trex
Overivrig entusiast
- Ble medlem
- 05.07.2003
- Innlegg
- 916
- Antall liker
- 29
Og akkurat dette er jeg helt enig med deg i. Gi orginalene ut slik de er. Det er slik de er ment å være i utgangspunktet. Uansett lyd.
Oversiktsbildet likner på 30 års jubileumsutgaven. Noen små variasjoner og litt høyre nivå på det meste uten om Money, som har hen tand mindre makrodynamikk (crest faktor) på julileumsutgaven.NADKRAFT skrev:Har nylig kjøpt inn Pink Floyd 2011 remaster utgaven av The Dark Side Of The Moon.
Kjørte en analyse av platen i det fancy programmet dere bruker her på forumet. Kan noen fortelle meg utifra resultatene om denne er rammet av "loudness" eller ei? Takk:=)
...
Men allikevel så er det tuklet med. Skjønner ikke vitsen, jeg. Blir så sinna som Karius og Baktus her jeg sitter.Ikke noen natt-og-dag-forskjell, akkurat.
Jeg har også den 92-utgaven. Nå har jeg aldri hatt orginalen, men hadde en MoFi LP for mange år siden som ble spilt mye. Jeg reagerer faktisk litt på lyden. Synes den blir litt påtrengende. Nesten som om man har løftet frem mellomtonen, og dyttet den litt frem. Kjenner jeg blir litt sliten i ørene hvis jeg spiller litt høyt. Litt masende på en måte.Asbjørn skrev:Ikke så verst, den 2011-utgaven heller. Her er min fra 1992:
Ikke noen natt-og-dag-forskjell, akkurat.
For meg ser alle disse ut til å være OK. 18 - 20 dB toppfaktor er helt fint, det. Ingen av dem er klippet eller skrudd i taket for å låte høyest mulig på bekostning av alt annet. Jeg ser at det er litt ulik eq på noen av versjonene, men det er umulig å si hvilken som "låter best" ut fra disse kurvene. Ingen av dem er smadret av loudness war, og det er det viktigste. Det ville i så fall sett ut som dette, og sånt hærverk har heldigvis ikke Pink Floyd blitt utsatt for:Trond_B skrev:Har samlet flere utgaver av Pink Floyd - On The Run slik at ekspertene kan si meg hvilken utgave av The Dark Side Of The Moon låter best.
Det er lov å gjette hvilke utgaver det er snakk om. Er av den oppfatning at slike målemåter ikke sier alt om lydkvaliteten og at de må tas med en klype salt.
http://dr.loudness-war.info/index.phpTrane skrev:Finnes det noe sikt samlet et sted ?
Thanx !ayaboh skrev:http://dr.loudness-war.info/index.phpTrane skrev:Finnes det noe sikt samlet et sted ?
Men da har du helt sikkert ikke fulgt med på diskusjonene i tråden. Ofte ødelegges musikk som en gang ble riktig flott innspilt og utgitt, og da er det greit å kunne sjekke et slikt sted, før man kjøper en versjon. Databasen er søkbar, og gir info om ulike versjoner, samt hva som er gjort med dem. (Etterhvert er også slikt tilgjengelig for mange kjente innspillinger via wiki, Stevehoffman.tv, osv).trex skrev:Jeg må si at jeg finner det lett sjokkerende at man gjerne vil SE på musikk før man hører på den??!
Og nyter gjør jeg også. Litt overraskende at den dukket opp i postkassa allerede i dag men gjør jo ingenting. Play it LOUD.Pesquera skrev:Det er ikke noe vakkert syn, men jeg blir litt betenkt hvis man lar den den estetiske dømmekraften hvile på en dynamikkanalyse. Jeg har ikke fått platen enda, men hverken Blood Mountain eller Crack the Skye er ikke noe dynamisk fyrverkeri uten at det forringer det kunstneriske uttrykket til Mastodon. Denne musikken er basert på kraft og skal bedømmes deretter, å legge inn et kriterium om dynamikk i denne sammenheng blir fattigslig og inkompetent. Enjoy the music!
Selvsagt hadde det vært festlig med full dynamikk, men denne genren tåler kompresjon uten at det ødelegger verkene som sådan. Lytt til taktskiftene, soliene, vokalvekslingene og komposisjonene hvis manglende dynamikk er det eneste du får ut av musikken er jeg redd du går glipp av noeAsbjørn skrev:Kraft? Når alt durer like høyt hele tiden? Har ikke hørt denne, men min erfaring med f eks gammel kontra ny Iron Maiden og andre gamle helter er at det "nye" soundet mister alt rytme og driv. Bevares, det er tungt som bly og bråker fælt, men det er som en defekt, stillestående maskin. Eller som fire tynnhårede gubber som står stille på scenekanten og hamrer løs på instrumentene sine i et forsøk på å overdøve hverandre hele tiden. Hvor ble det av fremdriften, energien og kraften?
For Mastodon er nok dette et bevisst sound, og dem om det, men jeg vet at jeg ikke liker det.
Ikke alltid remastringer er av det onde, da. Mye grusomt dårlig lydmessig som ble utgitt på 80-tallet.Mr-T skrev:Ny musikk blir som den blir. Det som er mer ille er gjenutgivelser og "remastere" av gamle klassikere. Jo mer remastret og "superduper" utgave de er, jo værre lyder de. Et godt velkjent eksempel er Hotel California med Eagles. Den verste av de alle er SHM-CD utgaven.... komprimert til døde og drept. Heldigvis har jeg fått tak i en førsteutgave på CD.... ;D
;DMr-T skrev:Beatles er unntaket ja. Det eneste jeg kommer på i farten også.
Jeg synes det var mye bra lyd på 80-tallet jeg.... men mye dårlig musikk. Da også.
Men generelt så låt aldri CD'er bedre enn på 80-tallet. Du må gjerne protestere, men jeg vet jeg har rett.