Diverse The Loudness war

[JohnnyH]

Får album artister kontroll lytte slutt miksen?

Det undrer meg at oppegående artister tillater at musikken deres mishandles på denne måten!

Mange artister legger mye energi i å gi musikken tildels stor dynamisk spennvidde for å spille på følelser og dramatikk, så blir det hele drept i slutt miksen.

Et eksempel for meg er Aynsley Lister fra albumet Equilibrium, har ingen måling på dette men legger ved eksempel fra spotyfi.

Relativ sterk komprimering fra verset rundt 40 sek ut i låta. Heldig vis er ikke hele albumet like ille.

Link: Aynsley Lister – Soul

 

[Asbjørn]

Mastering engineers klager over at artistene henger over dem og forlanger at de skal "make it loud!!!" Minst like høyt som alt annet, og helst høyere, slik at platen stikker seg ut ved radiospilling. Meningsløst, siden radiostasjonene normaliserer lydnivået, men artistene er alt annet enn uskyldige ofre for galskapen.

 

[Tremor]

Vet ikke hvor utbredt det er, men i min lille verden har jeg vært borti to eksempler på at det overordnede målet er at resultatet skal høres knall ut på en crappy bilstereo. Artistenes krav, altså.

 

[Asbjørn]

Bob Katz har lagd en fin video som oppsummerer hva som har hendt underveis og hva som vil skje når freden har senket seg. Den viser også eksempler på mastering som artisten eller produsenten avslo som "not loud enough". Obligatorisk.
Loudness War: Peace is Almost Here!

 

[Trond_B]

Flott video. Siste Iggy Pop er ikke et bidrag til å snu trenden.

 

[Asbjørn]

Yikes. Ikke at jeg ville kjøpt den likevel, men jøye meg. Jeg var derimot på hyggelig lyttebesøk hos en god nabo (nesten nabo, ihvertfall) for en tid siden. Der ble det spilt Level 42, funkpop fra tidlig 80-tall. Det låt riktig bra på de store dipolene, så jeg hamstret litt Level 42 selv også.

Gjett hvilket av disse to sporene som er hentet fra en ur-CD (1984) og hvilket som er fra et "digitally remastered ultimate gold collection"-album (2002)?

Ett eneste råd: Hvis noen fler får det for seg at de vil ha et gjenhør med disse heltene fra tidlig 80-tall, så styr unna alt annet enn originalpressingene. EBay er stedet, ikke platebutikken.

 

[freddie77]

Dæven for en forskjell det var på de der da... - Finnes det eksempler på ting som er remastret/remikset til det bedre uten å ha blitt "skrudd opp"?

 

[Asbjørn]

Remasterne til Mobile Fidelity Sound Labs (Rob LaVerde), Digital Compact Classics og Audio Fidelity (begge Steve Hoffmann) beholder den opprinnelige dynamikken på innspillingen. De tukler kanskje litt med eq, men ikke med kompresjon og brickwall limiting på den måten som vi har sett her.

Edit: Se teksten på det Audio Fidelity-coveret.

 

[vredensgnag]

Jeg lurte på hvor jeg skulle poste dette nå når "hva man lytter til" trådene er splittet. Hvorfor ikke her når det låter såpass fint:

Sting: Nothing like the sun (CD-87).

Masvis:
Vis vedlegget 197159

Deilig. Liker Sting i denne perioden. Det første fra The Police var egentlig ganske så prog'et. De nærmet seg et mere (jazz?)popet landskap mot slutten, og denne platen ligger nokså nært sein-Police. Bra lyd. Finurlig lettlyttet pop med dypere røtter. Me like

Laget som var med på denne:

• Sting – Lead Vocals, Bass, Guitar on "History Will Teach Us Nothing" and "Fragile"
• Renée Geyer – Background Vocals
• Dollette McDonald – Background Vocals
• Janice Pendarvis – Background Vocals
• Vesta Williams – Background Vocals
• Kenwood Dennard – Drums on "Little Wing"
• Manu Katché – Drums
• Andy Newmark – Drums
• Gil Evans & His Orchestra (on "Little Wing")
• Mino Cinelu – Percussion, Vocoder
• Rubén Blades – Vocals (on "They Dance Alone (Cueca Solo)")
• Mark Egan – Bass on "Little Wing"
• Hiram Bullock – Guitar on "Little Wing"
• Eric Clapton – Guitar on "They Dance Alone (Cueca Solo)"
• Fareed Haque – Guitar on "They Dance Alone (Cueca Solo)"
• Mark Knopfler – Guitar (on "They Dance Alone (Cueca Solo)")
• Andy Summers – Guitar on "The Lazarus Heart" and "Be Still My Beating Heart"
• Kenny Kirkland – Keyboards
• Ken Helman – Piano on "The Secret Marriage"
• Branford Marsalis – Saxophone^[7]

