Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[nb]

Annenhver lærerstudent i Oslo stryker i matte - DN.no

Han møter motbør hos flere av studentene, som peker på store feil og mangler ved det nye lærerstudiet som ble innført i 2010. De melder også om avlyste forelesninger på grunn av sykdom, ferske og dårlige forelesere, for lite plass til studenter i auditorier og klasserom, dårlig tilrettelagt praksis og for lite informasjon om forventninger og krav.

Med hodet noenlunde korrekt plassert burde det være en helt overkommelig oppgave å oppnå en ståkarakter i matematikk uten å ha vært på en eneste forelsning. Men det er vel et tegn i tiden å bortforklare egen inkompetanse og mangel på innsats.

 

[Cyber]

Annenhver lærerstudent i Oslo stryker i matte - DN.no

Det husker jeg fra min tid på lærerskolen også (Tidlig 2000-tall) Jeg ble rimelig sjokkert da jeg selv synes eksamen i matte var overraskende enkel. Nesten halvparten strøk da også.

Det hele henger jo sammen med diskusjonen rundt lønn og hva man forventer å få av søkere til yrket. Høyre har jo som mål å rekruttere fra de 25% beste elevene om noen år til. Med dagens lønn og vilkår vil jeg bli meget overrasket om det skjer. Jeg synes selv lønna er helt ok nå etter siste oppgjør, men det er jo ikke et yrke man velger om hus, hytte, båt på vannet og Gran Canaria to ganger i året er med i planene

 

[Gjestemedlem]

Annenhver lærerstudent i Oslo stryker i matte - DN.no

Han møter motbør hos flere av studentene, som peker på store feil og mangler ved det nye lærerstudiet som ble innført i 2010. De melder også om avlyste forelesninger på grunn av sykdom, ferske og dårlige forelesere, for lite plass til studenter i auditorier og klasserom, dårlig tilrettelagt praksis og for lite informasjon om forventninger og krav.

Med hodet noenlunde korrekt plassert burde det være en helt overkommelig oppgave å oppnå en ståkarakter i matematikk uten å ha vært på en eneste forelsning. Men det er vel et tegn i tiden å bortforklare egen inkompetanse og mangel på innsats.

Påstandene faller på sin egen urimelighet. En link videre fra samme artikkel fører til følgende avsnitt:

Nye lærer- og økonomistudenter har store problemer med å forstå ungdomsskolematematikk, viser nye undersøkelse.

Ifølge den nye, store undersøkelsen som Norsk Matematikkråd gjennomfører annethvert år, scorer lærerstudentene i snitt 41 prosent og økonomistudentene bare 31 prosent på en matematikktest fra pensum i ungdomsskolen, skriver VG.

Økonomistudenter forstår ikke ungdomsskolematematikk - DN.no

Da er det vel rimelig tydelig at forfallet har startet lenge før de har blitt studenter.

Og det kan vel bare gå en vei videre ... når disse studentene til slutt klarer å skvise seg gjennom en ståkarakter og blir til neste generasjons lærere.

 

[Audiophile-Arve]

Det var i Oslo desse begredelege resultata dukka opp, forstår eg?

 

[BT]

Annenhver lærerstudent i Oslo stryker i matte - DN.no

Det er sikkert en lærer som har regnet ut dette prosenttallet, så det må vi ta med en klype salt.

 

[nb]

Det murres, klages og forklares hit og dit. Hele eksamenen ligger på Aftenpostes sider og dette er saker lærerstudentene skulle ha kunnet sånn ca midt i ungdomsskolen, det burde i alle fall kunne holde til en ståkarakter. Siden disse folkene faktisk også har gjennomført videregående og har hatt minst ett mattekurs der så er saken enda verre. Dette er i all hovedsak banal matematikk. Når studentene ikke klarer dette er det ikke fordi undervisningen er dårlig eller at det har vært sykdom eller lignende. Problemet er at de - innenfor matematikk - er evneveike før de begynner på lærerutdanningen. Nå vet ikke jeg hva kravene for å bestå denne eksamenen faktisk er, men når eksempler på oppgaver er som følger ligger ikke lista veldig høyt:

- Hvilket tall er størst av tjuetre hundredeler eller fire tideler?
- Skriv riktig tall i ruten: 3,04 = 3*1 + 0*0,1 + 4* (rute her)
- Regn ut 483 : 2,1
- Regn ut 19,2 * 15
- Striv følgende desimaltall i stigende rekkefølge: 0,402 0,42 0,375 1,7 0,85
- Berits pensjon er 60% av det hun hadde som lønn. Dersom pensjonen er 231000, hva var lønnen?
- Hvilket tall er en hundredel større en 0,397?
- Rund av tallene til nærmeste tier 3 17 422
- Skriv korrekt tall for X slik at brøkene er likeverdige 2/6 = x/9
- Regn ut volumet til en kube som har sidelengde 1/2 cm
- Hva er mest av 0.33l og 33 dl
- I en trekant er to av vinklene 74 grader og 67 grader. Hvor stor er den tredje vinkelen.

