V
vredensgnag
Gjest
Fordelen med direktedemokrati er at det er så mange som må bestikkes at man slipper utstrakt lobbyisme og kjøpt policy; ulempen er at folkemeningen er påvirkelig i de merkeligste retninger.
Her hjemme er folkeavstemning brukt seks ganger, og politikerne syns ikke noe særlig om slike etter to nei til EF/EU. Jeg har alltid stusset over det store flertallet for brennevinsforbudet, og vil en dag ta meg tid til å lese mer om den tiden. Må ha vært noen merkelige og underholdende diskusjoner i avisene. Brennevinsforbud midt i Jobbetiden, rett etter en verdenskrig som Norge tjente seg styrtrik på? Virker underlig, og man kan få mistanke om at resultatet var manipulert.
Det har vært avholdt seks rådgivende folkeavstemninger i Norge: de to første i 1905, om godkjenning av unionsoppløsningen (99,95 % for unionsoppløsning) og om styreformen (78,9 % for monarki); den tredje og fjerde i 1919 og 1926, begge angående forbud mot salg av brennevin (1919 61,6 % for, 1926 55,7 % mot), den femte i 1972, og den sjette i 1994, om norsk medlemskap i EF/EU (53,5 og 52,2 % mot medlemskap). Alle folkeavstemninger virket retningsgivende for de politiske organer. Skillet mellom avgjørende og rådgivende folkeavstemning er mer formelt enn reelt.
Her hjemme er folkeavstemning brukt seks ganger, og politikerne syns ikke noe særlig om slike etter to nei til EF/EU. Jeg har alltid stusset over det store flertallet for brennevinsforbudet, og vil en dag ta meg tid til å lese mer om den tiden. Må ha vært noen merkelige og underholdende diskusjoner i avisene. Brennevinsforbud midt i Jobbetiden, rett etter en verdenskrig som Norge tjente seg styrtrik på? Virker underlig, og man kan få mistanke om at resultatet var manipulert.
Det har vært avholdt seks rådgivende folkeavstemninger i Norge: de to første i 1905, om godkjenning av unionsoppløsningen (99,95 % for unionsoppløsning) og om styreformen (78,9 % for monarki); den tredje og fjerde i 1919 og 1926, begge angående forbud mot salg av brennevin (1919 61,6 % for, 1926 55,7 % mot), den femte i 1972, og den sjette i 1994, om norsk medlemskap i EF/EU (53,5 og 52,2 % mot medlemskap). Alle folkeavstemninger virket retningsgivende for de politiske organer. Skillet mellom avgjørende og rådgivende folkeavstemning er mer formelt enn reelt.