 

[Asbjørn]

Stjernelag, og lydkvaliteten er heldigvis i stil med prestasjonene.

Her er et annet bevis på hvor tidlig denne galskapen startet. ZZ Top, "Sharp Dressed Man". Hvilken er ur-CD (1983) og hvilken er fra "Greatest Hits" (1992!), mon tro?

Det står ingen ting om "digitally remastered" på CD'en, men gudene vet hvor mange ganger den har blitt skrudd opp og opp i nye pressinger. Det er også litt eq her. Dratt litt ned i grunntoneområdet og litt opp helt øverst og mer opp helt nederst. Prøv å spille disse etter hverandre, men med volumkontrollen skrudd opp 6-7 dB høyere for gamlingen. Hvilken av dem svinger som Texas boogie skal svinge?

 

[Asbjørn]

Forresten, et eksempel på at MFSL også har lagt fingeren på kompresjonsknappen fra tid til annen. Bryan Adams, "Reckless", den med "Summer of '69", henholdsvis som ur-CD (1984) og MFSL UDCD 544 (1991). Litt nærmere, litt varmere, litt eq cut i diskanten og boost i bassen, litt komprimert. Ca 3 dB høyere nivå, men snyggt, uten brickwall limiting og klipping med tilhørende hardhet og forvrengning. MFSL har faktisk fjernet litt klipping fra ur-CD'en ved å komprimere den i stedet.

 

[Kalle Klovn]

Eller Adams?

 

[Asbjørn]

Adams. Rettet nå.

 

[larkus]

Her er en lavmælt en. Nesten for lavmælt!

Cowboy Junkies - Trinity Sessions

 

[Asbjørn]

Denne er heller ikke så veldig høyrøstet. Ry Cooder & Vishwan Mohan Bhatt, "A Meeting by the River" (1993). Helt ukomprimert, virker det som. Det er sånn MasVis-diagrammene skal se ut for ting som låter naturlig.

 

[larkus]

Kenny Burrel - Midnight Blue fra 1963. Digitalisert i 1987 før remastering var oppfunnet.
Lydmessig og musikalsk helt fremragende.

 

[clabbe]

Jeg hadde gitt opp den gamle favorittartisten Cassandra Wilson for flere år siden, ettersom platene hennes ble offer for lydstyrkekrigen. "Rendezvous" (1997, med Jacky Terrason) hadde fantastisk lydkvalitet, [SNIP]

Denne plata fortjener nesten å brettes ut visuelt:

 

[larkus]

Fra kompaktplata sin absolutte barndom:
Reidar Larsen - I'm A Bluesman fra 1982, en ADD innspilling. Det var populært å merke platene slik dengang.
Her ser det ut til at teknikeren bevisst har gått inn for å la det kraftigste partiet på hvert spor representere 16 bit.
Klangmessigt ikke det aller beste, men det er dynamisk og svingende

 

[larkus]

De av oss som husker tilbake til det forrige århundret, husker sikkert at den nye digitallyden ble kritisert opp og ned i mente utover hele 1980-tallet og et stykke utpå 90-tallet. Da ble det, merkelig nok sammenfallende med at remaster-helvetet satte igang, hevdet at digitallyden endelig var blitt voksen og til å høre på uten å gå fra forstanden.

I ettertid viser det seg at det stikk motsatte var tilfelle. Så inni helsike feil går det an å ta!

mvh
larkuz

 

[Asbjørn]

Ja, merkelig det der. Hvis du ser på den MFSL-remasteren av Bryan Adams litt lengre oppe, så tror jeg nok de fleste vil oppleve den som litt bedre enn originalen. Litt varmere, mer organisk, og alt det der. Litt mindre hissig i toppen, litt mer tyngde i bunnen. I stedet for en brickwall limiter ved -0,4 dBFS ble det brukt litt myk kompresjon for å holde ting unna rødstreken. Da var det også mulig å skru den opp 3 dB, med alle de psykoakustiske fordelene det gir. (Stikkord: Fletcher-Munson-kurver.) Det er mulig å hevde at den MFSL'en er en bedre mastring enn originalen. Hvis det hele hadde stoppet der ville alt vært fryd og gammen.

