Jeg nevnte at jeg har over 350 studiepoeng ved norske universitet og høgskoler. Mer svar får du ikke. Det er ikke vanskelig å plukke opp at det er mye realfag der.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg siterer meg selv, slik at du forhåpentligvis selv registrerer din egen feillesning: "Og man skal være rimelig naiv, dersom man går rundt og tror at alle de nye naverne har reelle behov for støtte derfra."
Er det å mistenkeliggjøre ALLE nye nav-støttemottakere? Eller er det å ikke lukke øynene for at det OGSÅ finnes snyltere i gruppen? Jeg påstår at det er det siste!
mvh
Proffen
Øøøøøøh, javel....
Med tanke på alle kontrollmekanismene så er andelen snyltere i økningen forsvinnende liten, men du føler viktigheten/nødvendigheten i å allikevel påpeke at blant økningen så er det en bitteliten promille som muligens kanskje har lurt legen og nav-saksbehandleren sin. Det finnes kanskje 2. Disse må opp og frem i lyset! Hva så med de 1000 andre? nei, du har du den fulle empati med, sier du. Men er totalt ute av stand til å sette deg i deres situasjon og se på at alle anklagene om naving rammer de med reelt behov. Hva var definisjonen på empati igjen, sa du?
Og hva med dette årsstudiumet med NAV-regler folk med reelt behov må gjennom for å vite sine rettigheter? Hvordan kom det på plass? kanskje overdrevent fokus på en liten promille?
For all del. Jeg forventer å vinne i Lotto i morgen også. Er det en realistisk forventning?
Bare så jeg ikke misforstår deg: Om en nå hadde empiriske undersøkelser - ikke bare Proffens mening - som viste at det både er mange og at økningen også bl.a. består av mange, disse mange som ikke har reelt behov. (Vi kan selvfølgelig snakke om mange som i hvor mange, men la oss nå si opp mot 10%.)
Er det da din mening at slikt ikke skal kunne kommuniseres ut i verden i frykt for at en da mistenkeliggjøre alle som får støtte av nav?
(Jeg kan vanskelig forestille meg at du mener det, men bare for avklaringens skyld.)
Kan jeg få sende deg en pm, så skal jeg fortelle deg hvordan jeg er "opplyst". Så kanskje du slutter å gnåle?
mvh
Proffen
Du har et ønske om å vinne i Lotto; Proffen har en normativ greie i betydningen at de bør yte sitt beste.
For all del. Jeg forventer å vinne i Lotto i morgen også. Er det en realistisk forventning?
Du driver salig sofisteri nå, Larson. Du burde ha hentet inn flere studiepoeng fra HF. (he-he)
Nei, det er en drøm!
For all del. Jeg forventer å vinne i Lotto i morgen også. Er det en realistisk forventning?
Men jeg hadde gratulert deg, dersom tallene slo inn!Sist redigert:
Selv er jeg ikke så glad i ord som "alle, mange, de fleste" osv.... Det er ord man bruker fordi man tror at man vinner mark, men som gjerne ikke har rot i realitetene.....
Da er det bedre å være så nøyaktig som mulig: Noen, en del er atskillig mer balansert.
Alle, mange, de fleste er jo begreper som brukes når kidsa diskuterer: ALLE FÅR JO LOV; da må jo jeg også få lov.....
mvh
Proffen
Finner man empiriske data som beskriver et problem så må man selvsagt få lov til å diskutere problemet som datagrunnlaget viser. Og ikke minst komme med løsningsforslag. I dette er det også kost nytte. Proffen har selv vært frempå at man må ha årsstudium i nav-regler [mitt uttrykk] for å vite sine rettigheter. Så hva er det å hente på å stramme inn ytterligere? Man kaster ut barnet med badevannet.
Han kommer heller ikke med løsnignsforslag. Og hva så om kanskje 1 % av nav-mottakere ikke har alt på det tørre. Ungdommene det er snakk om får minstesatser, så beløpene er minimale. Og strammer man inn, vil det ramme disse med reelle behov. disse Proffen er så empatiske med. Kostnaden med å ha ungdom på siden av samfunnet er vesentlig større enn hva disse minsteutbetalingene utgjør.
