Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Proffen]

Jeg er enig i at flinke lærere må til for å skape gode skoler og for å lede mennesker til kunnskap og ferdigheter, men det å lære er også en emosjonell prosess og begge parter må delta i den. En elev må delta aktivt for å lære.

Slett ikke enig her. For noen elever er det slik, andre lærer ved å observere og da er ikke dialogen så viktig, ikke det sosiale aspektet heller. Forskjellige måter å ta til seg kunnskap på som krever forskjellig undervisning for å være effektiv.

Og igjen, større klasser forsterker problemet og er en svært dårlig blanding med denne fromme fellesskapsmodellen. Da risikerer vi bare å ende opp i en verden der engelske pop band lager låter om slikt og de ender opp som en landeplage i ettertid. Det er egentlig samme problemet bare med mer strenghet. Barn er mennesker de og, og ikke mursteiner eller modellkitt.

Ikke nødvendigvis dialog, men det å ha en relasjon er essensielt. Å vite hvordan man snakker sammen, oppfører seg på ulike arenaer osv osv... er også kunnskap

Jeg er enig i at klassene bør være mindre ofte. Selv opplever jeg 15-22 som en håndterbar størrelse, avhengig av klientellet.

Utdrag fra Dahl-utvalgets skriv.
https://www.regjeringen.no/contenta...c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Vis vedlegget 464189

Ok over til utdraget.

Hvordan skal elever få kjærlighet til kunnskap og formidleren hvis læreren er dum som et brød og ikke engang forstår mer her i verden enn 4 i matematikk?

Det blir jo bare søte ord til konferansebruk.

Ja personlige relasjoner er viktig, ikke misforstå. Men jeg vil ikke at elever skal ha slike relasjoner til tomsinger som bare vil arbeide med barn eller dyr, og krig og fred og slikt.

Hadde du vært på byen, Deph, ville nok dørvakten bedt deg ta en runde rundt kvartalet....
"Hvordan skal elever få kjærlighet til kunnskap og formidleren hvis læreren er dum som et brød og ikke engang forstår mer her i verden enn 4 i matematikk?"
Jeg kjenner mange lærere som får elever til å bli både engasjert og til å prestere, selv om de kanskje ikke har "mer" enn 4 i matte.
Og hvis din definisjon på dum som et brød er karakter 4 eller kanskje 3 i matte, then I do rest my case.....
Det er da fullt mulig å forstå så meget mer enn du tydeligvis gjør, selv med en slik mattekarakter. Og det finnes garantert mange KANONFLINKE mattelærere som er på karakternivået du henviser til. Kunnskapen om og ferdighetene i å undervise avgjøres IKKE kun av en fagkarakter. Hvor lang tid har du tenkt å bruke på å forstå dette???

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Abstrakt tenkning? I barnehagen? På tide å sette på kaffien nå, Deph? ;-)

mvh
Proffen

Jeg mener jo med dette bare evnen til å overføre et konsept til noe annet.

Ok, her er tre appelsiner og vi gir en til farmor. Hvor mange er det igjen.. hmm

Litt senere same problemstilling med kaffetraktere ... ok to fremdels, men onkel petter hadde jo en fra før.

Hva hvis vi deler appelsinen i tre og gir bort en tredjedelsbåt.. har både du og fetter Per nå en appelsin hver? Det var jo bare en. Og når er det to appelsiner ... what?

... ok vel banalt, men håper du ser hva jeg sikter til og at det ikke handler om hverken konkret regning eller fruktens mystikk.

 

[Proffen]

Ja, jeg hevder fortsatt at det handler om et område, og det området inkluderer både "godt sosialt liv, være godt likt, gode hobbyer, se bra ut, ha gode treningsvaner" - for det er jo her de har hengt seg opp i "likes". Og et godt sosialt liv = mange likes. Og kommentarer som går på utseende! Noe forbanna tøv, spør du meg. Kan ikke noen fortelle dagens unge den brutale sannhet om de viktige ting i livet? Det er jo kun det overfladiske som blir viktig for kidsa ellers! Og det er en styggedom......
Det må da for herrens skyld være mulig å ha både et godt sosialt liv, å være godt likt, å ha gode, sunne, fornuftige hobbbyer og gjerne være fysisk aktiv uten at det er jaget etter "likes" som styrer. Nei, lær ungdommen opp til å gi litt mer beng i Janteloven, så kan vi snakkes. Som det er nå, virker det jo som om det er livsfarlig å skulle skille seg litt fra mengden, og da mister individet integriteten sin - og da blir man fort sørgelig "hjelpeløs"......
Og å få gode karakterer i dag er atskillig enklere enn før, og det er ikke engang åpent for diskusjon. F eks var eksamen i matematikk vanskeligere på ungdomsskolen i 1969 enn den var første året på videregående på begynnelsen av 2000-tallet, og det er INGENTING som indikerer at kravene skal ha økt siden den gang - verken i matematikk eller andre fag. Og foreldre er jaggu meg flinke til å hive seg på hylekoret og melde seg inn i klubben for dulling og "emballering" av kidsa.
Har hørt såkalt voksne uttale ting som "jeg våget ikke å være for streng, for jeg var redd for at sønnen min skulle ta skade av det", "du må huske at sønnen min er toppidrettsutøver, så han kan ikke tvinges til å skulle løpe om kapp med andre" - and they just keep coming..... Eg spyr av det hele.....
Hva om foreldre fikk litt "kursing" i hvordan stille fornuftige, overkommelige krav til kidsa, på de områdene som virkelig er viktige, siden stadig flere åpenbart ikke er i stand til å se og gjennomføre dette selv? Men det blir vel gjerne fort fy og skam, det og.......

mvh
Proffen

Å få gode karakterer er kanskje lettere, men å få bestått er neppe særlig lettere. Nå er det obligatoriske aktiviteter overalt som tvinger folk til å jobbe med emnet slik at de består. Arbeidspresset er mye høyere med "kvalitetsreformen". Oblig på oblig på oblig.

Eksempelet ditt med Knut er godt. Det er bra at ungdommen blir stilt krav til. Og at foreldrene følger opp sine håpefulle. Her har de ytre motivasjon å gi gutten. Generasjon prestasjon trenger generelt foreldre som forteller dem at det er godt nok, slapp av. Livet går ikke over om du kun får 5 på den prøven. Eller skrekk og gru en 4-er.

Livet som ungdom i dag er mye tøffere enn for 40 år siden. I dag blir man bedømt på alt og informasjonen flyr på 1-2-3. Du sier at ungdom skal gi blanke i janteloven. De voksne klarer det ikke en gang. Hvordan skal vi da forlange det fra barn som er usikker på hvem de selv er og hvor de tilhører.

Og nei, det er ikke likes det går på. Likes er en faktor selvsagt, men det blir for enkelt å vise til likes. Det er kravene som blir stilt for å bli godtatt. Og kravene ungdommen stiller til seg selv. Jeg vet om en rekke folk som tar om igjen fag på universitetet, fordi de kun fikk B. Bare A er godt nok. (Og ja, weld og dong, disse har funnet på å stryke til eksamen også).

