@KW: Jeg skal ikke uttale meg om hvor følsomme forsterkere er ift. effekt vs kabler. Det kan sikkert slå i alle retninger på alle tilfeldig valgte effektnivåer. Men det er gjerne en sammenheng mellom kraftreserver og lasten som skal kontrolleres. Du kan sikkert stoppe å lese her, for resten er nokså teknisk. Jeg kan jo tegne og forklare hvis du kommer på kabel-lyttekvelden på søndag
@pedal: -50dB er ikke rett over støygulvet, men var et eksempel. Støygulvet i et studioopptak har jeg da sett ikke alltid ligger under -60dB i alle fall - ikke på master tapen engang. Det elektronikken opererer med er nok derfor i de aller fleste sammenhenger overkill i dynamikkomfang.
Om vi skulle konsentrere oss om 20dB variasjon rundt det teoretiske støygulvet (-100dB og deromkring) blir plutselig variasjonene i lyttestyrke enda mindre betydelige - spesiellt når et studioopptak ikke er bedre enn det er, hvor støygulvet ligger kanskje 10000 ganger høyere enn der variasjonene mellom to kabler begynner å bli synlig.
Jeg ser at dB skalaen ligger på +siden i målingene til gutta, men det betyr nok bare at referansepunktet er flyttet. dB er ikke absoluttverdier, men dB brukes utelukkende for å sammenligne forhold mellom to størrelser. Da spiller det liten rolle hvor man legger referansepunktet.
At det er 20dB variasjon i en kabel er helt absurd innenfor lyttenivået, og ville med nokså stor sansynlighet gitt et entydig resultat i en blindtest - uansett hvor stresset deltagerne er. Jeg kjenner imidlertid igjen variasjonene når det måles rundt støygulvet når altså den ene målingen trekkes fra den andre. Det man sitter igjen med er et uhyre svakt signal som ligger kanskje mellom -80 til -120dB ift. signalet som gikk gjennom kabelene. Variasjonene er likefullt mange dB, kanskje flere titalls dB, når kun differansene er igjen.
Og det er for øvrig helt riktig at det er forskjeller på kabler, ingen raritet det, men de ligger gjerne veldig lavt ift. signalet som går gjennom dem. Alle kabler er mekaniske, induktive, kapasitive og resistive komponenter. Et AC signal gjennom en kabel vil generere et varierende magnetfelt rundt hver leder. Dette magnetfeltet tvinger hver leder fra hverandre uansett polaritet. Dette ikke bare genererer en svak motspenning som påvirker signalet som transporteres gjennom dem, men signalet modulerer seg selv i magnetfeltet og den mekaniske bevegelsen som oppstår når AC strøm går gjennom to ledere nær hverandre. Når et AC-signal modulerer seg selv, har vi i praksis et signal som ser ut som det har passert en toveis likeretter. Da vil det oppstå en rekke signaler og frekvenser som kommer av alle de store og små spissene som oppstår i dét det modulerte signalet endrer fra fallende til stigende kurve. Se for dere signalformen etter en likeretter uten glattekondensatorer - ser ut som mønstret av en sprettball eller stålkule som spretter bortover et like hardt underlag, og hver gang kula treffer bakken snur den så brått at det oppstår et lite smell. Dette smellet vil oppstå i kabelen også som resultat av det selvmodulerende signalet. Se videre for dere at vi slipper tusenvis av slike stålkuler fra ulik høyde samtidig, og hvilken støy dette medfører. Nå er selvmodulasjonen og denne støyen veldig svak, men kan detekteres av målinger.
I tillegg endres induktansen og kapasitansen i samme takt som lederne går fra hverandre og nærmer seg hverandre.
Nå er jeg helt nede på et pirkete petimeter flisespikkeri-nivå altså. Det er ikke snakk om katastrofale forvrengninger en kabel fører med seg. Men uansett ville det vært mulig å bli kvitt alle disse "problemene" ved å la en kortslutningssløyfe kollapse magnetfeltet rundt lederne. Det kan i alle fall være spennende å høre om det har noe som helst påvirkning lydmessig for mine og andres ører på søndag
Vidar
