Alt til hus og bolig Vakkert Design (møbler m.m.)
- Trådstarter TJ
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Nå er det visst nederlendere som har klekket ut idèene til barcode, og med de liberale rusmiddellovene i Nederland så blir det jo som det blir.
Det stemmer.
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 788
Huff........grått og kjedelig. Vi i Norge var mye flinkere med design av "kulturborger" i gamle dager
Sluttresultatet skal selvsagt bli en lys, transparent, svevende sak.
Og selvsagt er det krangling mellom arkitekt og byggherre om hvordan det skal løses i praksis, dvs. hva slags materiale som skal brukes.
Løsningen arkitekten ønsker, og som var en del av vinnerforslaget, gir visstnok vesentlig mer diffusert lysgjennomskinn innenfra og ut enn den billigere løsningen byggherren ønsker. Det er visst også noe med at den opprinnelige løsningen viste seg under tester å være utfordrende rent kvalitets- og produksjonsmessig.
Sist redigert:
https://www.nrk.no/kultur/har-funnet-losningen-for-det-nye-nasjonalmuseet-1.14327974
Nå har denne saken faktisk løst seg, unorsk situasjon der arkitekten satte hele kontrakten i spill for å unngå Statsbyggs alternativ.
Som med Munchmuseet er det diskutabelt om dette er riktig valg av tomt for en slik funksjon, og igjen tro jeg prosjektet blir flott innenfra.
Skiferen på fasaden er hentet ut nord for Dovre, kjørt til Tyskland for kalibrering ( slik at den kan mures som en teglstein ) og kjørt opp igjen til Oslo.
Om dette er fornuftig bruk av jordens ressurser og skattebetalernes penger kan vi alle tenke vårt om, men det har blitt et helt unikt resultat.
Sett fra riktig vinkel og i rett lyssetting..
Juryleder Hanne Søholt tviler på at de ville valgt Lambda om de hadde sett hvor dette bar. Og den lyskassen på toppen av avfallsdeponiet i Vika er det vel måker og folk i luftballong som får mest utbytte av, såfremt man ikke er langt unna.
Bak abo-mur: https://www.aftenposten.no/kultur/i...om-valgte-Lambda---Det-ser-helt-skrekkelig-ut
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.060
- Antall liker
- 10.589
Området minner mer om QR-kode enn barcode.GGjestemedlem
Gjest
Ser da ikke så ille ut det der, selv om det selvsagt ikke er helt i grønnskollingenes ideal om Hobbiton og Teletubbiesland.
For en promille av menneskene til en promille av tiden.GGjestemedlem
Gjest
Det er ikke verdens vakreste bygg, og minner meg litt om noe generert i Minecraft. Men heller ikke verre enn det meste annet av byggmateriale som utgjør Oslo. Det er jo ikke akkurat noen vakker by for å si det forsiktig. Mer Førde etter mange år med ukontrollert vekst.
Operetten skimter man såvidt i dette bildet av voldtekten som er blitt begått.
ZZomby_Woof
Gjest
Ser ut som broa på et hangarskip.
Hvor mange år må gå før vi kan rive det?
Det som sjokkerer stort - STORT - er at leder av juryen uttaler seg som han gjør. Det er da jeg undrer; hva er det som gjør det mulig at slike folk kommer i slike posisjoner? Det er en systemfeil når inkompetansen blir premiert frem på denne måten.Mal hele klossen Ferrarirød.
Eller gjør den til en gigantisk graffiti piece.
Eller Skrik-fargene.
Eller hvafaensomhelst annet enn den der sidrompa kamodressen de har kledt den i.
Jeg leser at kledningen ble valgt eller testing mtp. å unngå solreflekser og lave vedlikeholdskostnader.
De har jo truffet blink om det var målet.
Den suger jo til seg lys som et gigantisk kosmisk sort hull.
Den vil aldri se mer skitten enn den allerede gjør, uansett hvor skitten den faktisk blir.
Perfekt.GGjestemedlem
Gjest
Kle den i høypolert Larvikitt så blir den litt spennende.