Altså, dette blir jo bare tøv.
Klart man kan øve opp og lære barn og ungdom til å tørre å skille seg ut fra mengden. Men det fordrer seff at de voksne tørr det og. Og der er det nok mange som feiger ut, for "tenk hva naboen vil kunne finne på å si"..... Sjå kor eg bryr meg! Jeg ser overhodet ikke på meg selv som særlig a4, og det er jeg stolt av. Andre mainstreamere vil kanskje fra tid til annen heve på øyebrynene over ting jeg gjør eller sier - men så lenge ingen tar seriøs skade av det, gjør jeg det med glede. Skulle noen bli provosert, irritert eller være uenig, ja da er det håp - for da kan det være en endring på g...... ;-) Og jeg gir meg da en god dag i likes! På samme måte som jeg heller ikke deler ut særlig mange i sosiale medier. Da tar jeg heller en telefonsamtale eller stikker innom på besøk.
At det skal være så tøft i dagens samfunn, stiller jeg spørsmål ved. Jeg er av motsatt oppfatning, og mener seriøst at dagens ungdom (og voksne) trolig rett og slett har det for godt. Det oppstår null friksjon, og da kan det heller ikke skje noen særlig form for endring. For å bli godtatt = tilstrekkelig antall likes. Om det handler om "riktige" klær eller tilstrekkelig gode karakterer, er shit da same......
Når det gjelder kravene ungdommen stiller til seg selv, har jeg støtt på for mange av sorten som helst vil gå gjennom livet uten friksjon. De skulle gjerne bodd i Danmark, for der har politikere garantert "medvind i sykkelbanene"...... Nei, jeg tror ikke mange av dagens ungdommer vet hva det vil si å være sliten pga solid innsats og solid grovarbeid. Sliten blir de pga stresset og jaget mhp likes. Det påvirker i sin tur resten av tilværelsen, fordi de ikke er i vater og har et vetugt og balansert syn på den biten av hverdagen.
Dessuten vet dagens ungdom alt for vel at dersom det skulle "skjære seg" - vil de likevel kunne ha en ok tilværelse. Det er ikke uten grunn at vi har fått det relativt nye substantivet "naver" i vokabularet....... Og som om ikke det skulle være nok; er ikke nav tilstrekkelig, stiller mor og far mer enn gjerne opp i gruppen av tilbydere av bjørnetjenester.....

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Her er en kar jeg har fått sansen for: Learning Pit - James Nottingham

Han vil at vi skal røske litt i fortøyningene, løsne litt på mutrene som holder støttehjulene på plass og utfordre kidsa.
Ingen barn dauer av å bli kastet i "the learning pit" - og for å komme seg opp derfra, må de være kreative, bruke forkunnskaper, skape ny kunnskap og innsikt - før de til syvende og sist gjenvinner balansen på sykkelen.
Eller for å si det sånn; jeg hadde en elev på skolen som en gang skulle besvare noen spørsmål, ut fra tilgjengelig litteratur. Kikket på arbeidet han hadde gjort. Dernest:
Han fikk beskjed om å finne ut HVORFOR et av svarene hans var galt. (og da samtidig finne ut hva som var det riktige svaret) Gjett om han ble lang i masken da han fikk beskjed om at hans første svar var feil........
Å befinne seg i "the comfort zone" fører ikke til så mye utvikling. Utviklingen foregår der hvor mennesket må tenke, gruble, prøve og feile - for så på sikt å mestre.

Og til Deph: Det ligger MYE Vygotsky innbakt i Nottinghams metodikk!

mvh
Proffen

 

[weld77]

I følge min bekjente i helseverdenen er «naver» en person med en psykisk diagnose de ikke er spesielt stolt over og fremstiller det for venner og Dagbladet som at de har lurt systemet.

I motsetning til hva som er populært å tro er det ikke lett å bli trygdet som 18-åring.

 

[Proffen]

I følge min bekjente i helseverdenen er «naver» en person med en psykisk diagnose de ikke er spesielt stolt over og fremstiller det for venner og Dagbladet som at de har lurt systemet.

I motsetning til hva som er populært å tro er det ikke lett å bli trygdet som 18-åring.

En naver er vel strengt tatt en som har lurt systemet, ja - og det er atskillig lettere å bli naver i dag enn tidligere, selv om dagens regjering sier at de har strammet tøylene litt..... Man skal jo ikke så langt tilbake i tid for å finne ungdom som droppet ut av videregående for å bli navere. Og det var ikke engangstilfeller det var snakk om, men mer en trend.

mvh
Proffen

 

[weld77]

Hva vet du om den egentlige grunnen til at de ble trygdet?

 

[Proffen]

Hva vet du om den egentlige grunnen til at de ble trygdet?

Det var vel for "tøft" på videregående.....
Eller så hadde de hørt historier om hvor grønt gresset var på den andre siden av grøten..... ;-)


mvh
Proffen

 

[weld77]

Du insinuerer at ser bare er å bestemme seg for å nave, så kan man nave. Ikke slik det funker i den virkelige verden. Det er svært langt fra lett å bli ung ufør i norge

 

[Proffen]

Du insinuerer at ser bare er å bestemme seg for å nave, så kan man nave. Ikke slik det funker i den virkelige verden. Det er svært langt fra lett å bli ung ufør i norge

For det første: Hvem har sagt at jeg snakker om å bli ung ufør?
For det andre: Det er ikke spes vanskelig å få nav til å bli arbeidsgiver og lønnsutbetaler.....

mvh
Proffen

 

[Gjestemedlem]

Her er en kar jeg har fått sansen for: Learning Pit - James Nottingham

Han vil at vi skal røske litt i fortøyningene, løsne litt på mutrene som holder støttehjulene på plass og utfordre kidsa.
Ingen barn dauer av å bli kastet i "the learning pit" - og for å komme seg opp derfra, må de være kreative, bruke forkunnskaper, skape ny kunnskap og innsikt - før de til syvende og sist gjenvinner balansen på sykkelen.
Eller for å si det sånn; jeg hadde en elev på skolen som en gang skulle besvare noen spørsmål, ut fra tilgjengelig litteratur. Kikket på arbeidet han hadde gjort. Dernest:
Han fikk beskjed om å finne ut HVORFOR et av svarene hans var galt. (og da samtidig finne ut hva som var det riktige svaret) Gjett om han ble lang i masken da han fikk beskjed om at hans første svar var feil........
Å befinne seg i "the comfort zone" fører ikke til så mye utvikling. Utviklingen foregår der hvor mennesket må tenke, gruble, prøve og feile - for så på sikt å mestre.

Og til Deph: Det ligger MYE Vygotsky innbakt i Nottinghams metodikk!

mvh
Proffen

Jeg er jo lat og utålmodig, så jeg vil heller høre hva han selv har å si.

Men det handler jo bare om at det er dumt å rangere, putte i båser og lage konflikter. Litt som dagens identitetspolitikk handler om.

Ja det er det.

Men det er bare fordi elever ikke ses på som individer men som en eller annen del i et hierarki, system, gruppe bla bla bla og at løsningen er å tilrettelegge.

Sorry, fenget ikke interessen.

 

[Proffen]

Her er en kar jeg har fått sansen for: Learning Pit - James Nottingham

Han vil at vi skal røske litt i fortøyningene, løsne litt på mutrene som holder støttehjulene på plass og utfordre kidsa.
Ingen barn dauer av å bli kastet i "the learning pit" - og for å komme seg opp derfra, må de være kreative, bruke forkunnskaper, skape ny kunnskap og innsikt - før de til syvende og sist gjenvinner balansen på sykkelen.
Eller for å si det sånn; jeg hadde en elev på skolen som en gang skulle besvare noen spørsmål, ut fra tilgjengelig litteratur. Kikket på arbeidet han hadde gjort. Dernest:
Han fikk beskjed om å finne ut HVORFOR et av svarene hans var galt. (og da samtidig finne ut hva som var det riktige svaret) Gjett om han ble lang i masken da han fikk beskjed om at hans første svar var feil........
Å befinne seg i "the comfort zone" fører ikke til så mye utvikling. Utviklingen foregår der hvor mennesket må tenke, gruble, prøve og feile - for så på sikt å mestre.

Og til Deph: Det ligger MYE Vygotsky innbakt i Nottinghams metodikk!

mvh
Proffen

Jeg er jo lat og utålmodig, så jeg vil heller høre hva han selv har å si.

