Hos meg er nSAT eneste høyttaler, som har fungert tilfredsstillende. Den er lett å like umiddelbart, men har også bestått langtidstesten. Jeg har bare hørt den med SuperNait, og med henholdsvis CD5x og CDX2 som kilde. Jeg opfatter lyden fra nSAT som musikalsk og sammenhengende. Fokus er nok mer på en sympatisk og underholdende presentation, enn på transparens og detaljerikdom. Det er min fornemmelse, at SuperNait bidrar med kontrol og kraftoverskudd, som får nSAT til å spille friere og rikere. Jeg har tidligere uttrykt et vis forbehold for nødvendigheten av nSUB. I dag vil jeg dog nødig være foruten, det gir en ekstra dimensjon å kunne høre de dypeste toner også. CDX2 bidrar på sin side så med transparens og energi, og sammen med SuperNaits pondus og nSATs musikalitet opnås en for meg dragende synergi, der får musikken til å flyte livlig, ubesværet og engasjerende. Målestokken har for meg alltid vært, om et bestemt oppsett gir meg lyst til å lytte mer eller mindre. Mitt nuværende oppsett gir meg stor glede, musikkglede vel og merke. Etter å ha testet FRAIM imot Isoblue, er det dog også klart for meg, at rommet som spilles i såvel som personlige lydpreferenser innvirker på den opplevde lyd. Jeg har prøvd HiCap på SuperNait, XPS2 på CDX2 og nå sist FRAIM. Likevel er det tilsynelatende kombinasjonen CDX2/SuperNait/nSAT/nSUB/Isoblue jeg vender tilbake til, som den mest givende for meg. Dette ble nok litt rotete skrevet, men kanskje noe av det kan ha nytteverdi likevel.