Foredrag/Konsert med Wolfgang Plagge (svadafilter på for de som ikke tåler sånt)
Var på foredrag med Wolfgang Plagge i dag (i går): "Lytting i bredt perspektiv". Veldig bra både verbalt og musikalsk. WP kom som vanlige med faktaopplysninger som få har hørt tidligere om kjente komponister og musikere samtidig som han analyserer og tolker musikken på en sjeldent bra måte.
Tenker at jeg kan dele noen få detaljer fra hans meninger om lytting. WP mener vi må være flinkere til å lytte kreativt og aktivt på musikk. Utfordre hjernen til å finne nye fokusområder og høre etter morsomme detaljer i musikken. WP fortalte (noe som ikke er helt overraskende) at de fleste komponister frem til slutten av romantikken var fulle av liv og humor. Hvis man vet hva man skal lytte etter finner man mange eksempler i for eks Beethovens og Bachs musikk som kan tyde på at de "lekte" seg frem til musikken ispedd mye humor. Ikke helt ulikt dagens låtskrivere.
Han fortalte en vandrehistorie om Bachs Goldberg Variasjoner om at stykket ble skrevet til en Hertug med søvnproblemer. Hertugen ba Bach skrive musikk han kunne underholde seg med mens han var våken.
Bach skrev en variasjon til hver natt basert på samme tema i bassen som er toner brukt i kjent godnattsang. Hertugen brukte en 12 år gammel chembalospiller som het Goldberg til å fremføre musikken, derav tittelen på stykket.
WP fortalte at vi i dag lytter ovenfra og ned i lydbildet, mens det i barokkens tid var vanlig å lytte nedenfra og opp. Forsøk å høre gjennom stykket med det perspektivet at bassen er melodien mens de øvre stemmene er krydder.
Mens jeg hørte WP spille på flygelet tenkte jeg over hvordan det lød i forhold til på plate. Man hører lite detaljer på anslag, men utrolig mye dynamikk og klangfarger.
Har vært litt inne på dette tidligere at hifi som regel fokuserer på detaljer i anslagene i musikken, mens klangen ofte blir prioritert lavere.
Dette er ikke et angrep på de som har gjort bryderiet av å dempe rommet, heller et klapp på skulderen til oss som ikke har muligheter til å ha et lyddødt rom til hifien. Ofte hører jeg at man bør prioritere kroner på rommet fremfor kroner på anlegget. Dette mener jeg selvsagt har mye for seg, men bare til en viss grad. Spesielt for de som lytter mest til klassisk musikk og annen akustisk musikk. Jeg mener at det er selvsagt an man hører forskjell på en bra pianist og en fantastisk pianist i en kirke med masse akkustikk.
Jeg mener dette har direkte overføringsverdi til hifi. I kirken vil man knapt høre en tangent som blir slått ned og hammer som slår på strengen (dvs detaljer), men man vil høre dynamikk og klangfarger.
Dette er også den forskjellen jeg opplever på anlegget mitt nå og før samtidig som jeg vil høre de samme forskjellene på anlegg som yter mindre. Jeg har etterklang i rommet mitt så det skiller ikke det store i detaljnivået i konturene i anslaget (med konturer i anslaget mener jeg finger på streng, harpiks på bue som møter streng osv), men det finnes så mye mer som gjør at musikken blir mer levende.
Pianoopptak er ofte tatt opp ganske direkte, mens lyden vi hører ut i salen på en konsert er reflektert lyd fra flygelet. Tror lyden fra pianostrengen vil treffe lokket, metallplaten under strengene og gulvet før den treffer oss i salen. Er det da stor krise om vi hører reflektert lyd på anlegget så lenge frekvensresponsen er ok?
Vil vi høre hva som er på plata eller illusjonen av virkeligheten?
Går det ikke an å høre musikalske kvalitetsforskjeller på anlegg i et rom med akkustikk?
Her er referanseinnspillingen på Goldberg Variasjonene (selvsagt for kjennere)
PS noen som kan hjelpe meg med å poste bilde med Mac? Har tidligere kopiert URL-adressen, men finner ikke den nå..!?
God natt!!