Men når folk opplevde at "remastered" betydde "låter bedre" og de mer skruppelløse delene av bransjen dro til for fullt for å få folk til å kjøpe back-catalogen en gang til, så gikk alt lukt til helsike. Det var først når obduksjonsverktøy som MasVis ble tilgjengelige at jeg virkelig forsto hvorfor stadig flere av CD'ene jeg kjøpte ble spilt én gang og så ble stående i hylla for å støve ned.

 

[emotikon]

Skjønner ikke Jaga Jazzist jeg...
Dyktige musikere - VELDIG dyktige musikere. Men produsenter.......
Joda, denne skiva låter ikke så ille som målingene på enkelte parametere viser. Mulig det måtte gjøres slik for "å få det til å gå opp"........
Og ja, det låter litt kjedelig lydmessig.
Låtmessig synes jeg denne skiva er et lite fyrverkeri.
Her hos meg går det heldigvis ann å pøse på med pulver uten at det blir ulidelig. Slikt er tross alt moro inn i mellom

Jaga Jazzist; Live with Britten Sinfonia

 

[bambadoo]

Primal Screams seneste "More light"... Vet ikke om den er sluppet offisielt ende men dette er triste saker

foobar2000 1.2.6 / Dynamic Range Meter 1.1.1
log date: 2013-05-08 19:24:10


--------------------------------------------------------------------------------
Analyzed: Primal Scream / More Light [Deluxe Edition Disc 1]
--------------------------------------------------------------------------------


DR Peak RMS Duration Track
--------------------------------------------------------------------------------
DR5 0.00 dB -6.01 dB 9:02 01-2013
DR6 0.00 dB -7.33 dB 7:00 02-River Of Pain
DR5 0.00 dB -7.02 dB 4:37 03-Culturecide
DR5 0.00 dB -5.76 dB 4:14 04-Hit Void
DR7 0.00 dB -8.62 dB 4:48 05-Tenement Kid
DR6 0.00 dB -6.64 dB 4:44 06-Invisible City
DR6 0.00 dB -7.28 dB 3:32 07-Goodbye Johnny
DR5 0.00 dB -6.25 dB 3:57 08-Sideman
DR5 0.00 dB -6.29 dB 5:49 09-Elimination Blues
DR5 0.00 dB -6.14 dB 4:38 10-Turn Each Other Inside Out
DR6 -0.01 dB -7.68 dB 7:31 11-Relativity
DR6 -0.01 dB -8.69 dB 4:00 12-Walking With The Beast
DR6 0.00 dB -7.18 dB 5:10 13-It's Alright, It's OK
DR5 0.00 dB -5.75 dB 3:44 14-I Want You
DR5 0.00 dB -5.76 dB 5:10 15-City Slang
--------------------------------------------------------------------------------


Number of tracks: 15
Official DR value: DR5


Samplerate: 44100 Hz
Channels: 2
Bits per sample: 16
Bitrate: 1029 kbps
Codec: FLAC
================================================================================

 

[bambadoo]

Og Rod Stewarts - Time
Også helt ny

foobar2000 1.2.6 / Dynamic Range Meter 1.1.1
log date: 2013-05-08 19:27:08


--------------------------------------------------------------------------------
Analyzed: Rod Stewart / Time
--------------------------------------------------------------------------------


