Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Audiophile-Arve]

QUOTE]

1. Du kan heller se det som at det ikke er noen strenge krav til økonomistyring i den offentlige skolen. Det er forøvrig ikke snakk om å "konkurranseutsette" noe som helst i skolen. Jeg har i alle fall ikke sett noen partier fremme slike forslag, så det er nok et dårlig argument.

2. Det vi snakker om er å tillate private skoler på et profesjonelt grunnlag, og ikke bare på religiøs kultisme og snåseri.

3. Vi har allerede mange private høyskoler i Norge, og andre institusjoner som tilbyr opplæring. Det fungerer fint som et supplement til det offentlige tilbudet. Det beriker landet og er et gode for oss alle.

1, Argumentet har iallfall vore brukt innan helsevesenet. Det kjem nok etter kvart. Som t.d. her: - Høyre mumler om privatskolene, vi kan få svenske tilstander i Norge - Aftenposten

2. Det er ikkje snakk om snåseri. (Kan vel vere litt einig i at Steinerskule-opplegget kan vere litt merkeleg) Montessori og dei få som vart oppretta som friskular (som Brandal) driv veldig bra. Her er bloggen til skulen: Brandal friskule - Der kunnskap og trivsel møtast - Dette er Brandal friskule sin skuleblogg. I denne bloggen vil vaksne og born på skulen skrive om store og små hendingar i skulekvardagen vår.

3. Eg er ikkje i mot private skular, for det trengs ein ventil når lokale/sentrale politikarar har stelt seg slik at skulen i bygda vert nedlagd. Då bør det vere ein menneskerett å få opprette han på fritt grunnlag, dersom foreldra ynskjer dette. Men privatisering for privatiseringa sin del (slik t.d. Høgre har ivra for innan næringslivet) kan vere direkte skadeleg, og i alle fall dumt innimellom.

 

[Audiophile-Arve]

Google

Risikoen ved private skoler.

Hvis du ser antallet offentlige skoler som har blitt langt ned i Norge de siste årene, så er risikoen ved offentlige skoler mye mye større. For elevene er det samma faen om den nedlagte skolen er nedlagt av politikere eller eiere.

.. så su må nok finne noe bedre å skremme med.

En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.

Kvar femte offentlege skule har vorte nedlagt sidan slutten av 80-talet, så Deffe har rett. Men alle elevar har rett til skuleplass, så når private skular går i grøfta, har kommunen (saman med foreldra) ansvaret for å ordne skuleplass.

 

[Gjestemedlem]

1, Argumentet har iallfall vore brukt innan helsevesenet. Det kjem nok etter kvart.

Da får man i så fall se på det når det kommer. Skal man argumentere mot et parti på grunnlag av noe man tror kan bli deres standpunkt en gang i fremtiden er vi godt over i stråmannsargumentasjon.

Nå er jeg ingen tilhenger av Høyre, men jeg lar meg slett ikke skremme av deres skolepolitikk. De ønsker, i likhet med de fleste andre partier, en sterk og god offentlig skole og har ikke gitt uttrykk for at de ønsker å bygge ned den.

2. Det er ikkje snakk om snåseri. (Kan vel vere litt einig i at Steinerskule-opplegget kan vere litt merkeleg) Montessori og dei få som vart oppretta som friskular (som Brandal) driv veldig bra. Her er bloggen til skulen: Brandal friskule - Der kunnskap og trivsel møtast - Dette er Brandal friskule sin skuleblogg. I denne bloggen vil vaksne og born på skulen skrive om store og små hendingar i skulekvardagen vår.

Det var nok mer Steinerskolen jeg siktet til. Antroposofien som den er basert på er nok fargerik nok (og det mange artige mennesker der.. og endel brødhoder), men det er mye tøv og snåseri der, og at slikt skal være en av de kriteriene man skal kunne få starte skoler på er ganske suspekt. Spesielt all den tid en skole basert på moderne vitenskap og teknologi kanskje er forbudt. Jeg ønsker dem på ingen måte bort. De fyller en funksjon og et behov, men de bør ikke få være det eneste man skal kunne tilbys om man er misfornøyd med det offentlige tilbudet.

3. Eg er ikkje i mot private skular, for det trengs ein ventil når lokale/sentrale politikarar har stelt seg slik at skulen i bygda vert nedlagd. Då bør det vere ein menneskerett å få opprette han på fritt grunnlag, dersom foreldra ynskjer dette. Men privatisering for privatiseringa sin del (slik t.d. Høgre har ivra for innan næringslivet) kan vere direkte skadeleg, og i alle fall dumt innimellom.

Tror nok de fleste er enige der, selv i Høyre.

 

[Gjestemedlem]

Kvar femte offentlege skule har vorte nedlagt sidan slutten av 80-talet, så Deffe har rett. Men alle elevar har rett til skuleplass, så når private skular går i grøfta, har kommunen (saman med foreldra) ansvaret for å ordne skuleplass.

Det er et viktig prinsipp at alle elever skal ha tilbud om gratis offentlig skolegang. Private tilbud skal aldri kunne true dette, men skal kun fungere som et tilleggstilbud til dem som vil ta andre valg av ulike årsaker.

Da kan man beholde likhetsidealene og middelmådighetstvangen i det offentlige, og samtidig ha et tilbud til elever med andre behov, visjoner, planer og evner.

 

[Proffen]

Dersom det skal vere konkurranseutsett drift, burde det vere uråd å slå det offentlege, dersom ein føreset at tilbodet kostar like mykje. For det offentlege har ikkje aksjonærar som krev aksjeutbytte, slik dei gjer i det private. No er det i ferd med å verte færre private barnehagar, ettersom det ikkje skal vere lov å spare på utgiftene for å auke avkastninga til eigarane.
Før hadde vi noko som heitte skulestyre. No har vi (også i det offentlege) innført omgrepet "skuleeigar". "Elevar" vert nok snart erstatta med "brukar", eller kanskje endåtil "klient"...

Du kan heller se det som at det ikke er noen strenge krav til økonomistyring i den offentlige skolen. Det er forøvrig ikke snakk om å "konkurranseutsette" noe som helst i skolen. Jeg har i alle fall ikke sett noen partier fremme slike forslag, så det er nok et dårlig argument.

Det vi snakker om er å tillate private skoler på et profesjonelt grunnlag, og ikke bare på religiøs kultisme og snåseri.

Vi har allerede mange private høyskoler i Norge, og andre institusjoner som tilbyr opplæring. Det fungerer fint som et supplement til det offentlige tilbudet. Det beriker landet og er et gode for oss alle.

Det er langt større krav til økonomistyring i norsk offentlig skole enn du tror, Deph, og kravene har blitt strengere og strengere de senere år.
Det jeg ikke skjønner, er hvordan i himmelens navn du kan tro at å tillate at noen vil opprette, sitat: "private skoler på et profesjonelt grunnlag" vil være den eneste og viktigste beveggrunnen....
Det blir jo som å tenke at man starter en bedrift for å lage et så godt produkt som mulig - hvilket neppe er tilfellet i flertallet av tilfellene.
De aller, aller fleste som starter en bedrift, gjør det vel for å gå med et så stort overskudd som mulig, slik at eierne får uttelling for investeringen.
At eiere av private skoler skulle tenke annerledes, stiller jeg meg tvilende til....

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Kanskje man ikke alltid bare skal se på hva som er det billigste alternativet, men faktisk også ta litt hensyn til hvordan man får den beste kvaliteten, det beste arbeidsmiljøet for elever og lærere, de beste resultatene og hvordan man kan åpne for litt andre læringsmodeller enn det som er pålagt alle i det politikerstyrte systemet.

Kanskje man skal være villig til å betale litt mer for kvalitet og tillate oppblomstring av læremiljøer som ikke er detaljstyrt av depertementet? Kanskje det kommer noe godt ut av det.. på samme måte som det finnes bedre økonomiske modeller enn planøkonomi og 5-års planer...

Tja, jeg vet da søren hvor politikerstyrt alt er. Det er mye ord og papirer som flagrer rundt, men lærer Kåre på 59 år gjør nok det meste på samme måten som han gjorde i 2003, 1993 og 1983...

Sunde synger en vise om det som er galt i sykehussektoren og det kan nok overføres litt til skolen også:
"Men hvem i helvete har sagt at sykehus
skal være en forretningsidé?"

 

[Pink_Panther]

Google

Risikoen ved private skoler.

Hvis du ser antallet offentlige skoler som har blitt langt ned i Norge de siste årene, så er risikoen ved offentlige skoler mye mye større. For elevene er det samma faen om den nedlagte skolen er nedlagt av politikere eller eiere.

.. så su må nok finne noe bedre å skremme med.

En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.

Kvar femte offentlege skule har vorte nedlagt sidan slutten av 80-talet, så Deffe har rett. Men alle elevar har rett til skuleplass, så når private skular går i grøfta, har kommunen (saman med foreldra) ansvaret for å ordne skuleplass.

Offentlige skolebygg blir nedlagt, ikke offentlige skoler. I årene like før jeg begynte på skolen hadde enhver grend her i kommunen sin egen skolestue, ofte med 8-10 elever. Det var vel bortimot tyve skolestuer. Nå er innbyggertallet mer enn doblet og det er 5 barneskoler.

 

[Gjestemedlem]

Dersom det skal vere konkurranseutsett drift, burde det vere uråd å slå det offentlege, dersom ein føreset at tilbodet kostar like mykje. For det offentlege har ikkje aksjonærar som krev aksjeutbytte, slik dei gjer i det private. No er det i ferd med å verte færre private barnehagar, ettersom det ikkje skal vere lov å spare på utgiftene for å auke avkastninga til eigarane.
Før hadde vi noko som heitte skulestyre. No har vi (også i det offentlege) innført omgrepet "skuleeigar". "Elevar" vert nok snart erstatta med "brukar", eller kanskje endåtil "klient"...

