Se deg deg rundt da, en helt vanlig dag.
Absolutt alt du ser rundt deg har vitenskapen en forklaring på, og det aller meste av det er et resultat av vitenskapen du bestrider og anser som mangelfull.
Den dagen bransjen for hifi-kabler uomtvistelig beviser at de overgår denne vitenskap, så skal eg være den første til å bøye meg i støvet.
Heftig påstand.... Og naivt...Men eier en ikke større perspektiv enn å tro at vitenskapen vet ABSOLUTT alt så gjør en det i alle fall enkelt for seg selv....
Påstanden er forsåvidt både riktig og feil; (natur)vitenskap handler om å lage forklaringsmodeller og bevise disse gjennom empiri og mot falisifiserbarhet. Og disse modellene utvikles forløpende og gjøres bedre, det er i stor grad hva forskning handler om.
Et eksempel på falisifiserbarhet er den tidlige modellen av jorden som flat. Dette vet vi nå er feil fordi vi gjennom observasjoner og forsøk har bevist at den er (tilnærmet) sfærisk, noe de for et par tusen år siden ikke hadde muligheten til. Når fremkomstmiddelet var hest og kjerre var det at jorden var flat i samsvar med alle observasjoner, og det er også en helt kurant modell om man kun betrakter små avstander. Hvis man skal lage et kart over et bysentrum kan kan fint anta at jorden er flat, proporsjonene blir uansett nøyaktige nok til at man kan orientere seg etter kartet, og avstandene blir også noenlunde riktige. Om man skal lage et verdenskart derimot, vil en modell basert på en flat overflate gi helt feil proporsjoner, og det er ikke noe en ruteflypilot kan navigere etter.
Et eksempel på en modell som ikke er falsifisert, men allikevel ikke komplett er Newtons klassiske mekanikk. Klassisk mekanikk er mer enn godt nok når man skal beregne effekten til en motor, eller hvor mye arbeid som kreves for å rulle en stein opp en bakke. Den var til og med god nok til å sende folk til månen og tilbake, uten at de forsvant ut i det store intet. Når man skal lage nøyaktige GPS-satelitter er derimot Newtonsk mekanikk for upresis, da må man ta hensyn til relativitet, som ble dekket av Einsteins relativitetsteori. Hvis man en gang i tiden skal sende folk til andre solsystemer vil heller ikke klassisk mekanikk duge, da må man også ta hensyn til relativitet. Relativitetsteorien har blitt videre utviklet til kvantemekanikk og strengteori, fordi man stadig flytter grensene for hva som kan observeres og modelleres. Men i hverdagen duger klassisk mekanikk til det meste. Det er ingenting ved klassisk mekanikk som er (bevist) feil, men Einsteins teorier er mer nøyaktige og mer komplette. Og i fremtiden vil det komme teorier som er mer komplette enn den igjen. Det er dette vitenskap og forskning handler om.
Så ja, naturvitenskapen har modeller for stort sett alt, men nei, de er ikke komplette eller "evige sannheter", og de vil stadig bli bedre.
Hva angår elektronikk er mye av dagens rammeverk basert på klassisk elektrodynamikk som i stor grad ble formulert av (bl.a.) Maxwell, Ampére og Faraday. Den klassiske elektrodynamikken har mye til felles med Newtons klassiske mekanikk; den er ikke falsifisert, den duger til det meste, men for å dekke visse spesialtilfeller (feks. superledere) må man dykke ned i kvantemekanikken. Imidlertid er all elektronikk vi omgir oss med daglig konstruert, bygget og verifisert basert på klassisk elektrodynamikk. Og det inkluderer halvledere med dimensjoner på nanometernivå (tilsvarende en håndfull atomdiametre), integrerte kretser med flere milliarder transistorer, elektronikk som opererer på flere GigaHertz, sensorer som detekterer kapasitansen mellom en touchskjerm og en finger (noen femtofarad) og mye mer.
Og når klassisk elektrodynamikk er mer enn riktig nok, komplett nok og nøyaktig nok til at man kan bruke den til å lage så komplekse elektriske kretser, så er påstanden om at den ikke duger til å forklare en enkel høyttalerkabel mer oppsiktsvekkende enn påstanden du siterer. Og for å tas alvorlig krever en slik påstand litt mer substans enn subjektiv synsing og reklameprosa fra hifi-blekker.