Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[BT]

Nye PISA-resultater. Som vanlig Finland i topp, Norge nå på 19. plass. Vi avventer hvorfor dette "ikke gir hele bildet" i kommende dagers debattprogrammer.

Vis vedlegget 185359

Er ikke målet å være gjennomsnittlig da? Det betyr jo at vi er best. Eller ikke best da, men sånn gjennomsnittlig bra.

 

[Gjestemedlem]

Plasseringen i seg selv sier jo ikke all verden. Ei heller scoren hvis man ikke ser på hva den er bygget opp av.

Man kan jo gjøre visse antakelser utifra tallene alene, men egentlig pent lite.

Forskjellen i score mellom Finland og Norge på vitenskapelige fag er vel omtrent som forskjellen mellom Norge og Chile. Men slikt blir jo egentlig litt tom trivia uten å se på hva scoren består av. På den annen side slo vi jo svenskene ... så da så.

 

[Gjestemedlem]

En liten digresjon, men verdt å lese.

Teacher’s resignation letter: ‘My profession … no longer exists’

 

[Gjestemedlem]

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/De-slutter-som-larere-3153926.html

Blidtesting er ikke populært hos alle lærer heller.

 

[Cyber]

De slutter som lærere - Aftenbladet.no

En startende trend antakeligvis, og ikke nødvendigvis pga anonym retting. Resultatet i Danmark er skremmende mtp fremtiden i Norge. Kravene til læreren som yrkesutøver er meget store og lønnen er for de fleste under gjennomsnittet blant norske arbeidstagere. Ledelsen pøser på med skjemaer, undersøkelser og krav hele tiden. Det blir spennende å se hvor mange som søker til yrket i fremtiden, spesielt om KS får det som de vil med rasering av arbeidstidsavtaler.

Mye sant her i artikkelen:

Frykter frafall
Lektorene har henholdsvis sju og ti års utdanning. De elsker å undervise, og se elevenes fremskritt og utfoldelse. Likevel opplever de at læreryrket i liten grad blir verdsatt av samfunnet for øvrig, verken politikere, media eller folk flest.
- Vi lever i et land som sliter med å skaffe nok lærere. De samme politikerne forsøker å stimulere ungdom til å ta lærerutdanning. Men hvem vil inn i en yrkesgruppe hvor politikerne ikke stoler på dem, sier Aksnes og Aas som forteller at karakterene som gis i dag er svært godt dokumentert.
- Politikerne er velkomne til å besøke skolen for å se hvordan vurderingsarbeidet faktisk foregår, sier Aas.

 

[Cyber]

– Man må være supermenneske for å holde ut som lærer - Norge - NRK Nyheter


Nå er jeg kanskje kritisk, men er ikke to mnd litt kort tid å holde ut før man gir opp, uansett yrke man begynner i er jo mye uklart og stressende i starten?

 

[nb]

– Man må være supermenneske for å holde ut som lærer - Norge - NRK Nyheter


Nå er jeg kanskje kritisk, men er ikke to mnd litt kort tid å holde ut før man gir opp, uansett yrke man begynner i er jo mye uklart og stressende i starten?

Hun kunne jo muligens reflektere over det faktum at de andre lærerene på denne skolen og andre skoler ser ut til å klare seg sånn noenlunde.

Og ja, 2 måneder er kort tid. Kanskje hun klarer 3 måneder på neste skole hun søker seg til.

 

[Poirot]

Hele saken er jo bare dilldall. Av de to månedene hun var ansatt, var hun sykmeldt i to uker, ifølge artikkelen. I tillegg er det vel en ukes høstferie i denne perioden fra august til oktober. Da har man fem uker igjen av ansettelsesforholdet.

 

[Cyber]

Hele saken er jo bare dilldall. Av de to månedene hun var ansatt, var hun sykmeldt i to uker, ifølge artikkelen. I tillegg er det vel en ukes høstferie i denne perioden fra august til oktober. Da har man fem uker igjen av ansettelsesforholdet.

