Diverse The Loudness war

[baluba]

Nah... det har det vel ikke da. Men noen av de siste utgivelsene er ille ja. Her er en av de tidlige, den er god.

Nå må jeg le, men tar meg i det fordi jeg sitter i et åpent landskap. Bruk ørene da, mann! Fra nå av skal jeg drite i dette masvis-pisset dere driver med, for det er helt misvisende. Tror du virkelig at komprimering kun forekommer som ekstrem brickwall-kompresjon i siste ledd? På den platen du viser til her er det knallhard (!) komprimering på sporene, noe som alle lydteknikere kan høre før de har våknet om morgenen. Det låter faktisk drit og dra ut fra et hifi-perspektiv.

Jeg har utallige ganger påpekt at folk på sentralen går rundt i en "objektivist-tåke" der de tror at ting er så enkle at de kan måles på denne måten. Det er de åpenbart ikke. Vamp er så heavy komprimert at jeg ble sjokkert første gang jeg oppdaget det. Personlig ville jeg aldri ha presset sporene så hardt på en visepop-plate. De har faktisk en klassisk heavy metall-lyd på platene, fra nummer en og utover. Dette har irritert meg kraftig. Det at grafene ikke går rett til himmels og klipper betyr ikke at det ikke er heavy komprimert.

Dette viser bare at kompetansen til å diskutere studioteknikk på sentralen er undermåls. Når det kun er så ekstrem komprimering at masteren klipper dere hører så stiller jeg alvorlige spørsmålstegn med gullørene deres. : Jeg har skrevet det før, og gjentar det nå: Hifi-freaks kan ikke høre kompresjon om det biter dem i ræven! Det eneste de kan høre er når lyden er totalt ødelagt, noe den ikke er på Vamps plater. De har knallbra rockelyd. Bare kjipt at det ikke er rock de spiller da...

 

[atledreier]

Vel, om denne 'knallbra' rockelyden fullstendig tar nerven fra musikken, og det med vilje så klarer jeg meg uten.

 

[Mr-T]

Nå synes jeg kanskje du tar i litt her Baluba.

Selvsagt er det komprimert. ALT er komprimert, uansett sjanger. Det er vel mest et spørsmål om hvor mye.

I mine ører låter ikke den Vamp skiva akkurat så ille. Jeg klarer i hvertfall ikke å irritere meg over lyden på den..... Men "Månemannen" derimot... hjelpe meg.

 

[baluba]

Nå synes jeg kanskje du tar i litt her Baluba.

Selvsagt er det komprimert. ALT er komprimert, uansett sjanger. Det er vel mest et spørsmål om hvor mye.

I mine ører låter ikke den Vamp skiva akkurat så ille. Jeg klarer i hvertfall ikke å irritere meg over lyden på den..... Men "Månemannen" derimot... hjelpe meg.

Jeg syne God morgen søster er frekk, og jeg liker det. Var litt sjokkerende i sin tid, men er ganske moderat i dag. Slik er det. Tidene forandrer seg. Men du hører vel hvor utrolig mettet f.eks. vokalen og de akustiske gitarene låter? Kompresjonen er lagt på tidlig i prosessen, noe som jeg personlig foretrekker langt foran alternativet.

Men dette er nok noe som mange opplever som moderat komprimert, noe som langtifra stemmer. Og vi to er vel ganske enige om at noen tror de hører noe ukomprimert når de egentlig hører noe smart komprimert. Dette er smart komprimert, og lar seg ikke "avsløre" av masvis like lett. For meg er det viktig å ta livet av illusjonene som noen har om dette med kompresjon og studioteknikk. Den er over alt, ofte i større grad enn mange er i stand til å avsløre. Og disse målingene får denne platen til å se ut som noe annet enn det den er.

At dette låter fint på sin særegne måte er jeg helt enig i, så den trekkes fram med ujevne mellomrom i Casa baluba. Det er alltid koselig å høre Jan I synge. Jeg falt nok litt av Vamp etterhvert. Du nevner Månemannen, og det er vel typisk for Vamp å utvikle seg med moten på det området. Det var årsaken til at de valgte den imo tunge løsningen på debuten, og fortsatte med stadig tyngre produksjoner. Ikke rart jeg ikke har Månemannen i samlingen. Kan det ha noen sammenheng med skifte av vokalist, mon tro? Pratet bittelitt med Jan om det en gang, og mener å huske at han var enig i at platene var litt heftig skrudd. Ikke om forandringen i lyd har med hans exit å gjøre, men sånn generelt.