Dette er 12 av 20 oppgaver i del 1 (av 2 deler) av eksamen. De har 6 timer på å fullføre. De jeg ikke tok med er ikke særlig vanskeligere, men litt upraktiske å gjengi her eller så var jeg lat... Hele eksamenen kan ses her.

Annenhver lærerstudent stryker i matte - Aftenposten

At Kristin Halvorsen er bekymret og skal ordne opp er jo søtt - hun representerer selv det partiet i norge som vel har vært den ivrigste forkjemper for at norsk skole først og fremst skal være morro.

 

[BT]

I følge Halvorsen er det lærerstudentenes holdninger som er problemet.

 

[nb]

I følge Halvorsen er det lærerstudentenes holdninger som er problemet.

Å regne kan de i alle fall ikke. Det er en fordel for å kunne bestå en eksamen i matematikk.

 

[Cyber]

Det murres, klages og forklares hit og dit. Hele eksamenen ligger på Aftenpostes sider og dette er saker lærerstudentene skulle ha kunnet sånn ca midt i ungdomsskolen, det burde i alle fall kunne holde til en ståkarakter. Siden disse folkene faktisk også har gjennomført videregående og har hatt minst ett mattekurs der så er saken enda verre. Dette er i all hovedsak banal matematikk. Når studentene ikke klarer dette er det ikke fordi undervisningen er dårlig eller at det har vært sykdom eller lignende. Problemet er at de - innenfor matematikk - er evneveike før de begynner på lærerutdanningen. Nå vet ikke jeg hva kravene for å bestå denne eksamenen faktisk er, men når eksempler på oppgaver er som følger ligger ikke lista veldig høyt:

- Hvilket tall er størst av tjuetre hundredeler eller fire tideler?
- Skriv riktig tall i ruten: 3,04 = 3*1 + 0*0,1 + 4* (rute her)
- Regn ut 483 : 2,1
- Regn ut 19,2 * 15
- Striv følgende desimaltall i stigende rekkefølge: 0,402 0,42 0,375 1,7 0,85
- Berits pensjon er 60% av det hun hadde som lønn. Dersom pensjonen er 231000, hva var lønnen?
- Hvilket tall er en hundredel større en 0,397?
- Rund av tallene til nærmeste tier 3 17 422
- Skriv korrekt tall for X slik at brøkene er likeverdige 2/6 = x/9
- Regn ut volumet til en kube som har sidelengde 1/2 cm
- Hva er mest av 0.33l og 33 dl
- I en trekant er to av vinklene 74 grader og 67 grader. Hvor stor er den tredje vinkelen.

Dette er 12 av 20 oppgaver i del 1 (av 2 deler) av eksamen. De har 6 timer på å fullføre. De jeg ikke tok med er ikke særlig vanskeligere, men litt upraktiske å gjengi her eller så var jeg lat... Hele eksamenen kan ses her.

Annenhver lærerstudent stryker i matte - Aftenposten

At Kristin Halvorsen er bekymret og skal ordne opp er jo søtt - hun representerer selv det partiet i norge som vel har vært den ivrigste forkjemper for at norsk skole først og fremst skal være morro.

En halvtime burde vel holde lenge på del 1 i hvertfall

 

[nb]

En halvtime burde vel holde lenge på del 1 i hvertfall

Ja, noe slikt burde holde sånn noenlunde. Det er faktisk helt drøyd hvor dårlige de studentene er i matte.

 

[erato]

At Kristin Halvorsen er bekymret og skal ordne opp er jo søtt - hun representerer selv det partiet i norge som vel har vært den ivrigste forkjemper for at norsk skole først og fremst skal være morro.

Å tro at intensivkurs skal løse unnlatelsessynder som starter allerede i barneskolen er jo rimelig naivt ja, og speiler vel i beste fall at man ikke har skjønt noe av hva læring innebærer.

 

[Cyber]

En halvtime burde vel holde lenge på del 1 i hvertfall

Ja, noe slikt burde holde sånn noenlunde. Det er faktisk helt drøyd hvor dårlige de studentene er i matte.

Ja, jeg er enig i det. Stykkene er jo banalt enkle for de fleste som har tatt noe mer enn ungdomskolen, og de fleste på ungdomskolen burde mestre lett til en ståkarakter på den. Flere av stykkene går jo kun på forståelsen av 10-tallssystemet. Det er jo barneskolepensum, 5-6 klasse.

Jeg synes det er forferdelig å lese slikt - det undergraver hele yrkesstanden og det har faktisk vært endel prat om det i kollegiet. En blir jo mildt sagt mørkredd for hva som skal ta over etter den tunge gruppen som vi nå ha mellom 58 - 64 år.

I skolen har vi et vanvittig stort og voksende rekrutteringsproblem, og så får man på toppen av det hele se at de som søker seg til yrket ikke er skikket til å utøve det.

 

[nb]

Å tro at intensivkurs skal løse unnlatelsessynder som starter allerede i barneskolen er jo rimelig naivt ja, og speiler vel i beste fall at man ikke har skjønt noe av hva læring innebærer.

