Skal sjekke.
Diverse The Loudness war
- Trådstarter TommyL
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Supert!
Oppdaterte med katalognummer på CDON også etter du siterte, og det ligner jo også veldig
Den har samme mastring.
http://dr.loudness-war.info/album/view/24334
http://dr.loudness-war.info/album/view/72037
Som igjen betyr at den har samme mastring som 32XD-375?
Ja. Se linkene jeg la ut over.
Jøss, det er jo ganske utrolig - hvis EAN/katalog-infoen til CDON faktisk samsvarer mellom nettside og det faktiske produktet.
Kr 79 for lik mastring som på orginalutgivelsen
De selger ut gamle mastringer, siden nyere selvsagt er mye bedre
Hehe, ja ikkesant..
De selger ut gamle mastringer, siden nyere selvsagt er mye bedre
Skal bare se an hvordan utgivelsene i a-ha-boksen jeg bestilte er før jeg legger inn en bestilling
Var litt bestillingstid på den..Noen som vet om det er forskjellige mastringer på Dylans "Infidels" fra 1983?
Tar dette på "husken" fra 20 år tilbake, men mener at vinylen låt mye bedre enn CD'en jeg har i dag. Cd'en låter flatt og polert. Særlig irriterer det meg på "Jokerman", en låt som er drivende god, men låter uengasjerende i forhold til hva jeg husker den som.
Noen som vet mer om dette?
Album list - Dynamic Range Database
Hvilken CD er det du har? Du ser her at det er forskjell på utgavene.
Takk for link!
Er ikke sikker på hvilken utgave jeg har (har alt på NAS), men antakelig er det 2003/2004. Ingen av de er vel egentlig direkte dårlige ifølge dette, så da er det vel selve produksjonen/ åttitalls-lyd/polert som er årsaken?
Prøver uansett da å få tak i 1983-utgaven. (hvis den siste i lista også er utgitt på CD?)
Nei, og det var forsåvidt det jeg tenkte du mente, forvirringen lå i at du ikke nevnte noe om klipping, og jeg fikk det derfor for meg at du mente at så lenge en innspilling er mikset lavt så betyr ikke DR tallet noe. Noe som i beste fall er en sannhet med modifikasjoner. Ja det finnes sikkert innspillinger som er spilt inn på en måte som gir en naturlig lav DR, f.eks. en teknisk dårlig innspilling fra 60-tallet, men på generell basis sier ikke en lav mastring alene noe om det er en god produksjon heller ikke. Jeg kan fint lage en "brickwall" etter alle kunstens regler, men sørge for at ingenting klipper (legge alle topper/peaks veldig lavt), men den vil fortsatt låte komprimert og udynamisk ut, som et hvilket som helst annet offer for "loudness war". Dog, der er selvsagt bedre enn at alt både er høyt og klipper.
Poenget mitt var at det er ikke noe poeng å mastre alt lavt. At det er positivt å bruke hele dynamikkområdet. Alt kan selvsagt ikke være like høyt, for da får en "brickwall" og "loudness war", men trommene kan f.eks. fint legge seg rett under maks, så lenge de stoppes før det klipper.
Når man mastrer lavt, får man større dynamisk omfang. Det er dette dagens lydteknikere ikke forstår når de skrur opp alt. Lyttetretthet er resultatet.
Fasjken. Akkurat skaffet meg denne. Ikke lyttet til enda. I 24 bit riktignok.
Første avsnitt er jeg enig. Men om å bruke hele området uten å unngå klipping er ikke nødvendigvis bra, men det varierer etter innspilling, vært borti innspillinger som blir harde å slitsomme når de høyeste partiene ofte er veldig langt opp men fortsatt et stykke unna klipping i sanger som det er mye "baluba" i, mens andre kan ha superlavt volum men samtidig være dynamisk som juling.
Min LP er i hendene til postverket nå, men det er vel neppe noen superlyd på den heller da tipper jeg.
Jeg har kun hørt på LP'en. CD følger med.
Den siste på lista er utgitt på CD også, ja ... Har den selv, og Jokerman høres bra ut den ...
Bestilte A-ha - Original Album Series fra CDON som består av de 5 første albumene til kr 99.
Årstall på cd og enkeltcover samsvarer med når albumene ble utgitt.
Kjørt en test i av Hunting High and Low - fint hvis dere som har peiling kunne sagt hvordan det ser ut kvalitets/dynamikk-messig.
Ved første øyekast ser det bra ut for min del ("ingen fullstendig utfylling i spectrumanalyzer")
Legger også ved en detaljert test av Take On Me
Takk for tilbakemelding
Det der så da riktig bra ut i mine øyne?