Du kan heller se det som at det ikke er noen strenge krav til økonomistyring i den offentlige skolen. Det er forøvrig ikke snakk om å "konkurranseutsette" noe som helst i skolen. Jeg har i alle fall ikke sett noen partier fremme slike forslag, så det er nok et dårlig argument.

Det vi snakker om er å tillate private skoler på et profesjonelt grunnlag, og ikke bare på religiøs kultisme og snåseri.

Vi har allerede mange private høyskoler i Norge, og andre institusjoner som tilbyr opplæring. Det fungerer fint som et supplement til det offentlige tilbudet. Det beriker landet og er et gode for oss alle.

Det er langt større krav til økonomistyring i norsk offentlig skole enn du tror, Deph, og kravene har blitt strengere og strengere de senere år.
Det jeg ikke skjønner, er hvordan i himmelens navn du kan tro at å tillate at noen vil opprette, sitat: "private skoler på et profesjonelt grunnlag" vil være den eneste og viktigste beveggrunnen....
Det blir jo som å tenke at man starter en bedrift for å lage et så godt produkt som mulig - hvilket neppe er tilfellet i flertallet av tilfellene.
De aller, aller fleste som starter en bedrift, gjør det vel for å gå med et så stort overskudd som mulig, slik at eierne får uttelling for investeringen.
At eiere av private skoler skulle tenke annerledes, stiller jeg meg tvilende til....

mvh
Proffen

Alle som driver en bedrift ønsker at den ikke skal gå med underskudd. Det sier seg jo selv. Det er en forutsetning for langsiktig drift at det er et overskudd som kan reinvesteres og brukes til å videreutvikle produkter og tjenester. Dette er hverken skummelt eller farlig.

Hvorfor tillater vi bønder å være selvstendig næringsdrivende og ikke bare ansatt og lønnet i staten? Det er jo viktige ting de driver med.. tenk så grusomt om noen av dem skulle gå med overskudd og ha profitt..

Hvorfor ikke tvangsnasjonalisere transport, bank, detaljhandel, -- vel det meste egentlig slikt at det ble forbudt å drive for profitt, og alt overskudd ble beslaglagt av staten. Rødt er vel inne på slike veier, men det er ikke noen grunn til at seriøse partier skal bevege seg i en slik retning.

 

[Proffen]

Dersom det skal vere konkurranseutsett drift, burde det vere uråd å slå det offentlege, dersom ein føreset at tilbodet kostar like mykje. For det offentlege har ikkje aksjonærar som krev aksjeutbytte, slik dei gjer i det private. No er det i ferd med å verte færre private barnehagar, ettersom det ikkje skal vere lov å spare på utgiftene for å auke avkastninga til eigarane.
Før hadde vi noko som heitte skulestyre. No har vi (også i det offentlege) innført omgrepet "skuleeigar". "Elevar" vert nok snart erstatta med "brukar", eller kanskje endåtil "klient"...

Du kan heller se det som at det ikke er noen strenge krav til økonomistyring i den offentlige skolen. Det er forøvrig ikke snakk om å "konkurranseutsette" noe som helst i skolen. Jeg har i alle fall ikke sett noen partier fremme slike forslag, så det er nok et dårlig argument.

Det vi snakker om er å tillate private skoler på et profesjonelt grunnlag, og ikke bare på religiøs kultisme og snåseri.

Vi har allerede mange private høyskoler i Norge, og andre institusjoner som tilbyr opplæring. Det fungerer fint som et supplement til det offentlige tilbudet. Det beriker landet og er et gode for oss alle.

Det er langt større krav til økonomistyring i norsk offentlig skole enn du tror, Deph, og kravene har blitt strengere og strengere de senere år.
Det jeg ikke skjønner, er hvordan i himmelens navn du kan tro at å tillate at noen vil opprette, sitat: "private skoler på et profesjonelt grunnlag" vil være den eneste og viktigste beveggrunnen....
Det blir jo som å tenke at man starter en bedrift for å lage et så godt produkt som mulig - hvilket neppe er tilfellet i flertallet av tilfellene.
De aller, aller fleste som starter en bedrift, gjør det vel for å gå med et så stort overskudd som mulig, slik at eierne får uttelling for investeringen.
At eiere av private skoler skulle tenke annerledes, stiller jeg meg tvilende til....

mvh
Proffen

Alle som driver en bedrift ønsker at den ikke skal gå med underskudd. Det sier seg jo selv. Det er en forutsetning for langsiktig drift at det er et overskudd som kan reinvesteres og brukes til å videreutvikle produkter og tjenester. Dette er hverken skummelt eller farlig.

Hvorfor tillater vi bønder å være selvstendig næringsdrivende og ikke bare ansatt og lønnet i staten? Det er jo viktige ting de driver med.. tenk så grusomt om noen av dem skulle gå med overskudd og ha profitt..

Hvorfor ikke tvangsnasjonalisere transport, bank, detaljhandel, -- vel det meste egentlig slikt at det ble forbudt å drive for profitt, og alt overskudd ble beslaglagt av staten. Rødt er vel inne på slike veier, men det er ikke noen grunn til at seriøse partier skal bevege seg i en slik retning.

Snakk om å vri på saker og ting.
Bedriftseiere er vel ikke primært interessert i å ikke gå med underskudd.... Det blir jo som om et fotballag spiller for å unngå å tape. Men de fleste spiller vel for å vinne?
Bedriftseiere er vel heller primært interessert i å få et så bortimot maksimalt overskudd som mulig....!
Så når begreper som menneske, som i bruker, skal kombineres med profitt, ja da skurrer det litt i mitt hode.
Opp gjennom historien er det vel mer enn mange nok eksempler på at tanken om at "målet helliger middelet" har vært rådende.
Nettopp av den grunn er jeg litt skeptisk til private skoler. Hva blir gjort for å maksimalisere profitten? Blir brukerne, dvs elevene, lidende under dette? Og hvis svaret på det siste spørsmålet heller mot ja; ja, da skjønner jeg vanskelig hvordan det skal la seg kombinere med Deph`s forestilling om at en slik skole samtidig skal være så kvalitativt mye bedre enn den offentlige..... Imho henger ikke Deph`s tanker og illusjoner på greip.
Så jeg håper du, Deph, kan komme med en veldig god redegjørelse for hvordan du ser for deg at private skoler skal levere et så fantastisk produkt som du mener vil være realistisk, og som gjerne koster; samtidig som profitten skal ivaretas. Jeg kan ikke se noe annet enn at du vil møte deg selv i døren, igjen og igjen....for den forestillingen du sitter med, blir jo mer som en Catch 22....

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

En vesentlig forskjell er at når en offentlig skolebygning blir nedlagt så blir elevene flyttet til en annen skolebygning. Når en privat skole går konkurs så står elevene uten undervisningstilbud.

Kvar femte offentlege skule har vorte nedlagt sidan slutten av 80-talet, så Deffe har rett. Men alle elevar har rett til skuleplass, så når private skular går i grøfta, har kommunen (saman med foreldra) ansvaret for å ordne skuleplass.

Offentlige skolebygg blir nedlagt, ikke offentlige skoler. I årene like før jeg begynte på skolen hadde enhver grend her i kommunen sin egen skolestue, ofte med 8-10 elever. Det var vel bortimot tyve skolestuer. Nå er innbyggertallet mer enn doblet og det er 5 barneskoler.

Ganske motsett her....vi hadde 15 skular då eg starta på skulen. Då eg starta som lærar var det 9 att. No er det berre 4, og folketalet har gått ned med 10%

 

[Gjestemedlem]

Snakk om å vri på saker og ting.
Bedriftseiere er vel ikke primært interessert i å ikke gå med underskudd.... Det blir jo som om et fotballag spiller for å unngå å tape. Men de fleste spiller vel for å vinne?
Bedriftseiere er vel heller primært interessert i å få et så bortimot maksimalt overskudd som mulig....!
Så når begreper som menneske, som i bruker, skal kombineres med profitt, ja da skurrer det litt i mitt hode.
Opp gjennom historien er det vel mer enn mange nok eksempler på at tanken om at "målet helliger middelet" har vært rådende.
Nettopp av den grunn er jeg litt skeptisk til private skoler. Hva blir gjort for å maksimalisere profitten? Blir brukerne, dvs elevene, lidende under dette? Og hvis svaret på det siste spørsmålet heller mot ja; ja, da skjønner jeg vanskelig hvordan det skal la seg kombinere med Deph`s forestilling om at en slik skole samtidig skal være så kvalitativt mye bedre enn den offentlige..... Imho henger ikke Deph`s tanker og illusjoner på greip.

Det kan tyde på at du har et sosialistisk vrengebilde av hvordan er privat bedrift opererer og hvilke strategier de har. Hvis en bedrift kun satser på å maksimalt utbytte og kortsiktig gevinst på bekostning at alt annet kan du være helt sikker på at bedriften vil bli tilsvarende kortvarig. Det er med andre ord en helt elendig strategi.

En bedrift som skal drive langsiktig er nødt til å bygge seg opp og innarbeide seg i markedet. Presentere løsninger og produkter som er bedre eller i alle fall like gode som konkurrentenes. De er avhengig av fornøyde kunder som kommer tilbake og som også tenker langsiktig. Å drive en eller flere skoler er ikke like enkelt som å starte en pølsebod. Mange bedrifter driver med underskudd i mange år mens de bygger seg opp, helt planlagt.