Ja, jeg vil også si det, men er jo skremmende å ta 5 års utdannelse for så å gi opp etter så kort tid. Du har jo ikke begynt å jobbe en gang.

Men jeg ser også at det er en trend blant nyansatte mange steder - de vil ha jobb, men helst ikke jobbe.

 

[Gjestemedlem]

Hele saken er jo bare dilldall. Av de to månedene hun var ansatt, var hun sykmeldt i to uker, ifølge artikkelen. I tillegg er det vel en ukes høstferie i denne perioden fra august til oktober. Da har man fem uker igjen av ansettelsesforholdet.

Ja, jeg vil også si det, men er jo skremmende å ta 5 års utdannelse for så å gi opp etter så kort tid. Du har jo ikke begynt å jobbe en gang.

Men jeg ser også at det er en trend blant nyansatte mange steder - de vil ha jobb, men helst ikke jobbe.

Alltid en løsning i det offentlige. Hun kan jo søke jobb her:

Skolen har ingen elever, men fikk 19,4 mill. av staten i fjor - Aftenposten

Sikkert ikke så stressende og traumatisk som en vanlig skole.

 

[nb]

Ja, jeg vil også si det, men er jo skremmende å ta 5 års utdannelse for så å gi opp etter så kort tid. Du har jo ikke begynt å jobbe en gang.

Men jeg ser også at det er en trend blant nyansatte mange steder - de vil ha jobb, men helst ikke jobbe.

Saken sier vel, som du er inne på, mest om hvordan enkelte unge ser på arbeidslivet. En aldri så liten realitetsorientering burde nok vært på sin plass. Nå er det selvsagt mulig at det er spesielt ille på den skolen og at hun har vært spesielt uheldig, men hadde det vært meg hadde jeg i alle fall ikke gått ut i Aftenposten med noe slikt, det er jo en reell sannsynlighet for at vedkommende oppfattes som en latsabb med begrenset kontakt med virkeligheten og liten vilje til å gjøre en innsats.

 

[Cyber]

Enig der, nb. Jeg mener utdanninger generelt burde hatt et halvt år praksis tidlig i utdanningsløpet for å smake på virkeligheten. Det hadde nok reddet mange 4-5 års utdannelser fra å bli feilvalg.

 

[JORFIN]

Enig der, nb. Jeg mener utdanninger generelt burde hatt et halvt år praksis tidlig i utdanningsløpet for å smake på virkeligheten. Det hadde nok reddet mange 4-5 års utdannelser fra å bli feilvalg.

Enig med den, praksisen som er per i dag gir ett lite inntrykk av hva hele yrket går ut på. Og utdannelsen krever ikke allverden, overgangen fra lærerstudier til jobb er enorm, utdanningen burde til en viss grad kunne forberede en på hva en skal til.

 

[Cyber]

Enig der, nb. Jeg mener utdanninger generelt burde hatt et halvt år praksis tidlig i utdanningsløpet for å smake på virkeligheten. Det hadde nok reddet mange 4-5 års utdannelser fra å bli feilvalg.

Enig med den, praksisen som er per i dag gir ett lite inntrykk av hva hele yrket går ut på. Og utdannelsen krever ikke allverden, overgangen fra lærerstudier til jobb er enorm, utdanningen burde til en viss grad kunne forberede en på hva en skal til.

Kommer litt an på hva man tar. Velger man den "vanlige" pakken og fordyper seg i sosio/samfunn/rle-gata som de fleste tar er det jo grei skuring, men tar man litt fordypning i f.eks. matte/norsk/engelsk så er det jo mer krevende. Et stort problem idag er at man får ut et hav av lærere som har tatt RLE og samfunnsfag som nesten alle andre også har og de vil jo helst ikke undervise matematikk i 4. klasse engang. Helt vilt spør du meg.