Men det handler jo bare om at det er dumt å rangere, putte i båser og lage konflikter. Litt som dagens identitetspolitikk handler om.

Ja det er det.

Men det er bare fordi elever ikke ses på som individer men som en eller annen del i et hierarki, system, gruppe bla bla bla og at løsningen er å tilrettelegge.

Sorry, fenget ikke interessen.

Den er grei. Noen liker moren, andre liker datteren....
Jeg kjører imidlertid videre med hans ideer, fordi jeg har troen på at å utfordre fører til utvikling og fremskritt.
En jeg derimot har forkastet og lagt i vedboden, er Thomas Nordahl. Litt tørrvittig å høre på, men hans konklusjoner kjøper jeg simpelthen ikke.


mvh
Proffen

 

[Larson]

Du insinuerer at ser bare er å bestemme seg for å nave, så kan man nave. Ikke slik det funker i den virkelige verden. Det er svært langt fra lett å bli ung ufør i norge

For det første: Hvem har sagt at jeg snakker om å bli ung ufør?
For det andre: Det er ikke spes vanskelig å få nav til å bli arbeidsgiver og lønnsutbetaler.....

mvh
Proffen

Du snakker som en person som aldri har vært borti NAV-systemet. Man skal være bra frisk for å kunne forholde seg til dem. Aberet er bare at de er syke.

Anbefaler at du leser deg opp på kravene for å kvalifisere for AAP.

 

[Proffen]

@Larson: Du har ingen anelse om min bakgrunn for uttalelser, så spar meg.
Men en ting har du rett i; man skal være ganske frisk og oppegående for å kunne lure navsystemet - hvilket i og for seg beviser hele mitt poeng. Frisk, sunn, norsk ungdom som dropper ut og melker naboens ku.....
Angående kravene for å kvalifisere til AAP, så er det ord på papiret. Det betyr ikke at det er spes relevant når det kommer til det som skjer i hverdagen. Noen mennesker lærer/skjønner hva som skal til, og det gjør de med glans.
Dette gjelder seff ikke alle, men for mange.
Eller hva sier du til følgende eksempel: En kar vinner NM i styrkeløft med glans - men å gå i vanlig fulltidsjobb, det fikser han ikke pga "ryggproblemer"....jaja, Kaja.....
Mens andre virkelig biter tennene sammen og står på; f eks gjennomfører ingeniørhøgskole på normert tid, med seriøs propaps i ryggen; vedkommede STOD og leste til eksamen, rett og slett fordi det var for vondt å sitte - selv om legen i flere år påstod at det "bare var muskelspenninger"......
Need I say more?

mvh
Proffen

 

[Bx]

vel, du er ikke oppdatert på hvordan arbeidsmarkedet er for nyutdannede. Nyutdannede i oljebransjen er skitheldige om de får jobb. I fjor fikk ingen jobb. Noen fikk i år, flesteparten ikke. Og vi snakker om kandidater med AB og B i snitt fra masteren. Og det var noen heldige med relevant sommerjobb som fikk tilbud.

«Nyutdannede i oljebransjen»

Det har skjedd mange ganger i årenes løp at kull kommer ut i et dårlig arbeidsmarked. Hittil har det gått over i løpet av et år eller to. Når det ikke er oljejobber for nyutdannede er det bare å søke jobber i andre bransjer. Mekanisk industri, prosessindustri, IT hvis du er teknolog. Merkantile utdannelser kan brukes overalt.

OMF har rett angående karakterer, selv om inngangen til arbeidsmarkedet svinger fra tid til annen.

 

[Audiophile-Arve]

Einig med Proffen. Thomas Norddal er ein festleg talar. Men forskninga han er mest kjent for, har eg særs lite tru på. Lett å plukke frå kvarandre måten han konkluderer ut frå Hattie. At dette vart kjøpt av styresmaktene, har eg vanskeleg for å fatte - må vere eit bestillingsverk der ein har behov for å finne argument til å gjere det dei hadde lyst til.
Tok elles vervet som hovuverneombod her i kommunen. Må seie oppfylgingsarbeidet har fått ei omfattande oppgradering sidan sist eg hadde med det å gjere - for ca 15 år sidan. Det å verte IA-bedrift har nok berga mange frå å verte permanent uføretrygda. Og sjølv om dette er krevjande på mange måtar, er det langt billegare og betre enn å ha folk gåande utan mål og meining (som kunne vere eit alternativ før i tida)

 

[Audiophile-Arve]

(Ein skal elles vere ganske forsiktig med å kalle barnehagane for barnehagar. Det er nemleg ingen barnehage å gå i barnehage. Eg spår at den store undervisningsreforma neste gong kjem til å gå føre seg der...)

Det tror jeg også. Klarer man å lure inn konseptforståelse og abstrakt tenking og ikke bare konkret øving på voksenlivet så er man på vei mot et bedre samfunn.

Hm. Kanskje vi burde ha minimum av 4 i matte for å komme inn på barnehageonkelstudiet også?

Abstrakt tenkning? I barnehagen? På tide å sette på kaffien nå, Deph? ;-)

mvh
Proffen

No føler eg behov for å forsvare barnehagane igjen. Lærer du ikkje omgrepa her, vil du slite veldig når du rykkjer oppover i skulen. Du kan eventuelt lære dei heime, men vi treng ei sikring på ein del basisdugleik. Sjølv tenkjer eg spesielt på omgrepsforståing og romoppleving. Den metodikken ein har i norske barnehagar (mykje er bra i fleire andre land også, men eg har sett at det varierer) er etter kvart glimrande, men det må bil endå betre. Spesielt med opparbeiding av uteområda og måten desse brukast på. Ekstremt viktig læringsarena, som må vere allsidig utforma, med stort mangfald med tanke på leik. Ungane kjem gjerne i barnehagen når dei er 1 - 2 år, og vert der til dei er 5 - 6. Aldri elles i livet er det så rivane utvikling som i desse åra, og få ting er viktigare enn å ha dette på stell.

 

[Larson]

@Larson: Du har ingen anelse om min bakgrunn for uttalelser, så spar meg.
Men en ting har du rett i; man skal være ganske frisk og oppegående for å kunne lure navsystemet - hvilket i og for seg beviser hele mitt poeng. Frisk, sunn, norsk ungdom som dropper ut og melker naboens ku.....
Angående kravene for å kvalifisere til AAP, så er det ord på papiret. Det betyr ikke at det er spes relevant når det kommer til det som skjer i hverdagen. Noen mennesker lærer/skjønner hva som skal til, og det gjør de med glans.
Dette gjelder seff ikke alle, men for mange.
Eller hva sier du til følgende eksempel: En kar vinner NM i styrkeløft med glans - men å gå i vanlig fulltidsjobb, det fikser han ikke pga "ryggproblemer"....jaja, Kaja.....
Mens andre virkelig biter tennene sammen og står på; f eks gjennomfører ingeniørhøgskole på normert tid, med seriøs propaps i ryggen; vedkommede STOD og leste til eksamen, rett og slett fordi det var for vondt å sitte - selv om legen i flere år påstod at det "bare var muskelspenninger"......
Need I say more?

mvh
Proffen

Spare meg? kanskje det, jeg kjører bare din stil. "du vet intet". "les deg opp og kanskje jeg skal gidde å svare deg" osv.

Nei, du trenger virkelig ikke å fortelle mer, for holdningen som du her uttrykker om at de syke som går på NAV-tjenester bare har vondt i viljen er et slag i trynet på alle som er syke i landet.

Eksemplene dine er ikke representative og direkte latterlige. Det er ikke slik det fungerer.


