Er det nokså utbredt at lærere i de forskjellige skole"trinnene", skylder på hverandre sin udugelighet, i stedet for å ta tak i de virkelige utfordringene ved norsk skole? Ut fra et par av de forutgående innleggene her, og ut fra det jeg hører i min omgangskrets, kan det virke sånn. Min kone jobber som spesialpedagog i grunnskolen. Hun har tre år høyskoleutdanning pluss mellomfag i spes.ped. = 5,5 år høyskole. Forresten, jeg er jaggu ikke sikker på om det heter grunnskolen lenger, men det er altså barne- og ungdomsskoletrinnet jeg sikter til. Jeg vet hvor mye tid hun bruker på jobben, timevis hver bidige kveld - bl.a. til å lage læremidler for funksjonshemmede barn og unge. Jeg kan love at det er ikke få timer ubetalt overtid i løpet av skoleåret! Noen vil sikkert lure på hvorfor hun ikke gjør dette i arbeidstida, på arbeidsplassen. Ganske enkelt fordi det ikke er tid eller plass! Derfor gjør hun - og mange, mange andre lærere, dette i heimen. Jeg forundres ikke over at mange lærere er utbrente etter et par tiår ( ofte mye mindre ) i læreryrket.
Vi har noen venner som er lærere i videregående skole. Der er det litt bedre, både med kontorplasser, tid til rådighet, elever pr. lærer og m.h.t. lønninger. Men det klages altså noe så inn i margen over alle de udugelige lærerne på barne- og ungdomsskoletrinnene, som ikke har greid å lære disse elevene noe som heldst. Som far til fem unge, er det skremmende å høre på! Jeg har gjentatte ganger spurt om det ikke er en stor fordel, at de forskjellige skolene "snakker" sammen, og kanskje også planlegger sammen. Det løpet som våre små håpefulle, begynner på i 6-årsalderen, skal forhåpentligvis føre til at de kommer ut med en viss ballast etter videre-gående. Det er vel ikke for mye å forlange som forelder?
Vi har et rykende ferskt universitet her i byen. Det er visstnok en statlig sak, hvor Statsbygg eier og driver bygningsmassen. Der bygges det utrolig flotte fasiliteter, inneklima, kantine- og toalettforhold er kjempefine. Der har de tid til å forske og kose seg, og der tjener de ansatte penger så det griner etter. Jeg kjenner noen der også. Der kan de ta videreutdanning i arbeidstida og bli f.eks. professorer. Det er foresten påtakelig hvor godt man veit hvordan drive bedrifter, hvordan man driver innovasjon og nytenking, etc. etc. De samme folkene har aldri jobba utenfor den institusjonen som nå heter Universitetet i Nordland. Er ikke det betenkelig? De trenger ikke å klage på alle disse "dårlige" elevene som kommer ut av videregående, fordi de som mangler nødvendig kompetanse, enten ikke blir tatt opp som studenter, eller ryker ut av studiene etter kort tid.
Bodø kommune påstår nå at de har så dårlig økonomi. Dette skyldes bygging av et gedigent kulturhus, og bygging av et omsorgssenter for eldre og pleietrengende. To prosjekter som har gått fullstendig over styr. Mye på grunn av disse to tildragelsene, må det nå legges ned ungdomsklubber, aktivitetssenter, gjennomføres drastiske kutt i helse- og omsorg, legges ned skoler i perifere strøk og redusere lærertettheten. For å nevne noe. Merk dere det siste begrepet; redusere lærertettheten. Når man fra før av, har sprengte klasser med opp mot 30 elever pr. lærer. Vel og merke i barne- og ungdomstrinnene...
Min ærbødige påstand, er at norske skoler, lider under effektene fra opptil flere reformer. Elevene og de ansatte i norske skoler, lider under at de må tilbringe sin arbeidsdag i tildels elendige bygningsmessige fasiliteter, de må innordne seg et hierarki som ikke hører heime i 2013, de må innordne seg jamt over elendig kommunaløkonomi, hvor utdanning er prioritert lang ned på lista - og de er prisgitt elendige ledere. Uvesenet med å omforme kjeftsterke lærere eller avdanka politikere til rektorer, har blitt utdanningssektorens svøpe. Enhver bedrift har for lengst innsett, at det er ingen genistrek å f.eks. ta en dyktig sveiser og gjøre vedkommende til adm.dir. En kjempedyktig selger, behøver ikke å bli en like god salgssjef. Derfor bør det satses på å rekruttere inn dyktige ledere i norske skoler, ledere som kan sette noen av de mest kjeftsterke lærerne på plass, og som kan stille krav både utad og innad. Jeg er klar over at det er et stort stykke arbeid som må gjøres, men det må gjøres. Det nytter ikke å bare skylde på udugelige lærere, eller udugelige elever. Det er ikke fotball-lag vi snakker om, det er fremtida til ungene våre og til sist, fremtida til landet vårt vi snakker om.
Til sist vil jeg understreke at dette er reine legmannsbetraktninger. Jeg har et ti-år i FaU på barne- og ungdomsskolenivå, og jeg er som sagt rystet og alvorlig skremt!