 

[JORFIN]

Enig der, nb. Jeg mener utdanninger generelt burde hatt et halvt år praksis tidlig i utdanningsløpet for å smake på virkeligheten. Det hadde nok reddet mange 4-5 års utdannelser fra å bli feilvalg.

Enig med den, praksisen som er per i dag gir ett lite inntrykk av hva hele yrket går ut på. Og utdannelsen krever ikke allverden, overgangen fra lærerstudier til jobb er enorm, utdanningen burde til en viss grad kunne forberede en på hva en skal til.

Kommer litt an på hva man tar. Velger man den "vanlige" pakken og fordyper seg i sosio/samfunn/rle-gata som de fleste tar er det jo grei skuring, men tar man litt fordypning i f.eks. matte/norsk/engelsk så er det jo mer krevende. Et stort problem idag er at man får ut et hav av lærere som har tatt RLE og samfunnsfag som nesten alle andre også har og de vil jo helst ikke undervise matematikk i 4. klasse engang. Helt vilt spør du meg.

Jeg er relativt nyutdannet og har blant annet hatt fordypning i realfag, jeg kan ikke direkte si jeg har slitt meg ut, og gikk ut med gode karakterer. Min oppfatning er at lærerskolen på ingen måte er krevende om man har noe som snurrer rundt i toppen, noe gjennomsnittlig tid brukt på studie forøvrig også viser.

 

[Cyber]

Enig der, nb. Jeg mener utdanninger generelt burde hatt et halvt år praksis tidlig i utdanningsløpet for å smake på virkeligheten. Det hadde nok reddet mange 4-5 års utdannelser fra å bli feilvalg.

Enig med den, praksisen som er per i dag gir ett lite inntrykk av hva hele yrket går ut på. Og utdannelsen krever ikke allverden, overgangen fra lærerstudier til jobb er enorm, utdanningen burde til en viss grad kunne forberede en på hva en skal til.

Kommer litt an på hva man tar. Velger man den "vanlige" pakken og fordyper seg i sosio/samfunn/rle-gata som de fleste tar er det jo grei skuring, men tar man litt fordypning i f.eks. matte/norsk/engelsk så er det jo mer krevende. Et stort problem idag er at man får ut et hav av lærere som har tatt RLE og samfunnsfag som nesten alle andre også har og de vil jo helst ikke undervise matematikk i 4. klasse engang. Helt vilt spør du meg.

Jeg er relativt nyutdannet og har blant annet hatt fordypning i realfag, jeg kan ikke direkte si jeg har slitt meg ut, og gikk ut med gode karakterer. Min oppfatning er at lærerskolen på ingen måte er krevende om man har noe som snurrer rundt i toppen, noe gjennomsnittlig tid brukt på studie forøvrig også viser.

Enig der. Men men, nu er det jo sommer så vi legger ballen død og nyter de få soldagene vi får...

 

[Audiophile-Arve]

Kommer litt an på hva man tar. Velger man den "vanlige" pakken og fordyper seg i sosio/samfunn/rle-gata som de fleste tar er det jo grei skuring, men tar man litt fordypning i f.eks. matte/norsk/engelsk så er det jo mer krevende. Et stort problem idag er at man får ut et hav av lærere som har tatt RLE og samfunnsfag som nesten alle andre også har og de vil jo helst ikke undervise matematikk i 4. klasse engang. Helt vilt spør du meg.

Jeg er relativt nyutdannet og har blant annet hatt fordypning i realfag, jeg kan ikke direkte si jeg har slitt meg ut, og gikk ut med gode karakterer. Min oppfatning er at lærerskolen på ingen måte er krevende om man har noe som snurrer rundt i toppen, noe gjennomsnittlig tid brukt på studie forøvrig også viser.

Enig der. Men men, nu er det jo sommer så vi legger ballen død og nyter de få soldagene vi får...