 

[bambadoo]

Har alltid foretrukket 13 humler som den beste Vamp innspillingen jeg. Kan jo Masvise den om det er interessant.

 

[Mr-T]

Jeg synes det er helt greit å komprimere hvert spor individuelt slik som her. Det er den hersens bus-kompressoren og peak-limitinga som ødelegger morroa synes jeg, det er først DA det begynner å låte skikkelig ræva.

Når du sier det, kanskje er Vamp skivene litt hotte. Men jeg plages ikke.

 

[baluba]

Jeg synes det er helt greit å komprimere hvert spor individuelt slik som her. Det er den hersens bus-kompressoren og peak-limitinga som ødelegger morroa synes jeg, det er først DA det begynner å låte skikkelig ræva.

Når du sier det, kanskje er Vamp skivene litt hotte. Men jeg plages ikke.

Da er vi nok ganske enige, når alt kommer til alt. Hvordan humlene ser ut i Masvis kan kanskje være interessant å se, men det er ikke sikkert at den ser så fryktelig mye verre ut. Jeg vet ikke, for jeg har aldri hørt den på et skikkelig anlegg.

 

[JK]

Har ikke mye greie på studio teknikk eller forsåvidt prosessen bak en innspilling, men sliter med innspillingene som er blitt gjort gjennom mange år. At lydkvalitet/innspillingskvalitet varierer kan jeg på en måte leve med. Dette ligger på planet godt handtverk/øsker av lydteknikker/musiker. Dessverre så er kunnskapsnivået/vettet/hørsel på et svært lavt nivå jevnt over....
Men det jeg sliter mest med er når en innspilling er mastret hardt. (høyt innspillt) Dette ødlegger musikken fullstendig og er ulyttbart, uansett hvor bra selve opptaket er! Det blir en "hardhet" og forvrengning som gjør at en ikke klarer å lytte på musikken. Det er dette som er hovedproblemet, og kommer til å drepe hele musikk industrien visst dei ikke tar til vettet snart.....

 

[Asbjørn]

Jeg synes det er helt greit å komprimere hvert spor individuelt slik som her. Det er den hersens bus-kompressoren og peak-limitinga som ødelegger morroa synes jeg, det er først DA det begynner å låte skikkelig ræva.

Enig med Mr-T. Kompresjon av enkeltinstrumenter og enkeltspor handler om musikalsk uttrykk. Kompresjon kan også brukes til å lage en "audiofilt superdetaljert" lyd. Det er en smakssak om man synes at det lydbildet passer til musikkformen eller ikke, og vi har tidligere diskutert sånt som "Raising Sand", Stockfisch Records og diverse Kari Bremnes-innspillinger. Til en viss grad kan man se sånne produksjonsteknikker fra enkelte av MasVis-grafene, spesielt dem litt lengre ned på siden enn den første bølgeformen, og jeg er nerd nok til å synes at det er litt interessant. "Aha, var det sånn var det de lagde det lydbildet."

Men når det hele busskomprimeres og vingeklippes slik at det låter som en defekt støvsuger, da melder jeg meg ut. Disse MasVis-analysene er glimrende til å avsløre sånt før man har punget ut av egen lomme for å kjøpe oppskrytt musikk som viser seg å låte dritt.

 

[atledreier]

Det som plager meg mest er på et spor som f.eks 'Fuglane vett' av Vamp. Vokalen er rolig og sart i begynnelsen, og så kommer refrenget og vokalisten tar virkelig i, men det er akkurat like høyt som før. Man bygger opp mot refrenget og så... ingenting.

Samme med Adele sin 'Rollign in the deep'. Lyden generelt er hanske hardt komprimert her, og også her er crescendoet like høyt som resten av sangen, og det ødelegger hele trøkket. Og da sitter jeg igjen og irriterer meg over musikk som KUNNE vært hårreisende bra, men som bare blir 'meh'....