DR Peak RMS Duration Track
--------------------------------------------------------------------------------
DR6 -0.10 dB -7.65 dB 3:44 01-She Makes Me Happy
DR6 -0.10 dB -7.55 dB 4:27 02-Can't Stop Me Now
DR6 -0.10 dB -9.33 dB 4:19 03-It's Over
DR9 0.00 dB -10.88 dB 4:26 04-Brighton Beach
DR5 -0.10 dB -6.76 dB 3:59 05-Beautiful Morning
DR7 -0.10 dB -8.04 dB 4:27 06-Live The Life
DR6 -0.10 dB -7.51 dB 3:55 07-Finest Woman
DR6 -0.10 dB -7.78 dB 4:28 08-Time
DR9 -0.10 dB -11.71 dB 2:54 09-Picture In A Frame
DR6 -0.10 dB -7.17 dB 4:46 10-Sexual Religion
DR6 -0.10 dB -8.15 dB 3:45 11-Make Love To Me Tonight
DR7 -0.10 dB -10.59 dB 5:11 12-Pure Love
DR6 -0.10 dB -7.95 dB 3:28 13-Here Comes The Night
DR6 -0.10 dB -6.81 dB 3:59 14-Cold Water
DR5 -0.10 dB -6.27 dB 2:40 15-Shake Your Moneymaker
--------------------------------------------------------------------------------


Number of tracks: 15
Official DR value: DR6


Samplerate: 44100 Hz
Channels: 2
Bits per sample: 16
Bitrate: 1008 kbps
Codec: FLAC
================================================================================

 

[RojohII]

Skjønner ikke Jaga Jazzist jeg...
Dyktige musikere - VELDIG dyktige musikere. Men produsenter.......
Joda, denne skiva låter ikke så ille som målingene på enkelte parametere viser. Mulig det måtte gjøres slik for "å få det til å gå opp"........
Og ja, det låter litt kjedelig lydmessig.
Låtmessig synes jeg denne skiva er et lite fyrverkeri.
Her hos meg går det heldigvis ann å pøse på med pulver uten at det blir ulidelig. Slikt er tross alt moro inn i mellom

Jaga Jazzist; Live with Britten Sinfonia

Vis vedlegget 198326

Desverre er Jaga Jazzist avskrevet hos meg. Jeg la ut MasVis av et annet album tidligere. Ikke bra.

Subjektivt er det mye lyd, lite personalitet. Lydsuppe. Søppel.

 

[gut_man]

Noen som har mulighet for å analysere siste Joe Satriani skiva? Vanligvis er lyden upåklagelig på hans skiver, men Unstoppable momentum låter komprimert!

 

[Eviledorf]

Det er masse skrekkeksempler i denne tråden, men jeg stusser litt på noen av analysedataene som blir lagt ut som eksempler på eksepsjonell lyd. Det er ikke slik at høyer negative RMS verdier automatisk vil si at her er lyden fantastisk. Antageligvis er det ikke komprimert, men jeg har masse plater som ser veldig bra ut i MasVis, men der lyden ikke er noe å rope hurra for.

For noen poster siden var det et eksemplet med Cassandra Wilson. Jeg har ikke hørt denne platen og lyden er sikkert bra. Men her brukes bare halvparten av bit'ene i samplingen. Det er jo ikke slik at bit 0,1,2,13,14 og 15 gir dårlig lyd. Ville ikke denne platen hørtes enda bedre ut om man hadde skrudd opp volumet en god del og brukt flere bit i hvert sample til å representere musikken? Den hadde jo ikke blitt komprimert av den grunn. Slik den er nå er det i praksis en 8 bit lo-res innspilling.

 

[atledreier]

8 bits er jo milevis bedre enn de 3-4 som er i skrekkeksemplene. Forøvrig så er det jo et poeng i seg selv å ha litt headroom til hele kjeden, men ja, 8 bits headroom er nok i overkant.

 

[Asbjørn]

Det er masse skrekkeksempler i denne tråden, men jeg stusser litt på noen av analysedataene som blir lagt ut som eksempler på eksepsjonell lyd. Det er ikke slik at høyer negative RMS verdier automatisk vil si at her er lyden fantastisk. Antageligvis er det ikke komprimert, men jeg har masse plater som ser veldig bra ut i MasVis, men der lyden ikke er noe å rope hurra for.

For noen poster siden var det et eksemplet med Cassandra Wilson. Jeg har ikke hørt denne platen og lyden er sikkert bra. Men her brukes bare halvparten av bit'ene i samplingen. Det er jo ikke slik at bit 0,1,2,13,14 og 15 gir dårlig lyd. Ville ikke denne platen hørtes enda bedre ut om man hadde skrudd opp volumet en god del og brukt flere bit i hvert sample til å representere musikken? Den hadde jo ikke blitt komprimert av den grunn. Slik den er nå er det i praksis en 8 bit lo-res innspilling.