Han bruker anetdotiske bevis. Han kjenner noen som har fortalt om mora si som sitter hjemme og er fornøyd med nav-penger. En person som deltok i vektløfts-NM men var sykemeldt grunnet ryggen og kunne ikke jobbe. etc etc. Du får spore det opp i tråden. Proffen vet at disse egentlig ikke har helseplager som holder dem utenfor arbeidslivet. De er snyltere. Eller kanskje Proffen ikke vet alt om deres helse.
Snyltere er dem åkkesom. Null respekt for dem, sier han. Men respekt for alle andre på nav har han. Full empati til og med. Men klager over at det er så mange nav-snyltere blant ungdom. Er det noe ungdom på NAV trenger å høre? de som faktisk har et reelt problem?Sist redigert:
Spørs hvordan det vil slå ut på snittet. Ikke alle HF-fag interesserer meg så mye
Du har et ønske om å vinne i Lotto; Proffen har en normativ greie i betydningen at de bør yte sitt beste.
For all del. Jeg forventer å vinne i Lotto i morgen også. Er det en realistisk forventning?
Du driver salig sofisteri nå, Larson. Du burde ha hentet inn flere studiepoeng fra HF. (he-he)
tillegg:
Siden jeg kan nok sannsynlighetsregning til å vite at Lotto er bortkastete penger og ikke trenger håpet om en fet bonusutbetaling for å holde det gående, så har jeg ikke levert kupong.
Ja, jeg mener det jeg skriver.
Er det ikke slik at man selv, dersom man har behov for støtte fra nav, må orientere seg frem i et virvar av lover og bestemmelser? I alle fall er det det jeg har fått servert av folk som mottar nav-støtte. Nav selv kommer ikke løpende og serverer på sølvfat. Derav uttalelsen om årsstudium....
Jeg har heller ikke sagt noe om å stramme inn på selve nav-ytelsen. Jeg har skrevet at jeg helst så at de som ikke har reelle behov for støtte, mister denne. Da burde det strengt tatt bli mer igjen å fordele på dem som har reelle behov.
Ja, ungdom "på siden av samfunnet" er kostbart. Men for en del av dem bør det være lov til å stille krav om å ta seg selv i nakken, slik at de kan bli en ressurs for og i samfunnet, i stedet for å bli en belastning.
Når det gjelder anekdotene, så er de reelle og sannferdige. Jeg vet nok til å kunne påstå at de er gyldig argumentasjon. Og jeg har flere på lager, dersom du skulle lure. På den andre siden, jeg har også anekdoter om folk som har reelle behov - jeg har sågar invitert deg til å godta en forespørsel om deling av "privat" informasjon - men så langt har du neglisjert den....
Og det er et tankekors, at du med dine 350 ukjente studiepoeng, etter at jeg har skrevet innlegg om argumentasjonsmetodikk, gjør akkurat det motsatte av det jeg poengterer. Om det er bevisst eller ikke, det aner jeg nada om, men det gjør det vanskeligere å være konstruktiv i tråden.....
mvh
ProffenJa, det er helt riktig at man må "være frisk" for å forholde seg til nav. Og nei, folk som befinner seg hos nav (i denne avdelingen) er ikke friske. den spøken har du dratt før.
hvordan skal man finne de uten reelle behov for støtte? Hvor mange falske positive vil man få under dette søket? Og hvor mye vil denne ekstra byråkratiseringen koste? Sikker på at det blir mer igjen for alle de andre når alle kostnadene blir trekt fra? Og hvilken kostnad har dette evinnelige søket på å finne snylteren på de med reelt behov? Det er lite omsorgsfullt å lete etter snyltere blant syke mennesker, nettopp mennesker som trenger omsorg.
Anekdotiske bevis er gyldig argumentasjon for en gitt verdi av gyldig.
Om man må være det du kaller for "frisk" for å forholde seg til nav, vet jeg nå ikke.
Men man må ha sisu, og man må være målbevisst. Og at det er krevende, ja det betviler jeg ikke!
Hvis du tror jeg driver og spøker med dette, har du fint lite forstått. Dette er alvorlige saker, og da er det sjait å spøke med det. Hvordan du opplever det, kan jeg ikke styre, men fra min side er det altså lite spøk.
I det andre avsnittet her har du for så vidt et poeng. Kanskje det er andre enn nav som bør under lupen?