 

[jabbalabba]

Hvis man skal ta'n helt ut, er HDCD en slik prosess for å klemme 20 bits innhold, hele 120 dB, inn i 16 bits ved å kode informasjon inn i de nederste bits'ene som ellers ville vært ren støy. Da presser man CD-formatet så langt det går, men på bekostning av litt dårligere oppløsning hvis opptaket spilles av uten HDCD-dekoder.

Jeg synes det er enklest å huske antall bits x 6 = dB.

Hvordan står Sony sin superbit (SBM) i forhold til dette?
Noen som har en formening om resultatet av denne prosessen?

 

[Asbjørn]

Vet ikke annet enn det som står her: http://en.wikipedia.org/wiki/Super_Bit_Mapping

I tillegg vet jeg at en del av de SBM-innspillingene ble blitt utsatt for den vanlige kjøttkverna ved remastering: Komprimert og skrudd opp til max, sånn at det skulle låte "høyt" og alle skulle kunne høre at SBM låt "bedre" enn originalen. Rent fusk, selvsagt. Husker ikke konkrete eksempler i farten, men skal se om jeg finner noen etter hvert.

 

[ayaboh]

Vlado Meller (Masterdisk) om formatspesifikk mastering, bl.a. Red Hot Chili Peppers.

http://digitalmusicnews.com/stories/090211mastering#ZF_o_BaJNlfRhF6xB0fQiQ

 

[Barbaresco]

Et prakteksempel, oppskrytt av vår åndelige leder Knut Vadset i Fidelity nr 41:

Side 2 på den berømte svenske vinylplaten ”Levande” med Therese Juel åpner med visen ”Tiden bara går”: Denne er opptatt i et kirkelokale av Jan-Eric Peerson med en eneste stereomikrofon og uten nivåbegrensning, kompressorer eller andre musikkfiendtlige remedier av noe slag. Helt gåsehudfremkallende nærværende og levende blir det når man gjenhører dette velkjente sporet som også var en demofavoritt i kjellerbutikken ”Nimbus” på Østkanten i Oslo på begynnelsen av 80-tallet.

 

[espege]

Jeg synes det er helt greit å komprimere hvert spor individuelt slik som her. Det er den hersens bus-kompressoren og peak-limitinga som ødelegger morroa synes jeg, det er først DA det begynner å låte skikkelig ræva.

Enig med Mr-T. Kompresjon av enkeltinstrumenter og enkeltspor handler om musikalsk uttrykk. Kompresjon kan også brukes til å lage en "audiofilt superdetaljert" lyd. Det er en smakssak om man synes at det lydbildet passer til musikkformen eller ikke, og vi har tidligere diskutert sånt som "Raising Sand", Stockfisch Records og diverse Kari Bremnes-innspillinger. Til en viss grad kan man se sånne produksjonsteknikker fra enkelte av MasVis-grafene, spesielt dem litt lengre ned på siden enn den første bølgeformen, og jeg er nerd nok til å synes at det er litt interessant. "Aha, var det sånn var det de lagde det lydbildet."

Men når det hele busskomprimeres og vingeklippes slik at det låter som en defekt støvsuger, da melder jeg meg ut. Disse MasVis-analysene er glimrende til å avsløre sånt før man har punget ut av egen lomme for å kjøpe oppskrytt musikk som viser seg å låte dritt.

Vel... Har nok nevnt dette før, men hverken buss/gruppekompressor eller peak-limiting trenger være ødeleggende for noe som helst. Og joda, komprimering av enkeltspor(*) kan selvfølgelig være endel av "uttrykket", men det kan da saktens en buss/gruppekompressor være også!

Alt handler jo om hvordan disse verktøyene implementeres!

Problemet er heller en mer av alt kultur, der man ikke velger enten/eller, men både/og... og det er før man sender "produktet" avsted til mastering (eller enda værre – gjør masteringen selv)!

mvh e

(*) finnes det forresten noe mer fantasiløst ufengende enn (over)komprimert skarptromme?!..

 

[Rune.U]

Problemet ville vært løst om alle hadde vært enige om ... ..... .... ... ....... ......... ???
Mvh Rune

 

[Voff]

Helt gåsehudfremkallende nærværende og levende blir det når man gjenhører dette velkjente sporet som også var en demofavoritt i kjellerbutikken ”Nimbus” på Østkanten i Oslo på begynnelsen av 80-tallet.

Sånn OT: husker Nimbus ja ;D. Husker jeg var å hørte på noen magnepan høytalere der.....