Så jeg håper du, Deph, kan komme med en veldig god redegjørelse for hvordan du ser for deg at private skoler skal levere et så fantastisk produkt som du mener vil være realistisk, og som gjerne koster; samtidig som profitten skal ivaretas. Jeg kan ikke se noe annet enn at du vil møte deg selv i døren, igjen og igjen....for den forestillingen du sitter med, blir jo mer som en Catch 22....

For at elever skal ønske å gå på en skole fremfor en annen skole er det mange faktorer man kan peke på.

For noen er beliggenhet og reisetid det viktigste. Hvis den lokale grendeskolen er langt ned en kommunal innsparingsiver, og i stedet foreldre og lokale organiserer seg og selv starter opp skoledrift så er nok det den viktigste faktoren.

Elever kan ønske et annet fokus på undervisningen. Det kan være elever som kan litt mer enn gjennomsnittet og møter lærer som stort sett ikke kan mer enn absolutt minimum for å dytte de enkleste gjennom en ståkarakter.

Skolen kan tilby lokaler som ikke er soppbefengte falleferdige rønner. Det er slett ingen selvfølge i den offentlige skolen.

Kanskje skolen kan tilby it-undervisning på nye maskiner og kan bruke folk med ny og oppdatert kunnskap, og ikke bare en ene av de to lærerne som ble sendt på 2 ukers kurs i 1998.

Slike skoler har også større mulighet til å knytte til seg ressurser fra lokalbedrifter og næringsliv.

Det kan være alternative undervisningsformer, der man grupperer elever etter hva de faktisk kan og hva de har lært til nå og ikke bare aler og geografi.

Eller kanskje andre undervisningopplegg der man fokuserer på ett fag om dagen og får tid til grundig fordypning i dette fremfor å springe skolen rundt og starte på nye arbeidsoppgaver en gang i timen.

Kanskje en skole som kan ha større fokus på praktiske ferdigheter eller læring i andre miljøer enn sitte bak en skolepult hele dagen.

Det kan være så enkelt som en skole som ansetter lærere etter kunnskap og ferdigheter og ikke bare etter ansiennitet. Kanskje det ikke er like stort rom for dem som aldri skulle blitt lærer men som hanglet gjennom lærerskolen fordi de ikke kom på noe bedre å foreta seg.

Det kan være en skole som kanskje har anledning til å tiltrekke seg spesielt kvalifisert arbeidskraft i sentrale fag ved å tilby dem mer enn fagforeningstariffen som den offentlige skole er bundet til.

Alt dette kan i forskjellig grad være eksempler på ting som kan gi en skole et fortrinn, og som kan være svært vanskelig å få til innen det offentlige skolevesen der målet ikke bare er at elevene skal komme ut som kloner av hverandre (i kunnskap og holdninger) med der også de samme idealer gjelder skolene i seg selv.

Så har man et godt tilbud som kan fungere som et alternativt tilbud til det offentlige, så kan elever eller foreldre ønske å benytte seg av disse i stedet. Hvis det viser seg at etterspørselen ikke er der, så vil det heller ikke være grunnlag for å drive den. Det er kun i det offentlige at det ikke er noe kriterium at det faktisk skal være elever på en skole for at den skal være i drift.

--

Når det kommer til finansiering så er det flere muligheter her. Hvis skolen kan drive innenfor de rammene som settes og levere et godt produkt så kan det være nok. Hvis de som du frykter leverer et dårlig tilbud og kun bruker penger på utbytte, så vil jo ingen gå på en slik skole. Hvor hvorfor skulle vel noen velge det hvis det offentlige tilbudet er bedre? Da kan de fort pakke sammen.

Det er også mulig å se for seg andre kilder til inntekt i tillegg til statlig støtte. Det kan være sponsing fra frivillige organisasjoner, privatmennesker, bedrifter. Eller det kan være betaling fra foreldre som kanskje ønsker det beste for sine barn og er villig til å prioritere deres utdannelse i stedet for en ekstra sydentur.

Så lenge det alltid finnes et godt offentlig skoletilbud kan elevene velge dette i stedet. Det skal aldri være slik at private skoler skal erstatte de offentlige. Selv om det er eksempler på det i dag, men da er det mer en reaksjon fra lokalsamfunnet på at det offentlige legger ned den lokale skolen.

Kanskje det aller viktigste som kan komme ut av en slik utvikling er at det for alvor vil gå opp for politikere at de bør prioritere å bruke penger på skole, skolebygg og undervisning. Og hvis det viser seg at det finnes andre tilbud som setter den offentlige i et dårlig lys så vil kanskje politikerne i ren skam prioritere skole neste gang fremfor andre formål.

Den røde regjeringen har styrt i 8 år nå og har rett og slett ikke prioritert skole. De har hatt økonomi og muligheter til virkelig å gjøre en forskjell, og har hatt flertall til å vedta enorme overføringer til kommuner og skoler direkte om det hadde vært vilje til det. Den har vist seg å ikke være der. Og resultatet rundt i skolenorge ser man. Der er store rom for forbedringer i mange kommuner for å si det forsiktig.

Så når denne regjeringen på alle disse årene, med alle de ressursene de rår over ikke har fått til noe bedre enn dette, er det kanskje helt nødvendig å prøve ut nye modeller for drift og finansiering.

Vi kan i alle fall ikke bare la det skure og gå og fortsette med samme regjering i 4 år til. Da skjer det i alle fall ingenting.

 

[Audiophile-Arve]

Jaja. Så er skuleåret snart i gong att. Og det same er strengen med skulesynsing.

Det kan tyde på at du har et sosialistisk vrengebilde av hvordan er privat bedrift opererer og hvilke strategier de har. Hvis en bedrift kun satser på å maksimalt utbytte og kortsiktig gevinst på bekostning at alt annet kan du være helt sikker på at bedriften vil bli tilsvarende kortvarig. Det er med andre ord en helt elendig strategi.

En bedrift som skal drive langsiktig er nødt til å bygge seg opp og innarbeide seg i markedet. Presentere løsninger og produkter som er bedre eller i alle fall like gode som konkurrentenes. De er avhengig av fornøyde kunder som kommer tilbake og som også tenker langsiktig. Å drive en eller flere skoler er ikke like enkelt som å starte en pølsebod. Mange bedrifter driver med underskudd i mange år mens de bygger seg opp, helt planlagt.

QUOTE]

a) For at elever skal ønske å gå på en skole fremfor en annen skole er det mange faktorer man kan peke på.

b) For noen er beliggenhet og reisetid det viktigste. Hvis den lokale grendeskolen er langt ned en kommunal innsparingsiver, og i stedet foreldre og lokale organiserer seg og selv starter opp skoledrift så er nok det den viktigste faktoren.

c) Elever kan ønske et annet fokus på undervisningen. Det kan være elever som kan litt mer enn gjennomsnittet og møter lærer som stort sett ikke kan mer enn absolutt minimum for å dytte de enkleste gjennom en ståkarakter.

d) Skolen kan tilby lokaler som ikke er soppbefengte falleferdige rønner. Det er slett ingen selvfølge i den offentlige skolen.

e) Kanskje skolen kan tilby it-undervisning på nye maskiner og kan bruke folk med ny og oppdatert kunnskap, og ikke bare en ene av de to lærerne som ble sendt på 2 ukers kurs i 1998.

f) Slike skoler har også større mulighet til å knytte til seg ressurser fra lokalbedrifter og næringsliv.

g) Det kan være alternative undervisningsformer, der man grupperer elever etter hva de faktisk kan og hva de har lært til nå og ikke bare aler og geografi.

h) Eller kanskje andre undervisningopplegg der man fokuserer på ett fag om dagen og får tid til grundig fordypning i dette fremfor å springe skolen rundt og starte på nye arbeidsoppgaver en gang i timen.

i) Kanskje en skole som kan ha større fokus på praktiske ferdigheter eller læring i andre miljøer enn sitte bak en skolepult hele dagen.

j) Det kan være så enkelt som en skole som ansetter lærere etter kunnskap og ferdigheter og ikke bare etter ansiennitet. Kanskje det ikke er like stort rom for dem som aldri skulle blitt lærer men som hanglet gjennom lærerskolen fordi de ikke kom på noe bedre å foreta seg.

k) Det kan være en skole som kanskje har anledning til å tiltrekke seg spesielt kvalifisert arbeidskraft i sentrale fag ved å tilby dem mer enn fagforeningstariffen som den offentlige skole er bundet til.

l) Alt dette kan i forskjellig grad være eksempler på ting som kan gi en skole et fortrinn, og som kan være svært vanskelig å få til innen det offentlige skolevesen der målet ikke bare er at elevene skal komme ut som kloner av hverandre (i kunnskap og holdninger) med der også de samme idealer gjelder skolene i seg selv.

m) Så har man et godt tilbud som kan fungere som et alternativt tilbud til det offentlige, så kan elever eller foreldre ønske å benytte seg av disse i stedet. Hvis det viser seg at etterspørselen ikke er der, så vil det heller ikke være grunnlag for å drive den. Det er kun i det offentlige at det ikke er noe kriterium at det faktisk skal være elever på en skole for at den skal være i drift.