Min bror gikk f eks 8 år, både mens han gikk videregående og høyskole, med prolaps i ryggen. Men legen påstod det ikke var prolaps. Kunne, og burde han fått støtte fra nav? Jeg mener det, for jeg så ham daglig, med seriøse smerter. Burde han saksøkt legen? JA! Men han gjorde det aldri. I stedet bet han tennene sammen, fullførte videregående og ble ingeniør. Og jeg vet hvor sjeleglad han var, den dagen han fikk konstatert prolaps, med påfølgende operasjon i løpet av 3! uker. Snakk om person som fikk en ny tilværelse!
Så du kan ta din påstand om hva anekdotiske bevis gjelder og gjøre hva du vil med den! Jeg mistenker at ganske mange vil oppleve min beskrivelse troverdig - men altså neppe du!
Jeg kunne også, dersom du ikke hadde veket unna gang på gang, informert deg om en annen, nær sak, som kanskje ville fått pipen din til å blåse litt svakere. Men det blir i så fall på pm!
mvh
ProffenSist redigert:Ja, det er krevende å forholde seg til nav, såpass krevende at folk som allerede er syke, blir enda sykere. Du vet hva uttrykket "man må være frisk for å forholde seg til nav" innebærer. (din spøk fra tidligere var at de var nettopp friske og ikke hadde rettigheter uansett).
ja, broren din klarte å fullføre utdanning. Ære være han. Saksøke legen? ja, jo, pasientskadeerstatning da. En "second oppinion" burde han helt klart å skaffet seg fra en annen lege.
Utfordringen med anetdotiske bevis er at du legger opp til at alle andre med prolaps i ryggen skal være i stand til å fullføre studiene. Det er de så absolutt ikke. Noen ja, andre helt klart ikke. For hver din bror er det kanskje 9 andre som ikke har nubbesjans. Det er hva som er problemet med anetdotiske bevis, noe du er fullstendig klar over. Så bare fordi din bror klarte det, så skal alle andre nektes rettigheter hos NAV. De skal bite tenna sammen, ta seg sammen.
Nei, og nei!
Jeg har skrevet at de som ikke har reelle behov for nav-støtte, må fjernes. Hvordan? Don`t know.
De som har reelle behov, skal få støtte. Det har jeg sagt og ment hele veien. Hvordan du ikke har fått det med deg, beats me.....
Jeg har heller ingen steder hevdet at "alle" skal fikse det som min bror gjorde. Jeg brukte eksempelet for å bevise at dine påstander om at mine historier ikke holder mål, er direkte feil!
Det jeg derimot kan si, er at min brors historie er et meget godt eksempel på at det er mulig å både starte, gjennomføre og fullføre ting, selv om livssituasjonen er krevende. Noen vil fikse det, andre ikke, sånn er livet. Jeg har forståelse for begge deler, men jeg mener at det er viktig å ikke gi opp med en gang. Det MÅ jo gi en rimelig god følelse å fikse noe sånt, særlig hvis man har plager.
Og nok en gang viser du tålig heftig ignoranse overfor min invitt. Kunne heller ønsket meg at du takket høflig nei, i stedet for å "leke" geleklump. Det hadde jeg godtatt på strak arm. Men ignoranse, det vitner om litt mangel på folkeskikk.
mvh
ProffenVar den forrige en invitt? Til hva? tenker du på forslaget om PM? Da må du øve på invitter.
De anetdotiske påstandene du har kommet med tidligere at folk har snyltet og ikke egentlig hatt rettigheter. Et eksempel på noen som har klart seg uten rettigheter er da ikke noe bevis for at dine andre påstander holder vann. Kom igjen.
Ikke misforstå. Jeg tror på hva du sier, at dine opplevelser er opplevd. Jeg er uenig i din tolkning av at de er representative nav-klienter. Og jeg er villig til å tro at nav har bedre oversikt over deres helsetilstand enn hva du har sett, opplevd og hørt. Man ser gjerne syke mennesker på dager de fungerer godt.
Hvem tror du gir opp med en gang? Det er det aller færreste. Flertallet biter tenna sammen, står på, kjemper seg igjennom motgangen. For mange er det nok til å komme seg ut på andre siden. For andre stanser ikke motgangen og de blir til slutt overveldet. Å stå i motgang over lang tid gjør man som regel ikke ustraffet og de pådrar seg det ene og det andre. Ting man kan se, og ting man ikke kan se. Joda, oppmuntring og støtte underveis i motgangen er veldig viktig.