At folk som har gått gjennom grunn- og videregående skole i Norge ikke klarer de regneoppgavene der er en gigantisk falitterklæring. Det tilsier at 12 (eller er det 13 nå?) år på skolebenken ikke en gang har utrustet de med en grunnleggende forståelse av tallsystemet, ikke har satt de i stand til å beherske de fire regneartene og ikke klarer å svare på selv de enkleste oppgaver innenfor faget matematikk. At det hjelper med litt ekstra intensivkursing før de begynner på lærerstudiet har jeg liten tro på, disse folkene har jo demonstrert at de ikke er i stand til å tilegene seg (alternativt at skolen ikke er i stand til å gi de) selv de mest basale kunnskaper gjennom flere år.

Å skylde på dårlige forelesere, avlyste forelesninger, dårlig opplegg og hva de nå drar frem er bare patetisk. De burde gå i seg selv og skamme seg. Det burde også de som har hatt ansvaret for at disse folkene tilegner seg helt elementære ferdigheter i grunn- og videregående skole. Sistnevnte har sikkert dirret av harme for at de kun fikk ca 4% reallønnsvekst i år og stått på streikebarrikadene også.

Men studentene er sikkert jævlig gode i Facebook, SMSing, øldrikking og interiørtrender.

 

[nb]

Dette er de to vanskeligste oppgavene på eksamenen:



De fire regneartene i firetallsystemet (eller et annet tallsystem for den saks skyld) er vel ikke noe man lærer i grunn/videregående skole nå om dagen. Delopgave c) med "rottetall" krever litt tankevirksomhet uten at det kreves veldig mye av sorten.

 

[Gjestemedlem]

Jeg tror mye kunne vært løst ved at man forlangte en IQ-test på nye lærere, og at kravet lå på minst 80 for å få lov til å undervise norske barn i realfag.

 

[Dr Dong]

Til helvete med den ornamentale kunnskapen:

«For å klargjøre kva former for læring og opplæring som bør ha prioritet, vil det vere viktig med ei verdibasert og utviklingsorientert kompetansetenking. Svikt på dette område medfører at pedagogisk praksis kan framstå som ei snever utgave av det som i røynda er skolens offisielle og allsidige formål. Ein refleksjon om den kompetansen arbeidet i skolene skal føre fram til, er også viktig for å frigjøre skolen frå uheldige følger av eit skolefagleg herredøme. Her kan det i særleg grad visast til perspektivinnsnevrande og hegemoniske skolefag som latin i den gamle skolen og matematikk i dagens skole. Eit sentralt trekk her er tendensen til at det nyttige blir fortrengt av det abstrakte - det som Herbert Spencer kalla den ornamentale kunnskapen (Spencer 1861)»

http://pik.no/Befring.pdf

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tror mye kunne vært løst ved at man forlangte en IQ-test på nye lærere, og at kravet lå på minst 80 for å få lov til å undervise norske barn i realfag.

Spørsmålet er om dei då gidd undervise norske barn i realfag...

 

[Audiophile-Arve]

Til helvete med den ornamentale kunnskapen:

«For å klargjøre kva former for læring og opplæring som bør ha prioritet, vil det vere viktig med ei verdibasert og utviklingsorientert kompetansetenking. Svikt på dette område medfører at pedagogisk praksis kan framstå som ei snever utgave av det som i røynda er skolens offisielle og allsidige formål. Ein refleksjon om den kompetansen arbeidet i skolene skal føre fram til, er også viktig for å frigjøre skolen frå uheldige følger av eit skolefagleg herredøme. Her kan det i særleg grad visast til perspektivinnsnevrande og hegemoniske skolefag som latin i den gamle skolen og matematikk i dagens skole. Eit sentralt trekk her er tendensen til at det nyttige blir fortrengt av det abstrakte - det som Herbert Spencer kalla den ornamentale kunnskapen (Spencer 1861)»

http://pik.no/Befring.pdf

Hvis Berfring har sagt det, er eg einig.

 

[JORFIN]

Kan noen opplyse meg. På jobben var det noen som påsto at lærere ansettes uten intervju, dvs. man går kun etter vitnemål etc.
Høres usannsynlig ut, men jeg spør likevel.

For min del har det nesten vært motsatt. I begge min jobber har jeg vært primært til intervju. Vitnemål og karakterer kom i annen rekke, men måtte selvsagt leveres inn.

Jeg tenker dette varierer svært fra kommune til kommune og fra skole til skole. Noen steder holder det sikkert med at du kan vise til at du har fullført utdanning, og det dreier seg nok om det at i noen kommuner ikke finnes kvalifisert personell. Om en da har et vitnemål, får en da jobben siden det ikke finnes andre "kvalifiserte" søkere.

 

[Cyber]

Kan noen opplyse meg. På jobben var det noen som påsto at lærere ansettes uten intervju, dvs. man går kun etter vitnemål etc.
Høres usannsynlig ut, men jeg spør likevel.

For min del har det nesten vært motsatt. I begge min jobber har jeg vært primært til intervju. Vitnemål og karakterer kom i annen rekke, men måtte selvsagt leveres inn.

Jeg tenker dette varierer svært fra kommune til kommune og fra skole til skole. Noen steder holder det sikkert med at du kan vise til at du har fullført utdanning, og det dreier seg nok om det at i noen kommuner ikke finnes kvalifisert personell. Om en da har et vitnemål, får en da jobben siden det ikke finnes andre "kvalifiserte" søkere.