 

[Voff]

Ja, men det er minst like merkelig at plateanmeldere i dagspresse og hifi-magasiner ikke tør skrive det som det er.

Disse består bare av dilletanter...

 

[Barbaresco]

Trodde eksemplet med Therese Juel var helt topp, men nå ser jeg at Asbjørns eksempel med Radka Toneff er ørlite grann over. Begge er i samme gate, og med godt håndtverk, typisk for sin tid.

På Fairytales skal det angivelig høres noen klikkelyder uten at perkusjon er oppført, og det skal da komme fra ventilasjonsanlegget! Hører ikke slikt på Californication!

 

[Mr-T]

Ang "Fairytales" kan det være greit å være klar over at vinylutgaven er komprimert 10-15 dB i forhold til CD'en, antagelig fordi masteren var for "lav" til å brukes på en LP uten altfor mye støy som resultat. Jeg hatt begge og gjort en direkte sammenligning. Skal se om jeg finner igjen noe info....

 

[trex]

Trodde eksemplet med Therese Juel var helt topp, men nå ser jeg at Asbjørns eksempel med Radka Toneff er ørlite grann over. Begge er i samme gate, og med godt håndtverk, typisk for sin tid.

På Fairytales skal det angivelig høres noen klikkelyder uten at perkusjon er oppført, og det skal da komme fra ventilasjonsanlegget! Hører ikke slikt på Californication!

Det rare er, at det er når man komprimerer hardt, at slike uønskede lyder og bakgrunnsstøy har en tendens til å komme frem i lydbildet....
I dag har man også mye bedre verktøy til å fjerne slikt enn man hadde før i tiden, så det er sjelden man hører slikt på mer moderne skiver. Så medmindre man gjerne vil ha slike lyder i bakgrunnen, er det egentlig ikke noe kvalitetstegn sånn i utgangspunktet.

Og det sier ikke noe som helst om selve opptaket. Lyden kan være superbra og ha bakgrunnsstøy, eller være skikkelig ræva og ha bakgrunnsstøy....
Man skjuler ikke slikt ved å komprimere, tvert i mot.

 

[Barbaresco]

Ja, de stakkars vinylfreakene har det ikke lett. De fleste holder bare på med det fordi det er alternativt og kult. Mediet har så store begrensninger at CDen hadde absolutt sin berettigelse da den ble innført. At the Loudness War har ødelagt CD-mediet i det siste gir derfor paradoksalt nok et marked for audiofil vinyl, mer komprimert enn god CD, men mindre komprimert enn dårlig CD. Utrolig!

 

[Barbaresco]

Trodde eksemplet med Therese Juel var helt topp, men nå ser jeg at Asbjørns eksempel med Radka Toneff er ørlite grann over. Begge er i samme gate, og med godt håndtverk, typisk for sin tid.

På Fairytales skal det angivelig høres noen klikkelyder uten at perkusjon er oppført, og det skal da komme fra ventilasjonsanlegget! Hører ikke slikt på Californication!

Det rare er, at det er når man komprimerer hardt, at slike uønskede lyder og bakgrunnsstøy har en tendens til å komme frem i lydbildet....
I dag har man også mye bedre verktøy til å fjerne slikt enn man hadde før i tiden, så det er sjelden man hører slikt på mer moderne skiver. Så medmindre man gjerne vil ha slike lyder i bakgrunnen, er det egentlig ikke noe kvalitetstegn sånn i utgangspunktet.

Og det sier ikke noe som helst om selve opptaket. Lyden kan være superbra og ha bakgrunnsstøy, eller være skikkelig ræva og ha bakgrunnsstøy....
Man skjuler ikke slikt ved å komprimere, tvert i mot.

Nei, men man skjuler det ved å spille grisehøyt!

 

[Mr-T]

Komprimering er et godt verktøy for å få fram mer ambience, klang og atmosfære... dvs mer hifi-aktig lyd.

 

[trex]

Trodde eksemplet med Therese Juel var helt topp, men nå ser jeg at Asbjørns eksempel med Radka Toneff er ørlite grann over. Begge er i samme gate, og med godt håndtverk, typisk for sin tid.