De som ikke har reelle behov for nav-støtte blir i dag fjernet. Såpass fjernet at folk med reelle behov ikke klarer å overbevise Nav om det er reelt. Men det er ikke nok, for deg. De få som kanskje muligens ikke har reelle behov skal også fjernes. Det fører til at mange flere med reelt behov, ikke for sine behov dekket. Hvem skal vi ta hensyn til? Du får ikke pose og sekk.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Som sagt: i din verden finnes kun uflaks og uheldige omstendigheter og en blind tro på Systemet.
Jeg er dog enig i st proffens eksempler er anekdoter, og ikke mye annet.
Norge har som kjent verdens mest brutale arbeidsliv og de mest umenneskelige forholdene siden vi har flest i verden som faller utenfor. Det er den logiske endestasjonen for resonnementet ditt.
Det den velmenende politiske venstresiden ikke skjønner og aldri vil skjønne er at de omfattende godene og rettene man har som arbeidstaker som bieffekt effektivt sørger for å skape folk som sikkert vil jobbe men ingen vil ansette. Det er stor forskjell på å ha arbeidslyst og å være ansettbar. En ansatt som selv kan bestemme når man orker å jobbe eller ikke må ha en fungerende ansatt som backup uansett så da er det ingen vits i å ansette den første når man uansett må ha den andre."Kan jeg få sende deg en pm, så skal jeg fortelle deg hvordan jeg er "opplyst"."
Var det mangelen på spørsmålstegn som gjorde det uklart, Larson?
Begynner å slippe opp for t-skjeer......
Nei, mine anekdoter er ikke representative for nav-klienter, per se.
Men de forteller samtidig at det ER fullt mulig å lure systemet.
Når det gjelder "quitters", er også det en gruppe som øker i antall - så din påstand om at de færreste gir opp, ja det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner.
Ikke minst kommer dette til syne mht drop outs i videregående. Jeg kunne tatt den lenger ut, og begynt å snakke om førstegangstjeneste. Herrejemini, for en utvikling det har vært de siste 15 årene. Før var det "skamfullt" å ikke gjennomføre og fullføre førstegangstjenesten. I dag har det nesten blitt status å slippe unna.
Så kan vi begynne å se på hva vi finner igjen av slike tendenser i skolen. DET kan bli interessant. Skal ikke sååå langt tilbake for å rapportere om en mor som meldte fra om at hennes barn ikke kunne "presses" til å konkurrere på 200m mot en jente (som ville løpt fra vedkommede på en fot) - med forklaringen om at han jo "var toppidrettsutøver". Poden var 12! Hvilken signaleffekt ga dette til gutten?
Eller hva med han som "trodde" han kunne oppføre seg som det passet han, simply because he was an ok footballer.....? Moren ble rasende fordi han fikk beskjed!
Jeg lover, listen over liknende tilfeller kan bli lang...
Felles for alle? Stakkarsliggjøring over en lav sko!
Så kan vi gå tilbake igjen, gjerne noen år senere, og se på hvem som står i den voksende nav-køen. Skulle ikke forbause meg om man fant igjen noen av disse stakkarene....
mvh
Proffen
Den er jeg, til en viss grad, med på.
Men samtidig; hvis du og andre hadde tenkt og kjent godt etter, hvor mange slike anekdoter kunne da blitt lagt på bordet?
Jeg tror mange ville hevet på øyenbrynene når totalen kom for dage.
Jeg kjenner selv meget godt til nærmere 10 "tilfeller", dvs mennesker som lever greit uten å jobbe, og hvis jeg går tilbake i tid, kunne jeg glætt ha doblet antallet.
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
En av mine kjepphester er at lønningene og rettighetene i Norge er så høye og så omfattende at det krever en del å være ansettbar noe sted. Å kunne male eget hus er ikke det samme som å kunne jobbe som maler - da må arbeidsgiver kunne fakturere 500 kroner timen dor innsatsen. Man må rett og slett være produktiv.