--

n) Når det kommer til finansiering så er det flere muligheter her. Hvis skolen kan drive innenfor de rammene som settes og levere et godt produkt så kan det være nok. Hvis de som du frykter leverer et dårlig tilbud og kun bruker penger på utbytte, så vil jo ingen gå på en slik skole. Hvor hvorfor skulle vel noen velge det hvis det offentlige tilbudet er bedre? Da kan de fort pakke sammen.

o) Det er også mulig å se for seg andre kilder til inntekt i tillegg til statlig støtte. Det kan være sponsing fra frivillige organisasjoner, privatmennesker, bedrifter. Eller det kan være betaling fra foreldre som kanskje ønsker det beste for sine barn og er villig til å prioritere deres utdannelse i stedet for en ekstra sydentur.

p) Så lenge det alltid finnes et godt offentlig skoletilbud kan elevene velge dette i stedet. Det skal aldri være slik at private skoler skal erstatte de offentlige. Selv om det er eksempler på det i dag, men da er det mer en reaksjon fra lokalsamfunnet på at det offentlige legger ned den lokale skolen.

q) Kanskje det aller viktigste som kan komme ut av en slik utvikling er at det for alvor vil gå opp for politikere at de bør prioritere å bruke penger på skole, skolebygg og undervisning. Og hvis det viser seg at det finnes andre tilbud som setter den offentlige i et dårlig lys så vil kanskje politikerne i ren skam prioritere skole neste gang fremfor andre formål.

r) Den røde regjeringen har styrt i 8 år nå og har rett og slett ikke prioritert skole. De har hatt økonomi og muligheter til virkelig å gjøre en forskjell, og har hatt flertall til å vedta enorme overføringer til kommuner og skoler direkte om det hadde vært vilje til det. Den har vist seg å ikke være der. Og resultatet rundt i skolenorge ser man. Der er store rom for forbedringer i mange kommuner for å si det forsiktig.

s) Så når denne regjeringen på alle disse årene, med alle de ressursene de rår over ikke har fått til noe bedre enn dette, er det kanskje helt nødvendig å prøve ut nye modeller for drift og finansiering.

t) Vi kan i alle fall ikke bare la det skure og gå og fortsette med samme regjering i 4 år til. Da skjer det i alle fall ingenting.

Sosialistiske vrengebilde er ikkje verre enn andre vrengebilde, Deffe. Privatskular vert som du seier starta av andre motiveringar enn profittynskje (bortsett frå desse i Sverige som gjekk konkurs, då), men dei økonomiske realitetane og krav om økonomistyring er like sterkt der som i det offentlege. Men det er to skilnadar: Eit fast statstilskot pr elev (vert naturleg nok trekt frå totaloverføringa til kommunen skulen ligg i), og eit krav om alternativ pedagogikk (så lenge vi har raudgrønt - med blågul regjering vert det nok frislepp, på godt og vondt).

Skule er i utgangspunktet ein svært dårleg forretningside. Dei løner seg ikkje, så lenge vi ikkje har eit perspektiv på ein generasjon eller så. Og valperioden er fire år....tida frå investering til forventa avkastningshaust ofte mykje kortare.



Kundane og dei tilsette i privat og offentleg skule er det lite skilnad på. Men i land med lengre private tradisjonar enn her til lands, har privatskulane typisk foreldregruppe med større kjøpekraft. Elevane får også betre karakterar, noko som eg sterkt tvilar på kjem av privatiseringårsakar men av tre - fire faktorar:
1. Tru. Ein alternativ pedagogikk som må til for å få konsesjon, har sine gode sider (særleg Montessori). Når ein har tru på ein spesiell pedagogikk, verkar dette,
uansett pedagogikken sin eigenart. (Det er gjort undersøkingar om dette, men eg har dei ikkje tilgjengeleg no).
2. Innsats. Elevane arbeider hardare, fordi foreldra betalar, og dermed fylgjer meir nøye med på leksene enn gjennomsnittet (som er dalande).
3. Identitet. Når privatskulen er etablert, er det alltid ei kraftig dugnadsånd bak, der eldsjelene i fellesskap støttar opp. Her er gjerne lærarane også ekstra motiverte.
4. Press. Det kan verke som privatskular har ein tendens til å gje høgre standpunktkarakterar enn offentlege, medan eksamenskarakterane er meir gjennomsnittlege.
Men her veit eg ikkje om det er forska på feltet. (det skulle vel også ta seg ut....tenk om ei blågul regjering skulle forske på om privatskular er slepphendte med
karakterkriteria?)

a) Det er berre elevar med svært god personleg økonomi som kan velje mellom skular. I realiteten er det foreldre som avgjer skuleval. I dei tilfella der elevane er under 18 er det innlysande. Det er altså foreldra som er målgruppe for å finne "kjøparar"

b) Dette er heilt korrekt. ALLE privatskular utanom byane er starta på dette grunnlaget, så langt eg har kjennskap.

c) Du har rett. Men vi snakkar igjen om foreldre, og helst slike som har eit livssyn som ikkje kan foreinast med den offentlege skulen. Så langt er det ikkje starta privatskular i Noreg med basis på islamsk fundamentalisme, noko som sjølvsagt er urettferdig, all den tid vi har sekt-skular med kristent innhald. Og så har vi Steiner-skulen, då.
klart ein kan lokke gode lærarar til ein skule med høgare løn. Men problemet er kvar desse pengane skal komme frå? Auka skulepengar? Om idealskulestorleik når det gjeld statlege overføringar (42 elevar gjev høgast kronebeløp) skal leggjast til grunn, vil ein kunne auke inntekta pr mnd med 42 ooo om foreldrebetalinga aukast med 1000 pr elev. Og om alle desse pengane fordelast mellom 6 svinegode lærarar, vert det ei auke i bruttoløn på 7000/mnd. Jaujau, kanskje....

d) Dei fleste privatskular vert etablert i det gamle, offentlege skulebygget, eller eit eventuelt endå mindre eigna lokale. Nybygde privatskular er nok ein utopi med dei byggekostnadane vi har her i landet. (Men dei har laga ein ny på Costa del Sol i dei siste åra)

e) Utopisk.

f) Her har offentlege skular i distrikta (såkalla nærmiljøskular) vore spesielt flinke. Eit oversiktleg nærmiljø gjer dette til ein heilt opplagt og naturleg del av undervisninga svært mange tilfelle. Privatskular har ikkje betre handlingsrom på dette feltet, snarare tvert i mot. Dei må iallfall basere seg på privat skyss til/frå bedriftene, og kan ikkje basere seg på kommunale tilskot.

g) Finnest overalt der det ikkje er underbemanning av lærarar. Ein er pålagt å differansiere elevane. Men når det ikkje fylgjer peng med, går det om lag som om ein skulle komme med pålegg om sommarveret....

h) Er gjennomutprøvd, og utprøvast stadig i prosjektsamanhengar. Unge mann, det har skjedd litt sidan du gjekk ut av skulen.

i) Eit soleklart forbetringspotensiale. Men læreplanene stiller strenge krav om det teoretiske innhaldet. Her må det gjerast ein jobb.

j) Høyrest enkelt ut.

k) Dersom dei har rikeleg med pengar, og kan gje lærarane apanasje, hadde det vore fint.

l) Alle skular er ulike, sjølv om det offentlege prøver å få til ei einsretting. Den gamle skilnaden mellom "equality" og "sameness" viskast ut. Skule er ikkje fyrst og framst institusjon. Skule er ånd. Det har dei fleste politikarar ikkje klart for seg. Læring føregår ikkje ved å tømme kunnskap inn i elevane. Undervisning er ikkje i hovudsak førelesingar (få av oss kan fylgje ei preike meir enn 15 minutt), men tilrettelegging av situasjonar for læring, og hardt arbeid av den einskilde elev. Dei lærarane som er gode på dette, er verkeleg gode. Men dei kan sjeldan kjøpast for pengar. Relasjonen mellom elev og lærar er den avgjort viktigaste læringsfaktoren (dette har eg nettopp lært i mi siste 15 studiepoengs etterutdanning), og då må denne i fokus. Sjølvsagt er det bra at læraren har mykje kunnskap om sitt fag, det er alltid eit pluss. Men relasjonane til eleven er faktisk viktigare. Relasjon til den einskilde i fire parallellklasser er vanskelegare enn relasjon til den einskilde elev i ei klasse på 15, sjølv om dette kan vere vanskeleg nok.

m) Kva heitte den planeten du var på no igjen, Deffe?

n) Dette er nok meir komplekst. No skal eg lage rundstykke, så då får det vere til ein annan gong.

o) Eg tek gjerne mot sponsormidlar, har eg sagt til elevane. Men av ein eller annan grunn kjem dei ikkje.....

p) Ja, dette har vi alt utdjupa.

q) Utopisk tenkjing. Iallfall så lenge Noreg er så rikt. Vi evnar ikkje å tenke så langsiktig.

r) Her er vi heilt einige.

s) Det kjem vi heilt sikkert til å gjere. Meir sentralisering og meir detaljstyring når det gjeld teoretisk dilldall, tenkjer eg. Det luktar iallfall ikkje godt, så eg kan ikkje tenkje meg at smaken er noko vidare. Men vi får sjå...

t) Det gjer det nok ikkje. Anna enn vidare snubling "on the road to hell". Men med ei blågul regjering vert det nok minimal kursendring.

u)

 

[Proffen]

Snakk om å vri på saker og ting.
Bedriftseiere er vel ikke primært interessert i å ikke gå med underskudd.... Det blir jo som om et fotballag spiller for å unngå å tape. Men de fleste spiller vel for å vinne?
Bedriftseiere er vel heller primært interessert i å få et så bortimot maksimalt overskudd som mulig....!
Så når begreper som menneske, som i bruker, skal kombineres med profitt, ja da skurrer det litt i mitt hode.
Opp gjennom historien er det vel mer enn mange nok eksempler på at tanken om at "målet helliger middelet" har vært rådende.
Nettopp av den grunn er jeg litt skeptisk til private skoler. Hva blir gjort for å maksimalisere profitten? Blir brukerne, dvs elevene, lidende under dette? Og hvis svaret på det siste spørsmålet heller mot ja; ja, da skjønner jeg vanskelig hvordan det skal la seg kombinere med Deph`s forestilling om at en slik skole samtidig skal være så kvalitativt mye bedre enn den offentlige..... Imho henger ikke Deph`s tanker og illusjoner på greip.

