Jeg har måttet gå i tenkeboksen hva DSP = digital signalprosessering innebærer, gir av muligheter og ikke minst hva det gjør med lydgjengivelsen i det rommet hvor det benyttes. Produktene og mulighetene er mange, og åndseliten sverger til forskjellige dubbeditter og programvare. Mao et veritabelt minefelt for noviser og aldrende skrøpelige ører.
Jeg hadde gleden av å få audiens hos G-nøkkel i midten av juli som både har behandlet lytterommet hvor anlegget står i med fysiske akustikk tiltak i tillegg til å bruke en DSP-versjon som gir uendelig med muligheter (se tråden til G-nøkkel). Det var og er en rå og krystall klar opplevelse som jeg synes Eik beskrev godt mhp anleggets totale gjengivelse – man får digital bakoversveis i positiv forstand. Hva så ute hos TKR?
Her må jeg vel først si at du verden for vanskelige akustiske forhold som anlegget til den godeste joviale og blide dyrlegen har og hanskes med. Sittende midt mot anlegget er det et rom med åpen dør til venstre hvor bass naturlig stikker av og avsettes lagvis i vinylhyllene. Til høyre er inngangspartiet med 2 dører, hvorav en er lukket og midt mot avgrenset av en kortvegg. Deretter er det rundt et hjørne inn mot kjøkkenet. Altså nok en bass lagune på høyre siden. Jeg vet godt hva dette betyr siden jeg sliter med det samme selv på venstre flanke.
Vis vedlegget 657459
Med det utgangspunktet vil en DSP kunne avhjelpe godt med korreksjon av den vanskelige akustikken, og åpne opp for lettere bruk av akustikk remedier. Grovkalibret akustikk tiltak vil kunne avføde konflikt med overkommandoen i heimen. Så langt en slags vinn/vinn situasjon mhp fred på Sotra. Så har vi eieres personlige musikksmak som ikke er lik hverken Karmana eller min smak. Nå begynner parameter skålen og fylles godt opp.
Da er det vel på tide å rette oppmerksomheten mot TKRs for noen velkjente oppsett – Verdier platespiller med 3 armer – FR 64 S + Audio Note IO MC, FR 64 Fx + FR MC (45 år gammel) og SME 309 + Decca London (notorisk grinebiter med klare krav til vinyl kvalitet og gods, samt genre). Platespillerens eier bes vennligst om å korrigere mitt morkne minne. Uansett, denne platespilleren er bare så RÅ at den må sees i all sin funksjonelle prakt. Dette er «no nonsence and straight to the point» (Ganske mange klessete påfugl produsenter og utstillere på messa i München som har et og annet å lære her).
Vis vedlegget 657461
Vis vedlegget 657462
Så har vi 2 stk CJ 350 forsterkere, egen harddisc (2 stk faktisk som speiler hverandre forsto jeg) med musikk, streaming via Tidal, hvorav det hele styres via den berømmelige Padden.
Overkill Audio høyttalere med det velkjente Manger elementet satt inn i et prehistorisk Dronte egg, samt Tannoy Supertweeters. DSP huser je itte navnet på, men forforsterkeren er en Manley Shrimp. Ormegården har mannen beskrevet før. Mannen er edruelig hva kabler angår, kanskje litt vel edruelig gitt galskapsnivået han allerede ligger på.
I tillegg til egen romkurve kan mannen legge på diverse filter så musikken låter som spilt av via forskjellig rørforsterkere, transer og klasse D-stæsj. Mao en meget avansert equalizer og tonekontroll (eller forvirrende og opphav til intens aggresjon). Det er her jeg faller litt av lasset, fordi albumet vi kjøper er jo rattet (i våre dager alt for mye) av band og lydtekniker i studio i utgangspunktet, men ikke i mitt rom. Jeg skjønner romkorreksjonsdelen, men øvrige valg blir feil for meg som jo i mitt tilfelle har med vane og tilvendte tvangstanker å gjøre. Men hvordan låt det da?
Først ut var en gjennomgang av alle 3 armene montert på Verdier plattformen, hver med sin eksotiske pick-up og lydtapning via Manley Shrimps RIAA. Adekvat rock`n roll ble satt på og en Fidelity Research 64 arm (sikkert feil) med en ditto 45 år gammel FR MC startet ballet. Gjengivelsen var sonor, dog oppløst og klangfull. Men overgangen til Audio Note Io medførte mer luft, og lettere forståelig detaljering, dog allikevel ikke analytisk (min favoritt). SME armen har påmontert en Decca London pick-up som har en sterkt senket nålefane, og derav lav «traction control». Følge verten er den vist nok er en riktig sær faen, dog allikevel gudenektar i riktig oppsett med riktig musikkkilde som utgangspunkt. Så her måtte vi sette på en annen type vinyl og musikk. Det ble musicalen Porgy and Bess hvor den godeste Satchmo (Louis Armstrong på trompet og vokal) er med (sammen med Ella tror jeg). Var innspillingen fra ca. 1956 TKR?
I hvert fall spilte det så lettflytende og musikalsk at det var en fryd. Klangflaten var selvfølgelig aldeles ulik både FR MC og AN Io, uten sammenligning for øvrig siden det eneste de har felles er at de porteres via samme RIAA og DSP.
Men jeg må si at jeg savnet noe mer smekk nedover gitt de digre basskassene til Overkill Audio, men jeg skjønner også at saker og ting vil gå i metning her. Men når man har såpass mye transistor muskler, så må det da være moro med litt smekk. Så langt spilte det relativt beskjedent og behersket i sub oktavene. Slik som eier foretrekker. Men ved å få TKR til å kutte ut all romkorreksjon fra 400 hz og ned fikk vi et helt annet slam i bassområdet. Her var straks mer smak av utemmet villdyr og råhet, noe begge de lettere avrusede herrer Karmana og Powerpoint straks trykket til sitt bryst. Det ble spilt videre fra ønskelisten fritt etter de herrers teflondisc, dynamikk nivå på Tidal og harddisc formidlet og det stemte jo mhp flathet i lydbildet for live innspillingen av Tom Waits – Glitter and Doom, dessverre.
Vi rakk også og flirosofere over HFS viderverdigheter, levd liv og tilværelsens uutholdelige letthet før vi forlot mannen med den hjerteligste latteren på HFS.
På vei til bilen passerte vi atter ambolt, penisring og totenschlager
Man kan lure på hva som foregår i de tusen hjem, men av og til er det best å holde kjeft så man ikke blir en del av underholdningen eller næringskjeden. Allikevel tror jeg nok at for egen del at en DSP ikke vil bli implementert i mitt sortiment. Jeg fortsetter med utilstrekkelige fysiske akustikk tiltak og den farge mine valgte dubbeditter gir. Sta jeg?
Hjertelig takk for at jeg fikk komme på besøk TKR, og tak for kaffe og kaker.
. Men enhver får finne sin løsning.
