Mat, drikke og røyk MAT

[cruiser]

Har man finni ut på "løkka" at separering av melk også er en styggedom nå? Hehe.

 

[Hardingfele]

Har man finni ut på "løkka" at separering av melk også er en styggedom nå? Hehe.

Har tidligere registrert din fnysende avvising av "hipstere", m.m. Men tror ikke du kommer langt med å skulle mene at Gustav Koht eller Bjørnstjerne Olavsbråten representerer "løkka", som du har så mye mot.

Begge bruker eldre kuraser, har dem gående på beite, fôrer dem med gras/grovfôr ellers og leverer fabelaktig H-melk, på glass, med fløtesnerk.
Lavpasteurisert og uhomogenisert. Folk som smaker denne melken tror ikke på hva munnen forteller dem -- og eldre som smaker den sier at "slik skal melk være".

Separering av melk er noe annet, f.eks. når man skal produsere melkeprodukter basert på fettet i melken. Har selv sveivet manuell separator i mange timer, for en god del tiår siden.

Det mange ikke vet, er at TINE skiller ut fettet i melken som kommer til dem, hvorpå de tilsetter fett senere i produksjonen, i de prosentandelene de har bestemt at de kan slippe unna med, for at melken skal oppfylle merkekravet, f.eks. H-melk. Den fettprosenten har de satt lavest mulig, så de får overskuddsfett til smør o.a. TINEs helmelk har 3,5% fett; Rørosmeieriets har 4% minimum. Melk fra Skarrbo eller Sansegården kan ligge over 5%, med sesongvariasjon.

Helmelk er kumelk der fløten ikke er fjernet. Helmelk må ifølge Melkevareforskriften ikke være oppblandet med separert eller på annen måte helt eller delvis skummet melk.[1] Dette gir en fettprosent på rundt 3,8 prosent, men denne kan variere noe avhengig av blant annet fôr og sesong.

Til tross for definisjonen har Tine siden slutten av 2011 hatt tillatelse til å fjerne fett fra helmelken. Det er foreslått å endre forskriften til å la helmelk betegne all melk med fettprosent 3,5 eller høyere. Med dette regelverket kan fettinnholdet i helmelken standardiseres til et fast nivå.[2]

Fortsett gjerne med dine utblåsinger, men dette handler om matkvalitet og smak.

I Østerrike, Sveits og Frankrike finner man tusenvis av automater for salg av rå melk, upasteurisert og uhomogenisert. Man har bedre hygienelinjer nå enn på 1800-tallet og folk vil ha melken slik den egentlig skal være.

Gustav Koht fikk anmeldelse etter denne artikkelen:
https://www.dn.no/smak/helse/andreas-viestad/landbruk/jordbruk/melkerampen/1-1-5312161

Men nå har Landbruksdir. sett lyset.
https://dagligvarehandelen.no/2018/gardsbruk-kan-fa-lov-til-selge-ra-melk

 

[cruiser]

Bare morsomt hvordan du beskriver en prosess med separering og utblanding til ønsket fettprosent, nesten som noe ufyselig og til et resultat som nesten er udrikkelig. Det blir bare komisk.

 

[Gjestemedlem]

Det er et problem egentlig, med litt gamle dyr som ikke er ettertraktet som mat lenger. Sau, geit og høns spesielt, og mye blir til dyrefor for mink og rev og slikt. I Storbritannia og sikkert i Europa ellers også er det et stort hinder for bruken av slike ressurser.

I mange kulturer, Afrika og India spesielt er produkter av litt gamle dyr etterspurt og verdsatt. Spesielt om de er tilberedt på en spesiell måte. Etter slakt hengen en geit eller sau opp og svis av ganske heftig med flammekaster, slik at hår forsvinneroig huden blir småstekt og røykt i samme slengen. Så blir alt kull og rester spylt av, dyret blir partert og slaktet. Neste steg er å dele det opp i biter (fremdeles med det svidde hudlaget intakt), og så solgt til kundene. ... men det er strengt forbudt. Det kan være en bakterie på huden som er mannevond og derfor er det forbudt. ikke at man skal kimse av matsikkerhet og bakterier, men det er ingen forskrifter og standarder på hvordan utføre dette sikkert og kontrollert.

Resultatet er at det er et STORT svart marked for fremstilling av slike produkter. Kundene er der, og bøndene er glade for å få solgt dyr som ellers ikke ville blitt spist, men som egentlig er god mat om man tilbereder det riktig. Det er også et marked for illegal import av slike produkter.

Det er i det hele tatt en merkelig situasjon som har foregått i mange år uten at noen er villig til å rydde litt opp i situasjonen.

Her en en fin dokumentar som gir litt innsikt i problemstillingen.

Inside the Underground World of Illegal Smokies: The Politics of Food

 

[Gjestemedlem]

Alternativ foredling av råvarer.

 

[Pink_Panther]

Hvorfor er det ingen som slår et slag for hestekjøtt? Det er jo mengder av dem som blir slaktet hvert år og det er synd å la en slik delikatesse gå til spille.

 

[Gjestemedlem]

Hvorfor er det ingen som slår et slag for hestekjøtt? Det er jo mengder av dem som blir slaktet hvert år og det er synd å la en slik delikatesse gå til spille.

Enig hest er svært bra kjøtt. har bare spist det noen få ganger siden det ikke er ofte det er til salgs hos slakteren. Men det er riktig god mat! Vel så bra som storfe.

 

[weld77]

Hvorfor er det ingen som slår et slag for hestekjøtt? Det er jo mengder av dem som blir slaktet hvert år og det er synd å la en slik delikatesse gå til spille.

Brukes en del i spekemat.