Det kan tyde på at du har et sosialistisk vrengebilde av hvordan er privat bedrift opererer og hvilke strategier de har. Hvis en bedrift kun satser på å maksimalt utbytte og kortsiktig gevinst på bekostning at alt annet kan du være helt sikker på at bedriften vil bli tilsvarende kortvarig. Det er med andre ord en helt elendig strategi.

En bedrift som skal drive langsiktig er nødt til å bygge seg opp og innarbeide seg i markedet. Presentere løsninger og produkter som er bedre eller i alle fall like gode som konkurrentenes. De er avhengig av fornøyde kunder som kommer tilbake og som også tenker langsiktig. Å drive en eller flere skoler er ikke like enkelt som å starte en pølsebod. Mange bedrifter driver med underskudd i mange år mens de bygger seg opp, helt planlagt.

Så jeg håper du, Deph, kan komme med en veldig god redegjørelse for hvordan du ser for deg at private skoler skal levere et så fantastisk produkt som du mener vil være realistisk, og som gjerne koster; samtidig som profitten skal ivaretas. Jeg kan ikke se noe annet enn at du vil møte deg selv i døren, igjen og igjen....for den forestillingen du sitter med, blir jo mer som en Catch 22....

For at elever skal ønske å gå på en skole fremfor en annen skole er det mange faktorer man kan peke på.

For noen er beliggenhet og reisetid det viktigste. Hvis den lokale grendeskolen er langt ned en kommunal innsparingsiver, og i stedet foreldre og lokale organiserer seg og selv starter opp skoledrift så er nok det den viktigste faktoren.

Elever kan ønske et annet fokus på undervisningen. Det kan være elever som kan litt mer enn gjennomsnittet og møter lærer som stort sett ikke kan mer enn absolutt minimum for å dytte de enkleste gjennom en ståkarakter.

Skolen kan tilby lokaler som ikke er soppbefengte falleferdige rønner. Det er slett ingen selvfølge i den offentlige skolen.

Kanskje skolen kan tilby it-undervisning på nye maskiner og kan bruke folk med ny og oppdatert kunnskap, og ikke bare en ene av de to lærerne som ble sendt på 2 ukers kurs i 1998.

Slike skoler har også større mulighet til å knytte til seg ressurser fra lokalbedrifter og næringsliv.

Det kan være alternative undervisningsformer, der man grupperer elever etter hva de faktisk kan og hva de har lært til nå og ikke bare aler og geografi.

Eller kanskje andre undervisningopplegg der man fokuserer på ett fag om dagen og får tid til grundig fordypning i dette fremfor å springe skolen rundt og starte på nye arbeidsoppgaver en gang i timen.

Kanskje en skole som kan ha større fokus på praktiske ferdigheter eller læring i andre miljøer enn sitte bak en skolepult hele dagen.

Det kan være så enkelt som en skole som ansetter lærere etter kunnskap og ferdigheter og ikke bare etter ansiennitet. Kanskje det ikke er like stort rom for dem som aldri skulle blitt lærer men som hanglet gjennom lærerskolen fordi de ikke kom på noe bedre å foreta seg.

Det kan være en skole som kanskje har anledning til å tiltrekke seg spesielt kvalifisert arbeidskraft i sentrale fag ved å tilby dem mer enn fagforeningstariffen som den offentlige skole er bundet til.

Alt dette kan i forskjellig grad være eksempler på ting som kan gi en skole et fortrinn, og som kan være svært vanskelig å få til innen det offentlige skolevesen der målet ikke bare er at elevene skal komme ut som kloner av hverandre (i kunnskap og holdninger) med der også de samme idealer gjelder skolene i seg selv.

Så har man et godt tilbud som kan fungere som et alternativt tilbud til det offentlige, så kan elever eller foreldre ønske å benytte seg av disse i stedet. Hvis det viser seg at etterspørselen ikke er der, så vil det heller ikke være grunnlag for å drive den. Det er kun i det offentlige at det ikke er noe kriterium at det faktisk skal være elever på en skole for at den skal være i drift.

--

Når det kommer til finansiering så er det flere muligheter her. Hvis skolen kan drive innenfor de rammene som settes og levere et godt produkt så kan det være nok. Hvis de som du frykter leverer et dårlig tilbud og kun bruker penger på utbytte, så vil jo ingen gå på en slik skole. Hvor hvorfor skulle vel noen velge det hvis det offentlige tilbudet er bedre? Da kan de fort pakke sammen.

Det er også mulig å se for seg andre kilder til inntekt i tillegg til statlig støtte. Det kan være sponsing fra frivillige organisasjoner, privatmennesker, bedrifter. Eller det kan være betaling fra foreldre som kanskje ønsker det beste for sine barn og er villig til å prioritere deres utdannelse i stedet for en ekstra sydentur.

Så lenge det alltid finnes et godt offentlig skoletilbud kan elevene velge dette i stedet. Det skal aldri være slik at private skoler skal erstatte de offentlige. Selv om det er eksempler på det i dag, men da er det mer en reaksjon fra lokalsamfunnet på at det offentlige legger ned den lokale skolen.

Kanskje det aller viktigste som kan komme ut av en slik utvikling er at det for alvor vil gå opp for politikere at de bør prioritere å bruke penger på skole, skolebygg og undervisning. Og hvis det viser seg at det finnes andre tilbud som setter den offentlige i et dårlig lys så vil kanskje politikerne i ren skam prioritere skole neste gang fremfor andre formål.

Den røde regjeringen har styrt i 8 år nå og har rett og slett ikke prioritert skole. De har hatt økonomi og muligheter til virkelig å gjøre en forskjell, og har hatt flertall til å vedta enorme overføringer til kommuner og skoler direkte om det hadde vært vilje til det. Den har vist seg å ikke være der. Og resultatet rundt i skolenorge ser man. Der er store rom for forbedringer i mange kommuner for å si det forsiktig.

Så når denne regjeringen på alle disse årene, med alle de ressursene de rår over ikke har fått til noe bedre enn dette, er det kanskje helt nødvendig å prøve ut nye modeller for drift og finansiering.

Vi kan i alle fall ikke bare la det skure og gå og fortsette med samme regjering i 4 år til. Da skjer det i alle fall ingenting.

Sosialistisk vrengebilde?? Think not...
Er fullt ut inneforstått med hvordan prosessen med å starte bedrift arter seg.
Jeg tror dog at de aller færreste vil være misfonøyde med å eie og/eller lede en bedrift som ikke gir et minimum med avkastning, og dette minimumet mistenker jeg ligger ganske mye over grensen for "å ikke gå med underskudd" - selv om det er normalt de første årene for mange.
Når det gjelder punktene du lister opp, i forsøket på å overbevise noen, ser jeg at du har lagt sjelen i arbeidet.
Blir dog ikke særlig overbevist om at særlig mange av punktene ikke også gjelder for mange offentlige skoler.
Faktisk tør jeg påstå at de aller fleste punktene som du lister opp, er realitet i mange norske offentlige skoler. Kanskje med unntak av lønn over tariff, men det finnes vel også eksempler på at lærere og førskolelærere har blitt avlønnet under tariff i private skoler og barnehager....så økt lønn er ikke noen garanti....
At der er mye å ønske i forhold til dagens sittende regjering og deres skolepolitikk, kan jeg være enig i.
Men jeg tror ikke det blir så store endringer, selv om Erna blir sjef.
Det handler rett og slett om, for min del, en grunnleggende tvil om at det politiske etablissementet i Oslo er a) i stand til og b) interessert i å gjøre de grepene som skal til, uansett parti. Til det har jeg for mye kjennskap til hvordan systemet faktisk fungerer. Det er rett og slett et ganske bedritent system, hvor de aller fleste av de såkalte folkevalgte faktisk gjør ting for å tjene på det selv - i motsetning til det man egentlig ønsker; nemlig at beslutninger og tiltak skal komme "folk flest" til gode.....

Et døme for å belyse rottereiret i Oslo: Hvor mange i Norge er klar over at en tidligere byråkrat, som var så "freidig" å skrive bok der hun kom med kritikk av prosessen rundt forhandlingene rundt EØS-avtalen, ble "dømt" og erklært sinnsyk, med følgende tvangsinnleggelse på psykiatrisk institusjon? Og det verste av alt; det er ikke første gang slikt skjer, og kanskje heller ikke den siste - med mindre folk våkner opp og gir klar melding.

Og for ikke å glemme Ingunn Yssens svar, da hun ble konfrontert med kritikk i utformingen av L97. Det hadde da sittet matematikklærere og utarbeidet et forslag til læreplan i matematikk. De leverte den inn til gjennomgang, og fikk i retur noe de verken kjente igjen eller følte de kunne stå for, og protesterte følgelig. Hvorpå Yssen tørt svarte: "Man kritiserer ikke en statsråd"......
Det hører til historien at arkitekt Hernes selv slet med matematikk i sin skolegang, og det ryktes at det ga sine helt klare preg på den endelige læreplanen i matematikk....

mvh
Proffen

 

[Fenalaar]

Folkens: Kan jeg få lov til å henstille om at dere må være så greie å redusere litt på sitatmengdene?

En trenger ikke gjenta 4 nivå med sitering. Hvis en klipper bort alle nivåene, bortsett fra det siste, som man egentlig svarer på, og kanskje friserer det litt i tillegg?

