Diverse The Loudness war

[Trane]

A 'cure' for the Loudness Wars: Give us two mixes!

 

[Roberth]

A 'cure' for the Loudness Wars: Give us two mixes!

Det der støtter jeg, etter som det er mer realistisk enn å stanse loudness war.

 

[Asbjørn]

Ferskvare. Leonard Cohen, "Old Ideas" (2012):



Kan vel ses på to måter:
- Hurra, gubben lager en plate med åpent, ukomprimert lydbilde!
- Faen, den klipper som bare rakkern!

Denne kunne med fordel vært mastret 7-8 dB lavere for å slippe brickwall limiting ved -0,02 dBFS. Kanskje den kommer på vinyl en gang?

 

[Bartesam]

Får den på Dippern til 169 spenn inkl cd

 

[Mr-T]

Ferskvare. Leonard Cohen, "Old Ideas" (2012):

Kan vel ses på to måter:
- Hurra, gubben lager en plate med åpent, ukomprimert lydbilde!
- Faen, den klipper som bare rakkern!

Denne kunne med fordel vært mastret 7-8 dB lavere for å slippe brickwall limiting ved -0,02 dBFS. Kanskje den kommer på vinyl en gang?

Låter trist, flatt som ei pannekake. Det er ingen som husker hva dybde, luft og rom er lenger. Alt er bare en hard klump av lyd. Også her.

 

[vredensgnag]

Her klipper det ikke - var i stand til å lande et Reel-to-Reel fra 1960, 19cm/sek, 1/4" bånd av hele konserten. Og båndet er i utmerket stand.
Har nok aldri hørt denne gjengitt så bra før - og her arbeides det i hele spennet fra kjelleren der tapesus gjør seg gjeldende, til opp til takpipekanten for hva bånd kan gjengi.

Opptak gjort i april 1959, som fortsatt rangerer høyt på listene over verdens beste liveopptak noensinne. Hvorfor ikke fortsette å gjøre slike opptak, tro?



Fra baksiden av cover:

RECORDING NOTES
You can count on one hand the number of times recording microphones happen to be “on the scene” at the right time and the right place to capture an inspired moment of performance. This is one of those few.

What started as almost a reckless recording risk turned into another giant statement in the Belafonte story. The idea of taping the two Carnegie Hall Benefit performances* was not Harry’s; we asked for it, part hunch, part wild gamble.

Recording hazards were many: – immense preparations and permissions with musicians, stage hands and the hall, – microphoning a performer who roamed all over the stage, shouted, whispered, provoked audience singing, – accompaniments which varied from a 47-piece symphony to a single guitar and bongos, – and, above all, the one-time-only chance for a good pickup and performance.

What happened April 19th and 20th is historic even at Carnegie. There are always ways of explaining and analyzing after the fact. There must have been a special performance challenge in Belafonte’s first Carnegie Hall program, for example. There was also the sharp exhilaration for soloist and audience sharing the same emotional setting: a huge house packed two nights in a row for a splendid charity. (Belafonte’s singing contributed $58,000 on one night alone to the Wiltwyck School which works with emotionally disturbed boys.) And each song was a familiar and famous high spot from a remarkable career.

All of these undoubtedly added their impetus and made this concert soar. The exciting fact is that we can actually hear it as it happened. Belafonte’s spontaneous sorcery with an audience is on disc for the first time. Through the expectant audience hush, the beating introduction, the opening shots of Darlin’ Cora, the Belafonte high voltage mounts by the moment. This is Belafonte “live.”

Almost one whole side has been reserved for the concert climax: the famous uncut Belafonte treatment of Matilda. All Carnegie Hall sings and rocks – the same mighty crescendo which took place at a packed Waldorf Ballroom, Lewisohn Stadium and personal appearances everywhere. But this time for all of us via microphone and tape machine.

