el_mariachi skrev:
En ting jeg har tenkt på Roda, hvor stor forskjell er det egentlig på dagens annlegg og det du startet med? Sony/Doxa/Hififorumhøyttalerene?
I og med at oppgraderingen bare har tatt et par år husker du kanskje hvordan utgangspunktet spilte?
Anlegget pre-Fidelity var vel:
Sony XA-50ES, Ming-Da MC7R, Doxa 70B, HFLS-1
Dette anlegget spilte veldig bra husker jeg, både trøkk og engasjerende lett-å-like lyd.
Husker ikke akkurat når Fidelity nr 20 kom ut, men det var da ferden mot dagens anlegg startet. Er vel fort nærmere tre år?
Har lært masse på denne tiden, både grunnet den mengden utstyr jeg har vært så heldig å få skrive om samt ikke minst at jeg har fått høre mye på ett av de virkelige gode anleggene som finnes. (IMHO selvsagt, men KV sine oppsett (i mange forskjellige konfigurasjoner) spiller vanvittig bra. Den mannen har peiling på det han driver med!)
Nå har jeg et rent kjøpe-anlegg uten diy eller mods av noe slag, både fordi jeg synes det fungerer godt og fordi min økonomi tillater å kjøpe slikt som jeg før bare drømte om. Det er ikke antall fakturerte sider som står bak denne kjøpekraftsendringen, bare så det er klart.
Det som skiller det gamle oppsettet mest fra dagens er graden av gjennomsiktighet. Anlegget blir alltid bare et vindu inn til musikken, men i det gamle oppsettet lå det flere lag med plast utenpå dette vinduet, ikke var plasten stelt spesielt godt med heller...
Veien frem for å få både i pose og sekk har vært utfordrende, det som anlegget gjorde på pre-Fidelity tiden var å være tilgivende slik at all musikk fungerte greit uten at dårlige innspillinger fikk deng.
Dette er et aspekt som kan forsvinne på veien mot bedre lyd, slik at dårligere innspillinger fremstår som utålelige.
Noe annet som skiller anlegget av i dag fra pre-Fidelity er rikdommen og frodigheten i lyden, fylde og "blomstring" som gjør musikken mer levende.
Lydene som utgjør musikken er mer beskrevet i dagens anlegg, forståelsen øker og det gir en bedre reproduksjon av musikken som helhet.
Man kan godt si at det forrige anlegget var musikalsk, men det var da grunnet en viss sløring som gjorde dårlige innspillinger mindre ødeleggende.
Dagens anlegg er også i aller høyeste grad musikalsk, men da samtidig med at det er avslørende og oppløst i større grad enn det gamle.
For å få til dette må anlegget være såpass oppløst at det "knuser" de problemene som finnes og presenterer de slik at du selv kan velge å høre forbi dem.
Vanskelig å komme til bunns i hva som gjør et anlegg musikalsk, men samtidig lett å høre det.
Noen grunner er forvregning, frekvensgang, resonanser. En annen meget viktig grunn (som VidarP har snakket mye om) er innstillingen til den som lytter.
Er man analyserende og leter etter feil så blir opplevelsen en annen enn om man "bare" nyter musikk.
Det hjelper meget godt på at jeg nå er meget fornøyd med anlegget og ikke har denne søken etter bedre og bedre lyd.
(Helt til noe flott kommer og får det til å krible igjen....hehe)
Jeg er også opptatt av at lyden av anlegget ikke skal har for mye egen farge, men det mener jeg at avvikene fra opptaket skal være minst mulig.
Dette er en ting som tar noe tid å komme til, og er man fornøyd med farge samt hører på en slik type gjengivelse så trenger man tid for å lære seg å verdsette en "riktigere" lyd. ("" grunnet at jeg ikke ønsker å diktere overfor andre hva som skal være rett når det gjelder lyd. Hver sin smak.)
Når frekvensgangen (blant annet) er slik at ikke bestemte områder blir framhevet eller bortgjemt, så klarer man i større grad å lytte til hele opptaket og over tid blir dette et savn i oppsett med svært humpete frekvensgang eller som er skjemmet av resonanser i rommet.
Nå finnes det derimot aspekter som noen humpe-anlegg har som er til de grader besnærende, så det kan være grunn for å velge den veien også.
(Horn + SET for eksempel)
Håper dette var litt svar på spørsmålet el_mariachi, selv om det fikk fart på skrivelysten min også.....?
Mvh
Rolf