Det sagt - her i distriktet og nærliggende kommuner er det Montessori-skoler på gang både her og der. Alle disse er pga at kommunene skal spare penger ved å nedlegge småskoler, mens foreldrene ønsker å unngå rasering av nærmiljø, at elevene ikke skal gå på kjempe-skoler, og at elevene skal slippe masse bussing.

Det er fint lite snakk om profitt på disse skolene...

Johan-Kr

 

[Audiophile-Arve]

Du får unnskylde, Fena. Eg hadde berre behov for å meine så mykje, til liks med Deffe....
Elles er eg noko ambivalent når det gjeld privatskular. Men eg er iallfall ikkje motstandar, for folk flest treng eit alternativ for å trygge eit pedagogisk tilbod i nærmiljøet. Vi må vel rekne utviklinga mot ei storsatsing på det nye faget "buss-sitjing" som uheldig. Elevar som har 45 minutt reisetid (ta tida på ein buss som stoppar og startar 12 gongar i ei 30 km lang 60-sone) kvar veg, brukar dobbelt så lang tid til dette som til det mest omfattande faget på timeplanen pr veke.

Eg er veldig klar over at når slike montessoriskular startast, så er det på ideelt grunnlag. Støttar slikt fullt ut.

 

[Gubra]

Halvorsen får tyn: Rødgrønn utdanningspolitikk: en kostbar dekkoperasjon - Aftenposten

 

[vredensgnag]

Otto von Bismarck innførte velferdsstaten, som et kompromiss for å styrke nasjonsfølelsen i et samlet Tyskland. Omtrent samtidig kom også folkeskolebevegelsene - denne rare tanken at alle skulle ha lik adgang til utdannelsesmuligheter, slik at disse ikke var forbeholdt de privilegerte.

Det er ingen tilfeldighet at disse tingene skjedde under årene fra 1875 og fremover. Arbeidere og rettighetsløse landarbeidere i mange land hadde begynt å mobilisere, og ble hørt. De fikk etterhvert stemmerett og mange andre rettigheter som før hadde tilhørt en liten elite. Men representanter for denne eliten har kjempet en hard kamp mot hele denne utviklingen - og historien har det med å gå i pendler. Siden etterkommerne etter de tidligere rettighetsløse ikke kjenner sin forhistorie, kjemper de heller ikke for de sjeldne og umistelige rettighetene de fikk lagt i fanget. Derfor er det også langt enklere å frata dem disse, av dem som ser det i sin interesse at samfunnet er hierarkisk ordnet.

Sagt på en annen måte. Hver gang jeg møter noen som tror på reinkarnasjon, får jeg høre om disses tidliger(e) eksistens(er) som adelsfolk, hærførere, store tenkere, viktige historiske skikkelser - sentralt plassert i styre og stell. Jeg har til gode å høre en kjeft fortelle om sin fortid som slave, husmann eller pissepottevasker og latrineskrubber.

(Jeg var på et slott i nord-østre England i sommer. På kjøkkenet hadde de enorme gruer, og den som viste rundt pekte på noen murkrakker inne i gruene, og kunne fortelle at der satt "firemonkeys", små gutter som hadde som ansvar å holde ilden gående på rett vis gjennom dagen. Det tviler jeg på at jeg noensinne får høre en reinkarnasjonshistorie om.)

 

[Audiophile-Arve]

Denne reiknarnassjonsgreia di er då heilt logisk, Vreden. Dei som hadde det så vondt som eldapane dine, gjekk rett opp i Nirvana, kan du skjøne.

 

[Gjestemedlem]

Otto von Bismarck innførte velferdsstaten, som et kompromiss for å styrke nasjonsfølelsen i et samlet Tyskland. Omtrent samtidig kom også folkeskolebevegelsene - denne rare tanken at alle skulle ha lik adgang til utdannelsesmuligheter, slik at disse ikke var forbeholdt de privilegerte.

Det er ingen tilfeldighet at disse tingene skjedde under årene fra 1875 og fremover. Arbeidere og rettighetsløse landarbeidere i mange land hadde begynt å mobilisere, og ble hørt. De fikk etterhvert stemmerett og mange andre rettigheter som før hadde tilhørt en liten elite. Men representanter for denne eliten har kjempet en hard kamp mot hele denne utviklingen - og historien har det med å gå i pendler. Siden etterkommerne etter de tidligere rettighetsløse ikke kjenner sin forhistorie, kjemper de heller ikke for de sjeldne og umistelige rettighetene de fikk lagt i fanget. Derfor er det også langt enklere å frata dem disse, av dem som ser det i sin interesse at samfunnet er hierarkisk ordnet.

Sagt på en annen måte. Hver gang jeg møter noen som tror på reinkarnasjon, får jeg høre om disses tidliger(e) eksistens(er) som adelsfolk, hærførere, store tenkere, viktige historiske skikkelser - sentralt plassert i styre og stell. Jeg har til gode å høre en kjeft fortelle om sin fortid som slave, husmann eller pissepottevasker og latrineskrubber.

(Jeg var på et slott i nord-østre England i sommer. På kjøkkenet hadde de enorme gruer, og den som viste rundt pekte på noen murkrakker inne i gruene, og kunne fortelle at der satt "firemonkeys", små gutter som hadde som ansvar å holde ilden gående på rett vis gjennom dagen. Det tviler jeg på at jeg noensinne får høre en reinkarnasjonshistorie om.)

Det er nok liten grunn til å frykte velferdsstatens fall på ved at elever får et utvidet skoletilbud.

 

[Proffen]

Et lite innspill, ikke minst til Deph, for å vise hvor i politikken jeg står:
Jeg heller mer og mer mot å gi elever karakterer i fag som norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, engelsk, RLE og kroppsøving.
Foreløpig holder jeg fag som Mat og helse, Kunst og håndverk, Musikk utenfor....
Har mange ganger lurt på hvor den gode gamle vurderingsboken tok veien. I "gamle dager" betød den noe, når man fikk den og skulle hjem og vise den....
Har hørt rykter om at den fortsatt finnes, men at man må komme med ønske om å få tatt den i bruk...og da er det gjerne ledelsen ved den enkelte skole som sier ja eller nei til ønsket....
Til alle som leser og bidrar i denne tråden, anbefaler jeg boken "Skulen som forsvann" av Jon Hustad. Det er intet mindre enn et kritisk tilbakeblikk på norsk skolepolitikk etter andre verdenskrig, og jeg synes personlig at forfatteren treffer blink gang på gang i boken. Den er også skrevet på en måte som gjør den fornøyelig å lese. Jeg er dog fullt klar over at noen vil bli litt småkvalm av forfatterens sleivspark, mange ganger fordi man politisk sett ikke er på lag med forfatteren. Det skal dog sies at Hustad sparker både til høyre og venstre, men mest til venstre, siden det er den siden som har sittet i regjering flertallet av årene siden krigen.
Boken er ikke spesielt tykk, og lar seg lese på noen timer....

mvh
Proffen

 

[Hakan1]

hvor mange dager har de på regnestykket?
: )

 

[Bx]

Då vi vart rike, fann vi ut at pengane måtte brukast annleis. Dei som på død & liv var opptekne av skule, kunne kjøpe seg eit privatopplegg. Eller, slik vert det nok med Erna ved roret.

Jeg er jo enig i historiefortellingen din, men det er jo ikke Høyre som har sittet ved roret mesteparten av tiden, da.

Jeg synes det er bra hvis vi kommer dit at man kan kjøpe seg et bra privatopplegg. Ikke fordi at jeg mener at lommeboka skal avgjøre kvaliteten på utdannelsen, men fordi at da blir den offentlige middelmådigheten eksponert, og så må det offentlige skjerpe seg. Jeg tror norske foreldre er villige til å bla opp betydelig med penger hvis de er overbevist om at ungene får en førsteklasses utdannelse, og jeg tror også at solidaritetstanken står så sterkt at man er villig til å betale for at de som bor på feil side av byen også skal få en førsteklasses utdannelse. Men når alt skal sentralstyres av AP, LO og utdanningsforbundet så har vi bukken som passer havresekken, og det er vel der vi er i dag. De som har evner til å skape en bedre skole har ikke større innflytelse enn de som har evner til å skape en dårligere skole.

En av de beste egenskapene ved markedskrefter er at det eksponerer ulikhet og at ting kan gjøres både bedre og dårligere enn det som er "normalt". Når slik synliggjøring foregår så vil det på sikt føre til nivåheving. Helt til det oppstår et monopol. I dag har vi et offentlig monopol. Jeg liker offentlig monpol bedre enn private monopol, men det er en grunnleggende økonomisk sannhet at monopol skaper middelmådighet uansett hvem som sitter på eiersiden. Konkurranse skaper nivåheving.

 

[vredensgnag]

Då vi vart rike, fann vi ut at pengane måtte brukast annleis. Dei som på død & liv var opptekne av skule, kunne kjøpe seg eit privatopplegg. Eller, slik vert det nok med Erna ved roret.

Jeg er jo enig i historiefortellingen din, men det er jo ikke Høyre som har sittet ved roret mesteparten av tiden, da.

Jeg synes det er bra hvis vi kommer dit at man kan kjøpe seg et bra privatopplegg. Ikke fordi at jeg mener at lommeboka skal avgjøre kvaliteten på utdannelsen, men fordi at da blir den offentlige middelmådigheten eksponert, og så må det offentlige skjerpe seg. Jeg tror norske foreldre er villige til å bla opp betydelig med penger hvis de er overbevist om at ungene får en førsteklasses utdannelse, og jeg tror også at solidaritetstanken står så sterkt at man er villig til å betale for at de som bor på feil side av byen også skal få en førsteklasses utdannelse. Men når alt skal sentralstyres av AP, LO og utdanningsforbundet så har vi bukken som passer havresekken, og det er vel der vi er i dag. De som har evner til å skape en bedre skole har ikke større innflytelse enn de som har evner til å skape en dårligere skole.