There has been no re-recording of rehearsals or sound tries, no splicing, (there rarely is even on Belafonte studio performances). This is what actually happened. The same songs were programmed both evenings. Performances selected here are about equally divided between the two nights.

BOB BOLLARD

 

[nb]

Jeg så på programmet "Landeplage" at Sputnik sine kassetter er spillt inn så live som det er mulig å gjøre det i studio - kassetten der "Skilles Johanne" er på tok rundt 3 timer å spille inn - noen som tør poste hvordan den ser ut i analyseprogrammet ;D

Regner med at det ble lagt minimalt med energi i postprossesering av det opptaket.

 

[nb]

Hvorfor ikke fortsette å gjøre slike opptak, tro?

Finnes kompetansen fortsatt i betydelig grad? De som gjorde ting på gamlemåten gir seg jo før eller siden...

 

[vredensgnag]

Jeg så på programmet "Landeplage" at Sputnik sine kassetter er spillt inn så live som det er mulig å gjøre det i studio - kassetten der "Skilles Johanne" er på tok rundt 3 timer å spille inn - noen som tør poste hvordan den ser ut i analyseprogrammet ;D

Regner med at det ble lagt minimalt med energi i postprossesering av det opptaket.

Ble til her:

 

[Mr-T]

Jeg pleier å mobbe en kompis av meg at hvis Sputnik hadde vært utgitt på Mobile Fideilty 180-grams LP så hadde han kjøpt det....

 

[Asbjørn]

Jeg så på programmet "Landeplage" at Sputnik sine kassetter er spillt inn så live som det er mulig å gjøre det i studio - kassetten der "Skilles Johanne" er på tok rundt 3 timer å spille inn - noen som tør poste hvordan den ser ut i analyseprogrammet ;D

Regner med at det ble lagt minimalt med energi i postprossesering av det opptaket.

Ble til her:

Det er et minst helt rack med kompressorer i det studioet, og det er sikkert en "default" setting på de fleste av dem. Trenger ikke spekulere så veldig lenge for å slå på en slik. Dette er ikke musikk jeg hører på til vanlig, for å si det slik, men nysgjerrigheten lenge leve:



Som man kunne forvente. Husk også at .mp3-formatet gjør at ting kommer litt bedre ut i MasVis enn tapsfrie filer, så dette er akkurat så mediokert som innholdet fortjener. Men likevel bedre lydkvalitet enn det aller meste som står i CD-butikkene om dagen, og fullt på høyde med "audiofile" utgivelser med hensyn til dynamikk. :

 

[vredensgnag]

Hvorfor ikke fortsette å gjøre slike opptak, tro?

Finnes kompetansen fortsatt i betydelig grad? De som gjorde ting på gamlemåten gir seg jo før eller siden...

Er faktisk en god del tilbydere som har blåst liv i metodene fra dengang, og som nå forlater det studiosyntetiske idealet som fikk utvikle seg, der lydteknikernes hang til å mekke og skru druknet musikkens evne til å ta sjelen til lytterne.

 

[trex]

Kompetansen finnes i bøtter og spann, og utstyret finnes, enten som originalt, eller som remakes. Veldig mange kjører f.eks. trommer gjennom tape for å få til den fine og naturlige kompresjon som litt hardt drevne preamper til tape gir og så tilbake til datamaskinen for editering.

Det er veldig mange studioer som allerede benytter seg av tape og analoge bokser av forskjellig art til å få et mer "vintage"-sound i lyden, men det blir dessverre ofte borte mellom miks og mastering.

Det største problemet med liveopptak på gamlemåten tror jeg kanskje er å få økonomi i det. Det kreves mye av teknikere, artister og gammelt (og lite servicevennlig) utstyr. Det måtte i så fall være noen som blåste i utgiftene kontra inntektene bare for å få god livelyd.

