For meg er mild kompresjon som regel en del av ett eller annet musikalsk uttrykk, enslags "fet" lyd. Jeg har det av og til litt moro med å sette en compressor-pedal i signalkjeden fra en akustisk gitar med magnetisk pickup. Det låter omtrent som en dyrere gitar, med mer sustain og mindre plonk i anslaget. Fett nok, men når absolutt alt får den behandlingen for å låte "høyere" blir det omtrent som å legge svensktoppklang på alt. Nok glasur allerede.
Det jeg virkelig ikke kan utstå er forvrengningen som følger med når signalet klipper ved max utstyring, enten dette gjøres ved hard klipping (alle 1-tall er "på" og det er ikke fler å ta av om signalet blir høyere) eller det gjøres ved brick wall limiting (en kompressor satt til å komprimere knallhardt over et visst nivå). I tillegg til å generere øreskjærende forvrengning, gir det også et ubehagelig inntrykk av at signalet står og "stanger i taket". Øret forventer en volumvariasjon f eks når trommene slår til, men det er like høyt hele tiden. For noen band blir dette en "sound", f eks Jaga Jazzist, Kaizers Orkester, Kvelertak. Dem om det, for meg låter det pyton, og når gamle innspillinger eller musikkformer hvor dette overhodet ikke hører hjemme mastres på samme måte for å låte "høyt" og "moderne" er det rent hærverk i mine ører, enten offeret er gammel Iron Maiden eller Lisa Ekdal.
Den Dybdahl-platen Mr-T viste analyse av er ikke spesielt hardt komprimert, men det er helt klart en peak limiter i bruk. Jeg har ikke hørt den selv, men sammenlign gjerne lydkvaliteten på svake og sterke partier: Er det noe som høres feil ut i de sterke partiene? Endres lydkarakteren av instrumentene? Er det en slags "teknisk bi-lyd", en "tizzyness" som bare er tilstede der? Alexander Rybaks grand prix-låt fra et par år tilbake var et prakteksempel på dette. Gikk rett i taket og ble der.
Gjengivelse, vel, levende musikk har 18-24 dB "crest factor", altså forskjell mellom gjennomsnittlig og høyeste nivå. Med gjennomsnittlig lyttenivå på 85 dB betyr det topper på 103 - 109 dB. Hvis høyttalerne har følsomhet på 85 dB @ 1 W blir toppene 100 - 300 W. Såpass må vi da kunne få til før ting tar fyr. I praksis vil nok høyttalerne selv komprimere en del, sånn at det skal godt gjøres å få dette ukomprimert ut i rommet. Da trengs det horn eller PA-drivere med både høy følsomhet og høy effekttålighet.