En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.
På ingen måte. Det forutsetter jo at det kun er én skole. Hele poenget med med flere skoler er jo at det skal være et bredt utvalg for elevene. Hvis en skole forsvinner er det alltid andre elevene kan velge neste år. Om det er en fare for nedleggelse midt i et skoleår, kan man ha som forutsetning for konsesjon at det skal stilles økonomisk garanti for drift gjennom et helt skoleår.
Det er ikke så forferdelig skummelt at ikke alle er ansatt i det offentlige.
Vi har jo til dømes en tilsvarende situasjon i helsevesenet, der det offentlige betaler for fastleger. Private næringsdrivende profittjegere... som faktisk gjør en generelt god jobb for sine pasienter og er med på gjøre det norske helsevesen til et godt fungerende system. Deres uavhengighet er et stort pluss for pasientene. Det er lærdom her å ta med seg!
Man kan sikkert bruke Arves økonomiske argumenter mot denne modellen også, og tro at alt var så mye bedre for brukerne hvis bare det alle var ansatt i staten og det hele var drevet som en utvidet legevakt. Jeg derimot, er ikke så sikker på at det ville være noe bedre.