I hvilken grad disse finnes i musikkbransjen er jeg usikker på, men for de med mye penger er det bare å sette i gang med "HFS mobile recording" og tråkke til. Vet ikke engang om det lenger finnes mobile studioer som ikke består av en laptop, et par splittere og noen AD/DA-konvertere. Det man trengte en 18-meters lastebil til før i tiden går nå inn i et lite rack og et par vesker.

Om man ikke hadde blitt rik, hadde man kanskje oppnådd stjernestatus i de opphøyde audiofile kretser i det minste. Å få gode artister med på moroa tror jeg ikke hadde vært vanskelig.

Føler vel egentlig ikke at selve opptakene, utstyret og kompetansen som finnes i dag ligger særlig tilbake for tidligere tider. Er vel snarere tvert om. Problemet er at lyd-idealet til 97% av de som hører på musikk er disse überkomprimerte miksene som får podder og padder til å høres store ut i billige ørepropper. Og det er jo de bransjen lever av, de 97%'ene, ikke de 3% med særinger som roper og skriker om dårlig lyd. Selv om jeg tror hver eneste lydtekniker og ME egentlig er enig i at dette er gått for langt.

Så la oss få vår versjon rett ut fra miksen uten noe mer fikling!!

Mange hadde blitt veldig forbauset over forskjellen før og etter mastering. Dette gjelder ihvertfall for mikser fra "ordentlige" studier. Nå blir det mer og mer vanlig at musikerne selv lager skivene i sitt hjemmestudio, og da er det fort gjort å "hjemmemastre" litt for å få opp nivå til alle de andre, men det kan heldigvis lett slåes av om man vil og tør da.

 

[vredensgnag]

trex er inne på noen viktige momenter.

Det er dyrt å spille inn "på gamlemåten" - eller kan bli dyrt, dersom opptaket ikke lykkes. Rykker man inn i studio, deler oppgaven inn i avgrensede sessions, går inn og bearbeider med ProTools o.l., gjør opptak med artister ulike steder for sammenføyning i miks, osv -- så får man mer kontroll og reduserer kostnader.

MEN - resultatet blir ikke "organisk". Et ord jeg stusset over da jeg hørte det første gang, for gud vet hvor mange år siden. Jeg holdt på med en reklamefilm, og fikk høre at resultatet hadde blitt "organisk" fra den som mikset lyden - at det var virkelig, troverdig, levende.

Vi hører når nyansene ikke er gjort rett, og da blir vi ikke like engasjerte - hvilket sikkert er årsaken til at nyansene er blitt fjernet, og vi står igjen med dunkende grunnrytmer som skal fenge et øyeblikk, før vi glemmer hva vi hørte på.

Allerede nevnt, men i dag lyttet jeg gjennom hele Belafonte at Carnegie Hall. Fra start til slutt. Og ble dypt grepet og revet med. Har ikke hørt den fra A-Å på gudene vet hvor mange år, men i dag var det ikke snakk om annet.

 

[trex]

Og det har du rett i. Det er lite som overgår et godt liveopptak, tatt opp den rette kvelden. Som regel tar man opp mange kvelder og hører gjennom i etterkant, og er den rette der hvor alt stemmer blir det veldig bra.

Kanskje man hører for mye etter perfeksjon per musiker og for lite etter perfekt helhet. Blir for mye klipp og lim i etterkant.

Man tåler ei sur note her og der hvis bandet svinger og lyden er bra.

 

[Mr-T]

Apropos live... jeg har alltid vært veldig fasinert av denne: Tom Waits - Big Time. Selvsagt mest pga noen virkelige musikalske høydepunkt, men også på grunn av uhemmet dynamikk.

 

[vredensgnag]

Kunne vært interessant å se Small Change av Waits, om du har den i en tidlig versjon?
http://www.discogs.com/Tom-Waits-Small-Change/master/14025

 

[Mr-T]

Sånn skal det se ut. Og låte.

Utrolig hvor mye bedre 40 år gamle plater låter enn hva det gjør i dag....