Det svinger nok med tiden. Da jeg ble ansatt var jeg nok ettertraktet med realfagstyngde, men det var jo andre utdannete også. I dag er det vanskelig å få kvalifisert personell og de som søker er gjerne ikke kvalifisert av andre grunner.

 

[nb]

Jeg har faktisk store problemer med å skjønne hvordan det er mulig at såpass mange som har fullført videregående er så eksepsjonelt dårlige i matte. Jeg er muligens naiv eller ute av takt med tiden.

 

[Audiophile-Arve]

i 1979 var det historisk vanskeleg å komme inn på lærarhøgskulane. Ti år etterpå var det den enklaste sak i verda. Kva skjedde i mellomtida?

 

[Cyber]

i 1979 var det historisk vanskeleg å komme inn på lærarhøgskulane. Ti år etterpå var det den enklaste sak i verda. Kva skjedde i mellomtida?

Har ikke dette svingt veldig? Da jeg skulle søke var snittet året før 4.4 (ca.) og året jeg begynte var det så få søkere at det var åpent inntak.

 

[nb]

Lurer på hva kollegaer som faktisk kan noe tenker når den gjengen der kommer ut i arbeidslivet og trenger hjelp på lærerværelset siden en elev spurte i en time om hva som er mest av 33 dl og 0.33 liter og læreren ikke kunne svare men måtte sjekke med en kollega for så å komme tilbake.

 

[Cyber]

En kollega fortalte om ei han hadde jobbet med. De underviste i naturfag om grunnstoffer og atomer i hver sin klasse. Rett før hun skulle inn til timen lurte hun på om han kunne forklare hva et molekyl egentlig var for noe.

 

[JORFIN]

Ikke alle som går lærerskolen skal bli mattelærere, men det betyr ikke at en ikke burde vite hvordan et desiliter mål fungerer.

Om en lærer er satt til å undervise i naturfag og overhodet ikke har kunnskap om det grunnleggende i faget, kan man selvsagt si at læreren ikke har kompetanse nok. Men det sier også noe om hvordan skolen ledes, i forhold til å benytte seg av de ulike egenskapene forskjellige lærere har.

 

[Audiophile-Arve]

No er det slik at det skal undervisast i minst 10 fag for elevane. Ikkje alle skular har så mange lærarar med "topp" kompetanse som mange skulle ynskje seg; altså rundt 60 studiepoeng , slik at det vert undervist slik for alle elevar. Om alle lærarar hadde 2 fag a 60 stp, måtte det altså 5 lærarar til for at ei klasse skulle ha eit slikt tilbod. På min 1-10 skule er vi ca 20 lærarar og 200 elevar (10 klassar). Altså måtte vi køyre opp både bemanninga og kompetansen. Dei færraste (yngre) lærarar har slik kompetanse (vi gamlingane samlar oss litt studiepoeng etter kvart), for det løner seg ikkje. Ein adjunkt har typisk eitt "grunnfag", og måtte ta eit femte år for å sikre seg eitt til. Løna for dette (adjunkt m/tilleggsutdanning) er ikkje slik at det løner seg.
Ein annan sak er i kva grad det er nødvendig. Eg har jobba på små skular med ganske få elevar, der det var ganske få lærarar i kollegiet, og vil likevel hevde at det var svært gode skular. Det er sjølvsagt viktig at læraren har kompetanse rundt det han underviser i, men det er ikkje avgjerande. Gode læremidlar er til god hjelp, og endå viktigare er gode relasjonar, god oppfylgjing heimanifrå og eit godt nærmiljø rundt elevane, har nyare forsking kome fram til. Ein annan uhyre spennande (jaja, for meg iallfall) faktor er korleis elevar i aldersblanda grupper faktisk ser ut til å lære ekstra godt: Aldersblanding som l?ringssystem - Norsk pedagogisk tidsskrift Nr 05 - 2012 - Nr 05 - 2012 - Norsk pedagogisk tidsskrift - tidsskrifter - idunn.no - tidsskrifter p? nett

 

[Audiophile-Arve]

No er formalkompetanse ein ting som ikkje alle kan ha i like stor grad i alle fag, almenndanning er noko anna. "Holmål" høyrer inn under dette; dei grunnleggjande dugleikane som alle må ha. Som det står på bokmål på udir.no om "grunnleggende ferdigheter": " Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy."

 

[BT]

i 1979 var det historisk vanskeleg å komme inn på lærarhøgskulane. Ti år etterpå var det den enklaste sak i verda. Kva skjedde i mellomtida?

Det var da barna til 68erne begynte å gjøre seg gjeldende på skolen.

 

[Gjestemedlem]

Sikkert til stor forvirring blant de konservative her hjemme, men finnene (disse språkunderlige naboene i øst som kan dette med skole og slikt) advarer mot ordningen med nasjonale prøver og mener det er en dårlig idé.

Finsk råd: – Dropp nasjonale prøver - Norge - NRK Nyheter

 

[nb]

Hva er egentlig sannsynligheten for at denne halvparten av studentene som er så evneveike i matte er noenlunde på høyden i andre fag? Jeg har en viss forståelse for at noen kan slite spesifikt med matte men være rimelig på stell ellers, men det gjelder garantert ikke alle.

