Hva med dette:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/29/496403.html
er det sikkert at det bare er de nigerianske jentene som synes dette er ubehagelig, utsettes ikke også norske jenter for dette, om de f.eks befinner seg på områder hvor slikt forekommer? Jeg har selv sittet og ventet på bussen i horestrøket i Bergen, spesielt trivelig var det ikke.
Det er nok en utrivelig situasjon for dem, men det har også like mye med at de prostituerte ikke blir sosialt akseptert i norge men blir sett ned på av den besteborgerlige politisk korrekte stand. Hvis man arbeider for å få prostitusjon inn i ordnede forhold og bort fra gaten vil de fleste av dissse problemene forsvinne. Prostitusjon forvinner ikke ved streng lovgivning, det bli i beste fall litt mindre synlig for de finere fruer. Og her ligger vel det egentlige problemet.
Hva er det verste en mann kan oppleve at hans dame og hans beste kamerat gjør bak hans rygg?
Det vil nok oppleves som skuffende og trist, men jeg kan tenke meg værre ting som kan skje med et mennske enn at partneren er utro.
Klippe håret på hverandre, gå en fjelltur, tømme boss, spille sjakk eller ha sex ? Jeg vil anta at de fleste vil svare det siste, og at han vil miste både sin beste venn og sin dame etter dette. Hvorfor?
Eiertrang, såret ego, tap av sosial status... so?
Alle mennesker har innebygde sperrer for hva man kan gjøre med hvem, dette kan ikke samfunnet eller lover forandre.
Em av disse sperrene burde være å påberope seg kontroll over andres kropp og frata dem friheten til selv å bestemme hvordan de vil bruke den.
Mennesket er en komplisert mekanisme både fysisk og psykisk, hvor mye du enn prøver å sperre følelsene ute kan du ikke bestemme deg for hvordan du skal reagere.
Derfor er det viktig å skille mellom straffelov og følelser, og ikke basere den første på den siste,
Derfor er jeg fremdeles, hvor mye dere enn måtte mislike det, overbevist om at få mennesker kan leve som prostituert særlig lenge uten å ta psykisk skade av det på en eller annen måte.
Selv om dette skulle være tilfelle er det likevel en persons rett å skade seg selv hvis det skjer med viten og vilje, og hvis fordelene vurderes til å være større enn ulempene ved det. Man skal ihvertfall ikke straffe noen for å utsette seg selv for rissiko for å bli psykisk skadet. Sandviken Sykehus er full av folk med religiøse vrangforestillinger, men skal man forby kristendommen av den grunn?
Det er en grunn til at seksuell trakassering er straffbart, det føles krenkende for dem som opplever det, det er bare sånn mennesker er. Og prostitusjon er så mye mer, selv om det er ”frivillig” så trakker det totalt over menneskenes naturlige grenser.
Feil, det tråkker over dine private grenser. Du er ikke et talsmann for mennskeheten. Påtving ikke andre dine moralbegreper og sett deg selv som dommer over de som ser det andreledes enn deg selv.
Menn har til alle tider hatt et stort behov for å kontrollere kvinners seksualitet, til dels til det sykelige som man ser innen islam hvor det er full kontroll og en hel families ære står på spill, til den andre ytterligheten som er prostitusjon hvor tanken er: vil du ikke så skal du, da får vi tilby det som må til for å få viljen med deg.
Ja det er trist når det er slik. Og de nye forslagene er likeså, kun et forsøk på å kontrollere kvinners seksualitet og bestemme hva som er riktig og til deres eget beste, og ignorere deres rett til selv å velge og bestemme over sin egen kropp.
Da har man to alternativer for å løse dette, bordeller er det ene, men det ser jeg som før nevnt flere ulemper med, da står man kun igjen med kriminalisering for å begrense omfanget. Om det finnes bedre forlag har ikke jeg hørt om de.
Hvilke ulemper ser du med kontrollerte bordeller og masasjeinstitutter i forhold til dagens situasjon da?
Litt fra Kirkens Bymisjon da: (Siden hverken PION eller Amnesty Internasjonal er troverdige nok for deg)
http://www.kirkensbymisjonoslo.no/templates/Page.aspx?id=9663
Som leder for Natthjemmet, Kirkens Bymisjon, har jeg fulgt debatten om kjønnshandel og prostitusjon på nært hold de siste 20 årene. I mitt arbeid møter jeg daglig kvinner i prostitusjonsmiljøet. Flere hundretalls kvinner har fortalt om sine egne erfaringer. Den forskning og erfaring som finnes på dette området, er entydig når det gjelder hvordan kvinner med tilhørighet i prostitusjonsmiljøet fordømmes og undertrykkes. Ikke nødvendigvis fra menn eller de som kjøper deres tjenester, men i høyeste grad fra samfunnet og offentligheten. Erfaringer fra aktuelle prosjekter og sammenlignbare tiltak synes også entydig å vise at ethvert forsøk på å regulere denne virksomheten gir negative resultater. Enten det nå gjelder å kriminalisere og forby prostitusjon, eller forsøk på å regulere den via offentlige bordeller. Eller som nå, regulere trafikken for å ”flytte” miljøet. For kvinnene i prostitusjonen innebærer slike tiltak at de utsettes for ytterligere stigmatisering. Hver enkelt kvinne har mange historier å fortelle om hvordan hun føler seg stigmatisert og fordømt av samfunnet - ulike kvinneorganisasjoner inkludert. Mange mener også at denne stigmatiseringen og fordømmelsen langt overstiger de problemene de måtte møte hos enkelte menn som kjøper deres tjenester.
Arbeidet med å tilrettelegge verdige livsbetingelser for kvinner som prostituerer seg, tydeliggjør nødvendigheten av å forstå kjøp og salg av seksuelle tjenester som et sosialpolitisk problem, og ikke et kriminalpolitisk. Et sosialpolitisk problem kan ikke begrenses eller fjernes ved ulike reguleringstiltak. Bruker vi begrepene makt og avmakt, eller overgriper og offer, er det forståelig at vi griper til kriminalpolitiske tiltak. Men denne analysen er for enkel. For det første kan ikke makt- og avmaktbegrepene enkelt og ensidig knyttes til kjønn, henholdsvis makt til mannen og avmakt til kvinnen. Vi snakker her om mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi må snakke om en fattigdomsproblematikk, spesielt i et globalt perspektiv, vi må snakke om ensomhet og avvisning, vi må snakke om sosiale, økonomiske og psykologiske problemer.
I Sverige er kjøp av seksuelle tjenester kriminalisert. Det har kommet flere rapporter om virkningen av denne kriminaliseringen. Ingen av rapportene kan sies å være vitenskapelige i betydningen av at en har prøvd å analysere virkningen i forhold til prostitusjonsvirksomhet generelt. Rapportene er synsing fra ulike hold. Man vet blant annet ingenting om hvordan kriminaliseringen av prostitusjonen har virket inn på innemarkedet. På gata ser man en viss reduksjon, spesielt i de periodene hvor politiet patruljerer aktivt. De kvinnene man ikke ser på gata lenger, vet man imidlertid ingenting om. De som er dømt for kjøp er menn som har innrømt kjøpet. En innrømmelse er nødvendig, uten den finnes ingen holdbare bevis. Sverige har kriminalisert kjøp av seksuelle tjenester fordi ”dette er noe folk ikke liker å se”