Kampen om å løpe fra ansvaret er begynt. Det var lang tautrekking mellom Tøyen og Bjørvika når det gjaldt plassering av Munch-museet. Til slutt brøt SV ut av opposisjonen og stemte med det blå bystyret (FrP var også mot), i bytte mot midler til utvikling av Tøyen. Det fikk SV på pukkelen for fra partiene de vanligvis var i koalisjon med.
På blå side har man skjønt at denne katta i sekken vil man ikke ha eneansvar for og nå har man kommet opp med følgende "snakkepunkt" som skal forsøke å fordele skyld:
https://www.aftenposten.no/osloby/i...e-Lambda-Hva-synes-den-rodbla-alliansen-i-dag
Man har funnet frem til et bilde i skumringslys som skal vise at man alt da skjønte hvordan bygget ville bli seende ut.
Jeg syns man virkelig skal "se etter" veldig, veldig godt for å finne belegg for aluminiumspåstanden man nå vil hekte på flere partier. Jeg vil påstå at det her handler om "øynene som ser" og hva de ser etter.
Aftenposten vil ha en uttalelse fra Marianne Borgen, som i følge Ap, Frp og Rødt dengang "solgte sjela si billig":
https://www.aftenposten.no/osloby/i...e-Lambda-Hva-synes-den-rodbla-alliansen-i-dag
Dette blir det veldig morsomt å følge videre.
Tommy Sørbø uttaler seg. Fra innlegget:
Bortsett fra postmodernistene på 1980-tallet har knapt noen utfordret dette nå over åtti år gamle paradigmet. Og det er kanskje ikke så rart, for funksjonalismens rasjonalisering av arkitekturen har vist seg som en svært effektiv strategi mot folkelig medvirkning til hvordan det offentlige rom skal se ut. Stygt og pent kan jo alle mene noe om, men hva som er funksjonelt og dermed sant, det må det fagfolk til for å kunne uttale seg om.
EN VARSLET KATASTROFE
Det nye Munchmuseet har blitt akkurat den estetiske katastrofen mange av oss forutså og advarte mot. Nå ser selv de tidligere tilhengerne av museet dette, og toer sine hender. Det samme skjer med det nye Nasjonalmuseet, der til og med arkitekten har fått kalde føtter og skylder på glasset i fasaden for ikke å ville vedkjennes seg den inhumane, mastodontiske klossen.
Mange milliarder brukt på en forsøpling av hovedstaden som fremtiden vil dømme oss hardt for. Hvem har ansvaret for dette? Juryen? Kritikerne? Arkitektene? Politikerne?
For sju år siden, da vinnerutkastet til det nye Munch-museet, Lambda, ble vist første gang, karakteriserte daværende varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn prosjektet i Aftenposten på denne måten: ”Ikke akkurat pent”. Dermed ble det bråk. For ”stygt” og ”pent” hører ikke hjemme i fagfolkets vokabular. Den som hevder at et bygg er stygt eller pent har diskvalifisert seg selv. Da er man en useriøs synser. De eneste som snakker sånn er brukerne av arkitekturen, folket.
Også i juryens begrunnelse for å gi Lambda førsteprisen var naturligvis stygt og pent unngått. En eneste gang i en tekst på ca seks boksider forekom ordet vakkert, men da handlet det ikke om bygget som sådan, men om konseptet.
I første omgang kan det virke litt rart. For det går knapt en dag uten at vi vurderer noe som stygt eller pent, om ikke annet så for oss selv: Et ansikt, en kropp, et klesplagg, en dialekt, et møbel, en bil, et musikkstykke, en film. I prinsippet kan nesten en hvilken som helst gjenstand eller fenomen underlegges en slik smaksdom. Men ikke et nytt Munch-museum når det gjøres av en politiker i Norges største avis.