 

[espege]

Ikke nødvendigvis utstyret det kommer an på ... Mange som tror at "vintage" kjøret er det eneste saliggjørende, men analogt utstyr/opptak er ingen garanti for resultatet... ihvertfall ikke hvis man uansett velger å følge en "jo høyere jo bedre" estetikk – og det gjør man jo ofte.

"Gamlemåten" handler like mye om en måte man var tvunget å jobbe på, og klarer man å være dette bevisst, mener jeg at det ikke er noe i veien for å gjøre gode opptak digitalt. Men for ordens skyld; det skal godt gjøres å få et organisk resultat hvis man ikke er villig til å spille sammen.

mvh e

 

[vredensgnag]

Takker. Praktfull innspilling.

Bones Howe valgte bevisst å forenkle produksjonen på Small Change, sammenlignet med Nighthawks og Foreign Affairs. Han ønsket lydkvaliteten fra opptak i stereoens første år, med rominteraksjon og hele ensemblet i samspill rundt mikrofonene.

I stedet for å justere nivået opp og ned i pulten for de ulike musikerne - noe man kan gjøre når disse er avskjermet i forhold til hverandre, og har hver sin mikrofon eller tas opp separat - så lot Howe musikerne justere sitt nivå ved å flytte seg i forhold til mikrofonene, etter at de hadde diskutert playback av en tagning. Alle spilte sammen, og Waits sang på samme tid.

På den måten fikk Howe et organisk lydbilde, der alt var riktig sammenkoblet, og der man ikke behøvde å legge på kunstig romklang etterpå. Simpelthen en herlig innspilling.

Spill Nighthawks og denne - det er tydelig forskjell på lydbildet.

 

[Trane]

Vintage er det nye high end.
Men ikkno sånt nymotens spolebånd tull. Reel to Reel lissom ! ?

Restored Edison Records Revive Giants of 19th-Century Germany
Jeg formoder opptaket av Bismarck som resiterer Marseillaise'n (!) i 1989 er ubesudlet av komprimering og autotune ;D

Man benytter selvsagt en ordentlig phonograph:

 

[vredensgnag]

^ Så faktisk noen Edison-ruller hos en vinylforhandler jeg pleier stikke innom!

Salg av ny vinyl i USA. Fortsatt en bitteliten del av markedet, men i klar vekst.

 

[Akapaz]

Jeg har hatt meg en Little Feat kveld her, og oppdaget jo at disse platene som kom på CD midt på 80-tallet låter svært godt. Og MASVIS støtter opp under det. Legg merke til at ingen spor peaker til 0 dB.

Little Feat - Dixie Chicken

Jeg fant de fem første av Little Feat på Amazone en stund før jul. Disse er IKKE remasters og BILLIG. Se link http://www.amazon.co.uk/Original-Al...7B64/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1326534633&sr=8-1

I samme serie finner man Rickie Lee Jones, heller ikke de er remasters. Jeg kjøpte også Joni Mitchell, disse er remastred, men ikke helt ødelagt.

E

Takk for tipset, fikk Little Feat-boksen i posten i dag. Aldri hørt Little Feat før men det virker lovende
Du, og andre, må bare skrike ut om du/dere kommer over liknende bokser med uremasterede plater av andre orkestre. Har veldig lyst på full Rush- eller The Who-katalog, men ønsker ikke å kjøpe plater bare for å kjøpe når de 99,9% sannsynlig er remastere og blir stående uspilte i hylla.

Er det noen som har prøvd andre titler fra Original Album Series, evt. Original Album Classics?
Ser de blandt annet har Rainbow, Muddy Waters, Jeff Beck, Scorpions, Ray Charles, Judas Priest og mye annet snacks hos Amazon.
Er dette en gullgruve for oss audiofile?

 

[Mr-T]

Og her til en gammel klassiker med en artist som akkurat har kommet med en ny og flatklemt plate....