Hugs at det viktigaste med laerarjobben er ferien (iallfall saa lenge KS ikkje faar siste ordet). Loena er uansett saa laag at litt fraa eller til har relativt iaag interesse.... skjemaveldet er veldig irriterande, men proev aa droppe dei som styresmaktene ikkje purrar paa, og konsentrer deg om elevane i staden....

 

[Ingeniøren]

Antar dama var av den pliktoppfyllende typen som ønsket å ha alt på stell til en vær tid ?

Det går ikke i dagens data samfunn. Data står for Dobbelt Arbeid Til Alle , som man sikkert vet...

Selv erfarer jeg som ingeniør at man dynges ned av administrative systemer med administrative ting som bare tar 5 minuttet slik at sjefene/rektorene/regjering har noe å bruke dagene på. Det går ikke, man konsentrerer seg om faget og det som er morsomt og slukker de verste administrative brannen når de kommer, slik overlever man - men det tar noen år å erfare dette

 

[Cyber]

Kommer litt an på hva man tar. Velger man den "vanlige" pakken og fordyper seg i sosio/samfunn/rle-gata som de fleste tar er det jo grei skuring, men tar man litt fordypning i f.eks. matte/norsk/engelsk så er det jo mer krevende. Et stort problem idag er at man får ut et hav av lærere som har tatt RLE og samfunnsfag som nesten alle andre også har og de vil jo helst ikke undervise matematikk i 4. klasse engang. Helt vilt spør du meg.

Jeg er relativt nyutdannet og har blant annet hatt fordypning i realfag, jeg kan ikke direkte si jeg har slitt meg ut, og gikk ut med gode karakterer. Min oppfatning er at lærerskolen på ingen måte er krevende om man har noe som snurrer rundt i toppen, noe gjennomsnittlig tid brukt på studie forøvrig også viser.

Enig der. Men men, nu er det jo sommer så vi legger ballen død og nyter de få soldagene vi får...

Hugs at det viktigaste med laerarjobben er ferien (iallfall saa lenge KS ikkje faar siste ordet). Loena er uansett saa laag at litt fraa eller til har relativt iaag interesse.... skjemaveldet er veldig irriterande, men proev aa droppe dei som styresmaktene ikkje purrar paa, og konsentrer deg om elevane i staden....

Helt riktig, ikke legg lista høyere enn at du kan hoppe over den.

Og ja, hadde en ikke hatt så mange flotte og hyggelige elever så hadde jeg nok fort skiftet beite, men det er utrolig moro når man endelig har tid til å holde holde timer og ha det virklig moro med ungdommen...

 

[vredensgnag]

For den som vil ha hele historien. Segment 13 i denne Her og Nå sendingen.

NRK Radio - Her og n� - 08.07.2013

 

[Gjestemedlem]

Professor fikk sparken på Høyskolen i Bergen med hovedbegrunnelse i at studenter klaget over at undervisningen ble lagt på et høyere nivå enn hva som kreves for å dekke pensum for 14-15-åringer.

Oppsagt etter klage fra studentene - Bergens Tidende

Alle skal med! Og er du for evneveik til å lære litt matematikk, elle gav en god faen på videregående, skal ikke dette være et hinder i å bli matematikklærer.

 

[Gjestemedlem]

Viktigere at skoler og skolebygg er kommunale enn at de skal kunne brukes av elever og ansatte uten frykt for liv og helse.

Ni skoler mister godkjenningen | ba.no

Forfall er en akseptabel pris for sosialisme.

 

[Honkey-Chateau]

Et interessant innlegg i skoledebatten: En skole for misnøye | Morgenbladet
Det er alltid slik at mange ser ut til å fordømme det som foregår i eget land, med teoriene om at alt er så mye bedre hos "de andre". Problemer har man da over alt! Problemene er forskjellige og gir seg ymse utslag, men å hevde at det er så jævla mye verre her eller der, er i utgangspunktet sneversynt.