Det skjønte jeg ikke. Hver bit er ca 6 dB, så topper ved -6 dBFS som på "Rendezvous" betyr 15 bits signal og 1 bit headroom. 15 bits er nok til å gjengi detaljer ved -15x6=-90 dBFS. Det hadde nok vært litt bedre å ta den opp 3-4 dB for å få litt bedre signal/støy-forhold, men vi snakker om desimaler av en bit, ikke åtte. Det er også et poeng å holde seg unna full utstyring for å unngå forvrengning i avspillingskjeden. Jeg har sett litt forskjellige tommelfingerregler på det, men 2-3 dB headroom på innspillingen er ikke så dumt.

 

[Eviledorf]

Beklager. Det er vist jeg som ikke har satt meg skikkelig inn i MasVis grafene og ikke tenkte meg skikkelig om. Litt voksenopplæring er alltid bra.

Men poenget mitt var at lyden ikke nødvendigvis er best når disse grafene viser veldig smale histogrammer. Slik jeg har forstått det nå er det omtrent to bits som ikke brukes i Wilson eksempelet (ligger i snitt litt under 14 bit pr. sang). Dvs at av total 65536 mulige sampleverdier brukes rundt 50 tusen verdier aldri. Og da kan man fint dobblet informasjonen i hvert sample uten at det blir brickwalling av den grunn.

Jeg har som sagt ikke hørt denne platen, brukte bare den som eksempel da det var den siste som var postet med slike lave verdier.

Jeg synes denne tråden er artig å følge og det er jo en slags konkurranse i å finne skrekkeksempler og henge de ut. Samtidig er det også endel poster med veldig lavmælte resultater og de hylles da ofte som det aller beste. Og selv om det er bra, kunne det jo vært enda bedre.

 

[Asbjørn]

Du har rett i det. Den platen har mer headroom enn nødvendig, og det vil gå på bekostning av signal/støy-forholdet i den andre enden. Men det er ikke noe hørbart støygulv på innspillingen. Den låter veldig bra - vel og merke hvis man skrur opp volumet. Hvis man bare putter den inn i CD-drevet uten å tenke over avspillingsnivå låter den matt og kjedelig.

Til sammenligning har en LP ca 12 bits oppløsning, eller ca 70 dB tilgjengelig dynamikk mellom full utstyring og støygulvet. Oppløsningen begrenses av den fysiske størrelsen på vinylmolekylene i platen og kobberatomene i metallmasteren. Hvis man digitaliserer en LP til 16 bits "nedenfra", slik at støygulvet legger seg ved den digitale oppløsningen -96 dBFS, så vil toppene ligge et sted ved -24 dBFS. De fleste av oss synes gode LPer låter riktig bra. Selv med en "bortkastet" bit øverst har en innspilling som "Rendezvous" inntil 18 dB bedre oppløsning enn hva som er mulig å få til på en LP.

Edit: En SACD er en en-bits innspilling, forresten.

 

[larkus]

Miles Davis - Kind Of Blue.


Vinyl-rip. Første-pressing, six eye label 1959.

Og her er samme plate på gull-CD fra nittitallet en gang.
Nesten llike flott, men ikke helt

 

[gwh]

Tok for moro skyld og testet min gamle cd fra Led Zeppelin med Stairway to heaven.
Crest på 20.4 og peak på-1.8
(Noen som kunne pm'e meg hvordan man legger inn masvis bilder her, får det ikke til)

 

[Asbjørn]

Gratulerer, du har et eksemplar av den originale CD-utgivelsen fra 1985.

Zeppelin er ikke de verste til å ødelegge musikken med remastring, men jeg irriterer meg alltid over at fullt band ikke låter så veldig mye høyere enn kassegitaren og vokalen i starten. Det blir helt feil, for Plant som skriker lungene utav seg for å overdøve en vegg av Marshall-kabinetter må jo låte mye høyere enn en enkelt kassegitar og pyntelig sang. Hvis jeg hadde remastret den, ville jeg latt det være en nivåforskjell (makrodynamikk) på 20-30 dB mellom akustisk innledning og fullt øs, men da ville vel nesten ingen kjøpt skiva. Og de som eventuelt kjøpte den ville klagd over ødelagte høyttalere, ører og ekteskap.