Men et mye lavere lønnsnivå ville mange flere kunnet jobbet. Det ville selvsagt hatt et lass med negative bieffekter, men det er viktig å skjønne at høye lønninger, gode rettigheter og mange som faller utenfor er mye av det samme. Gitt alternativer er det ingen som ansetter noen som forventes å være mye borte, da ender arbeidsgiver opp med å betale mye for lite i retur.
Jeg har selv hatt håndtverkere på jobb hos meg på faktura jeg regelrett har kastet ut i form av å fortelle arbeidsgiver at jeg ikke er interessert i å betale noen 500 i timen for at vedkommende skal vedlikeholde sitt sosiale liv på mobil. Hadde det vært fastpris hadde jeg gitt blanke, men jeg leier inn noen for å snekre/male/koble strøm/whatever, ikke for å stirre på mobiltelefonen. Gitt prisen på tjenesten er forventningen om produktivitet ganske høy. Arbeidsgiver må dekke lønn, sykelønn, permisjoner, kurs, arbeidsbil osvosv. Det gir høy utpris til kunde, da forventer kunden også produktivitet.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Jeg peker på en enkel, men ubehagelig sammenheng mellom lønninger, rettigheter og antall på ymse ordninger. Det er er lass av arbeid som kan utføres, men ikke til prisen det koster, da gjør man det selv eller lar være. Velmenende snille politikere har ikke tatt dette innover seg. «Arbeid til alle» og «høyere lønn og mer rettigheter» er to motstridende standpunkter.
Og nei, jeg som alle andre har ingen plan om å gå ned i lønn. Der var heller ikke poenget. Min lønn er uansett innenfor avrundingsfeil i regnskapet til arbeidsgiver. Jeg er for øvrig en egen regnskapsentitet hos arbeidsgiver, så denne biten har nok begge parter bra koll på.
Ikke så mye å kommentere her. Weld overdriver og spissformulerer som vanlig.
Det med arbeidslyst og ansettbar er dog ganske så korrekt og en utfordring næringslivet må ta tak i, fremfor å fortsette med sin bruk og kast i form av midlertidige stillinger. Villet høyrepolitikk som går på helsa løs til folk og gir en regning som samfunnet må plukke opp.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Nei. En direkte konsekvens av høye lønninger og omfattende arbeidstakerrettigheter. Det er ikke «noe å ta tak i» - det er en konsekvens av systemet.
Om du skulle ha vaskehjelp hjemme og vedkommende var borte annenhver gang det skulle vaskes hos deg men du måtte betale for ikke utført vasking hadde du byttet til noen andre du også. Det er ingen grunn til å tro at arbeidsgivere tenker annerledes. Det offentlige kan i prinsippet gjøre det siden det offentlige til slutt får regningen uansett og å få noe tilbake er bedre enn ingenting.
Dette er ikke noe næringslivet «må ta tak i» - det er en konsekvens av systemet. Om du selv ikke vil betale for intet arbeid utført - hvorfor skal en arbeidsgiver ville gjøre det?
Jeg var for øvrig den enste som betalte min polske vaskehjelp den ene gangen på flere år hun melte forfall grunnet sykdom. Etter det var hun overlykkelig over å være «ansatt» hos oss. Vi har hatt henne, deretter søsteren i seks år. Døll jobb, tjener 200 i timen + feriepenger - alt hvitt. Totalt fravær i løpet av disse årene? En gang.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Tror digresjoner etter 142 sider er innafor...Kanskje vi skulle prøvd å få tråden nærmere tilbake til topic?
Alternativt får vi starte en "politisk"/samfunnstråd....
mvh
ProffenCCyber
Gjest
Det er jo nok å ta fatt på:
- En time fysisk aktivitet om dagen på 1-10. trinn?
- Ny norm om lærertetthet, hvor skal man få kvalifiserte lærere fra? Og har man tenkt på det økte behovet for infrastruktur vedtaket utløser? Skal f.eks. kull på 44 elever deles i 3 klasser?
Heilt sant!
-Eg seier hurra til fysisk aktivitet. Har argumentert for det fleire gonger, også utanom nettet.
- Norm for lærartettleik er på sin plass. Skulle berre kome mange år tidlegare, før vi kvitta oss med ca 25% av norske skular. No må vi bygge på.