Honkey

 

[Audiophile-Arve]

Utdanning og undervisning er vel ikkje prioritert andre stadar enn i utviklingslanda. Men det er ille å sjå korleis kvaliteten av norsk grunnskule har dala dei åra eg har vore i arbeid.

 

[Proffen]

Utdanning og undervisning er vel ikkje prioritert andre stadar enn i utviklingslanda. Men det er ille å sjå korleis kvaliteten av norsk grunnskule har dala dei åra eg har vore i arbeid.

....reknar då med at du ikkje meiner desse to tinga heng saman....!

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Viktigere at skoler og skolebygg er kommunale enn at de skal kunne brukes av elever og ansatte uten frykt for liv og helse.

Ni skoler mister godkjenningen | ba.no

Forfall er en akseptabel pris for sosialisme.

Eller som hun ymtet om, i disse valgkamptider, godeste Trude Drevland: "Det er usexy om snakke om skoler, skoleforfall osv....."

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Utdanning og undervisning er vel ikkje prioritert andre stadar enn i utviklingslanda. Men det er ille å sjå korleis kvaliteten av norsk grunnskule har dala dei åra eg har vore i arbeid.

....reknar då med at du ikkje meiner desse to tinga heng saman....!

mvh
Proffen

Dei gjer nok ikkje det. Men det er påfallande at land som er på eit visst utviklingsnivå ikkje prioriterer undervisning. Dei berre seier at dei gjer det. Sist undervisning vart prioritert i dette landet, var vel då L97 kom. Men det var berre eit blaff, ettersom inntektssystemet alt var øydelagt, slik at kommuneøkonomien øydela for all skulesatsing i fattige kommunar. Skule var bra her fram til 1986, og sidan den gong har det gått nedover. Og då vi var eitt av dei fattigaste landa i Europa (1939) slapp vi den til no mest ambisiøse læreplanen som har vore - normalplanen av 39. Denne var gjeldande heilt fram til 1974, og hadde fått med seg mykje fornuft, så vel som eksperimentell pedagogikk frå mange land.
Då vi vart rike, fann vi ut at pengane måtte brukast annleis. Dei som på død & liv var opptekne av skule, kunne kjøpe seg eit privatopplegg. Eller, slik vert det nok med Erna ved roret.

Uland må prioriete utdanning, elles endar dei som Kongo.

 

[Gjestemedlem]

Då vi vart rike, fann vi ut at pengane måtte brukast annleis. Dei som på død & liv var opptekne av skule, kunne kjøpe seg eit privatopplegg. Eller, slik vert det nok med Erna ved roret.

Det er ikke noe man skal frykte. Det er nok det beste som kan skje det offentlige skolesystemet at noen uavhengige kan gå i bresjen og vise vei for hva skole kan være. Får man success med slike skoler har det offentlige endelig en høvelig målestokk og noe å strekke seg etter. I dag bruker de bare sin egen middelmådighet som mal.

.. under forutsetning at vi snakker om seriøse skoler da, og ikke som i dag kun skoler drevet som religiøse ghettoer, eller pseudovitenskapelige lillamiljøer.

 

[Audiophile-Arve]

Problemet er kostnadane:

Offentleg skule:
driftsutgifter = inntekter
Privat skule:
Driftsutgifter = inntekter + overskotet til aksjonærane.

 

[Gjestemedlem]

Problemet er kostnadane:

Offentleg skule:
driftsutgifter = inntekter
Privat skule:
Driftsutgifter = inntekter + overskotet til aksjonærane.

Kanskje man ikke alltid bare skal se på hva som er det billigste alternativet, men faktisk også ta litt hensyn til hvordan man får den beste kvaliteten, det beste arbeidsmiljøet for elever og lærere, de beste resultatene og hvordan man kan åpne for litt andre læringsmodeller enn det som er pålagt alle i det politikerstyrte systemet.

Kanskje man skal være villig til å betale litt mer for kvalitet og tillate oppblomstring av læremiljøer som ikke er detaljstyrt av depertementet? Kanskje det kommer noe godt ut av det.. på samme måte som det finnes bedre økonomiske modeller enn planøkonomi og 5-års planer...