Og svaret rundt AAP er at du må ha en aktivitetsplan skrevet i samarbeid med NAV, legeerklæring på at du har nedsatt arbeidskapasitet med minimum 50 % og være i et behandlingsprogram. Strengere krav for å få AAP enn sykepenger, vet du. Denne aktivitestplanen må du følge opp, hvis ikke så fyker pengene. Så ord på papiret. Trukke det nei.

Du har hørt uttrykket om at man må være ganske så frisk for å kunne forholde seg til NAV. Der ligger det mye sannhet. Så du kan ta ditt "noen mennesker 'skjønner' hva som skal til" og din stigmatisering og stikke det opp i rævva di.

 

[Proffen]

@Larson: Du har ingen anelse om min bakgrunn for uttalelser, så spar meg.
Men en ting har du rett i; man skal være ganske frisk og oppegående for å kunne lure navsystemet - hvilket i og for seg beviser hele mitt poeng. Frisk, sunn, norsk ungdom som dropper ut og melker naboens ku.....
Angående kravene for å kvalifisere til AAP, så er det ord på papiret. Det betyr ikke at det er spes relevant når det kommer til det som skjer i hverdagen. Noen mennesker lærer/skjønner hva som skal til, og det gjør de med glans.
Dette gjelder seff ikke alle, men for mange.
Eller hva sier du til følgende eksempel: En kar vinner NM i styrkeløft med glans - men å gå i vanlig fulltidsjobb, det fikser han ikke pga "ryggproblemer"....jaja, Kaja.....
Mens andre virkelig biter tennene sammen og står på; f eks gjennomfører ingeniørhøgskole på normert tid, med seriøs propaps i ryggen; vedkommede STOD og leste til eksamen, rett og slett fordi det var for vondt å sitte - selv om legen i flere år påstod at det "bare var muskelspenninger"......
Need I say more?

mvh
Proffen

Spare meg? kanskje det, jeg kjører bare din stil. "du vet intet". "les deg opp og kanskje jeg skal gidde å svare deg" osv.

Nei, du trenger virkelig ikke å fortelle mer, for holdningen som du her uttrykker om at de syke som går på NAV-tjenester bare har vondt i viljen er et slag i trynet på alle som er syke i landet.

Eksemplene dine er ikke representative og direkte latterlige. Det er ikke slik det fungerer.


Og svaret rundt AAP er at du må ha en aktivitetsplan skrevet i samarbeid med NAV, legeerklæring på at du har nedsatt arbeidskapasitet med minimum 50 % og være i et behandlingsprogram. Strengere krav for å få AAP enn sykepenger, vet du. Denne aktivitestplanen må du følge opp, hvis ikke så fyker pengene. Så ord på papiret. Trukke det nei.

Du har hørt uttrykket om at man må være ganske så frisk for å kunne forholde seg til NAV. Der ligger det mye sannhet. Så du kan ta ditt "noen mennesker 'skjønner' hva som skal til" og din stigmatisering og stikke det opp i rævva di.

Wow, hold your horses. Det var da voldsomt til utblåsning, fordi vi er uenige. Men å bli såpass usaklig, det synes jeg du skal holde deg for god til! Og så håper jeg at du virkelig registrerer at jeg ikke snakker om ALLE, men noen (og for mange). Og jeg gir deg eksempler på at det er fullt mulig å lure navsystemet! (selv om du mener det ikke er representative eksempler, forteller de likevel hva som er mulig å få til....)
Og nei; du aner FAKTISK ikke hvilket grunnlag jeg har for å uttale meg. Det KAN jo hende at der er "ting" i min fortid og i min hverdag som gir meg et atskillig bedre innsyn i navsystemet enn du kunne mistenkt. Og jeg unner selvsagt de som har et reelt behov for deres bistand, all den støtte og hjelp de kan få.

Jeg ser heller ikke noe galt i å anbefale deg å lese en lesverd bok. Noen liker den boken svært godt, andre får forfatteren i vrangstrupen.

Jeg håper det vil være mulig å diskutere sak, uten å be noen om å "stikke ting opp i ræva." Så får vi heller være uenige, det takler jeg helt fint.

mvh
Proffen

 

[Larson]

Kunne du ikke skrevet et eneste innlegg uten å ty til hersketeknikker?


"Ikke alle er snyltere, men de finnes mange av dem." <-- er ikke et slikt utsagn å mistenkeliggjøre alle? Går du rundt og mistenkeliggjør alle skattebetalere for å snyte på skatten, eller er dette noe du bare gjør med NAV-mottakere?


Selvsagt KAN det hende det er ting i din fortid som gir deg innsikt. Hva du skriver derimot viser at du har liten innsikt.

 

[Audiophile-Arve]

Vart litt ekkel stemning her no.

 

[Proffen]

Enig, AA, og jeg skal gjøre det jeg kan for å bøte på skaden.
Får være litt forsiktigere i måten jeg ordlegger meg på, slik at føler seg forulempet.
Men samtidig mener jeg det skal være takhøyde for "litt" temperatur i slike diskusjoner - men det er veldig kjekt hvis alle holder seg til sak.
Så får man heller være litt forsiktig med bruk av humor og ironi, for det er ikke alltid like enkelt å lese mellom linjene.....

Når det er sagt, mener jeg fortsatt at der er en ganske tydelig rød tråd som går igjen i mine innlegg, og jeg håper jo at andre også ser sammenhengen.

mvh
Proffen

 

[Larson]

Ja, du kan virkelig la være å kalle de som havner i NAV-systemet som
"Frisk, sunn, norsk ungdom som dropper ut og melker naboens ku....."

For det er slett ikke sant. Disse personene er syke, med diagnose og behandlingsprogram og det siste de trenger å høre er "ta deg sammen, din snylter!". Det er også kontraproduktivt for samfunnet. De syke blir ikke friskere av å bli tråkket på og stigmatisert. Det motsatte skjer.

 

[Gjestemedlem]

Det tror jeg også. Klarer man å lure inn konseptforståelse og abstrakt tenking og ikke bare konkret øving på voksenlivet så er man på vei mot et bedre samfunn.

Hm. Kanskje vi burde ha minimum av 4 i matte for å komme inn på barnehageonkelstudiet også?

Abstrakt tenkning? I barnehagen? På tide å sette på kaffien nå, Deph? ;-)

mvh
Proffen

No føler eg behov for å forsvare barnehagane igjen. Lærer du ikkje omgrepa her, vil du slite veldig når du rykkjer oppover i skulen. Du kan eventuelt lære dei heime, men vi treng ei sikring på ein del basisdugleik. Sjølv tenkjer eg spesielt på omgrepsforståing og romoppleving. Den metodikken ein har i norske barnehagar (mykje er bra i fleire andre land også, men eg har sett at det varierer) er etter kvart glimrande, men det må bil endå betre. Spesielt med opparbeiding av uteområda og måten desse brukast på. Ekstremt viktig læringsarena, som må vere allsidig utforma, med stort mangfald med tanke på leik. Ungane kjem gjerne i barnehagen når dei er 1 - 2 år, og vert der til dei er 5 - 6. Aldri elles i livet er det så rivane utvikling som i desse åra, og få ting er viktigare enn å ha dette på stell.

"Want your child to be an engineer? Give them a falcon or go stargazing
Hobbies such as beekeeping or model building are the key to a technical career, study finds"


https://www.theguardian.com/lifeand...ildrens-interest-in-maths-science-engineering

 

[Proffen]

Ja, du kan virkelig la være å kalle de som havner i NAV-systemet som
"Frisk, sunn, norsk ungdom som dropper ut og melker naboens ku....."

For det er slett ikke sant. Disse personene er syke, med diagnose og behandlingsprogram og det siste de trenger å høre er "ta deg sammen, din snylter!". Det er også kontraproduktivt for samfunnet. De syke blir ikke friskere av å bli tråkket på og stigmatisert. Det motsatte skjer.