Leonard Cohen - Various Positions

Denne er jammen meg lavt mastret! Egentlig helt unødvendig lavt.

 

[trex]

Nei, det er ikke noe poeng i seg selv å mastre lavere enn at all dynamikken får plass under 0dbfs.

 

[atledreier]

Mr-T, for noen sider tilbake argumenterte du stikk imot det du sier her. Det var en eller annen klassisk plate jeg mente var mikset unødvendig lavt, men da skulel det være sånn. Kanskje Cohen også syns det skal være sånn?

 

[Mr-T]

Ja jo... på klassisk musikk synes jeg det er et poeng av svak musikk mastres svakt, slik at man får et noenlunde riktig lyttenivå uten å ratte på volumkontrollen i forhold til andre klassiske plater. Men denne cohen skiva låter svakere enn den burde synes jeg.

 

[Hedde]

Jeg lyttet på den på Wimp i går. Det låt veldig bra og åpent, men ikke så lavt som dette. Sikkert ikke samme remaster. Er dette en CD fra åttitallet (original), den kom ut i 1984 eller 1985.

 

[Mr-T]

Ja det er en tidlig utgave. Gidder ikke å stikke på loftet for å finne den fram, så jeg vet ikke helt eksakt.

Låter veldig fint, en helt annen verden enn herrens siste utgivelse vil jeg si.

 

[Hedde]

Sitt i ro å hvil deg

Dette er hva man får om man tråler gamle cd samlinger rundt omkring.

 

[Mr-T]

Japp, lyden VAR bedre før, og folk begynner sakte men sikkert å innse akkurat det.

 

[vredensgnag]

Japp, lyden VAR bedre før, og folk begynner sakte men sikkert å innse akkurat det.

"Jammen, hør så jævla fet remasteren er blitt. Jammen var det mer å hente!"

Man skulle tro at volumkontrollen var sveiset fast på de fleste anlegg. Dette har vært en meget lærerik tråd, som jeg har fått stort utbytte av. Blant annet har jeg fått den innsikten at musikkbransjen tok livet av musikken, så utrolig det enn høres ut. Når gubber som Neil Young og Bob Dylan savner nyanser i dagens musikk sier det litt.

Kanskje vi må ha en tråd der vi identifiserer NYE innspillinger som er gjort etter optimal oppskrift? De finnes da.

 

[Townes]

Japp, lyden VAR bedre før, og folk begynner sakte men sikkert å innse akkurat det.

...

Kanskje vi må ha en tråd der vi identifiserer NYE innspillinger som er gjort etter optimal oppskrift? De finnes da.

Uten å vite, så tipper eg at Mudcrutch plata gjør det mer enn gjennomsnittlig bra i en MASVIS-analyse. Den er vel fra 2009 eller deromkring, og kvalifiserer vel til en ny innspilling.

 

[nb]

[Blant annet har jeg fått den innsikten at musikkbransjen tok livet av musikken, så utrolig det enn høres ut.

Nå har musikkbransjen bedrevet aktiv dødshjelp på seg selv på flere måter det siste tiåret, så at de skulle rote til lyden på platene i tillegg burde strengt tatt ikke fremstå som så veldig utrolig.

Men vi får se om det snart blir konsensus at lyden var mye bedre før og at snart "alle" later som de har ment det hele tiden

 

[OAlex]

Det ble utgitt remastrede versjoner av hele (?) Talking Heads katalogen for noen år siden. En musikkjournalist mente at spesiellt de tidligste albumene hadde blitt mye bedre. Jeg har hørt endel på originalutgivelsen av Talking Heads 77, og har stussa endel over at denne skulle ha dårlig lyd. Nå har jeg riktignok ikke hørt remasteren. Den er kanhende bedre enn originalen (skeptisk).

Poenget er at mange ikke hører forskjell, eller sågar foretrekker de remastrede utgivelsene. I tillegg er musikkbransjen interessert i å gi ut musikk på nytt. Derfor tror jeg at elendigheten vil fortsette. Jeg vedder på at det kommer en serie med "Original Masters" om noen år.