 

[Pink_Panther]

Google

Risikoen ved private skoler.

 

[Audiophile-Arve]

Slett ikkje ueinig, Deffe, men mitt poeng var at ein privat aktør alltid har eit element av profitt i poenget med å starte skule. Når det skal løne seg, og ein betalar same tariff, held same timetal, og driv etter lov og reglar elles, vil denne profitten komme i tillegg til det det kostar å drive skulen, gjeve at andre faktorar er like. Det er rett nok ei offentleg støtte pr elev i privatskule på langt over 100 000 pr elev (så lenge skulen er under 42 elevar), men likevel, det er vanskeleg å drive privatskule når skulepengane utgjer særleg mykje meir enn ein tusenlapp i månaden. Foreldre med 2- 3 ungar får det tungt når meir enn barnetrygda går med til skule.

 

[Gjestemedlem]

Google

Risikoen ved private skoler.

Hvis du ser antallet offentlige skoler som har blitt langt ned i Norge de siste årene, så er risikoen ved offentlige skoler mye mye større. For elevene er det samma faen om den nedlagte skolen er nedlagt av politikere eller eiere.

.. så su må nok finne noe bedre å skremme med.

 

[Gjestemedlem]

Slett ikkje ueinig, Deffe, men mitt poeng var at ein privat aktør alltid har eit element av profitt i poenget med å starte skule. Når det skal løne seg, og ein betalar same tariff, held same timetal, og driv etter lov og reglar elles, vil denne profitten komme i tillegg til det det kostar å drive skulen, gjeve at andre faktorar er like. Det er rett nok ei offentleg støtte pr elev i privatskule på langt over 100 000 pr elev (så lenge skulen er under 42 elevar), men likevel, det er vanskeleg å drive privatskule når skulepengane utgjer særleg mykje meir enn ein tusenlapp i månaden. Foreldre med 2- 3 ungar får det tungt når meir enn barnetrygda går med til skule.

Jeg kan ikke de hvorfor det skal være en uting at man skal kunne drive en lønnsom bedrift ved å lage gode undervisningsprodukter. Her han man i det minste anledning til å stille krav og kriterier som skal overholdes som følge av betalingen. I det offentlige kan man gi totalt blaffen og la alt forfalle og pengene kommer rekende uansett.

Våre middelmådighetselskende røde politikere har tillatt det offentlige skolevesen å bli så dysfunksjonelt at private aktører er nødvendige.

 

[Gjestemedlem]

En god illustrasjon på hvordan begavede elever blir holdt tilbake og ødelagt hvis de ikke kryper lydig ned på et lavt nok nivå. Sosialisme i praksis.

Familie gir opp norsk skole - flykter til Danmark - Bergens Tidende

 

[Pink_Panther]

Google

Risikoen ved private skoler.

Hvis du ser antallet offentlige skoler som har blitt langt ned i Norge de siste årene, så er risikoen ved offentlige skoler mye mye større. For elevene er det samma faen om den nedlagte skolen er nedlagt av politikere eller eiere.

.. så su må nok finne noe bedre å skremme med.

En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.

 

[Gjestemedlem]

En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.

På ingen måte. Det forutsetter jo at det kun er én skole. Hele poenget med med flere skoler er jo at det skal være et bredt utvalg for elevene. Hvis en skole forsvinner er det alltid andre elevene kan velge neste år. Om det er en fare for nedleggelse midt i et skoleår, kan man ha som forutsetning for konsesjon at det skal stilles økonomisk garanti for drift gjennom et helt skoleår.

Det er ikke så forferdelig skummelt at ikke alle er ansatt i det offentlige.