Ok, får ta det på min kappe - selv om jeg hadde et visst håp om at jeg hadde vært tydelig nok på at det ikke er de som har et reellt behov for hjelp fra nav, men de som utnytter svakhetene i systemet for å brette opp ermene og ta et krafttak for seg selv og sin situasjon jeg snakker om..... Og så lenge de faktisk ikke har et REELLT behov for støtte og hjelp fra nav, må det jo være lov å være kritisk. Men sitatet du har hentet frem, er altså overhodet ikke myntet på de som har reelle behov.
Og akkurat den innstillingen kommer jeg til å stå på til den dag jeg dauer.

mvh
Proffen

 

[Larson]

Hvem er det myntet på da? Hvis det ikke er på dem som har reelt behov.

Frisk, sunn, norsk ungdom havner ganske enkelt ikke på NAV. Ikke én eneste en. Så hvem er det myntet på?

De som utnytter systemet, sier du. De som ikke bretter opp ermene og tar i et krafttak. De som ikke skjerper seg. Vel, sherlock, disse personene er ikke hos NAV. Så hvem er denne friske, sunne, norske ungdommen som dropper ut og havner på NAV? De finnes ganske enkelt ikke. Men likevel skal de kritiseres, alle mistenkeliggjøres.

Du sier du har erfaring med NAV-systemet. Da er du fullstendig klar over at NAVs kontrollmekanismer er så harde at syke blir sykere. Allikevel holder du fast ved at folk som innom NAV skal ta seg sammen, bare nå med en liten disclaimer om at det ikke gjelder personer med reelt behov. Unntaket er altså ca 100 % av mottakerne. Men unnaslunterne må tas! hardt!

Og din kritikk mot personer på NAV-penger står du ved til du dør...


Skal vi snakke om unnasluntere i lærerstanden også? de som ikke møter forberedt til timen og bare leser fra læreboka. Jeg kjenner til 1 slik lærer for 15 år siden. Det er dermed et reelt og alvorlig problem. Lærerne er noen unnasluntrere som bare mottar lønn for ingenting! disclaimer: unntatt dem som gjør en jobb da (tilfeldigvis 99,9% av dem)

 

[Proffen]

@Larson: foreslår av vi røker en fredspipe og legger DEN ballen død, for vi kommer nok bare til å fortsette å være uenige. Du sitter med det du gjør av inntrykk, opplevelser og erfaringer, og det gjør jeg og. Og så skal vi diskutere ut fra det, hvilket neppe fører til noen løsning eller enighet.
Men det virker for meg som om du har null tro på at jeg refererer fra reelle tilfeller. Stemmer dette? I så fall kan jeg ikke gjøre så mye med det.
Så da er mitt forslag at vi peiler oss inn på trådens EGENTLIGE tema.

Når det gjelder lærerstanden, finnes det folk som ikke gjør jobben sin 100% slik de skal og bør - det er hevet over enhver tvil. For akkurat der er nok lærere verken bedre eller verre enn andre yrkesgrupper. Og, ja, dersom det var dine barn som hadde en slik lærer, tror jeg du ville sett på det som et reellt og alvorlig problem, og jeg tror ikke du hadde latt det fortsette uten å si fra.

mvh
Proffen

 

[Larson]

Vi kan godt røyke fredspipe. Jeg foreslår fortsatt at du tenker litt nærmere gjennom hva du ytrer, for folk som går hos NAV har mer enn nok med sine egne plager uten stigmatisering som du klart bidrar til. Folk flest hos nav er ikke trygdesvindlere, på lik linje som lærere flest skjøter jobben sin vel.

Joda, jeg har tro på at du sikter til reelle tilfeller, og jeg stille spørsmålstegn ved om du sitter inne med all informasjon. Legerklæringer må godkjennes av NAV-legene hvis tvil og aktivitetsplaner må godkjennes fra NAV-konsulent og aktivt følges opp fra personen selv. Man havner ikke på trygd på 1-2-3. Vondt i vilja... ta seg sammen... bite tenna sammen... Man kan gå til en person med psykisk lidelse og fortelle han dette, og man viser at man har intet forstått, og man viser at man ikke er i stand til å sette seg i hans situasjon. Du påstår at det er lett å fake. Kanskje. Jeg vil påstå nei, det er det ikke. Dessuten, er virkelig 2 G noe å trakte etter? Tror du virkelig at ungdom ønsker et liv der de sitter isolert uten kollegaer og hever usle 2 G i året? Eller vil de ut i jobb, tjene penger og skape nettverk og en fremtid? De er ikke i stand til det. Du sier at det er bare å bite tenna sammen. For noen, for mange, helt klart. For andre, helt klart ikke. Og det er sistnevnte som havner på trygdeordning. Ikke førstnevnte.

Så hvilke konkrete tilfeller har du å vise til?

Som weld sa. Folk er store i kjeften og sier de lurer trygdevesenet, mens de sitter ellers gjemmer og skammer seg, fordi deres psykiske lidelse gjør at de ikke er i stand til å _få og beholde_ en jobb.

Og nei, det er ikke lett å havne på trygdeordninger. jeg synes vi skal diskutere ut i fra virkeligheten i dag og dagens utfordringer. Dagens utfordringer er at syke folk får veldig mye pepper og anklager om trygdesvindel, fremfor støtte slik at de kan komme tilbake i arbeid. 99% av folk på sykepenger / aap / uføretrygd er syke mennesker. Og her kommer folk og anklager dem at de bare har vondt i vilja. Det gjør dem ikke friskere. (Ei heller gjør det dem friskere å gi dem usikkerhet rundt inntekt, slik som en viss regjering tenker.)

Ellers er det verdt å tenke over at de man mistenker for trygdesvindel observerer man gjerne på deres gode dager, hvorpå de gjerne befinner seg sengeliggende i dagevis etterpå.


Læreren jeg beskrev opplevde jeg selv for 20 år siden på VGS. Tida flyr. Det var ikke et alvorlig problem, bare en særdeles uinspirerende lærer oppunder pensjonsalder som ble satt til å lære bort samfunnsfag. Ansvar for egen læring, ble det sagt. Noe av det mest tøyseste påfunnet de har kommet opp med. Mye mer alvorlig at folk aklager syke mennesker for å ikke være syke.

 

[cruiser]

Det er nok blitt betraktelig vanskeligere å havne på diverse trygdeordninger som aap og ufør, og desto lettere å havne på midlertidige kommunale sosialytelser. De aller fleste har krav på en eller annen form for ytelse til livsopphold.

 

[Proffen]

Ansvar for egen læring? Tja, det kan bli veldig gale, hvis man tror at det er å overlate ALT til elevene - for selve prinsippet er så ufattelig mye mer.
Jeg har prøvd det ut, og fordi man gjorde det grundig, funket det faktisk. MEn gudhjelpes det er rimelig omfattende, og det krever mye, både av elev og lærer.
Men når både elever og lærere vet hva som kreves, tar det på alvor og gjør det grundig og riktig, er det faktisk en ok sak. Men igjen, det er lett å gå i fellen og tro at det kun handler om å gi eleven beskjed om å jobbe på egen hånd. DET har ingenting med ansvar for egen læring å gjøre.

