Nope, "katastrofepornografien" som jeg mener er en bedre norsk oversettelse og mer dekkene er en avsporing det også.
Her er en bra artikkel om Emokratiet, fra aftenposten
Emokratiet
Simen Gaure
Uviten.
En autoritær og udemokratisk tendens sprer seg på amerikanske og britiske universiteter gjennom sensur og «trigger warnings».
Ute på øene skjer det mye. Her forleden leste jeg om en amerikansk tradisjon som var nådd det tradisjonsrike Cardiff University.
Forfatteren og radikalfeministen Germaine Greer er invitert til å holde forelesning om kvinner og makt i november. Og så har det dukket opp en kampanje for å nekte henne å holde den, for hun er visstnok en transkvinnehater som feilkjønner transkvinner og ikke anerkjenner eksistensen av transfobi.
Bredsiden kommer endatil fra studentunionens ansvarlige for kjønnsgreier. Vi aner at det hele må bunne i esoteriske konflikter ute i fløyene et sted.
Utbredt i USA
Selv om det er mange artige momenter i denne saken, skal jeg ikke la meg friste til å gå i dybden. Det interessante er selve prinsippet bak kampanjen, at en forfatter og professor i engelsk skal nektes å holde en forelesning på et universitet fordi noen er uenige i noe hun mener. Som om uenighet var uhørt på et universitet.
Dette er hva man kunne kalle overlagt uviten.
Slike kampanjer og holdninger er utbredt ved amerikanske universiteter, som oftest drevet frem av studentforeninger. Det synes å være en blanding av to typer tenkning, den ene er at alle har krav på å unngå å bli støtt. Den andre er mer direkte «no platform»: motstemmer skal ikke høres.
Sistnevnte er åpenbart reaksjonært, autoritært og udemokratisk, hører ikke hjemme på et universitet, knapt ute på gaten, og fortjener ikke noen bredere omtale. Men den første er nyere og mer interessant.
Trigger warnings
Fenomenet opptrer først og fremst som et krav om trigger warnings, at forelesninger og litteratur skal utstyres med advarsel om at det kan forekomme synspunkter eller skildringer som kan være krenkende eller støtende for noen. Slik at man enten kan forberede seg, eller hoppe over stoff.
Et eksempel fra Sverige handler om at elever vil ha trigger warning på skildringer av heteroseksuell kjærlighet; det er «normforsterkende». Fra USA finnes eksempler på at klassisk litteratur (Ovid) er krenkende, med sine skildringer av fortidens holdninger og livets fortredelighet.
På Wellesley College har man problemer med en statue av en søvngjenger i undertøyet.
Det er ingen ende på hva noen kan oppfatte som støtende. Jeg forestiller meg at i historiefaget kan det forekomme beskrivelser av fæle kriger. Det kan være fortellinger om fæle forbrytelser, eller fæle ideologier. I medisin er det fæle sykdommer. I biologifaget blir søte dyr spist. Mange får hetta av kvadratsetningene, radioaktiv stråling og kjemiske stoffer. Bibelske kriger og renkespill er ingen dans på roser.
Svertekampanjer
Ingen vet på forhånd hva noen kan påberope seg å bli krenket og støtt av; det blir umulig å unngå svertekampanjene som gjerne kommer når man har forelest feil. I USA har det kommet såpass langt at den amerikanske professorforeningen har gått ut med en bekymringsmelding om at dette tøyset går utover den akademiske friheten, og er til skade i utdannelsen.
Også i Norge er fenomenet på fremmarsj, men er foreløpig ikke særlig utbredt. Argumentasjonen som anføres handler gjerne om «respekt» og «hensyn», men det hele bunner vel kanskje heller i en angst for å få innblikk i virkeligheten.