Vi har jo til dømes en tilsvarende situasjon i helsevesenet, der det offentlige betaler for fastleger. Private næringsdrivende profittjegere... som faktisk gjør en generelt god jobb for sine pasienter og er med på gjøre det norske helsevesen til et godt fungerende system. Deres uavhengighet er et stort pluss for pasientene. Det er lærdom her å ta med seg!

Man kan sikkert bruke Arves økonomiske argumenter mot denne modellen også, og tro at alt var så mye bedre for brukerne hvis bare det alle var ansatt i staten og det hele var drevet som en utvidet legevakt. Jeg derimot, er ikke så sikker på at det ville være noe bedre.

 

[Audiophile-Arve]

Dersom det skal vere konkurranseutsett drift, burde det vere uråd å slå det offentlege, dersom ein føreset at tilbodet kostar like mykje. For det offentlege har ikkje aksjonærar som krev aksjeutbytte, slik dei gjer i det private. No er det i ferd med å verte færre private barnehagar, ettersom det ikkje skal vere lov å spare på utgiftene for å auke avkastninga til eigarane.
Før hadde vi noko som heitte skulestyre. No har vi (også i det offentlege) innført omgrepet "skuleeigar". "Elevar" vert nok snart erstatta med "brukar", eller kanskje endåtil "klient"...

 

[Proffen]

En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.

På ingen måte. Det forutsetter jo at det kun er én skole. Hele poenget med med flere skoler er jo at det skal være et bredt utvalg for elevene. Hvis en skole forsvinner er det alltid andre elevene kan velge neste år. Om det er en fare for nedleggelse midt i et skoleår, kan man ha som forutsetning for konsesjon at det skal stilles økonomisk garanti for drift gjennom et helt skoleår.

Det er ikke så forferdelig skummelt at ikke alle er ansatt i det offentlige.

Vi har jo til dømes en tilsvarende situasjon i helsevesenet, der det offentlige betaler for fastleger. Private næringsdrivende profittjegere... som faktisk gjør en generelt god jobb for sine pasienter og er med på gjøre det norske helsevesen til et godt fungerende system. Deres uavhengighet er et stort pluss for pasientene. Det er lærdom her å ta med seg!

Man kan sikkert bruke Arves økonomiske argumenter mot denne modellen også, og tro at alt var så mye bedre for brukerne hvis bare det alle var ansatt i staten og det hele var drevet som en utvidet legevakt. Jeg derimot, er ikke så sikker på at det ville være noe bedre.

Jeg synes, når jeg har tenkt litt, at når vi nå først skal outsource offentlige tilbud som skole og helse, kan man jo i samme slengen ta med nav, barnevern m fl....
Det blir garantert bedre, bare privat eierskap og drift er forutsetningen...
Er det noen flere etater som kan tas med? Jo flere, jo bedre...

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Dersom det skal vere konkurranseutsett drift, burde det vere uråd å slå det offentlege, dersom ein føreset at tilbodet kostar like mykje. For det offentlege har ikkje aksjonærar som krev aksjeutbytte, slik dei gjer i det private. No er det i ferd med å verte færre private barnehagar, ettersom det ikkje skal vere lov å spare på utgiftene for å auke avkastninga til eigarane.
Før hadde vi noko som heitte skulestyre. No har vi (også i det offentlege) innført omgrepet "skuleeigar". "Elevar" vert nok snart erstatta med "brukar", eller kanskje endåtil "klient"...

Du kan heller se det som at det ikke er noen strenge krav til økonomistyring i den offentlige skolen. Det er forøvrig ikke snakk om å "konkurranseutsette" noe som helst i skolen. Jeg har i alle fall ikke sett noen partier fremme slike forslag, så det er nok et dårlig argument.

Det vi snakker om er å tillate private skoler på et profesjonelt grunnlag, og ikke bare på religiøs kultisme og snåseri.

Vi har allerede mange private høyskoler i Norge, og andre institusjoner som tilbyr opplæring. Det fungerer fint som et supplement til det offentlige tilbudet. Det beriker landet og er et gode for oss alle.