vagstol skrev:
Etter det eg skjønar er det berre Die Walküre og Götterdämmerung som er tilgjengelege med "alternative cast", og då i relativt stivt prisa (etter dagens standard) einskildboksar (GBP 45 på Europadisc)
FWIW, I
Faber-boka om Wagner konkluderer Michael Tanner med at Keilberth er den desidert beste Ringen, og at Solti nærast er Disney-barnsleg effektmakeri (fritt etter minnet, men det var noko slikt).
Det blir rart å skulle vurdere slik. Først av alt - det er sannsynligvis umulig å lage en Ring der hvert ledd i kjeden er like sterkt. Ulike har forskjellige styrker og svakheter - og lytterens preferanser er også viktige. Vil man ha musikkens skjønnhet, så er f.eks. Karajans den man velger.
Solti/Culshaw er et praktverk, men det er stereo-teater, og ble laget som slikt. Den første, store stereoinnspillingen, før det stod fjernsyn overalt - og den skulle gjengi scenen for lytterens indre øye. Programheftene er fulle av skisser over scenebildet, og hvor lydkilder er plassert, for å bistå dette.
Det blir feil å sammenligne den flatt mot senere versjoner, som konsentrerer seg om det musikalske, eller som Boulez' blir utgitt sammen med en VHS, senere DVD-serie.
All entusiasmen rundt Keilberths skyldes også en del snobberi og ønske om å være ordentlig sær - du skal lytte forbi en helsikes masse støy, sus og "der skulle mikrofonen stått et annet sted" for å komme inn i den, men sangprestasjonene er fenomenale.
Böhms har sangerne i fokus, med Bayreuth-lyd; Solti har sangerne bak og i musikken, men sjelden foran; Karajans har musikkens skjønnhet og effekter i fokus, men sangkreftene svikter ham i forhold til de beste prestasjonene på andres.
Keilberth-ringen foretrekkes av virkelige kjennere av sang fordi sangerne som er med alle var i prima sangstyrke da den ble tatt opp; noe man ikke kan si om Hotters Wotan utover 60-tallet. Den siste som ble innspilt av Solti/Culshaw var Walküre (1965), og der har Wotan et og annet han skulle sunget, men stemmen til Hotter er godt over middagshøyden på den tiden.
Og Culshaw selv lette høyt og lavt etter en annen Siegfried enn Windgassen, som han mente hadde sunget sitt beste i 1955 (for Keilberth) - men den de prøvde å trene til rollen falt gjennom, og Windgassen steppet inn og reddet prosjektet.
Hvordan dømme?
Opptakskvalitet.
Stemmeprestasjoner.
Ensemblet (ingen svakheter)
Musikalsk perfeksjon
Helheten
Vanskelig. Unødvendig. Bare det å prøve å takle et par kvartér av dette er jo sinnsykt, og man skal løse nesten 17 timer. (Mer om du er Karajan, mindre om du er Böhm).
For tiden nyter jeg Böhms syklus, som også har ups and downs.
Så blir det Knappertsbusch og mono, men det blir til vinteren.