Når det gjelder diskusjonen rundt nav, har jeg all respekt for de som virkelig har behov for tilbudet og ytelsene de får derfra. Og, ja, de fleste som støttes av nav, har reellt behov. Det er overhodet ikke de jeg sikter til. Jeg tenker på ungdommene som droppet ut fra videregående og fikk til salt i såret fra nav. Mener det var mye medieblest rundt dette for ikke så alt for lenge siden, lurer beint frem på om det var Trondheim som ble satt i fokus. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg personlig kjenner til i alle fall 5 personer som jeg VET fint kunne gått i jobb, men som ikke gjør det. For som poden til en av dem sa det: "Mamma er fornøyd så lenge hun har sigaretter, kaffe og mobilen...." Han styrkeløfteren er nevnt. En annen dame gikk på diverse kurs i regi av nav. Ikke primært for å få jobb, men for å opprettholde retten til støtten. Og jeg vet også hva pengene gikk tll. La oss si det slik at det var et under at ikke barnevernet hentet de to barna hennes...... Det var også et innslag på tv fra Bø, Notodden eller Seljord, der de fulgte en råner. Han var visstnok utdannet bilmekaniker, mne hadde ikke arbeidet en dag i sitt voksne liv - men han levde herrens glade dager på offentlige midler. Og derfra til hvordan broderen og en av hans kamerater har håndttert livets utfordringer, har jeg full respenkt. Å gjennomføre et høyskolestudium, når ryggen krangler og bråker, sånt står det respekt av. Det samme å være utdannet snekker, for så å brekke ryggen med påfølgende komplikasjoner - for siden å tar seg jobb som "assistent" for elever på videregående, det fortjener respekt.

mvh
Proffen

 

[Larson]

Det er disse med ekte behov du rammer når du klager over disse 5 av si 1000 som du mener ikke fortjener NAV-midler.

Du vet de fint kunne gått i jobb, sier du. Det er brått ikke så sikkert. De må finne denne jobben og deretter være i stand til å stå i jobben. Har du en helse som gjør at du får mye sporadisk sykefravær, så mister du jobben raskt. Spesielt i disse midertidig stilling-tider. Viser du antydning til ustabilitet med oppmøte er det kroken på døren. Kontrakten forlenges ikke og man kan se langt etter tilpassing av arbeidsoppgaver / -plass.

Det må være jobb til disse med nedsatt funksjon også. Jeg ville aldri tatt ordet til en pode for god fisk, for vedkommende har sjeldent full innsikt i morens/farens utfordringer. Det er meget mulig moren virker happy med sigaretter, kaffe og mobil, men innerst inne ønsker hun som oftest et bedre liv, og det er ikke bare viljen det står på. Mangel på muligheter og påfølgende forverring av helse er gjenganger og en ond spiral inn i helseproblemer. Og ikke vil hun plage avkommet med sine bekymringer heller. Best å late som om man er tilfreds.


For står du der uten jobb med skral helse over tid så kan du banne på at helsen forverrer seg betraktelig, og du pådrar deg det ene etter det andre. Så meget mulig at de var i stand til å gå i jobb i en tid, men det var DA og ikke nå. Hva med alternative forklaringer? Fyren med dårlig rygg og mye sykefravær var ikke i stand til å beholde jobben. Trening var alt han hadde igjen, og det eneste sosiale miljøet han følte tilhørighet til. Så han trosser smerten og drar dit. Bedre enn å sitte hjemme og se i veggen, ikke sant? Og trening er bra for ryggen. Trener han ikke blir rygge mye verre. Allikevel pådrar han seg sosial angst, depresjoner og hva som verre er, noe som sender han lenger ut av arbeidslivet. Men han kommer seg på trening for å holde ryggen i sjakk. Han har deltakelse i NM som personlig mål. Han deltar og har helseproblemer i ukesvis etterpå.

Ja, det finnes alternative versjoner til hvorfor de oppfører seg som de gjør, og vondt i viljen er sjeldent hovedproblemet.

- Mekanikeren lever neppe glade dager på minstetrygd. Han velger å fremstå slik på et tv-program, men ikke faen at han har det tipp topp med seg selv. Ikke blir han rik heller på 2G i året, akkurat nok til å dekke minste levekostnader.
- Kurs i regi NAV er fryktelig ymse. Jobbklubber er versting der de kaster bort penger på jallakurs. Og da skikkelig jalla. les link nedenfor. NAV har holdt på med slikt i over 15 år.
https://radikalportal.no/2016/09/09/jobbklubb-med-nav-plassen-som-gjor-deg-gal/ også publisert i aftenposten eller liknende. Anbefalt lesing for innblikk i jallakurs folk tvinges til å delta på. Det gir deg ikke jobb, og du er forpliktet til å delta for ellers tar NAV pengene dine. Folk har dagpenger for maksimum 2 år etter å ha kvalifisert via tidligere jobb. Folk kan få andre skikkelig og kvalifiserende kurs via NAV også, men NAV kaster ikke bort disse kvalifiserende kursene på folk som ikke er motivert.
- Som du selv sier så er hjemmesituasjonen ganske så varierende. De har ikke ressursene nødvendig for å bite tennene sammen og stå gjennom løpet slik som din ressurssterke broders kompis. Og mange prøver og går følgelig på en skikkelig smell de bruker år på å komme seg ut av. Skal disse nå straffes fordi noen få er i stand til å klare det?

snekkeren med ryggbruddet... sånn er reglene i disse tider. Hans restarbeidsevne skal vurderes opp i n'te, og først når det blir klart gjennom flere år med arbeidsvurdering kan han slippe gjennom nåløyet og bli uføretrygdet. Han hadde restarbeidsevne og kvalifiserte derfor ikke for uføretrygd. Selvsagt fortjener det respekt. For mange er ikke den jobben tilgjengelig, og personens restarbeidsevne blir vurdert til at det ikke er noen jobb han kan stå i, og personen havner på uføretrygd.




Ansvar for egen læring må følges opp, skriver du. Helt enig i det, og derfor er det en feilet form for ansvar etter som de færreste følges korrekt opp.

 

[Proffen]

@Larson: Mener du at du har skjønt hvorfor jeg dro frem det jeg gjorde ifht dropouts fra skolen i denne tråden?
Det kan jo nesten virke som om du og jeg har en "isolert" diskusjon rundt hvem som har behov for og rett til støtte og hjelp fra nav, og det blir jo for løsrevet.

Spørsmålet var jo fra starten av om hvordan kvaliteten på norsk grunnskole er, hva som er bra med og hva som bidrar til å trekke ned kvaliteten på undervisningen og læringen som foregår der. I alle fall er det slik jeg har oppfattet tråden siden den startet.

Et av mine synspunkt er, hvis man skal koke det ned til noe essensielt, at nordmenn, både små og store, kanskje har det litt for godt.
Slik jeg og mange med meg opplever det, blir da resultatet litt for ofte at undervisning og læring for elevene overhodet ikke betyr spes mye. For å si det moderne: det er for mange foreldre og elever som ikke tar skolen nok på alvor, da de ikke opplever det som relevant og viktig. Da får man fort umotiverte elever, elever som gjerne opptrer på en måte som indikerer litt mangel på god gammeldags folkeskikk, med dertil resulterende uro i klasserommene.
Og som om ikke det var nok, fikk vi reform 93, som jeg ikke ser på som noe fremskritt overhodet. Jeg skal ikke gå nærmere inn på innholdet. Men den er nå fortsatt der....
Og når elevene er ferdig med grunnskolen, skal de så inn i en videregående utdanning, som slett ikke passer alle. En del velger feil vei i utdanningssystemet. Og det er da man ser at en del av ungdomsmassen velger the easy way out.
Det snakkes mye om generasjon prestasjon eller genersjon perfekt. Det er flott at de har ambisjoner, det liker jeg. Motivet for ambisjonene, derimot, stiller jeg spørsmål ved. Og hvis jeg drar parallellen tilbake i tid, var det også da ungdom med ambisjoner. Den store forskjellen ligger kanskje i grad av tilrettelegging for de unge håpefulle. Det er ikke uten grunn at dagens generasjon prestasjon/perfekt også samtidig kalles for curlinggenerasjonen..... Og heri ligger et paradoks. De kanskje både kan og vil prestere, men aller helst uten å være alene om grovarbeidet. Der tror jeg tidligere tiders ungdom hadde en force, fordi de visste at de langt på vei var sin egen lykkes smed, og at de derfor var nødt til å ta tak. Idag er det KANSKJE ikke så farlig om det ikke holder hele veien inn, nettopp fordi vi her hjemme på bjerget har det så sinnsykt fett.