Ja, det er omtrent så bra som det kan bli. Naturlig akustisk musikk har gjerne en crest factor rundt 18 dB, pluss/minus et par dB. Her kan man nok like eller mislike miksen, men det er ikke spor av "loudness war", busskompresjon eller brickwall limiting. Den styggedommen var ikke oppfunnet ennå. I stedet utforsket man hvordan det nye CD-mediet og digitale opptakskjeder ga rom for å gjengi mer naturlig dynamikk enn spolebånd og vinyl. De 80-talls-trommene med gated reverb, derimot...
Kanskje mer interessant: Det der ser ut som en flat transfer av originalen, uten at noen har blitt fristet til å "forbedre" lyden i remastering. Jeg kjørte min ur-CD fra anno dazumal gjennom MasVis, og fikk samme tall og grafer som Eirik84.Sist redigert:
Takk for at du sjekket Asbjørn
Nei da må jeg vel anta at det stemmer at dette er de orginale albumene slik som boksen påstår.
Det var en gledelig nyhet og med tanke på at prisen da kun er kr 20 per album må jeg anse dette som en god deal!
"It’s like this big fat sausage of sound. Thank God for ProTools, because you can go into it and mess it around and write new bits and slot it in here. So that’s what we did for about 12 songs. Then we went to play it to Damon…"
Herregud for noen idioter.....Synd, Damon Albarn sin soloplate var jo ikke så aller verst. Mellom 9-11 DR (én låt på DR 8...riktignok var det en lavmælt plate, så det gir jo ofte litt kunstig bra målinger, selv om jeg har hørt nok av akustiske singer/songwriter-ish plater som måler DR ned mot 5.
Samtidig virker det jo som om bandet vil ha det slik, og selv om det kan være vanskelig å forstå, og kanskje er et resultat av manglende kunnskap fra bandet sin side, så er kanskje også slik at Hifi-folk og andre som bryr seg om god crest-factor osv. må innse at ikke alle føler det samme som dem/oss. At dette med DR, dynamikk, ja til og med klipping (som visstnok bevisst blir brukt i rap-beats) ikke er fullt så objektivt og rett frem som det ofte fremstilles som. At det finnes en reell "smakskomponent" her.
Forøvrig har flere nettsider og aviser slått opp loudness war problemantikken de siste dagene, som her: Taylor Swift's '1989' Is Louder Than AC/DC's 'Back in Black' -- Here's Why | Billboard
Dog virker det som budskapet ikke kommer spesielt godt igjennom. Av 54 kommentarer under artikkelen er det vel sånn 4-5 som faktisk snakker om temaet. Det er nok et problem at det ikke blir brukt et konkret lytteeksempel, og at det er vanskelig å etterprøve resultatene for folk som kun bruker youtube og streaming (hvor det ofte blir brukt normalization og remastrede utgaver).
Absolutt, dette er noe som går igjen i denne loudness-debatten.
Folk som ikke er ekstremt opptatt av lyd forstår det ikke, og det blir jo ikke enklere av mange misvisende artikler, en gjenganger er disse der datakompresjon blandes med dynamisk kompresjon.
Min erfaring er at hvis dette demonstreres, så hører alle forskjellen og foretrekker dynamikk og liv i musikken.SSyncrolux
Gjest
Interessant opplevelse jeg måtte dele.
Mark Knopfler - Sailing to Philadelphia i diverse formater, sortert i fra brukbart til ubrukbart
1. Stereo nedmiks av DVD-audio 5.1 LPCM spor*
2. HDCD rip, dekodet med Peak Extend
3. CD-rip (mp3 som er tjuvlånt for anledningen)
* Dette ble gjort som følger:
DVD-audio platen ble rippet til 6-kanals 48 kHz 24-bit WAV.
Så ble de seks kanalene nedmikset til 2, ved at front og bak ble panorert til hver sin side, senter lagt i senter, og LFE hevet 10 dB og lagt i senter. Mastervolum ble senket 7 dB for å unngå klipping. Dette ble eksportert til 16-bits wav for dynamikk-analyse.
Loudness War er ikke ferdig. Blur sin siste kommer forøvrig hos HDtracks i 24 bits utgave. Blir spennende å sammenligne.
Her er "graut" fra Ks choice - "the phantom cowboy". .. Makan til dritt. Alt høres "likt ut".
Har gjort det samme selv med DVDer og SACDer, men hvordan kom du frem til 10dB heving på LFE-sporet? Nysgjerrig for å få best mulig resultat selvSnart kommer 7 hele show med Yes fra 1972. Det fine med dette settet er følgende:
Unlike most modern recordings, the full range of volume changes was left intact. From stunning loudness to gentle quietness, one of the hallmarks of progressive music is the extreme use of volume, and it is rare to hear that range on records today.
Read more at YES: PROGENY - Live from Seventy-Two
Dette var sourcetapen for Yessongs. Dette blir noe å se fram til.Vedlegg
-
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…