En av de beste egenskapene ved markedskrefter er at det eksponerer ulikhet og at ting kan gjøres både bedre og dårligere enn det som er "normalt". Når slik synliggjøring foregår så vil det på sikt føre til nivåheving. Helt til det oppstår et monopol. I dag har vi et offentlig monopol. Jeg liker offentlig monpol bedre enn private monopol, men det er en grunnleggende økonomisk sannhet at monopol skaper middelmådighet uansett hvem som sitter på eiersiden. Konkurranse skaper nivåheving.

Her er det en logisk inkonsistens. Det er ikke gitt at den som har råd til privatskole har evnene som vil utløse forskjellen i kompetanse mellom det offentlige og det private tilbudet.

Sagt på en annen måte - det går en del dumskaller på Bjørknes.

 

[Gjestemedlem]

Her er det en logisk inkonsistens. Det er ikke gitt at den som har råd til privatskole har evnene som vil utløse forskjellen i kompetanse mellom det offentlige og det private tilbudet.

Sagt på en annen måte - det går en del dumskaller på Bjørknes.

Kanskje dumskaller kan ha like god nytte av en bedre skole enn de smarte. Det kan være bedre lærekrefter som du er inne på, men det kan også være en bedre miljø der elever trives og dermed får en mye mer positiv opplevelse og motivasjon til læring. Kanskje alternativet var en lokal nedslitt kommunal rønne som mest ligner på en flyktningleir, med 50% vikarer og skolegården styrt av gjengkriminelle (for å ta litt i). Da er det greit å kunne tilby sine barn en bedre oppvekst.

Selv rosenrøde SV-politikere flytter sine barn til bedre skoler når de kan. De er bare ikke like villig til å gi andre den samme muligheten.

eksempel:

http://www.osloby.no/nyheter/SV-topp-busser-sonnen-til-vestkanten-5117425.html


Er det egentlig så mye bedre at dem som er født inn i et dårlig nabolag for "evig" tid skal være dømt til å måte gå på skole der i stedet for å kunne få mulighet til større sosial mobilitet?

 

[Audiophile-Arve]

Då vi vart rike, fann vi ut at pengane måtte brukast annleis. Dei som på død & liv var opptekne av skule, kunne kjøpe seg eit privatopplegg. Eller, slik vert det nok med Erna ved roret.

Jeg er jo enig i historiefortellingen din, men det er jo ikke Høyre som har sittet ved roret mesteparten av tiden, da.

Jeg synes det er bra hvis vi kommer dit at man kan kjøpe seg et bra privatopplegg. Ikke fordi at jeg mener at lommeboka skal avgjøre kvaliteten på utdannelsen, men fordi at da blir den offentlige middelmådigheten eksponert, og så må det offentlige skjerpe seg. Jeg tror norske foreldre er villige til å bla opp betydelig med penger hvis de er overbevist om at ungene får en førsteklasses utdannelse, og jeg tror også at solidaritetstanken står så sterkt at man er villig til å betale for at de som bor på feil side av byen også skal få en førsteklasses utdannelse. Men når alt skal sentralstyres av AP, LO og utdanningsforbundet så har vi bukken som passer havresekken, og det er vel der vi er i dag. De som har evner til å skape en bedre skole har ikke større innflytelse enn de som har evner til å skape en dårligere skole.

En av de beste egenskapene ved markedskrefter er at det eksponerer ulikhet og at ting kan gjøres både bedre og dårligere enn det som er "normalt". Når slik synliggjøring foregår så vil det på sikt føre til nivåheving. Helt til det oppstår et monopol. I dag har vi et offentlig monopol. Jeg liker offentlig monpol bedre enn private monopol, men det er en grunnleggende økonomisk sannhet at monopol skaper middelmådighet uansett hvem som sitter på eiersiden. Konkurranse skaper nivåheving.

Her er det en logisk inkonsistens. Det er ikke gitt at den som har råd til privatskole har evnene som vil utløse forskjellen i kompetanse mellom det offentlige og det private tilbudet.

Sagt på en annen måte - det går en del dumskaller på Bjørknes.

Manglande evner er ganske sjeldan problemet. Dessutan vi egl påstå at faktoren privat/offentleg vil ha svært lite å seie for den einskilde elev sine prestasjonar. Ein alternaiv pedagogikk - greitt, når vi snakkar om eit opplegg alle trur på, og så har vi betalande foreldre si vesentleg større interesse for avkomet sin innsats enn der skulen er gratis.
Dei aller fleste har evnene som skal til for å berge seg ein gjennomsnittskarakter, dersom dei har arbeidsvanene.

 

[Audiophile-Arve]

Her er det en logisk inkonsistens. Det er ikke gitt at den som har råd til privatskole har evnene som vil utløse forskjellen i kompetanse mellom det offentlige og det private tilbudet.

Sagt på en annen måte - det går en del dumskaller på Bjørknes.

Kanskje dumskaller kan ha like god nytte av en bedre skole enn de smarte. Det kan være bedre lærekrefter som du er inne på, men det kan også være en bedre miljø der elever trives og dermed får en mye mer positiv opplevelse og motivasjon til læring. Kanskje alternativet var en lokal nedslitt kommunal rønne som mest ligner på en flyktningleir, med 50% vikarer og skolegården styrt av gjengkriminelle (for å ta litt i). Da er det greit å kunne tilby sine barn en bedre oppvekst.

Selv rosenrøde SV-politikere flytter sine barn til bedre skoler når de kan. De er bare ikke like villig til å gi andre den samme muligheten.

eksempel:

SV-topp busser sønnen til vestkanten - osloby


Er det egentlig så mye bedre at dem som er født inn i et dårlig nabolag for "evig" tid skal være dømt til å måte gå på skole der i stedet for å kunne få mulighet til større sosial mobilitet?

Miljø og dei sosiale rammevilkåra er avgjerande for læring, seier Vygotsky. Og det er klart at relasjonen eleven har til læraren er den viktigaste einskildfaktoren for læringa. Men det er ikkje sagt at flyktingeleirrønna og det "dårlege" nærmiljøet heng saman med privatisering. Eg trur skule-/klassestorleik har meir å seie. Ei gruppe på 12 elevar har 144 relasjonar + dei til læraren. Dette er passeleg, og gjev lite rom for gjeng/fraksjonsdanning.

Faktisk utarbeidde Maria Montessori metodane sine for også å kunne undervise svært svake elevar. Eg har høyrt at pedagogikken hennar er svært gunstig for elevar med dårlege evner, og at på ein slik skule (trur det var Jahreteigen) utvikla spesialelevar seg veldig bra. Det tyder på høg grad av inkludering, og svært differensierte og individuelt tilpassa opplegg. Eigentleg er det rart at ikkje ideane hennar er meir utbreidde også i den offentlege skulen....(det skuldast nok den kraftige nedleggingslysta som har ramma dei minste skulane, som har ei organisasjonsform som liknar på Montessori).

 

[Gjestemedlem]

Miljø og dei sosiale rammevilkåra er avgjerande for læring, seier Vygotsky. Og det er klart at relasjonen eleven har til læraren er den viktigaste einskildfaktoren for læringa. Men det er ikkje sagt at flyktingeleirrønna og det "dårlege" nærmiljøet heng saman med privatisering. Eg trur skule-/klassestorleik har meir å seie. Ei gruppe på 12 elevar har 144 relasjonar + dei til læraren. Dette er passeleg, og gjev lite rom for gjeng/fraksjonsdanning.

Privatisering av skolen er ikke ønskelig. Vi skal ha et godt og sterkt offentlig skolevesen, og mindre klasser og ekte lærere er gode virkemidler for å oppnå det. Å tillate et økt skoletilbud til elevene er overhodet ikke det samme som privatisering. Å tillate private selskaper, organisasjoner og lag å drive skole har ingen ting med privatisering å gjøre. Det er et ekstratilbud i tillegg til det offentlige. Ingenting er bedre enn om at det ikke er nødvendig med eller etterspørsel etter slike skoleplasser. DET er et mål man kan ha for den offentlige skolen, men ikke gjennom å gjøre det forbudt, umulig eller svært vanskelig for andre å tilby noe bedre.

 

[vredensgnag]

Prøve for 8. klassinger i 1912, ble brukt som grunnlag for å vurdere om de skulle få støtte til videre skolegang.

Ikke mange fra Vgs som ville bestått en tilsvarende for norske forhold i dag.

Full størrelse, klikk på bildet: http://s3.amazonaws.com/dk-production/images/44466/large/8th_Grade_Test_02.png?1376405226

 

[Gjestemedlem]

Prøve for 8. klassinger i 1912, ble brukt som grunnlag for å vurdere om de skulle få støtte til videre skolegang.

Ikke mange fra Vgs som ville bestått en tilsvarende for norske forhold i dag.

Det skal ikke så mye til for å bestå prøver i den videregående skole. Har du 20% rett eller så kvalifiserer du til karakteren 2 og dermed bestått. Klarer man ikke såpass bør man faktisk ikke ta opp plass der. Men det er sikkert enkelte spørsmål der mange vil slite med og ikke så mange som får alt rett.

 

[vredensgnag]

Prøve for 8. klassinger i 1912, ble brukt som grunnlag for å vurdere om de skulle få støtte til videre skolegang.