 

[Gjestemedlem]

Hva er egentlig sannsynligheten for at denne halvparten av studentene som er så evneveike i matte er noenlunde på høyden i andre fag? Jeg har en viss forståelse for at noen kan slite spesifikt med matte men være rimelig på stell ellers, men det gjelder garantert ikke alle.

Garantert ikke. Disse enkle talltestene her er jo å sammenligne med en generell IQ-test, i alle fall deler av en, og ut fra de resultatene som det vises til her kan man rett og slett fastslå at studentene er evneveike, og dermed ikke under noen omstendighet bør få lov til å bli lærere. De kan vel være vikarer i sløyd, volleyball og gitartimer ... men ikke i pensumfagene.

 

[Gubra]

Hva er egentlig sannsynligheten for at denne halvparten av studentene som er så evneveike i matte er noenlunde på høyden i andre fag? Jeg har en viss forståelse for at noen kan slite spesifikt med matte men være rimelig på stell ellers, men det gjelder garantert ikke alle.

Garantert ikke. Disse enkle talltestene her er jo å sammenligne med en generell IQ-test, i alle fall deler av en, og ut fra de resultatene som det vises til her kan man rett og slett fastslå at studentene er evneveike, og dermed ikke under noen omstendighet bør få lov til å bli lærere. De kan vel være vikarer i sløyd, volleyball og gitartimer ... men ikke i pensumfagene.

Setter man evneveike til å drive med sløyd, kan de neppe undervise i gitarspill etterpå.......

 

[ymir]

Hei
Skolen er lik i dag som den gangen jeg startet skolegangen på 60 tallet.
Har erfart det same med eldste datter på 80 tallet og de to siste på 2000 tallet,hvorpå den siste er en niende klassing.

Noen klager på systemet,noen på de ansatte... men det er da noen,om enn svært få MENNESKER som kan kunsten i å undervise.




ved John Taylor Gatto, New York State Teacher of the Year, 1991, tilrettelagt av Tord Helsingeng

[h=3]Dere kan kalle meg for Mr. Gatto. For tjue-seks år siden prøvde jeg meg som lærer, fordi jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til. Jeg er utdannet til å lære bort engelsk språk og litteratur, men det er ikke det jeg gjør i det hele tatt. Jeg underviser i Skole, og det har jeg fått premie for.[/h]


1.

• Den første leksjonen jeg lærer elevene mine er: "Hold deg i den klassen der du hører hjemme". Jeg aner ikke hvem det er som avgjør at mine elever er der de er, men det har jeg heller ikke noe med. Barna har blitt nummerert slik at hvis noen av dem blir borte vil de bli sendt tilbake til den riktige klassen. I årenes løp har de blitt nummerert på så mange vis at det er vanskelig å se at det er mennesker skjult under byrden av nummere. Å nummerere barn er en svær og svært lønnsom bedrift, men hva det er denne bedriften egentlig skal utrette er litt vanskelig å se.
  Jobben min går ut på å få ungene til å like det - å være stengt inne i samme rom som andre med samme nummer, mener jeg - eller ihvertfall å holde ut. Dersom jeg gjør jobben min skikkelig, greier ikke barna å forestille seg noe annet sted å være: de beundrer de flinkeste klassene og avskyr de svakeste. Så klassen holder seg stort sett i tømme. Dette er hva de virkelig lærer av en "fikset" konkurranse som det skolen er. De finner sin plass.
  Jeg prøver så godt jeg kan å ivre barna til å gjøre det enda bedre på prøvene ved å love dem opprykk. Jeg insinuerer at den dagen vil komme da en arbeidsgiver ansetter dem på grunnlag av karakterer, selv om min egen erfaring er at arbeidsgiverne stiller seg likegyldig til slikt (og med rette). Jeg ljuger ikke folk opp i trynet, men jeg har skjønt at sannheten ikke er kompatibel med lærerkallet.
  Det du lærer av å ha nummererte klasser (som 8B), er at du ikke kommer deg ut av klassen din uten at det skjer et mirakel. Inntil det skjer blir du der du har blitt plassert.

2.

• Det andre jeg lærer elevene mine er å skru seg av og på som en lysbryter. Jeg krever at de blir fullstendig oppslukte i timene mine, at de skal være helt fra seg av forventning og konkurrerer med glødende entusiasme for å vinne min gunst. Men når klokka ringer insisterer jeg på at de skal stoppe arbeidet umiddelbart og hurtig gå videre til neste arbeidsstasjon. Man gjør aldri ferdig noe viktig i timene mine, og heller ikke noen andres timer, så vidt jeg vet.
  Det du lærer av skoleklokka er at det ikke er noe arbeid som er verdt å avslutte, så hvorfor skal man bry seg noe særlig om noe? Skoleklokka er skoletidas hemmelige logikk, og den innpodes med ubarmhjertighet: klokka ødelegger fortid og framtid, den omskaper hvert friminutt til ensformighet. Skoleklokka sprøyter likegyldighet inn i ethvert foretagende.

3.