Jeg tror det skyldes to forhold. For det første; mennesker med høy kulturell kapital har vennet seg til tanken om at utsagn om stygt og pent ikke handler om det som er stygt og pent, men om den som sier at noe er stygt eller pent. Den franske sosiologen Pierre Bordieus førti år gamle teori om smak som markør for sosial tilhørighet har nemlig selv blitt en markør for sosial tilhørighet. Kjenner du din Bordieu vet du at du har god smak. Kjenner du ham ikke tror du at du har god smak. Og det er i denne siste kategorien de i den første kategorien mener folk som er opptatt av stygt og pent hører hjemme.
Problemet deres, slik kulturfolket ser det, er at de har falsk bevissthet. Et gjennomsnittsmenneske som liker eller misliker et bygg, er nemlig ikke i stand til å begrunne sine preferanser. De har ingen argumenter, bare følelser. Og skulle det dukke opp noen argumenter er de som regel lette å avsløre som vikarierende. Det viser at stygt, pent er en ubrukelig målestokk for å vurdere arkitektur. Det som må til er en diskurs. En diskurs på fagfolkets premisser.
For det andre; arkitekturen har ikke lenger skjønnhet som mål. Med funksjonalismen på 1920-tallet beveget arkitekturen seg bort fra de skjønne kunster. En og annen funksjonalist kunne nok fremdeles finne på å bruke ordet vakkert om det de bygget, men det var etter at byggverkets funksjonelle krav hadde blitt oppfylt. Og da dreide seg om en skjønnhet på et langt mer abstrakt og teoretisk nivå enn den sanselige og konkrete skjønnheten som tidligere hadde vært et mål i arkitekturen. På forbausende kort tid foregikk det et paradigmeskifte i arkitekturen, der skjønnhet som målestokk på kvalitet ble erstattet med sannhet. God arkitektur skulle ikke være vakker, men sann.
Og hva innebar så det? Jo, at byggverkets materialer og dets bærende konstruksjon, statikken, ikke skulle skjules, men vises fram. Et hus kunne ha så mye ornamenter, søyler, skulpturer og kapiteler som det bare ville, det ble ikke penere av den grunn. Ikke styggere heller. Det ble noe enda verre; det ble usant, feminint, falskt, umoralsk og løgnaktig. Rett og slett fordi slikt forhistorisk krimskrams strengt tatt ikke var praktisk nødvendig i forhold til det å skaffe folk tak over hodet, og fordi det bokstavelig talt dekket over byggets funksjonelle elementer. Elementer som funksjonalistene hadde definert som sannere, ærligere og viktigere enn de ornamentale.
Allerede i 1909 hadde den østerrikske arkitekten Adolf Loos vært inne på dette i sitt essay ”Ornament og forbrytelse”, der han stemplet ornamentet som noe barnslig, sykt og kriminelt. For Loos var tid penger, og han tenkte med gru på hvor mye bortkastet arbeid og ressurser som gikk med til å lage møbler, klær, hus og mat, hvor det var dynget på med all slags ufunksjonell pynt. Pepperkaker hørte med til hans eksempler. Loos hadde ikke noe i mot pepperkaker som sådan, men når de var formet som babyer i rustninger til hest, så sa han heller nei takk. Den slags vrøvl var han simpelthen for sivilisert til å kjøre i seg.
Loos var en mann etter funksjonalistenes hjerte, eller kanskje rettere sagt hjerne. Han var en av de første til å forstå at det menigmann oppfattet som pent, fint eller koselig egentlig var sentimentale, ja, irrasjonelle elementer, som ikke hørte hjemme i en sunn, rasjonell og fremtidsrettet arkitektur. Mange funksjonalister mente at den måten de bygget på verken var stil eller mote, men vitenskap tuftet på rasjonalitet og teknologi.
De iførte seg hvite laboratoriefrakker, telte mors skritt over kjøkkengulvet, hadde støv på hjernen og var besatte av tanken om at skjønnhet til syvende og sist var noe som kunne måles og veies. De ville, i pakt med tidens positivisme, heller fremstå som vitenskapsmenn enn som esteter. Og som vi vet; det gir ikke mening å bedømme sannhetsinnholdet i en vitenskapelig teori som stygg eller pen.
