slowmotion
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.474
- Antall liker
- 3.498
Five Peace Band Live
Vedlegg
-
31.5 KB Visninger: 703
vredensgnag skrev:Det bør vel heller formuleres på en annen måte, trex. Det er ikke sånn at jeg ikke kan lytte til nyere innspillinger - jeg lyttet til og med til min datters første gjennomspillinger av Lily Allens debut! Det blir snarere slik at man vet hva man går glipp av, fordi man har hørt kvalitetsinnspillinger, og skjønner når man ikke lytter til en slik.trex skrev:Hvis det virkelig er slik at masteringen av nær sagt all ny musikk fullstendig ødelegger innholdet for mange her inne, er jo grunnlaget for hobbyen borte, medmindre man nøyer seg med gamle innspillinger.
Derfor jeg brukte bildet av Gastromat krydder tidligere i tråden. Det er helt greit krydder, og brukes av mange som lager mat - men har man først prøvd en rett som er krydret med mer sjel så savner man slike når man spiser det som er blitt Gastromatet.
Men egentlig er ikke dette et problem for andre enn dem som utgir ny musikk, dersom de insisterer på å fortsette å svine til lyden. Jeg skulle levde mange ganger lenger enn et normalt livsløp for å kunne lytte til all den suverene musikken "der ute".
Hadde en fin opplevelse en tid tilbake. Jeg kom over en innspilling av Purcells Kong Arthur over Spotify. Det var kun to spor fra verket på Spotify, men de ga en så sterk musikalsk og innspillingsmessig opplevelse at det bare var å kaste seg rundt for å få fatt i en CD av samme.
Etter den opplevelsen har jeg brukt Spotify mer for å finne god musikk jeg ellers aldri ville kommet over, og nå har jeg internett for å finne CD eller vinyl av samme, dersom jeg skulle ønske det.
I'm OK.
De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Personlig teori. Vi er faktisk ganske gode til å skjelne mellom det som lyder virkelig, og det som er en syntetisk gjengivelse. Straks signalet bearbeides på en ikke-organisk måte så plinger det litt oppe i skallen på den som lytter, noe er ikke helt riktig. Og det er nok til at man faller ut av musikken.Dazed skrev:De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Det siste eksempelet for min del er da jeg fikk tak i "Liquid Tension Experiment" på vinyl. Jeg visste at CD-en var litt presset, men at den skulle låte SÅ mye mer engasjerende med større dynamikkområde, var jeg ikke forberedt på.
Nærmikrofoni er lett å plukke ut som unaturlig, men jeg kan i farten ikke komme på noen plate uten klang fra boks på vokalen.vredensgnag skrev:Personlig teori. Vi er faktisk ganske gode til å skjelne mellom det som lyder virkelig, og det som er en syntetisk gjengivelse. Straks signalet bearbeides på en ikke-organisk måte så plinger det litt oppe i skallen på den som lytter, noe er ikke helt riktig. Og det er nok til at man faller ut av musikken.Dazed skrev:De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Det siste eksempelet for min del er da jeg fikk tak i "Liquid Tension Experiment" på vinyl. Jeg visste at CD-en var litt presset, men at den skulle låte SÅ mye mer engasjerende med større dynamikkområde, var jeg ikke forberedt på.
Jeg opplever det samme med innspillinger som er close-miked og hvor man har tillagt romklangen etterpå - det lyder ikke rett, og jeg faller ut.
Og hvor fikk du tak i Liquid tension Experiment på vinyl ??Dazed skrev:De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Det siste eksempelet for min del er da jeg fikk tak i "Liquid Tension Experiment" på vinyl. Jeg visste at CD-en var litt presset, men at den skulle låte SÅ mye mer engasjerende med større dynamikkområde, var jeg ikke forberedt på.
www.magnacarta.netBrianh skrev:Og hvor fikk du tak i Liquid tension Experiment på vinyl ??Dazed skrev:De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Det siste eksempelet for min del er da jeg fikk tak i "Liquid Tension Experiment" på vinyl. Jeg visste at CD-en var litt presset, men at den skulle låte SÅ mye mer engasjerende med større dynamikkområde, var jeg ikke forberedt på.
Mange takkDazed skrev:www.magnacarta.netBrianh skrev:Og hvor fikk du tak i Liquid tension Experiment på vinyl ??Dazed skrev:De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Det siste eksempelet for min del er da jeg fikk tak i "Liquid Tension Experiment" på vinyl. Jeg visste at CD-en var litt presset, men at den skulle låte SÅ mye mer engasjerende med større dynamikkområde, var jeg ikke forberedt på.