• Det tredje jeg trener barna i er at rettigheter kan bli gitt eller avvist av de rette autoriteter uten noen form for klagerett. Som lærer griper jeg inn i mange menneskeskjebner, jeg gir Bestått til de jeg dømmer til å være berettiget til det, eller setter i verk disiplinære tiltak mot oppførsel som truer min kontroll. Mine domsfellinger kommer tett og raskt, fordi induvidualistiske krefter hele tida prøver å etablere seg i klasserommet. Individualismen er en forbannelse for alle klassifiseringssystemer, en motsigelse av enhver klasseteori.
  Her er noen av de vanlige måter den kommer fram på: barna sniker seg unna for å kunne være litt alene på toalettet med den unnskyldning at de skal gjøre fra seg: de lurer meg bort fra mine egne tanker i gangen fordi de må ha et glass vann. Iblant kommer den frie viljen til syne rett foran meg, hos barn som er sinte, deprimerte eller oppbragte over et eller annet utenfor mitt domene. Da er min rolle å forholde meg passiv og fungere passiviserende.

4.

• Det fjerde jeg lærer dem er at bare jeg bestemmer hva slags pensum som skal leses (dvs. jeg håndhever de bestemmelser som er gjort av de som lønner meg). Denne myndigheten gjør at jeg umiddelbart kan skille gode elever fra dårlige elever. Gode elever gjør de oppgaver jeg gir dem med et minimum av konflikter og kan oppvise en anstendig dose av pågangsmot. Av de millioner av verdifulle ting å lære, avgjør jeg hva vi har tid til. Valgene er mine. Nysgjerrighet har ingen viktig plass i mitt arbeid, kun konformitet.
  Dårlige elever kjemper selvsagt mot dette, ved å skjult eller åpenlyst velge selv hva de vil lære. Hvordan kan jeg tillate det og overleve som lærer? Heldigvis finnes det metoder som bryter ned viljen til dem som gjør motstand.
  Det er en annen måte jeg lærer bort leksjonen i avhengighet på: Flinke barn venter på at læreren deres forteller dem hva de skal gjøre. Dette er det viktigste jeg lærer elevene mine, at vi må vente på andre mennesker, mennesker som kan mer enn oss selv og vil gi livet vårt mening. Det er ingen overdrivelse å si at hele vår kultur er avhengig av at alle lærer dette. Bare tenk på hva som ville skje dersom barna ikke hadde fått opplæring i avhengighet: mediaindustrien, med TV i spissen, ville falle i grus hvis folk husket hvordan de kunne skape sin egen moro: psykologene, politikerne og prestene ville være nødt til å bare eksistere i kraft av seg selv: store deler av rettssystemet og helsevesenet ville bli overflødig, sammen med den stadig voksende floraen av alternativterapeuter - hvis ikke det var garantert at en tilførsel av hjelpesløse mennesker strømmet ut av skolene våre hvert år. Vi har skapt en livsstil som avhenger av at folk gjør det de blir fortalt fordi de ikke kan noe annet. La oss for all del ikke forstyrre denne balansen!

5.

• I leksjon nummer fem lærer jeg elevene at selv-respekten deres skal avhenge av hvordan andre måler deres verdi. Elevene mine evalueres og måles hele tiden, med karakterer hver termin, på alle prøver og alle stiler. Så sender jeg barna hjem til foreldrene sine til ros eller kritikk, basert på mine nedtegnelser. Selv om mange nok ville bli overrasket over hvor liten tid og refleksjon som vies til disse protokollene, skaper den kumulative vekten av disse tilsynelatende beskrivende kvalitetsmålingene en profil som tvinger barnet til å komme fram til en viss oppfatning av seg selv og sin framtid. Dette på bakgrunn av tilfeldige bemerkninger fra fremmede og profesjonelt likegyldige mennesker.
  Selv-evaluering - ankerpunktet til ethvert filosofisk system av format som noen sinne har oppstått på planeten - er aldri en faktor her. Det barn lærer av tentamener og karakterbøker er at de ikke skal stole på seg selv eller foreldrene sine, de må sette sin lit til evalueringen fra statsautoriserte og offentlige personer. Folk trenger å bli fortalt hva de er verdt.

6.

• I leksjon seks får jeg barna til å forstå at de blir iakttatt. Jeg holder hver enkelt elev under konstant overvåkning og det samme gjør kollegene mine. Det finnes ikke noe privatrom for elever, ingen selvråderett på tid. Friminuttene varer i 600 sekunder for å holde promiskuøst kameraderi i tømme. Elevene oppfordres til å sladre på hverandre, endog å sladre på foreldrene sine. Selvsagt oppfordrer jeg foreldrene til å informere meg hvis barna viser trassighet hjemme også.
  Jeg gir lekser slik at denne overvåkningen strekker seg inn i hjemmene, hvor elevene kunne komme til å lære noe uautorisert, kanskje fra en far eller mor, eller plukke opp noe fra en klok person i nabolaget.
  Det man lærer av denne konstante overvåkninga, er at man ikke kan stole på noen, at privatliv ikke er legitimt. Overvåkning har blitt sett på som tvingende nødvendig av flere innflytelsesrie tenkere: det er den sentrale sosialvaksinen hos Calvin i Institutio, hos Platon i Republikken, hos Hobbes, hos Comte, hos Francis Bacon. Alle disse barnløse mennene oppdaget det samme: Barn må holdes under streng oppsikt hvis du ønsker et sentralstyrt samfunn.