Når det gjelder undervisningen og de som står for den, lærerne, kan man diskutere lenge. Min opplevelse er at de aller fleste er kompetente lærere, som gjør sitt for at undervisningen skal være så god som mulig. Men selvsagt vil det også her finnes sorte får, dvs de som ikke er dedikert nok. Og, ja, det kunne vært kjekt å heve kompetansen på lærerstanden, men det 1) koster vanvittig mye penger og 2) vil ta tid å gjennomføre. Men jeg mener fortsatt at en faglig kompetanseheving ikke alene = bedre undervisere. Som bl a AA og flere har vært inne på, er undervisning et mangsidig fag, der ikke minst personlige egenskaper, didaktiske disposisjoner osv spiller inn. Og disse er som regel ikke mulig å koble direkte til antall studiepoeng i et fag.

mvh
Proffen

 

[Larson]

En massiv utfordring ligger i at før i tiden klarte man seg med ungdomsskole for det fantes jobber på gulvet der man kunne jobbe seg opp og frem. Man kunne bli fisker, dra til sjøs, what-not. I disse tider må man ha kvalifikasjonene i orden og det kreves minimum et fagbrev, aller helst høyere utdanning, og i mange bransjer så er det kun mastergrad som duger. Personer uten mastergrad blir ikke vurdert, selv om bachelor er mer enn nok for arbeidsoppgavene.

Som du er inne på, ender man opp å dytte alle former for klosser ned i det samme hullet, enten de er runde eller firkantet. De fleste får plass etter litt lirking, mens andre gjør ikke det. Så hva skal vi gjøre med disse personene? Det er et massivt spørsmål. Og bruker vi kraft på å få dem ned, så påfører vi dem skade.

Jeg er uenig med deg i at dagens generasjon ikke tar i et tak, eller at det var bedre før. Noen trenger ikke å ta i et tak, fordi de har slekt og familiebedrift å gå til. Folk flest har ikke slikt. De må stå løpet og klare seg selv. Kravene for å lykkes i dag er spinnville sammenliknet med de for 50 år siden.

 

[Audiophile-Arve]

Den vanskelegaste jobben i skulen i dag må vere rådgjevar. Kva jobbar kjem til å finnest om ti - tjue år? Og kva kompetanse bør ein legge opp til? Det kan hende det er lurt å lære å skrive masteroppgåver, for dette er ein standardisert måte å systematisere kunnskap og fakta, og "betre børa du ber'kje i bakkjen enn mannevit mykje". Men kva veit vi om nytteverdi? Dersom doomsday preppers-folka får rett, er det matauk og nærjordbruk som det burde satsast på. Men om modernismen syner seg å slå til med sine meir optimistiske visjonar om framtida, kan det vere hi-tech-kompetanse verda skrik etter. Sannsynlegvis vert det ein mellomting - eller ingen av delane.
Eg trur vi kan gå ut frå at det vert mindre plass på planeten. Det vert ca 11 milliardar før det stabiliserar seg, og det kjem til å forsvinne ein god del lågtliggande område. Og vi får heilt sikkert klimaflyktningar, så vel som folk som vil flytte bort frå kriseområde til stadar som har ord på seg for å vere gode med tanke på klima, levestandard og trivsel. Det vil altså vere ei utfordring å gjere noko med dette. Løysinga vil i ein stor grad handle om kommunikasjon, utjamning og delingskultur. Om Festnung Europa-kameratane skulle lukkast å stenge grensene for asiatar og afrikanarar, vil det vere ei god unnskyldning for å ta seg til rette ved hjelp av makt - som sjølvsagt vil bli møtt på same måte.
Teknologi som fører til nye måtar å tenkje rettferd på, som kan dempe utreisebehovet mange har, men som ikkje hindrar folk i å reise dit det er behov for dei, nytenking og denslags vil vere bra. Men det kan godt vere at det er soldatutdanning og våpenteknologi som vil verte populært.....

 

[Proffen]

@Larson: Du bør lese litt mer nøye hva jeg FAKTISK skriver.
Jeg skrev ikke at dagens generasjon ikke er villige til å ta i et tak, jeg hevder at de aller helst skal ha hjelp, og det i langt større grad enn tidligere.
Det blir fort feil, dersom du henter ut bruddstykker av mine argumenter.
Vi får være enig om å være uenig om hvorvidt kravene har økt ifht tidligere tider. Når jeg tenker meg om, vil jeg kanskje mer si at jeg opplever at kravene har ENDRET seg, men jeg er ikke med på at de har økt. Til det har vi det for glætt.....
Når det gjelder det du kaller "kravene for å lykkes", blir jeg litt nyfiken på hva du legger i det? Ja, jeg vet at du har skrevet en del om det tidligere, og ja, deler av det kan jeg være med på. Men er det ikke slik at dagens unge kanskje med fordel kunne nytt godt av fornuftige, balanserte voksne, som veileder dem ifht de viktige tingene i tilværelsen? Hvis vi ikke har slike voksne, eller at voksne ikke tar denne jobben, vil vi kanskje i ENDA STØRRE GRAD få et samfunn som fokuserer på fasaden - og jeg vetta søren om det er et samfunn jeg ønsker meg.
Man kan gå ganske langt ned i alder for å finne barn og unge som er på god vei til å gå feil, ikke minst ifht klespress. Det finnes seff også press på en haug av andre områder - men er det egentlig viktige områder?
Gevinsten er, dersom man lykkes i riktig coaching, at fokus kan flyttes til det som virkelig er viktig! Ikke minst det som går på det mellommenneskelige.....

mvh
Proffen

 

[weld77]

Larson har et høyst relevant poeng i at det i Norge knapt finnes jobber for folk uten kvalifikasjoner. Dette er baksiden av den formidable lønnsveksten vi har hatt. Man kan jobbe på butikk, bar/restaurant, stå bak på søppelbilen og vaske, men ikke veldig mye mer. Norsk arbeidsliv har knapt jobber for folk uten andre ferdigheter enn egen arbeidsvilje - uansett hvor stor den måtte være. For noen tiår siden kunne man nok lettere skaffe seg en jobb uten formelle kvalifikasjoner. En konsekvens av dette er mellom annet at Gud og hvermann tar høyere utdannelse, også de som ikke har noe der å gjøre. Derfor stryker også studenter på eksamener som er latterlig enkle.

At så enormt mange er på trygd i Norge er også en konsekvens av dette. Terskelen for å være «ansettbar» er høy. Å ha lyst på en jobb er sjelden tilstrekkelig.

Og rent sosialt er det mye kulere å si at man lurte systemet enn at ingen ville ha en.

 

[Larson]

"Aller helst skal de ha hjelp i langt større grad enn tidligere". Er ikke det nettopp å ikke sette seg ned og jobbe med temaet, ta i et tak?

Jeg er overhodet ikke enig i at det er "for glætt" nå. Det generelle stressnivået blant skoleelever er skyhøyt, all time high? I nyhetsbildet kommer det opp at hver 4. elev sliter med depresjoner. Det er enorme tall. https://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/1-av-4-skolejenter-sliter-med-depresjon/a/108268/ hver 4. oslojente i 10. klasse sliter med depresjoner. Det er alvorlige tall. En depresjon er noe annet enn å være lei seg, slik som mange tror. Hvis man ikke får orden på det så er det invalidiserende. Og 1 av 4 Oslo-jenter sliter med depresjoner. Og du sier at vi har det "for glætt" nå. Med slike tall lurer jeg på hvordan det var når det ikke var "for glætt".