Her er tre utgaver, original CD (1985), samlingen "Remasters" (1990) og nyutgave av IV (1994), "remastered by Jimmy Page and George Marino". Det er langt fra det verste jeg har sett, men det går jo bare én vei.

 

[emotikon]

Tok for moro skyld og testet min gamle cd fra Led Zeppelin med Stairway to heaven.
Crest på 20.4 og peak på-1.8
(Noen som kunne pm'e meg hvordan man legger inn masvis bilder her, får det ikke til)

Du lagrer bildet fra masvis i files : save..... fra maskinen din legger du ut her ved å trykke på bildeikonet over innlegget

 

[gwh]

DA prøver vi med John Fogerty og Centerfield, også en gammel cd jeg har hørt mye på

 

[Asbjørn]

Tina Turner, "Private Dancer" (1984), rett fra EBay til rippedrevet. Tittelsporet:

20,5 dB er ganske bra, og denne solgte mye. Men legg merke til grafen med "loudest part". Det ser ut til at det er ekte digital klipping som skjer, heller enn en brickwall limiter.

 

[Asbjørn]

Denne gjorde meg litt sur da jeg oppdaget hva som egentlig hadde skjedd. Roxy Music, "Avalon" (1982) i henholdsvis ur-CD fra 1984 og "Remastered Edition" HDCD fra 1999. Gjett hva som er hva:

Jaha, bare skrudd opp gain en sju-åtte dB og kjørt rett i en brickwall limiter. "Ny og bedre", liksom.

Men, den er jo en HDCD! En HDCD har funksjoner for å pakke inn 20 bits dynamikk på en 16-bits CD, så kanskje det finnes håp hvis jeg pakker ut HDCD-materialet til 24-bits filer?

Jovisst sa jeg HDCD. Ingen av HDCD-funksjonene er slått på. Signalet er bare kjørt rett gjennom en HDCD-prosessor for å kunne skrive HDCD^TM som salgsargument på skiva uten at noen engang har forsøkt å bruke funksjonaliteten.

Jeg kjøpte både "Avalon" og "Siren" i den 1999-utgaven til full pris, og stusset litt over at de kanskje ikke låt så bra som jeg hadde forventet, men de ble nå stående og samle støv i CD-hylla som så mye annet. Er det noen andre bransjer som er så gjennomsyret av fuskefanter som musikkbransjen?

 

[Trond_B]

Jeg kjøpte både "Avalon" og "Siren" i den 1999-utgaven til full pris, og stusset litt over at de kanskje ikke låt så bra som jeg hadde forventet, men de ble nå stående og samle støv i CD-hylla som så mye annet. Er det noen andre bransjer som er så gjennomsyret av fuskefanter som musikkbransjen?

Tvilsomt. Jeg har sjøl gått i fella og solgte unna mange av de første utgavene og kjøpte de nye "flotte" remastrene i den tro at de låt bedre. Heldigvis har jeg fått tak i originalene på nytt i flac selv om det ikke alltid har vært på den helt lovlydige måten. Har ikke snev av dårlig samvittighet siden jeg har blitt lurt en gang av musikkbransjen.

 

[vredensgnag]

Yeah, but it's louder! That's what we want!

 

[Asbjørn]

Ah, but this one goes to eleven.

Problemet er at det ikke er mulig å få tak i ikke-ødelagte versjoner via normale handelskanaler. Hvis man følger med, kan man kanskje få fingrene på et eksemplar fra Audio Fidelity eller Mobile Fidelity mens de selger en sivilisert mastring i begrenset opplag. Deretter er det EBay, loppemarkedene, og alskens skyggefulle avkroker av internettet som gjelder, hvis man har lyst til å høre en innspilling omtrent sånn som den låt da artist og produsent godkjente den.

Hvor fucked-up er ikke det, hvis vi tar utgangspunkt i normal markedstenkning om segmentering i pris og kvalitet for å hente ut størst mulig andel av kundenes betalingsvilje? Jo, det er komplett og fullstendig FUBAR som bransje betraktet.

Det gjelder altså back catalog, hvor det en gang i tiden fantes en brukbar versjon. Nyutgivelser hvor artist og produsent skriker "Make it LOUD!!!" inn i ørene til mastering engineer finnes det ikke håp for. Bare å boikotte.