[h=3]Det tar bare omkring 50 timers direktelæring å overføre grunnleggende matematikk og lese/skrivekunnskaper slik at barn derifra kan studere på egen hånd. Diskusjonen om manglende allmenndannelse og lavt kunnskapsnivå er et røykteppe skolene skjuler seg bak, der de okkuperer barnas tid i tolv år og disiplinerer dem med de seks leksjonene du nettopp har lest.[/h]

Alt bra kommer fra friheten og demokratiets forkjemper USA,som vil sensurere musikk (især rock) og litteratur og er mange nordmenns forbilde og drømme samfunn.


...og en liten liste for skolebibliotekarene.[SIZE=-1]Associated Press kunne i mars (3.3.96) melde at alle skolene i Merrimack, New Hampshire hadde trukket tilbake Shakespeares komedie Twelfth Night fra pensumlistene etter at skolestyret innførte et "forbud mot opplæring i alternativ livsstil". (I Twelfth Night er noe av intrigen romantiske forviklinger rundt en ung kvinne som forkler seg som gutt.)[/SIZE]
[SIZE=-1]Følgende liste er henta fra Herbert N. Foerstels Banned in the USA. Den tar for seg de femti mest uønskede bøkene i amerikanske skoler og folkebiblioteker i tidsrommet 1990-1992:[/SIZE]
[SIZE=-1]1. Impressions, redigert av Jack Booth m.fl.
2. Of Mice and Men av John Steinbeck
3. The Catcher in the Rye av J.D. Salinger
4. The Adventures of Huckleberry Finn av Mark Twain (Samuel Clemens)
5. The Chocolate War av Robert Cormier
6. Bridge to Terabithia av Katherine Paterson
7. Scary Stories in the Dark av Alvin Schwartz
8. More Scary Stories in the Dark av Alvin Schwartz
9. The Witches av Roald Dahl
10. Daddy's Roommate av Michael Willhoite
11. Curses, Hexes, and Spells av Daniel Cohen
12. A Wrinkle in Time av Madeleine L'Engle
13. How to Eat Fried Worms av Thomas Rockwell
14. Blubber av Judy Blume
15. Revolting Rhymes av Roald Dahl
16. Halloween ABC av Eve Merriam
17. A Day No Pigs Would Die av Robert Peck
18. Heather Has Two Mommies av Leslea Newman
19. Christine av Stephen King
20. I Know Why the Caged Bird Sings av Maya Angelou
21. Fallen Angels av Walter Myers
22. The New Teenage Body Book av Kathy McCoy og Charles Wibbelsman
23. Little Red Riding Hood av brødrene Grimm
24. The Headless Cupid av Zilpha Snyder
25. Night Chills av Dean Koontz
26. Lord of the Flies av William Golding
27. A Separate Peace av John Knowles
28. Slaughterhouse-Five av Kurt Vonnegut
29. The Color Purple av Alice Walker
30. James and the Giant Peach av Roald Dahl
31. The Learning Tree av Gordon Parks
32. The Witches of Worm av Zilpha Snyder
33. My Brother Sam Is Dead av James Lincoln Collier og Christopher Collier
34. The Grapes of Wrath av John Steinbeck
35. Cujo av Stephen King
36. The Great Gilly Hopkins av Katherine Paterson
37. The Figure in the Shadows av John Bellairs
38. On My Honor av Marion Dane Bauer
39. In the Night Kitchen av Maurice Sendak
40. Grendel av John Champlin Gardner
41. I Have to Go av Robert Munsch
42. Annie on My Mind av Nancy Garden
43. The Adventures of Tom Sawyer av Mark Twain
44. The Pigman av Paul Zindel
45. My House av Nikki Giovanni
46. Then Again, Maybe I Won't av Judy Blume
47. The Handmaid's Tale av Margaret Atwood
48. Witches, Pumpkins, and Grinning Ghosts: The Story of the Halloween Symbols av Edna Barth
49. One Hundred Years of Solitude av Gabriel Garcia Marquez
50. Scary Stories 3: More Tales to Chill Your Bones av Alvin Schwartz[/SIZE]


[SIZE=-2][/SIZE]

 

[Cyber]

Jeg synes artikkelen du skriver der har snev av riktighet og jeg forstår hva skribenten hinter til, men det hele blir voldsomt karikert - ihvertfall overført til norske forhold.

Forøvrig mange gode bøker i listen under...

 

[nb]

Her er poenggrensene for å komme inn på lærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus i 2011.
Tallene i kolonnene til høyre er antall studieplasser, poenggrenser (i 2011) for hhv ordinærvitnemål og førstegangsvitnemål.