Ikke mange fra Vgs som ville bestått en tilsvarende for norske forhold i dag.

Det skal ikke så mye til for å bestå prøver i den videregående skole. Har du 20% rett eller så kvalifiserer du til karakteren 2 og dermed bestått. Klarer man ikke såpass bør man faktisk ikke ta opp plass der. Men det er sikkert enkelte spørsmål der mange vil slite med og ikke så mange som får alt rett.

Og relevansen er?

 

[Gjestemedlem]

Prøve for 8. klassinger i 1912, ble brukt som grunnlag for å vurdere om de skulle få støtte til videre skolegang.

Ikke mange fra Vgs som ville bestått en tilsvarende for norske forhold i dag.

Det skal ikke så mye til for å bestå prøver i den videregående skole. Har du 20% rett eller så kvalifiserer du til karakteren 2 og dermed bestått. Klarer man ikke såpass bør man faktisk ikke ta opp plass der. Men det er sikkert enkelte spørsmål der mange vil slite med og ikke så mange som får alt rett.

Og relevansen er?

Ikke annet enn at påstanden om at "Ikke mange fra Vgs som ville bestått en tilsvarende for norske forhold i dag." derfor er helt feil. Hadde tilsvarende prøve vært gitt VGS elever i dag ville nok de aller fleste bestått.

Men fakta er vel kanskje irrelevant og bare et forstyrrende element i budskapet?

 

[Audiophile-Arve]

Går ein attende til 1912, ser vi eit totalt annleis samfunn, der det ikkje var almenn stemmerett, og under 1% tok examen artium. I dag har vi vgs som 99% av alle går på (at ca 1/4 droppar ut er nok ein del av tema, men alle har lovfesta rett til vidaregåande).
Går vi attende til 1800-talet, hadde vi Heltbergs studentfabrik, der mange av våre framste personlegdomar gjekk. Dette var forå gje evnerike, men økonomisk ressurssvake ungdomar ein sjanse.
Dette er også fakta, Deffe, men ein kan alltids diskutere relevansen av fakta.
Eg vil oppmode om gjennomtenking av retorikken (her er eit relevant innlegg, henta frå Vox Publica | Retorikk og muntlig fremføring i skolen)
Sitat: "...for­klare at dette ikke hand­let om mani­pu­la­sjon, men om å tenke klart og tale tyde­lig. I dag er det ikke like nød­ven­dig å argu­men­tere for at reto­rikk er en uunn­gåe­lig prak­sis og en nød­ven­dig lære. Som prak­sis er den uunn­gåe­lig fordi vi alle hele tiden for­sø­ker å gjøre våre menin­ger klare for andre men­nes­ker. Som lære er den nød­ven­dig fordi vi bør være bevisste om hvor­dan vi men­nes­ker påvir­ker hver­andre og bør over­veie hvilke typer reto­rikk som er mest hen­sikts­mes­sige og etiske."
Dette gjeld altså skulen i dag. Retorikk lærte vi lite av då eg gjekk i ungdomsskulen, og marginalt på vidaregåande.
Mitt poeng: ein lærer mykje i dag som ein ikkje lærte i 1912. Universet har utvida seg ganske radikalt i mellomtida. Det kan verte eit problem å få plass til alt.

 

[Gjestemedlem]

Skolegang, opplæring og allmennkunnskap kan være ganske så mangelfull. Her et eksempel på et godt voksent ektepar som ikke har fått med seg noe av det aller mest grunnleggende ved stemmegivning i Norge.

- Fikk stemmen annullert - Bergens Tidende

 

[vredensgnag]

Det handler da snarere om bredden og dybden i kravene til 8. klassinger i 1912. Og denne prøven ble gitt til elever fra vanskelig stilte familier, for å vurdere i hvilken utstrekning det skulle satses midler på dem for videre skolegang.
Slik sett er det blitt langt likere tilgang til skoleressurser i dag, samtidig som kravene også er blitt reduserte. I en tid der "alle" tar artium kan det være vanskelig å forstå at det enkelte år på 1800-tallet kanskje bare var en håndfull som mottok artium her til lands. (Men da inngikk også latin, gresk, i tillegg til andre språkfag.)

Mange av spørsmålene i den prøven er av typen "paratviden," et fint, dansk ord. Da det ikke fantes oppslagsverk overalt, og slett ikke noe Wikipedia, var paratviten et mål på i hvilken utstrekning man klarte å ta til seg fakta, for senere bearbeiding.
I dag trenger ikke elevene dette i samme grad. Mens man før kunne krangle over en pils eller to om hvorvidt et faktum var korrekt, kan vi i dag avgjøre det med en smarttelefon før ølskummet har sett seg i glasset.

Likevel ikke lite man forventet av en 8. klassing.

 

[Cyber]

Miljø og dei sosiale rammevilkåra er avgjerande for læring, seier Vygotsky. Og det er klart at relasjonen eleven har til læraren er den viktigaste einskildfaktoren for læringa. Men det er ikkje sagt at flyktingeleirrønna og det "dårlege" nærmiljøet heng saman med privatisering. Eg trur skule-/klassestorleik har meir å seie. Ei gruppe på 12 elevar har 144 relasjonar + dei til læraren. Dette er passeleg, og gjev lite rom for gjeng/fraksjonsdanning.

Privatisering av skolen er ikke ønskelig. Vi skal ha et godt og sterkt offentlig skolevesen, og mindre klasser og ekte lærere er gode virkemidler for å oppnå det. Å tillate et økt skoletilbud til elevene er overhodet ikke det samme som privatisering. Å tillate private selskaper, organisasjoner og lag å drive skole har ingen ting med privatisering å gjøre. Det er et ekstratilbud i tillegg til det offentlige. Ingenting er bedre enn om at det ikke er nødvendig med eller etterspørsel etter slike skoleplasser. DET er et mål man kan ha for den offentlige skolen, men ikke gjennom å gjøre det forbudt, umulig eller svært vanskelig for andre å tilby noe bedre.

Ikke helt på bærtur her, deph.

Det jeg savner mest i dagens skole er pusterom. Men da mener jeg ikke tid til å drikke kaffe og ha beina på bordet, men å kunne lese seg opp på det siste innen fagene mine istedet for å svare på en "superviktig" undersøkelse en fjott inne i direktoratet har pønsket ut for å fylle dagen sin.
En av mine kjepphester er at jobben som lærer er noe som krever overskudd/headroom/energi. Det må ryddes vekk utrolig mange skjemaer, rapporteringer og undersøkelser som ikke er verd noe som helst og jeg ønsker å ha tid til å sette meg ned med læreboka og pønske ut gode timer og vinklinger. Det er da det begynner å bli moro for alvor, og det er da elevene synes det er interessant - og etter min erfaring også lærer noe. God undervisning krever lave skuldre, godt humør, tid til å være forberedt.

Hadde første skoledag i dag. Utrolig mye flott ungdom vi fostrer opp i dagens samfunn gitt.

 

[Audiophile-Arve]

Det handler da snarere om bredden og dybden i kravene til 8. klassinger i 1912.

Hadde vi 8.klassingar i 1912?

 

[Audiophile-Arve]

Det jeg savner mest i dagens skole er pusterom. Men da mener jeg ikke tid til å drikke kaffe og ha beina på bordet, men å kunne lese seg opp på det siste innen fagene mine istedet for å svare på en "superviktig" undersøkelse en fjott inne i direktoratet har pønsket ut for å fylle dagen sin.

En av mine kjepphester er at jobben som lærer er noe som krever overskudd/headroom/energi. Det må ryddes vekk utrolig mange skjemaer, rapporteringer og undersøkelser som ikke er verd noe som helst og jeg ønsker å ha tid til å sette meg ned med læreboka og pønske ut gode timer og vinklinger. Det er da det begynner å bli moro for alvor, og det er da elevene synes det er interessant - og etter min erfaring også lærer noe. God undervisning krever lave skuldre, godt humør, tid til å være forberedt.

Hadde første skoledag i dag. Utrolig mye flott ungdom vi fostrer opp i dagens samfunn gitt.

Lukke til Cyber. Ser vi er heilt på linje. (Ikkje rart, kanskje?)

 

[vredensgnag]

Det handler da snarere om bredden og dybden i kravene til 8. klassinger i 1912.

Hadde vi 8.klassingar i 1912?

http://www.hifisentralen.no/forumet...kvalitet-pa-norsk-grunnskole.html#post1641675

 

[Proffen]

Må bare si at jeg kjenner meg aldri så lite igjen....

Ønsker seg opprydning i skolehverdagen - Bergens Tidende

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Hadde for øvrig her om dagen en interessant samtale med en som driver en privat bedrift...
Ser at enkelte hevder at man bør kunne "kvitte" seg med såkalte udugelige lærere, og at disse enkelte hevder at et problem i denne sammenheng er den sterke "oppsigelsesbeskyttelsen" som finnes i offentlig sektor. Vel, etter hvert som samtalen med bedriftseieren skred frem, kom det tydelig til syne at han mente at det var veldig vanskelig å kunne si opp såkalte "utdugelige" håndverkere; ja, i følge hans fremstilling, vil jeg nesten mene at jeg fikk inntrykk av at han anså ansettelsestryggheten og beskyttelsesmekanismene i privat sektor må være enda større enn i offentlig sektor. Dette selv om oppsigelsesgrunnen var oppmøte på jobb i ruspåvirket tilstand.... Han hevdet at det enkleste for hans del var å permittere ansatte, men da stod han like fullt med skjegget fullt av postkasser - all den tid han måtte reengasjere de samme permitterte, dersom han hadde behov for mer arbeidskraft. Litt Catch 22, eller hur?.....

mvh
Proffen