Jeg tror dette er todelt. Det er en del band som Kvelertak, Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist osv som vil at platene deres skal låte slik. Massiv kompresjon og digital klipping har blitt en "sound" i seg selv, på samme måte som en Gibson Les Paul med humbuckere i en Marshall-stack eller -combo med alle knotter skrudd til 11 var en "sound" for førtifem år siden. Opptaksteknikerne i hvite frakker likte ikke tanken på å skulle spille inn Clapton & Cream, men Clapton ville låte slik, selv om teknikerne sikkert kunne vise grafer på oscilloscopene sine med ufattelige mengder klipping og forvrengning. OK, så de bandene vil låte slik, men jeg liker ikke den sounden. Feil artist for meg. Gammel gubbe, osv. Sorry. De som liker den musikken greier seg nok fint med et par iPod-høyttalere og henger ikke rundt på hifi-sentralen halve dagen.
Så er det musikk som jeg potensielt kunne likt, men hvor lydnivået er skrudd altfor langt opp fordi noen, enten det er artist, produsent, masteringtekniker, eller en eller annen klovn i plateselskapet tror at dette er kommersielt nødvendig. De eksemplene som får meg til å se blinkende rødt er når 24-bits innspillinger også er mastret like høyt og med like mye peak limiting som middelmådige CD'er. Der har jeg ferske eksempler både fra Linn Records og Naim Label, to selskaper som vi i utgangspunktet skulle tro var opptatt av lydkvalitet. Da er det ikke 96 dB potensiell dynamikk som kastes bort, men 140 dB. I sånne tilfeller er jeg mer enn villig til å sende hissige mailer til både plateselskap og artist for å demonstrere at det er i det minste noen som legger merke til hærverket. Jeg kunne vært villig til å kjøpe nærmest alt de har av høyoppløst musikk til full pris, hvis jeg bare kunne vite sikkert at dette faktisk var god lydkvalitet. Det kan jeg ikke vite, snarere tvert imot, så jeg lar være å kjøpe. Og det forklarer jeg plateselskapene i noen detalj. Det er der slaget står.
Men med et midfi-anlegg slipper man å bekymre seg for om anslagene og utklingningen fra det gamle Steinway-flygelet låter naturlig eller ikke og hvordan instrumentene er plassert i lydbildet. Du hører jo at det er et slags piano der, og det er kanskje godt nok, hvis du samtidig slipper å høre eksakt hvor ille Kaizers og Kvelertak egentlig låter.