De fleste arkitekter smiler fremdeles overbærende når folk de bygger for snakker om hva de liker og ikke liker. Et resultat av det kan vi nå se i Porsgrunn, der en kirke flertallet av byens befolkning ikke ville ha, likevel reiser seg.
Lambdatilhengernes kritikk av sine motstandere i aviser og i kommentarfelt på nettet var typisk: I stedet for å gå inn i en diskusjon om estetiske kvaliteter, snakket de om hvor kunnskapsløse, useriøse og populistiske Lambdamotstanderne var. At de manglet kompetanse til å kunne vurdere et konkurranseutkast og at juryen tross alt besto av landets fremste eksperter. Kort sagt, hvis du mislikte Lambda eller annen samtidsarkitektur hadde det ikke noe med bygget å gjøre, men deg selv.
Bortsett fra postmodernistene på 1980-tallet har knapt noen utfordret dette nå over åtti år gamle paradigmet. Og det er kanskje ikke så rart, for funksjonalismens rasjonalisering av arkitekturen har vist seg som en svært effektiv strategi mot folkelig medvirkning til hvordan det offentlige rom skal se ut. Stygt og pent kan jo alle mene noe om, men hva som er funksjonelt og dermed sant, det må det fagfolk til for å kunne uttale seg om.
Hør for eksempel hva direktør og byggherre Eli Grimsby i "Kultur- og idrettsbygg sier om platene:
"Inspirert av bølgene som kruser seg på vannet i fjorden i store og mindre bølgespill, skal panelene i eloksert, matt aluminium kruse seg rundt kunstopplevelsene i det 13 etasjers høye bygget. De buede panelene vil danne en egen rytme på bygningskroppen, der bølgemønster og grad av perforering varierer og gir spennende spill i form av lysere og mørkere fasade.
Fasaden til det nye museet vil i tillegg spille på lag med både det naturlige og kunstige lyset, og byggets arkitektoniske uttrykk kommer til å skifte gjennom hele døgnet, med årstidene og i forhold til hvilket perspektiv man ser det i."
Hva skal vi stole på, det vi ser, eller det som ekspertene forklarer oss?Sist redigert:Eli Grimsby er sivilingeniør og således diskvalifisert som formalskolert estetiker. I jobben sier jeg gjerne til arkitekter at hva jeg mener om det estetiske er irrelevant da det er de som har formalkompetansen. Arkitekter liker gjerne å få den anerkjennelsen.Sist redigert:
Det kan virke som om de har tatt poesien ut av bygget og plassert den i beskrivelsen.
Usikre er de arkitektene som lar seg smigre av slikt, det et en selvfølge at de rådgivende ingeniører overlater alle beslutninger om formgivning til arkitekten, som har det formelle ansvaret.Jeg mener Tommy Sørbø ikke forstår hva arkitektur er når han skriver dette:
«I første omgang kan det virke litt rart. For det går knapt en dag uten at vi vurderer noe som stygt eller pent, om ikke annet så for oss selv: Et ansikt, en kropp, et klesplagg, en dialekt, et møbel, en bil, et musikkstykke, en film. I prinsippet kan nesten en hvilken som helst gjenstand eller fenomen underlegges en slik smaksdom. Men ikke et nytt Munch-museum når det gjøres av en politiker i Norges største avis.»
Arkitketur er ikke et objekt som skal tilfredstille et øyeblikelig behov og legges bort eller kastes når behovet er borte eller man er lei av fargen. Alt Sørbø ramser opp er ting som man kan ha svært forskjellig oppfatning av avhengig av hvor man er født, når man er født og hva man har sett før. Man trenger ikke å ha lest Bourdieu for å skjønne at hvis du har tilbragt alle dine ferier på en campingplass i gudbrandsdalen på 80-tallet så har du en annen oppfatning av hva en vakker bil er enn du har hvis sommerminnene dine er fra Cap Ferrat rundt 1930. Et bygg i det offentlige rom skal sy sammen funksjonskrav med budsjetter, bygningsfysikk, driftsbetingelser og byggbarhet. I tillegg skal det tilfredsstille almenhetens oppfatning om stygt og pent. Det Sørbø glemmer er at dette gjelder også om 50-60 år. I tillegg til at vi ikke vet hva folk flest synes er flott om 25 år har altså et bygg muligheten til å påvirke dette i mye større grad enn det en karaffel eller mansjettknapp.