Problemstillnga med å dele 42 elevar i tre klassar med 14 elevar i kvar må kunne løysast. Dels har eg lite sympati med tidlegare regelverk, (der det var opp til kommunane å bestemme kor mange som skulle vere i kvar klasse - eg har fått prøvd meg på klassar med 32 elevar. Det gjekk heilt fint, så snart eg forstod eg måtte flytte fokus frå dei som var umotiverte eller svake til dei som fylgde med i timane.) dels kjem du eit stykke på veg ved å køyre tolærarsystem.
Skaffe lærarar kan best gjerast ved å endre på lærarutdanninga. Auk praksisdelen av studiet (dette kan takast ved å fjerne kravet om 60 studiepoeng for å få lov å undervise i ungdomsskulefag), fjern skiljet mellom ungdomsskulelærar og småskullærar, slik at rigiditeten forsvinn og gjer jobben lettare for administrasjonen. Så kan ein stimulere til auka opptak til lærarutdanning ved å fjerne kravet om matematikkarakter 4 for å komme inn, og kanskje auke lærarlønningane.
Om dette ikkje er nok til å sikre nok ressursar, kan ein alltids vurdere å sende 6-åringane attende til barnehagen eitt år, og gjere grunnskulen 9-åring igjen, slik dei har i Finland (visstnok beste grunnskulen i Norden)
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Dere som er i bransjen - når begynner mangel på aktivitet å bli et problem (dvs ved hvilken alder). Så langt jeg kan se har gymtimen en gang i uka for mitt eneste skolebarn ingen funksjon ift å ha fysisk aktivitet - det er det uansett evig nok av. Jeg registrerer at urovekkende mange barn har stø kurs mot Den Sikre Kroniske Overvekt, og det fra ganske ung alder - men når skjer det? På skolen der vi har barn ser jeg svært få, om noen, barn som tydelig har eset ut, men dette er et område av Oslo med relativt velstående befolkning med alt det medører (Nordstrand, også kjent som Oslo Vest på Oslo Øst innen lokalsosiologien).
En time pr. dag er ganske mye. Spesielt når det går på bekostning av det skolen vanligvis er forventet å drive med. Utover hverdagsaktiviteten har jeg ikke særlig mye mer selv - og jeg trener relativt mye (løping/sykling/klatring) - riktig nok med ganske høy kvalitet når jeg først er i gang, dvs jeg venter ikke på tur eller denslags.Sist redigert:CCyber
Gjest
I ungdomsskolen der jeg frekventerer er det ytterst få elever som er overvektige. Langt færre enn da jeg selv var på den alderen. (20 år siden)
En stor del av de unge er engasjert i ulike aktiviteter på fritiden som gjør at de er fysisk aktive.
Vi har en helt fantastisk ungdom i Norge i dag. Den største utfordringen er de som sliter psykisk.Tror kanskje ikke at selve det organiserte aktivitetsnivået er der skoen trykker mest.
Derimot ser jeg en vesentlig forskjell, som kan illustreres med et eksempel:
Før, for 20-30-40 år siden, begynte barn gjerne å SPILLE håndball eller fotball når de var 5-7 år gamle.
Det er ikke uvanlig at barn begynner på de samme aktivitetene i dag, men da er det første som må innlæres ballbehandling, dvs å stusse, kaste, ta i mot, sparke, dempe baller.
Jeg er fortsatt litt usikker på hva som har ført til at "utgangspunktet" barna stiller med på første trening har endret seg. Men jeg mistenker sterkt at barn "før" var mer ute og lekte, og på den måten fikk stimulert og utviklet disse motoriske ferdighetene. Samtidig mistenker jeg at dagens barn i langt større grad er innendørs, og da gjerne mer passive, før de kler på seg treningsklærne og går på organiserte treninger.
Eller som en kursholder en gang sa det: "Da jeg var 9 år, var jeg i aktivitet i 20 timer i uken, og så trente jeg 3 timer pr uke. I dag er ikke barn i aktivitet så mange timer pr uke, da de særlig bruker langt mer tid på elektroniske duppeditter, og deretter deltar de på ca like mange timer med organisert trening som tidligere"
Det skulle i så fall tilsi at den lekpregede aktiviteten var langt større tidligere....