Jeg ble nysgjerrig og testet. Ikke rart at jeg aldri ble fortrolig med lyden av denne plata fra 2003. Eneste spørsmål er HVORFOR i all verden man finner på å gjøre noe sånt som dette på denne typen musikk. (Kvinnelig singer-songwriter med kassegitar og sparsomt komp, for de som ikke kjenner artisten.) Plata er jo mastret som om det skulle vært Metallica:wizardm skrev:Skjønner , problemet er STORT !
De aller værste platene da ?????
Feks : Lisa Ekdahl - En samling sångar , RCA / BMG - 82876 56898-2
Mvh
Jeg tror vi har større slingringsmonn for hva vi aksepterer av variasjoner på stemmer, enn hva vi aksepterer fra instrumenter. Stemmer kan gå fra smørtenor til Tom Waits, og vi kjøper det - men et akustisk instrument arbeider innenfor langt snevrere rammer, og klangpålegg på en instrumentpark blir ofte rart - syns jeg.baluba skrev:Nærmikrofoni er lett å plukke ut som unaturlig, men jeg kan i farten ikke komme på noen plate uten klang fra boks på vokalen.vredensgnag skrev:Personlig teori. Vi er faktisk ganske gode til å skjelne mellom det som lyder virkelig, og det som er en syntetisk gjengivelse. Straks signalet bearbeides på en ikke-organisk måte så plinger det litt oppe i skallen på den som lytter, noe er ikke helt riktig. Og det er nok til at man faller ut av musikken.Dazed skrev:De kan likevel ikke justere frem bedre dynamikk i overkomprimerte plater. Jeg kan godt glede meg over musikken på sånne plater, men fremdeles savne bedre lydkvalitet.trex skrev:Ørene er fabelaktig gode til å justere seg inn etter behov.
Det siste eksempelet for min del er da jeg fikk tak i "Liquid Tension Experiment" på vinyl. Jeg visste at CD-en var litt presset, men at den skulle låte SÅ mye mer engasjerende med større dynamikkområde, var jeg ikke forberedt på.
Jeg opplever det samme med innspillinger som er close-miked og hvor man har tillagt romklangen etterpå - det lyder ikke rett, og jeg faller ut.
Den plata har skikkelig feit lyd.Dazed skrev:Et eksempel til etterfølgelse. Det virker som Jazz-sjangeren ikke er så plaget av "loudness war" som mange andre.
På agendaen for seminaret står det:Liotheles skrev:Noe er på gang tydeligvis.......
http://www.gearslutz.com/board/mastering-forum/598898-loudness-authority-quest-que-cest.html
Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
Little Lucid Momentsquad_lars skrev:Kan noen legge ut målinger på Motorpsychos Little Lucid Moments og Jenny Hvals Viscera? Begge to er mastret av Bob Katz. Viscera er for tiden heavy rotation på min platespiller. Recomended! 8)
finnleon skrev:Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
baluba skrev:finnleon skrev:Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
vredensgnag skrev:baluba skrev:finnleon skrev:Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
vredensgnag skrev:baluba skrev:finnleon skrev:Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
espege skrev:vredensgnag skrev:baluba skrev:finnleon skrev:Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
vredensgnag skrev:espege skrev:vredensgnag skrev:baluba skrev:finnleon skrev:Gjestemedlem skrev:Jaga Jazzist - What We Must (2005)
Satt på denne i sted og forundret meg over hvor jævlig dårlig det låt. Forklaringen er jo tydelig.
Og dette er vel samme teknikerne som satt bak spakene på den grusomme platen til Amy Winehouse antar jeg. Det er i alle fall Daptones studio begge er laget i hvis jeg ikke husker feil. Mener også at det er husbandet The Dap Kings som spiller på Winehouses Back To Black.Asbjørn skrev:Nei, du skulle nok stått beinhardt på ditt. Resultatet ville vel blitt omtrent det samme, sluttet, sparken, oppdragstørke, ...
Mer soul. Sharon Jones & The Dap-Kings, "I Learned The Hard Way" (2010). Seriøst forsøk på 60-talls sound. De kunne med fordel lagt det hele 5-6 dB lavere, men mange av sporene låter ganske bra. Detaljbildet er en animert gif med alle sporene på plata.