HiOA	Faglærerutd. i formgiving/kunst/håndverk	215 150	GENS	Bachelor	60	48.8	32.3
HiOA	Førskolelærerutdanning	215 130	GENS	Bachelor	220	41.0	30.2
HiOA	Førskolelærerutdanning, deltid	215 131	FØDE	Bachelor	134	37.3
HiOA	Grunnskolelærerutd 1.-7. trinn	215 547	LÆRER	Yrkesutd	192	41.4	37.5
HiOA	Grunnskolelærerutd 5.-10. trinn med engelsk	215 655	LÆRER	Yrkesutd	53	45.1	39.6
HiOA	Grunnskolelærerutd 5.-10. trinn med matematikk	215 657	LÆRER	Yrkesutd	65	47.0	41.8
HiOA	Grunnskolelærerutd 5.-10. trinn med norsk	215 651	LÆRER	Yrkesutd	50	43.3	38.2

I tillegg er det totalt 165 plasser på smålinjer (helse- og sosialfag, restaurant- og matfag osv) hvor det ikke var noen poenggrense.

For stuidene med kravkode LÆRER gjelder følgende tilleggskrav:

LÆRER

=

Generell studiekompetanse (GENS) og: Minst karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig) og minst 35 skolepoeng. MERK: karakterkravet gjelder ikke om du har matematikk på høyere nivå

Dvs at søkerne som kom inn har et snittsånn fra ca høyt på 3-tallet fra videregående for kvoten på førstegangsvitnemål. Det gis en del ekstrapoeng for ymse realfag og språkfag så man kan ikke direkte se karaktersnittet utfra kravene.

 

[ymir]

Jeg synes artikkelen du skriver der har snev av riktighet og jeg forstår hva skribenten hinter til, men det hele blir voldsomt karikert - ihvertfall overført til norske forhold.

Forøvrig mange gode bøker i listen under...

For de som har hatt flaks mht. tildelt lærer kan den ha et SNEV av riktighet,med for alt for mange er det dette som er hverdagen.

Vet ellers om kun en lærer som innrømmet sin utilstrekkelighet:

Jens Bjørneboe. Dersom en av mine elever misslykkes i skolen,ER DET JEG SOM HAR FEILET og ikke eleven.

 

[JORFIN]

Her er poenggrensene for å komme inn på lærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus i 2011.
Tallene i kolonnene til høyre er antall studieplasser, poenggrenser (i 2011) for hhv ordinærvitnemål og førstegangsvitnemål.

HiOA	Faglærerutd. i formgiving/kunst/håndverk	215 150	GENS	Bachelor	60	48.8	32.3
HiOA	Førskolelærerutdanning	215 130	GENS	Bachelor	220	41.0	30.2
HiOA	Førskolelærerutdanning, deltid	215 131	FØDE	Bachelor	134	37.3
HiOA	Grunnskolelærerutd 1.-7. trinn	215 547	LÆRER	Yrkesutd	192	41.4	37.5
HiOA	Grunnskolelærerutd 5.-10. trinn med engelsk	215 655	LÆRER	Yrkesutd	53	45.1	39.6
HiOA	Grunnskolelærerutd 5.-10. trinn med matematikk	215 657	LÆRER	Yrkesutd	65	47.0	41.8
HiOA	Grunnskolelærerutd 5.-10. trinn med norsk	215 651	LÆRER	Yrkesutd	50	43.3	38.2

I tillegg er det totalt 165 plasser på smålinjer (helse- og sosialfag, restaurant- og matfag osv) hvor det ikke var noen poenggrense.

For stuidene med kravkode LÆRER gjelder følgende tilleggskrav:

LÆRER

=

Generell studiekompetanse (GENS) og: Minst karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig) og minst 35 skolepoeng. MERK: karakterkravet gjelder ikke om du har matematikk på høyere nivå

Dvs at søkerne som kom inn har et snittsånn fra ca høyt på 3-tallet fra videregående for kvoten på førstegangsvitnemål. Det gis en del ekstrapoeng for ymse realfag og språkfag så man kan ikke direkte se karaktersnittet utfra kravene.

Er jo idet minste positivt at det er såpass med søkere at poenggrensene er høyere enn fastsatt minimumskrav. Har ikke tall forran meg men er rimelig sikker at på mange andre skoler, vil du ikke få opp slike grenser fordi det ikke er tilstrekkelig med søkere.

 

[nb]

Det er en helt korrekt antagelse. Mange steder er det vidåpent for alle som oppfyller de generelle opptakskravene.
Poenggrenser til tross er disse folkene i Oslo uansett så nedsnødde i matte at de ikke behersker grunnskolepensum. Det er nesten enda mer bekymringsverdig.
Lærestedene skal imidlertid ha kudos for at de - enn så lenge - oppholder en viss minimumsstandard og faktisk stryker folk. Den matteksamenen det gjalt her sier imidlertid at minimumsstandarden ser ut til å være ekstremt laber. Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at en matteeksamen på lærerutdannelsen var så lett for 20 år siden.

 

[nb]

Da det nærmet seg slutten på videregående gikk klassestyreren rundt til alle elevene og lurte på hva de skulle søke på videre. Til meg sa han "Du kjem jo inn på det du vil, men eg skal gi deg eitt råd: Hald deg til helvete unna høgskulane". Han underviste selv deltid på den lokale høgskolen og sa at nivået på studentene var begredelig. Dette var for ca 15 år siden og det har neppe blitt bedre siden.