På Fairytales skal det angivelig høres noen klikkelyder uten at perkusjon er oppført, og det skal da komme fra ventilasjonsanlegget! Hører ikke slikt på Californication!

Det rare er, at det er når man komprimerer hardt, at slike uønskede lyder og bakgrunnsstøy har en tendens til å komme frem i lydbildet....
I dag har man også mye bedre verktøy til å fjerne slikt enn man hadde før i tiden, så det er sjelden man hører slikt på mer moderne skiver. Så medmindre man gjerne vil ha slike lyder i bakgrunnen, er det egentlig ikke noe kvalitetstegn sånn i utgangspunktet.

Og det sier ikke noe som helst om selve opptaket. Lyden kan være superbra og ha bakgrunnsstøy, eller være skikkelig ræva og ha bakgrunnsstøy....
Man skjuler ikke slikt ved å komprimere, tvert i mot.

Nei, men man skjuler det ved å spille grisehøyt!

Helt riktig ;D

 

[Liotheles]

Noen som kan masvis'e den nye til Ane Brun?
Høres ganske bra ut gjennom Spotify iallefall.

 

[Trond_B]

Ane Brun - It All Starts With One

 

[Barbaresco]

Ikke så galt, men langt etter Radka Toneff og Therese Juel

 

[Liotheles]

Tenkte meg den var OK ja.
Etter dagens standard er den definitivt bedre enn snittet.

 

[Asbjørn]

Dette er vel ikke så aller verst til å være 2011. Hilde Louise Asbjørnsen, "Divin' at the Oceansound". Nokså komprimert, noe som løfter frem detaljene og gir en "nær" og litt "audiofilt detaljert" lyd, men heldigvis uten forvrengningen fra ekstrem toppklipping og brickwall limiting.

Stein Arne Nistad skriver i Fidelity #53:

Lydkvaliteten er av ypperste slag og hverken produsenten eller mastering-folket har falt for fristelsen til å komprimere lydbildet. Derfor oppleves platen som en ekstremt levende og dynamisk innspilling som bokstavelig talt swinger.

Ham om det. Sammenlign f eks med Radka Toneff's "Fairytales" som faktisk er nokså ukomprimert. Det er visst ikke lett, det her. Denne låter bra, bevares, men dette er snarere en studie i godt anvendt kompresjon. Bare siste spor er i nærheten av å ha naturlig dynamikk. Det sporet er da også innspilt i et annet studio enn resten, ifølge plateomslaget.

 

[bambadoo]

Nistad skriver i Fidelity #53: "Lydkvaliteten er av ypperste slag og hverken produsenten eller mastering-folket har falt for fristelsen til å komprimere lydbildet. Derfor oppleves platen som en ekstremt levende og dynamisk innspilling som bokstavelig talt swinger." Ham om det. Sammenlign f eks med Radka Toneff's "Fairytales" som faktisk er nokså ukomprimert. Det er visst ikke lett, det her.

 

[KJ]

Dette er vel ikke så aller verst til å være 2011. Hilde Louise Asbjørnsen, "Divin' at the Oceansound". Nokså komprimert, noe som løfter frem detaljene og gir en "nær" og litt "audiofilt detaljert" lyd, men heldigvis uten forvrengningen fra ekstrem toppklipping og brickwall limiting.

Stein Arne Nistad skriver i Fidelity #53:

Lydkvaliteten er av ypperste slag og hverken produsenten eller mastering-folket har falt for fristelsen til å komprimere lydbildet. Derfor oppleves platen som en ekstremt levende og dynamisk innspilling som bokstavelig talt swinger.

Ham om det. Sammenlign f eks med Radka Toneff's "Fairytales" som faktisk er nokså ukomprimert. Det er visst ikke lett, det her. Denne låter bra, bevares, men dette er snarere en studie i godt anvendt kompresjon. Bare siste spor er i nærheten av å ha naturlig dynamikk. Det sporet er da også innspilt i et annet studio enn resten, ifølge plateomslaget.
...

Det er vel bare en liten bekreftelse på at det subjektivt er tildels vanskelig å gi en «riktig» vurdering av dynamikk, spesielt på «audiofile» plater hvor smådetaljene er løftet «kunstig» fram.

mvh
KJ

 

[bambadoo]

Jo det er vanskelig men burde ikke være umulig for en trent lytter?
Har gang på gang fått anbefalt "audiofile" plater. Kanskje spesielt i Fidelity (selvsagt andre plasser også) og lyttet til dem senere.
Ikke skjønt skrytingen av lydkvalitet for så å få min mistanke bevist i denne tråden.

