I beg to differ.
Alternativ medisin. Tilfeldig valgt eksempel:
Helt enig. Den teksten du har lagt ut er så drøy at jeg ikke kan forstå at det kan være lovlig markesføring. Allikevel finner vi den type markedsføring relativt hyppig i hifibransjen, selvsagt mellom mer seriøse ting. Jeg tar meg ofte i å tenke at det er markedsføring som burde vært vurdert av myndighetene.
Men av og til er det vanskelig å konvertere objektiv kunnskap over til det subjektive domene. Kanskje noen burde finne opp en OSC (objective/subjective converter)
For meg er det 4 nivåer av dette:
1: Man kan sakene sine og dermed lar det seg også forklare helt greit. Det er ikke nødvendigvis slik at man når ut til alle, og for dem som ikke henger med kan det oppleves som bla-bla-bla, og om man velger å la seg imponere fremstår det kanskje til og med imponerende.
2: Man kan sakene sine, men er mer opptatt av å nå ut, og derfor forlater man litt det strengt saklige og da kan det bli beskrivelser som fremstår noe mer fantasifulle, men ikke av den grunn feil.
3: Man kan overhodet ikke sakene sine, men gjør et hederlig forsøk. Det hele blir ganske feil fordi man mangler den kunnskapsbasen som kreves. Samtidig har man et snev av kunnskap som man ikke helt vet hvordan skal anvendes, men teksten fremstår som kunnskapsbasert. Kategorien er ganske farlig fordi tekstene ofte er mer preget av engasjement, styrke og overbevisning enn kategori 1, men de fremstår som om de har samme faglige tyngde som kategori 1 for dem som ikke selv har evne til å vurdere innholdet.
4: Det er uvesentlig om man kan eller ikke kan faget, for det man skriver har ikke til hensikt å være faglig etterrettelig. Man konstruerer en forklaring uten snev av forankring i virkeligheten. Forklaringene har ingen relevans for produktet, og ofte har heller ikke produktet til hensikt å ha noen annen funksjon enn å se spennende ut på en eller annen måte og å passe til historien. I denne kategorien er det overhodet ingen grenser for hva produsenten kan finne på å påberope seg, og det er heller ingen grense for hvor mye man kan ta seg betalt for noe som verken har funksjonell verdi eller koster nevneverdige summer å fremstille.
Jeg forstår at enkelte ønsker å frikjenne bransjen en smule, men jeg tror det hersker bred enighet om at det her finnes veldig mange ulike nivåer. Samtidig frykter jeg at når man først tar bransjen i forsvar så ligger det en liten frykt for at ett eller flere produkter man selv har et forhold til kanskje følges av en kommunikasjon man ikke selv egentlig tror helt på.
Jeg ser at noen faktisk går så langt som å skrive at "Jammen Bruno har et produkt som bruker Furutech connectorer". Hva er det man forsøker å oppnå med det?