Fokus på fasaden har skylda, sier du. Vel har den? Og er det ikke noe rart at fasaden får fokus når vi hele tiden blir bombardert fra alle hold om hvor viktig fasaden er? Og fasade er ganske så viktig også. "Fake it till you make it" er et eldgammelt uttrykk. Eller "det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil.". Fasade er viktig, for det er hva folk blir dømt på. Man mislike det så mye man vil, men sånn er det.

Og med internett og sosiale medier har fasaden bare blitt enda viktigere. Hvorfor tror du folk tar opp store billån og kjøper dyr bil? nettopp fordi naboen skal tro du er suksessfull. Egentlig er det banken som eier hele huset og bilen, men det vet ikke naboen. Facebook er skryteboken din. Når du har vært ute og reist så legges skrytebilder ut. Alt du er stolt av legges ut. medaljenes baksider havner aldri der. Og dette er hva folk eksponeres for. De tror alle er så suksessfulle, noe de ikke er, og setter urealistiske krav og forventninger. For de uten livserfaring blir det umulig å vite hva som er hva. Omde ikke har en god rådgiver da.

Alle og enhver har godt av fornuftige, balanserte rådgivere. ungdom som voksne. Disse vokser ikke på trær. Det er bingo om man har flaks og har en fornuftig onkel til å fortelle deg om hva livet innebærer av utfordringer. Foreldrene dine hører man ikke på uansett. Så man trenger noen litt utenfor til å gi deg en heads-up. Bingo. Og rådgivertjenesten i skolevesenet har tidligere bommet grovt. Hva det er i dag, vet jeg ikke. Heldigvis er det mulig å bruke internett til å finne muligheter, så man ikke bare velger karrierevalg ut i fra vinden som blåser. Rådgivertjenesten da jeg gikk på skolen sto til strykkarakter. Den må ha blitt bedre til i dag.

Skolevesenet serverer ungdomen store løgner. "Du kan bli hva du vil". "Bare din egen innsats begrenser hvor langt du kan komme". "Bare du får gode karakterer så vil alt ordne seg". "Med utdannelse så åpner dørene seg". Nei, innsats krever også talent, men innsats alene banker talent alene langt ned i støvlene. Nå trenger ikke dagens unge dette rådet, for dette er generasjon prestasjon.

Hva som er aller viktigst på et studie i høyere utdanning er ikke de gode karakterene. Det er ølen du tar på studentpuben. Det er nettverket du bygger deg. Karakterene betyr nada, nettverket er alfa omega. Karakterer ikke selvsagt ikke uviktig. Du må bestå og få et okay snitt. Har du et dårlig nettverk så kan du glemme å komme deg gjennom 5 år med studier med A-er og B-er, og hva du lærer går ut på dato uansett. Nettverket gjør det ikke. Men fra skolevesenet så hører man at det karakterene som er døråpneren din. Løgn.

Skolevesenet skal legge til rette for at en elev skal lykkes i livet, ikke en liten oppgave, men fokuserer kun på fag og karakterer, fordi karakterer er hva som enkelt kan måles.

Rådgivertjenesten er den viktigste tjenesten skolen har å tilby, og den går for lut og vann. Skole er altfor mye oppbevaring av elever til de blir myndige. Heldigvis er dagens generasjon opptatt av prestasjon og har en enorm indre driv. Så stor at et lite feilsteg blir et enormt nederlag som mange ikke vet å takle.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er overhodet ikke enig i at det er "for glætt" nå. Det generelle stressnivået blant skoleelever er skyhøyt, all time high? I nyhetsbildet kommer det opp at hver 4. elev sliter med depresjoner. Det er enorme tall. https://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/1-av-4-skolejenter-sliter-med-depresjon/a/108268/ hver 4. oslojente i 10. klasse sliter med depresjoner. Det er alvorlige tall. En depresjon er noe annet enn å være lei seg, slik som mange tror. Hvis man ikke får orden på det så er det invalidiserende. Og 1 av 4 Oslo-jenter sliter med depresjoner. Og du sier at vi har det "for glætt" nå. Med slike tall lurer jeg på hvordan det var når det ikke var "for glætt".

Beklager. Å tro at 1/4 alle oslojenter er deprimerte i klinisk forstand er pisspreik. Dette er en del av en ondsinnet offerkultur der folk skal synes synd på seg selv hele tiden og finne eksterne årsaker til at ikke alt går på skinner for dem til enhver tid, og det lureste de kan gjøre er å lete i minnet etter hvem som kan ha skylden. Så en liten gråteklubb for dem alle.

Depresjon er svært alvorlig, ikke misforstå, men det er også mye mer alvorlig enn at 25% av stakkars osloskolejenter lider av det. Det er et hån mot dem som virkelig lider av depresjon og det er et hån å prøve å sykdommeliggjøre friske jenter med sosiale problemer.

Rådgivertjenesten er den viktigste tjenesten skolen har å tilby, og den går for lut og vann. Skole er altfor mye oppbevaring av elever til de blir myndige. Heldigvis er dagens generasjon opptatt av prestasjon og har en enorm indre driv. Så stor at et lite feilsteg blir et enormt nederlag som mange ikke vet å takle.

Den kan være det, men da må den i alle fall ikke bemannes av folk som har slike hensikter som artikkelen du henviser til representer.


Lær elevene og bli litt tøffere, gi litt mer faen, gjøre tåpelige ting, ikke sutre og dette ned i selvmedlidenhet eller lete etter hvorfor #deogså er et offer for noe og at noen må ta over ansvaret for dem og passe på dem. #Flokken_sin.

Man gjør elever en bjørnetjeneste ved å gjøre dem til skjelvende aspeløv som er livredd fra å falle ned fra teppekanten i stuen.

 

[Proffen]

Et godt innlegg, Larson!
Mye vetugt, selv om jeg vil komme med en påstand:
Fasade ER ikke viktig, men folk har en lei tendens til å MENE og TRO at det er viktig- i alle fall hvis sosial posisjon og aksept anses som viktig.
Jeg er fullstendig klar over at det du beskriver, for alt for mange er realiteten - men VIKTIG? I think not... Jeg hørte en gang en vandrehistorie om folk som i fylla satte seg ned og malte gullsnirkler på den svarte smijernsporten i oppkjørselen, kun for å sjekke om naboen heiv seg på kjøret (hvilket han seff gjorde....)
Og det er sikkert riktig de tallene du oppgir ifht depresjon blant jenter i Oslo. Men hvor stor andel av disse jentene blir deprimert fordi fokus på nettopp fasaden er så til de grader ute av vater..... Jeg er sikker på at den beste medisinen ville vært å ta fra de mobil, nettbrett, sosiale medier osv..... Men det er jo neppe gjennomførbart - så derfor blir veiledningen desto viktigere!
I så måte skiller jeg meg kanskje litt mer fra den gemene hop, og vet du hva; SJÅ KOR EG BRYR MEG!
Hvis det nå er slik at folk tenker "rare" tanker om meg, so what. Det gjør meg ingenting, og til nå har det heller ikke ekskludert meg fra noe som helst.
Men bevares, Janteloven står sterkt!

mvh
Proffen

 

[Larson]

"Langt flere jenter enn gutter har depressive problemer, viser en omfattende undersøkelse utført av Ole Rikard Haavet, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo," skriver artikkelen. Hva er så depressive problemer? er det en mild depresjon? Ikke utenkelig. Uansett så tar jeg ordet til en fastlege og forsker ved UiO over en rabiat bergenser som går i den klassiske "Du er ikke deprimert, men bare litt lei deg. Ta deg sammen!"