Jeg orker ikke å rydde bedre i argumentasjonen min her jeg ligger på et hotelrom og skriver på telefonen. Men konklusjonen har jeg forsåvidt skrevet før, med andre ord: De som på bakgrunn av bilder fra en byggeplass kan uttale seg om et bygg er vellykket eller ikke, har ikke forstått hva et bygg er og ikke forstått hva en by er. At til og med juryformannen gjør dette nå burde diskvalifisere fra framtidige oppdrag. Makan til feighet.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Baksiden av operaen har vel aldri vært ment å vise frem? Den er høyst ordinær. Jeg synest ikke museet er pent (jeg jobber like ved byggeplassen) men at den skygger for den aldri avbildede baksiden av operaen kan jeg ikke si jeg noen gang har tenkt på. Sett bakfra kunne operaen vært et hvilketsomhelst bygg. Den er firkantet og lite forseggjort bakfra. Tror aldri jeg har sett et eneste bilde av operaen bakfra. Ingen har heller kommentert at den er høyst ordinær sett bakfra.
Men i denne diskursen er det artig at det som gjør en pen by pen stort sett er noen hundre år gammelt og har funket siden og ingen vurderer å bytte det ut. Bygården jeg bodde i på Frogner var bygget på 1890-tallet. Jeg tipper omtrent alle har vurdert den som pen siden. På gul liste er den også.Sist redigert:
^ Måtte leke litt med Tranes innlegg om treningslokalene til danserne. Og, nei, Operaen er ikke pen bakfra, noe som er merkelig, siden det er mye trafikk som innbyr til en kikk fra den vinkelen.
Det er vanskelig å få aksept for nye bygg og noen ganger må de få gå seg til. Men om man spaserer forbi atomavfallsdeponiet i Vika må det vel melde seg noen tanker og ingen av dem er: Dette blir nok bra.
Når det gjelder Munch-museet er det utrolig synd at resultatet ble slik. Jeg funderte i sin tid over alt glasset og om det var klokt, gitt at man ikke vil slippe mye dagslys inn i rom der det skal henge kunst, men ble forsikret om at det hadde man tatt hensyn til, dette var passasjer o.a., og i rommene med kunst hadde man full kontroll.
Enhver risiko for lyssmitte er fjernet nå!
Hva med å gå all-in? Satse på at temabygg vil forsvare stilen?
Nei, baksiden av Operaen har helt riktig aldri vært ment å vise frem. Tvert i mot er det bevisst at de mer "praktiske" avdelingene verksteder, kontorer og treningsaler er lagt i bakkant av bygget, hvor det er lagt vekt på funksjonelle og praktiske arealer fremfor visuelt estetisk og spennende arkitektur som ellers er Operaens ansikt utad.
Så nei, Museet skygger ikke for Operaen. Det er bare forbannet visuelt irriterende. Derimot skygger Museet for gamlebyen. På samme måte som Barcode viser ræva til resten av byen breier Museet den store, brune ræva si for resten gamlebyen.
Nettopp siktlinjer og manglende utsikt mot sjøen og havna var det store diskusjonstemaet rundt museets beliggenhet (når det først var bestemt at det ikke skulle forbli på Tøyen). Det ble diskutert større avstand mellom byggene og andre løsninger, men siden den totale bygningsmassen i hele Sørengaprosjektet var låst måtte alle endringer kompenseres med økt bygningsmasse andre steder. Ren galskap. I ettertid er det vanskelig å ikke mistenke at dette er noe av årsaken til at alle illustrasjoner av Museet som ble brukt i pressen og andre publikasjoner ble uforandret etter at løsningen med perforerte, buede, møkkabrune aluminiumsplater ble bestemt. Dersom man hadde gitt den offentlige diskusjonen et mer realistisk bilde av hvordan bygget vil bli rent eksteriørmessig ville nok protestene ikke gitt seg så lett.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.491
- Antall liker
- 3.952
Det blir vell ikke så fint nei, men alt dette snakket om alternativ bruk av autovern er bra og fremtidsrettet. Bil er jo ut i sånne store byer. Se til oss i nord, dette har vi drevet med lenge.