 

[Dr Dong]

Det ble utgitt remastrede versjoner av hele (?) Talking Heads katalogen for noen år siden. En musikkjournalist mente at spesiellt de tidligste albumene hadde blitt mye bedre. Jeg har hørt endel på originalutgivelsen av Talking Heads 77, og har stussa endel over at denne skulle ha dårlig lyd. Nå har jeg riktignok ikke hørt remasteren. Den er kanhende bedre enn originalen (skeptisk).

Poenget er at mange ikke hører forskjell, eller sågar foretrekker de remastrede utgivelsene. I tillegg er musikkbransjen interessert i å gi ut musikk på nytt. Derfor tror jeg at elendigheten vil fortsette. Jeg vedder på at det kommer en serie med "Original Masters" om noen år.

Jeg går og innbiller meg at «Original Album Series» fra Rhino er ubesudlet. 5 CD-er i boks til rundt 10 pund.

 

[OAlex]

Det ble utgitt remastrede versjoner av hele (?) Talking Heads katalogen for noen år siden. En musikkjournalist mente at spesiellt de tidligste albumene hadde blitt mye bedre. Jeg har hørt endel på originalutgivelsen av Talking Heads 77, og har stussa endel over at denne skulle ha dårlig lyd. Nå har jeg riktignok ikke hørt remasteren. Den er kanhende bedre enn originalen (skeptisk).

Poenget er at mange ikke hører forskjell, eller sågar foretrekker de remastrede utgivelsene. I tillegg er musikkbransjen interessert i å gi ut musikk på nytt. Derfor tror jeg at elendigheten vil fortsette. Jeg vedder på at det kommer en serie med "Original Masters" om noen år.

Jeg går og innbiller meg at «Original Album Series» fra Rhino er ubesudlet. 5 CD-er i boks til rundt 10 pund.

Hm.. Kanskje på tide å investere..

 

[Mr-T]

Paul McCartney har gjenutgitt debutskiva si i "original" utgave, sågår i 24/96 som er helt ubesudlet dynamisk. Låter seriøst bra!

 

[Mr-T]

Sånn ser den ut i MASVIS
(konvertert til 44/16 for analyse)

 

[Asbjørn]

Jøye. Det der fra samme mann som ga ut denne for bare noen få år siden:



"Back In The World" (2002). Komplett umulig å høre på. Tror ikke jeg noengang har spilt hele platen, så ille låter den. Har mannen tatt til vettet på sine gamle dager?

Edit: Jeg ser på hjemmesiden hans at han selger hirez i "limited" og "unlimited" versjon. Er det vårt inderlige ønske om valgfrihet mellom komprimert og ukomprimert miks som har gått i oppfyllelse? Hvilken versjon er det du har testet?

Edit 2: Fant denne:

Peak limiting is a process that increases the loudness of music. It is achieved by holding the loudest peaks down and raising the overall level of the music. Much depends on the amount of limiting applied, but at its most extreme the result can be a serious reduction in the dynamic range and often audible distortion.

The release of The Beatles' remasters in 2009 saw a marked change in attitudes towards these issues, where both noise reduction and limiting were used sparingly with the aim of representing the master tapes more accurately.

Such is the case with this newly remastered CD of McCartney: tape noise reduction has scarcely been used and the degree of limiting is subtle. In addition digital technology has advanced with the ability now to offer recordings in 24 bit/96kHz. The high resolution version is being made available via download and is being offered in two formats: limited, which is comparable in volume to the remastered CD, and un-limited, which in comparison with the limited version will sound quieter, but retain the dynamic range of the original master recording.

Allan Rouse, Abbey Road Studios

http://store.paulmccartney.com/mccartney/audio-details.html




In other news: http://www.cnbc.com/id/46203564/