Kalibrerte mobilappen mot umik-1 i dag og det manglet 14 db. Dvs at jeg spilte på ca 94 db som baseline når jeg testet Yello- Stay. Det viser seg at lyden må være ganske høy før det blir kjekt å høre på den.
En ting som er verdt å nevne er at når man sitter og måler db-variasjoner mens man spiller musikk så innser man hvor mye dynamikk en del musikk har. På en Clapton-låt (live) spilt via youtube med baseline på ca 75 db målte umik-1 peaker på 99,7 db. Mobilappen klarte bare å måle 88 db under samme seanse, så ingen tvil om at mobil ikke er tilstrekkelig for å måle reell dynamikk.
Men det betyr at denne låten kunne jeg ikke spilt med baseline på 95 db uten at Kii hadde klippet signalet. De er nemlig oppgitt til 115 db peak output, noe som ville vært 5 db for lite for å gjengi denne låten. Artig nok ville heller ikke de gulvstående Monitor Audio Platinum 200 klart å unngå klippen, de peaker på 117 db.
Riktignok er 95 db baseline langt langt over min komfort-sone og dermed i mitt tilfelle irrelevant, men det viser at det faktisk er temmelig få vanlige høyttalere som er i stand til å levere tilstrekkelig kapasitet når det blir veldig høyt. Jeg tipper at det er derfor mange opplever at lyden "flater" ut når man skrur opp på volumknotten på forsterkere med ganske god effekt- høyttalerne klarer rett og slett ikke gjengi mer.
Der var vi innom dette. Mange innspillinger har sånne peaks, men de er gjene veldig korte. Grunnen til at musikk som klipper likevel høres ok ut er at klipping av transientene visstnok ikke er noe man legger så godt merke til, i følge dem som har målt dette grundig - vet om at Kvålsvoll og Alan Shaw har testet det, i hvert fall. Det blir litt "mykere", men det høres ikke ille ut. 
