Jeg tror at velrennomerte og godt likte høytalerfabrikanter vet hva de gjør, og at det er et utslag av bevisste valg og preferanser. De vet også hva som selger. Mao det er neppe en konsensus blant høytalerprodusenter.
Men om de vet hva som selger, hvorfor er de da så ulike? Og hvorfor er typisk forskjellen mellom høyttalere en slags spredning omkring Tooles findings? Hvorfor beveger bransjen seg sakte men sikkert i retning av å respondere på Toole sine findings? Og hvorfor leverer typisk de dyrere modellene til de aller fleste produsenter mer i retning av Toole sine findings enn de billigere?
Jeg ser liten korrelasjon mellom Tooles resultater i sin spesifikke test av preferanser, og hvilke preferanser folk har i det virkelige liv utenfor testsituasjonen.
I all din beskjedenhet så diskvalifiserer du Toole sin forskning, samt forskningen til alle andre han har referert til som korrelasjon, basert på at du selv ikke observerer denne sammenhengen?
Høytalere med "avvikende" frekvensgang og spreding er ofte populære både blant anmeldere og kjøpere. Folk liker tydeligvis høytalere som ikke oppfører seg slik som de burde i følge teorien.
Det har ikke slått deg at dette er seende tester? Vi kan kanskje komme på et par andre ting som blir sett på som en smule mer viktige i seende tester enn i blinde tester også? Vi er selvsagt på full fart på vei inn i "jamen blindtester vet vi jo at har sine svakheter". Da vil jeg bare påpeke at det har de, men de er ikke i nærheten av svakhetene ved seende tester. Dessuten er det påfallende hvor godt det korrelerer med tester der man trodde man lyttet på én ting men det viste seg at man lyttet på noe annet. Da kommer selvsagt konsentrasjonsvanskene inn i retrospekt eller noe, eller hvordan skal vi forholde oss til dette?
Det er vanskelig å forstå dersom teorien forteller noe om folks virkelige preferanser.
Som sagt, vi må skille mellom folk som blar i brosjyrer og virkeliggjør sine barndomsdrømmer, og hva slags lyd folk foretrekker når de bare hører lyd.
Og hvorfor i all verden skulle høytalerprodusentene ville designe høytalere folk ikke foretrekker?
Jeg avdekket for et par år siden at en høyttalerprodusent som lager noen av verdens dyreste høyttalere, og har begynt å markedsføre at motorene deres er magnetisk mettet, hadde plassert metningspunktet på feil sted i driveren. Det medfører en hel rekke problemer som både begrenser magnetkapasiteten, lineariteten til motoren som funksjon av en haug med parametere, og til slutt gjør det helt umulig å få metning der man trenger det. Jeg sendte til og med en rapport til dem og spurte om de ville se litt nærmere på saken. Jeg gjorde samtidig en reverse engineering på en tilsvarende driver fra de som produserer driveren for dem (jeg hadde en liggende som jeg plukket fra hverandre og målte opp nøyaktig) og sendte også dem en liknende rapport. Ingen av dem har latt høre fra seg, og de har heller ikke endret noe som helst. Du har sikkert kanonen ladd med "kanskje det låter bedre"-argumenter men nei, det gjør ikke det. Dette blir et kraftig filter i signalveien som gjør ting det ikke skal, og vi snakker ganske betydelige mengder forvrengning. Jeg er ikke alene om å bekjempe disse tingene i høyttalermotorer og vi kan bare se på hva tredjepartsanalysene sier om Purifi sine drivere. Det finnes "rett" og "galt" i denne verdenen.
Du kan ikke retorisk dra opp "verdens høyttalerprodusenters garanterte fortreffelighet" som bevis på noe som helst. Dersom alle sammen har tatt feil så har de tatt feil. Men så er det også sånn at mange gjør veldig mye riktig, mens andre igjen gjør fryktelig mye galt. Budskapet må være at ikke 1 milliard fluer alltid har rett i annet enn hva de selv foretrekker.
På samme måte har også paneldeltakerne i 400 tester helt sikkert rett i hva de selv foretrekker.