Heftig uttalelse; som om vi som beboere av en by ikke vet hva en by er og må bli oss fortalt det av en arkitekt. Dette er som om en professor i etikk skulle fortelle oss forskjellen på rett og galt.
Det skal medgis; vi har kanskje ikke den teoretiske forståelse av hva en by er – og professorer strides -‚ men vi vet forskjell på Snåsa og Trondheim.
Tillegg:
Jeg er i området av og til - par ganger i uken. Det er virkeligheten som gjør meg opprørt; ikke bilder. Det gjelder hele Bjørvika, forsåvidt.Sist redigert:
Da kjenner du bransjen dårlig.
Dette må du utdype, mener du at arkitekten ikke har det formelle ansvaret eller at det ikke finnes usikre arkitekter ?
Ingen av delene. Det tas daglig beslutninger om formgivning av andre enn arkitekten. Det er dessuten ganske 1-dimensjonalt å fremstille alle som liker å høre at de har formalkompetansen som usikre. Det skyldes nok i mange tilfeller det første.
Jeg snakker med store bokstaver om dette ikke fordi jeg selv har ansvaret for noe av det som har skjedd i Bjørvika eller fordi jeg synes noe av det er så fryktelig bra. Men jeg veit litt om hva det vil si å bruke år av sitt liv på gjennomføre et komplekst byggeprosjekt, tusner av timer der den kreative delen bare en brøkdel, og så kommer det en eller annen synser og hisser seg opp fordi han ikke liker fargen. Men det betyr jo ikke noe hva tilfeldig forbipasserende mener om dette, ingenting kommer til å endre seg av det. Og det er det en grunn til. Det som betyr noe er hvordan bygg former og forandrer omgivelsene og hvordan dette oppleves over tid, lang tid. I starten av denne debatten foreslo jeg at kritikerne skulle vente til de hadde besøkt den ferdige utstillinga, gått til toppen, tatt en kaffe og sett på utsikten. Jeg kunne legge til; se bygget i bruk gjennom et helt år. Så kan vi snakke. Noen har blødd for det huset, og så mener hylekoret at de kan dømme det nord og ned på fem minutter, før det i det hele tatt er ferdig. Ja det provoserer fram heftige uttalelser.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Hva om. rent hypoetisk, etter et år eller fire eller ti, almen konsensus er at bygget står der som et monument over dårskap og desinformasjon av offentligheten. Eller at det ikke i det minste ligner på konseptskissene og tegningene som ble lagt frem da det ble valgt? At en eller annen har brukt år av sitt liv på det blir i den sammenheg rimelig uinteressant bortsett muligens for vedkommende.
For alt jeg vet kan det hende dette blir toppers. Men det betyr ikke at en arkitekt til slutt alltid får rett. Noen tegnet i sin tid også Galleri Oslo. Sett i ettertid betyr det ingen ting hva noen arktikekter og byplanleggere mente om Galleri Oslo den gang da. Det viste seg til slutt å være helt forjævlig. Og sørget for at Schweigaards gate er kanskje Norges mest menneskefiendlige gate. Om de blødde for bygget eller ikke er uinteressant.Sist redigert:
Det er sikkert riktig at jeg kjenner den enden av bransjen du beskriver ganske dårlig. Har i det store og hele klart å holde meg borte fra totalentrepriser og private profesjonelle byggherrer. De store beslutningene må rikitignok alltid forbi en oppdragsgiver, man er tross alt bare en rådgiver men også der må man jo sette foten ned hvis man ikke kan stå inne for resultatet, evt. Si fra seg ansvaret som ansvarlig søker.
Jeg tror at Nasjonal overåkningsmyndighet bør se mulighetene her. Bygg og formål i skjønn forening.
Bonus:
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…