 

[Asbjørn]

Det kunne også vært morsomt å hørt latteren fra artist og produsent hvis de leste den anmeldelsen. Det er en ting å gi en subjektiv anmeldelse av typen "dette liker jeg", noe annet å fastslå at "produsenten ikke har falt for fristelsen til å komprimere" når kompresjon åpenbart er en helt sentral del av sound'en.

 

[bambadoo]

Ja vi husker denne
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,56052.msg1123816.html#msg1123816

Og denne der faktisk subjektive inntrykk kommer fram. Synes rett og slett vi bør kunne forvente oss mer av testerene. Nå er det musikk som testes men kanskje det utvides til hifi apparater og når testerene ikke har erfaring/hørsel til å faktisk gjøre en god test blir det kanskje ikke så bra?

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,57036.40.html

 

[jabbalabba]

Imorgen slippes Pink Floyd i Discovery versjon(er)
Må si jeg er svært spent på hvordan disse låter og om de har falt for fristelsen å "ødelegge" gode album.
Orginalene låter tross alt meget bra fra før.

 

[trex]

Nå kan det hende at noen synes "all" kompresjon er dødssynd, mens andre synes det virker positivt inn på det musikalske utrykket. Som å trekke frem rommet det er tatt opp i, svake nyanser i bakgrunnen, jevne instrumenter, der det skal være jevnt, bare svak farging av lyden osv. Det er mange eksempler.

I tillegg kan kompresjon være så mangt. Alt fra noe som ingen her inne ville hørt om de sto på ei hand på høyre høytaler og lyttet intenst, til total mosing av stereomasteren med klipping og det som verre er.

De fleste har heller ikke så gode anlegg som mange her inne, og dermed høres ikke problemene så godt. Tror nok den jevne musikklytter gjør nettopp det, lytter til musikken, og ikke lyden av den.


Det finnes innspillinger som er nærmest ødelagt, men likevel. Hvis man liker musikken og det er noe i selve låten eller artisten som fenger, synes jeg det er drøyt at man skal forkaste musikk på bakgrunn av hva en graf viser frem. Det er sikkert et ypperlig stykke software, men etter min mening finnes det bare én fasit på innspilt musikk, og det er øra dine. Hva andre liker, og hvordan det er mastret og hva MasVis viser kan ikke være malen på hva man selv liker.

Hvis man derimot bruker musikk nærmest som "drivstoff" til anlegget forstår jeg bedre at man ikke kan spille det og ikke den pga drøy mastering.
Dagens mastering favoriserer iDuppeditter og rimelige allemannsanlegg. Og ikke superanlegg som bare kan skru opp lyden ubegrenset og vise frem opptaket i all sin herlighet (eller omvendt).

Jeg unnlater da ikke å spille gamle Hendrix og Dylan-skiver fordi de låter mildt sagt ræva. Musikken er bra. Og da tenker jeg ikke på komprimering, men generelt dårlig lyd. Jeg synes ikke papptrommer, romlebass og trang vokal, ukomprimert eller ikke, er noe bedre å høre på enn hard komprimering.

Komprimering alene er ikke noe mål på hvordan lyden er, eller ikke er. Selv om jeg er enig i at hard limiting for å drive opp opplevd nivå er en uting, må man ikke forklare absolutt all dårlig lyd med det alene.

Men jeg har ikke noe 300k superanlegg som kun må fores med det beste for å yte maks, så jeg ser det nok fra feil side.
Poenget mitt var bare å ikke fremstille det som om alt som MasVis viser flate topper på er ubrukelig. Det er det ikke.
Ikke om musikken er hobby og ikke lyden i seg selv.
Man trenger bare et dårligere anlegg å spille det av på.


Vel, dette var en generell utblåsning, fordi jeg liker musikk for godt til å forkaste noe som helst av det jeg liker. Uansett lyd.
Men det er min personlige mening, om andre mener noe annet (og det gjør de) er det helt fint.

Ikke minst hjalp det på humøret, grinete hamring på tastaturet er undervurdert som terapi.