Om den riktige medisinen er å øke den organiserte aktiviteten, i skoletiden, er jeg skeptisk til. Jeg skulle heller ønsket meg at det var foreldrene som ble "kurset" i aktiv barneoppdragelse....
mvh
Proffen
1. Dette varierer for mykje til at det kan svarast på. Det kjem an på kva regime ungane har heime (om dei er ein "turfamilie" "idrettsfamilie" eller "sofafamilie"), skuleveg, genetiske føresetnadar og fleire andre ting. På same måte som elles, det du gjer ofte, vert du flink til.
2. Hugs at kroppsøving er eit fag. Det er ikkje eit treneprogram, men noko du skal lære. Praktisering av det du har lært på skulen, bør gjerast heime - som lekse.
3. Det skjer stort sett heile tida. Inaktiviteten kan sette inn når som helst. Men når ungane oppdagar at den inkluderande idretten vert fortrengd til fordel for dei spissa laga, sluttar mange. Om då ikkje anna fysisk aktivitet kjem som eit alternativ, er det ille.
4. Korleis er det med omgjevnadane? Er det kultur for friluftsliv og/eller andre fritidsaktivitetar der ein er aktiv fysisk? Elles syner det seg at høg utdanning og ditto inntekt ser ut til å vere faktorar som heng saman med god helse.
5. Eigentleg ikkje, når vi samanliknar med den fysiske aktiviteten som var vanleg for 20 -30 år sidan. Det er ganske radikale endringar i livsstil.
6. Eg har tidlegare skrive om endringar som har skjedd i skulen i laupet av mi yrkesaktive periode som snarare syner at den naturlege fyiske aktiviteten som ungar normalt/tradisjonelt har drive med, har vorte fortrengt til fordel for å sitte stille/vere i ro/gjere lekse.
7. Fornuftig.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Jeg har selv stusset på hvor tomme gatene i nabolaget er (villastrøk i Oslo). Et stykke bortenfor ligger en liten fotballbane på et slette. Det er aldri noen der. Og da mener jeg aldri. Det er ganske mange barn i ca lik alder, men som du sier så er mye av aktivitetene organisert. Det er nesten ingen som sykler i gata, møtes på løkka og spiller fotball noen timer osv.
Du har fleire poeng her, vil eg tru.
100% samsvar med det eg opplever.En ting jeg er litt nyfiken på, er i hvilken grad kidsa virkelig tar seg ut, når de trener/er i aktivitet.
Kan det hende at den organiserte treningen/fysiske aktiviteten har litt for mye koseklubb over seg?
Har sett en del av slike tendenser, de gangene jeg har overvært jr`s fotballtreninger.
Unntak vil det selvsagt være, jeg snakker mer om de store linjene.
Da jeg en gang i tiden drev med langrenn, gikk jeg samme 1km lange bakke på full spiker 10 ganger på hver treningstur - og da snakker vi om en intensitet som inkluderte seriøs blodsmak i munnen, svimmelhetsanfall i det jeg snudde og rant ned bakken igjen før neste drag.
Og både fotball- og håndballtreningene hadde en intensitet som jeg ikke kjenner heeelt igjen, når jeg ser mange av dagens unge trene.
Hvor mange av dagens unge trener med slik høy intensitet?
Jeg finner det også igjen i gymtimene på skolen, når jeg ønsker intensitet og innsats i aktiviteter. Noen elever er med, men (for) mange går for halv maskin, uansett hva som er uttalte forventninger og ønsker.
Så kanskje man i tillegg skulle begynne å se på hvem av elevene som har ditto intensitet og innsats i andre skolefag? Er det de samme elevene som har moderat innsats i gymtimene som ikke er spesielt fysisk aktive på fritiden - som også er de første til å "gi opp når det begynner å bli "litt" vanskelig........? Jeg mener å kunne se en klar sammenheng her!
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Ofrene for systemet, som larson ville sagt. Nivået for alle bør senkes slik at de som går for halv maskin også mestrer og ingen føler seg utenfor.
Man skal passe seg for å mene at ting var bedre før, men på dette området tror jeg kanskje det er på sin plass.
Løper man 4x4 min intervaller på flatmark med en hastighet på 5 min / km i dragene har man, i følge hjertefolkene på NTNU, form som en gjennomsnittlig 20-årig mann. Det sier ganske mye om 20-årige menn. For den som aldri har prøvd så er det ikke spesielt fort. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…