Enkelte dager preges mer av vellyd og musikkglede enn andre.
Idag var en sånn dag.
Det begynte med en fornøyd kollega som har gjenoppdaget vinylens gleder delvis ved min hjelp. Blid meddelte han at det låter jo tydelig bedre enn CD jo! Han har kjøpt ny Clearaudio spiller og fått låne min Sugden RIAA, så det skulle bare mangle. To fornøyde gutter.
Flere nye CDer er gjennomgått i fred og ro, blant annet noen over 50 år gamle innspillinger som minner om at innspilt lyd ikke har blitt så veldig mye bedre siden jeg ble født.
Hos min faste musikkhandler Skei i Sandnes (pustehull og oase) fant jeg en CD med Stan Kenton, den første Kenton-plata jeg har sett i en norsk butikk på flere tiår, og måtte selvfølgelig ha den. Har bare Kenton på vinyl fra før.
To LP på en CD, innspilt i stereo i 1958, opprinnelig utgitt i mono både på LP og CD, men her i stereo.
Og du verden som det trykker og svinger. Bredt anlagt storband, trøkk som er til å få ståpels av, og sjokkerende god lyd. Vi messing-gutter elsker sånt.
Den neste er en velkjent traver, en berømt innspilling, men mitt første møte med denne.
Julian Bream, med Popular Classics for Spanish Guitar, på RCA Living Stereo.
Innspilt 1962, en akustisk gitar med varme og lidenskap, og et suverent levende lydbilde. Jeg har aldri hørt maken til klangspekter fra en akustisk gitar, og jeg kan høre rommet han sitter i. Uforliknelig er det.
Og så har kona bestilt kvinnelig stereobenk fra Stryn.
Det var bare det.