 

[bambadoo]

Bra innlegg trex. Verd å tenke på det også ja.

 

[lydbjørn]

Imorgen slippes Pink Floyd i Discovery versjon(er)
Må si jeg er svært spent på hvordan disse låter og om de har falt for fristelsen å "ødelegge" gode album.
Orginalene låter tross alt meget bra fra før.

Har allerede prebooket alle Pink Floyd CD`ene, og er veldig spent på hvordan de låter i en nyere ( 2011 remastret) versjon

Pink Floyd i 1994 versjonen (remastret) var bare en vits, og de fikk faktisk (nesten) ligge i ro over en lengre tidsperiode :'(

Har nok vært et offer for loundness war i en del remastrete versjoner, men det er jæ... mange CD`er (vanlige utgivelser) som fasktisk gis ut med en ræ.. lyd anno 2011 også :'(

 

[RojohII]

Nå kan det hende at noen synes "all" kompresjon er dødssynd, mens andre synes det virker positivt inn på det musikalske utrykket. Som å trekke frem rommet det er tatt opp i, svake nyanser i bakgrunnen, jevne instrumenter, der det skal være jevnt, bare svak farging av lyden osv. Det er mange eksempler.

I tillegg kan kompresjon være så mangt. Alt fra noe som ingen her inne ville hørt om de sto på ei hand på høyre høytaler og lyttet intenst, til total mosing av stereomasteren med klipping og det som verre er.

De fleste har heller ikke så gode anlegg som mange her inne, og dermed høres ikke problemene så godt. Tror nok den jevne musikklytter gjør nettopp det, lytter til musikken, og ikke lyden av den.


Det finnes innspillinger som er nærmest ødelagt, men likevel. Hvis man liker musikken og det er noe i selve låten eller artisten som fenger, synes jeg det er drøyt at man skal forkaste musikk på bakgrunn av hva en graf viser frem. Det er sikkert et ypperlig stykke software, men etter min mening finnes det bare én fasit på innspilt musikk, og det er øra dine. Hva andre liker, og hvordan det er mastret og hva MasVis viser kan ikke være malen på hva man selv liker.

Hvis man derimot bruker musikk nærmest som "drivstoff" til anlegget forstår jeg bedre at man ikke kan spille det og ikke den pga drøy mastering.
Dagens mastering favoriserer iDuppeditter og rimelige allemannsanlegg. Og ikke superanlegg som bare kan skru opp lyden ubegrenset og vise frem opptaket i all sin herlighet (eller omvendt).

Jeg unnlater da ikke å spille gamle Hendrix og Dylan-skiver fordi de låter mildt sagt ræva. Musikken er bra. Og da tenker jeg ikke på komprimering, men generelt dårlig lyd. Jeg synes ikke papptrommer, romlebass og trang vokal, ukomprimert eller ikke, er noe bedre å høre på enn hard komprimering.

Komprimering alene er ikke noe mål på hvordan lyden er, eller ikke er. Selv om jeg er enig i at hard limiting for å drive opp opplevd nivå er en uting, må man ikke forklare absolutt all dårlig lyd med det alene.

Men jeg har ikke noe 300k superanlegg som kun må fores med det beste for å yte maks, så jeg ser det nok fra feil side.
Poenget mitt var bare å ikke fremstille det som om alt som MasVis viser flate topper på er ubrukelig. Det er det ikke.
Ikke om musikken er hobby og ikke lyden i seg selv.
Man trenger bare et dårligere anlegg å spille det av på.


Vel, dette var en generell utblåsning, fordi jeg liker musikk for godt til å forkaste noe som helst av det jeg liker. Uansett lyd.
Men det er min personlige mening, om andre mener noe annet (og det gjør de) er det helt fint.

Ikke minst hjalp det på humøret, grinete hamring på tastaturet er undervurdert som terapi.

Enig i noe av det du skriver. Jeg har null problem med å kose meg med Queens of the stoneage på full øs, selv om det nok ser nokså svart ut gjennom MasVis. Samme med Seigmens liveskive, som jeg synes er helrå.

Problemet synes meg størst på utgivelser som uansett finnes i flere utgaver, og hvor de orginale ofte er mye mer givende å lytte på. Musikken er jo den samme, men tilgangen til orginalene er det litt verre med, og akkurat der ligger nok hjertesukket.