Bodde en stund i Sveits, der var det helt vanlig med hestebiff på restauranter og de hadde alltid vakumpakket hest i kjøttavdelingen på supermarkedet. Menmen, det meste høres fjonger ut på fransk. For en utlending er det mer schwung over "Steak de cheval" enn "hestebiff". Men det er veldig godt kjøtt.

 

[Pink_Panther]

Hvorfor er det ingen som slår et slag for hestekjøtt? Det er jo mengder av dem som blir slaktet hvert år og det er synd å la en slik delikatesse gå til spille.

Brukes en del i spekemat.

Bodde en stund i Sveits, der var det helt vanlig med hestebiff på restauranter og de hadde alltid vakumpakket hest i kjøttavdelingen på supermarkedet. Menmen, det meste høres fjonger ut på fransk. For en utlending er det mer schwung over "Steak de cheval" enn "hestebiff". Men det er veldig godt kjøtt.

Jeg kom til å tenke på datteren min. Som småjente var hun en skikkelig hestejente, stalljente på en stall i nærheten og det hele. Favorittpålegget var en type spekepølse. En dag hun ordnet seg mat kikket hun på innholdsdeklarasjonen og der sto det "hest" Hun ble meget betenkt, men som den suverene problemløseren hun er hentet hun en sort tusj, strøk over "hest" dynget på med pølse på brødskiven og spiste med god appetitt.

 

[Gjestemedlem]

Nå i julen langer mange risgrøt og baker en del. I den forbindelse vil jeg på det aller varmeste anbefale at man kjøper ekte kanel i stedet for det man finner i de fleste butikker. Den kalles gjerne Ceylon-kanel. Det spesielle med den er ikke bare hvor den kommer fra, selv om denne sorten stort sett produseres på Sri Lanka. Det er faktisk et helt annet krydder enn "kanel" og kommer fra et helt annet treslag. Smaken på den er helt anderledes.. og mye bedre, selv om det fremdels er kanel. Man har nok smakt det selv om man ikke er klar over det, når man handler godt bakverk fra skikkelige bakere.

Prøv denne på julegrøten så hever man den et godt hakk. Kjøp den gjerne i stenger for den er MYE lettere å knuse og male opp enn vanlige kanelstenger.

Ikke så vanskelig å få tak i heller. De fleste helsekostbutikker eller økologiske butikker fører den, mulig apotek også. (Mindre giftig er den også, så om man spiser mye kanel så er det verdt å tenke på).

 

[Audiophile-Arve]

Ser du har fått julestemninga, Deffe, med godsaketips og tanke for detaljane i julebaksten.

 

[Gjestemedlem]

PastyWorld i Hollendergaten er en fin butikk med endel varer man ikke ellers så lett får tak i. Spesialiteten er pasties, saussagerolls og paier og slik på engelsk vis. Men de har også en god del engelske varer som ikke vanlige butikker fører.



Branston Pickles, Marmite og crumpets f.eks.

Dagens frokost ble crumpets (som får en runde i brødristeren) med litt smør, Branston pickles og så god ost på toppen. Fantastisk!

Her et bilde (fra nettet) av en slik med smeltet ost



De har også et høvelig utvalg av chilisauser av ymse slag, inkludert endel som sikkert kommer i kategorien kjemiske våpen.



ps. de har også en stand på Julemarkedet på Festplassen nå, der man kan få varme cornish pasties mm.

 

[Sluket]

Kjempehummer i en LERØY isoporkasse !!!

 

[Aurora]

Chilisaus.... Hm.. Fikk overrakt ei flaske "Forbainna Kinaputt" for kort tid siden... smakte såvidt på en pinne - på grensen til momentan svartrøyk ut av øra...

 

[Hardingfele]

NRK med enda en god artikkel om mat -- denne gang om fisk.

https://www.nrk.no/nordland/xl/fiskematen-som-reiser-jorda-rundt-1.14279783?

 

[Aurora]

Noe lignende dette skrev jeg om for et par år siden, om fisken som drar til Kina for å bli filetert.... med dagens fraktrater og norske lønninger er det faktisk tildels svært økonomisk lønnsomt, - ut fra et logisk og ikke minst miljømessig perspektiv i disse dager, er det jo fullstending skudd i hodet....
For noen år siden ble det servert fisk til middag i NyÅlesund - praktisk talt 79N og norsk territorium, - god fisk, men noe jeg aldri hadde hørt om... da jeg slo opp på nettet etter middag, var dette en fisk som stort sett ble fanget rundt New Zealand, og deromkring.... kommer ikke på hva den het, sånn akkurat nå...

 

[weld77]

Det er straks jul og avisene fylles med ymse garanterte måter å få sprø svor på. Her skal dere få et helt gratis og fullstendig idiotsikkert av meg for den som er bekymret.

1) Skjer svoren av ribba (ja, du leste riktig) og krydre den med salt og pepper.
2) Stek ribba, uten svor, som man ellers ville gjort
3) Legg den nå avskjærte svoren på en rist av ett eller annet slag. Ha en langpanne eller noe annet med aluminiumsfolie under. Det drypper en del fett.
4) Stek på ca 180 grader. Tar 45 minutter til en time.
5) Når du synest svoren er passe sprø tar du den ut av ovnen. Serveres ved siden av. Kan også varmes opp på nytt om timingen ikke funker.

Ingen gassbrenner, ikke noe grillelement, ingen bekymring. Enklere enn dette kan det ikke gjøres.

 

[weld77]

Og som alltid på denne årstiden gjelder følgende: Dropp kalkun på nyttårsaften. Vær sprø og spis noe som er godt istendenfor.

 

[Gjestemedlem]

Og som alltid på denne årstiden gjelder følgende: Dropp kalkun på nyttårsaften. Vær sprø og spis noe som er godt istendenfor.

Dansk juleand om du vil lage noe i samme gaten som smaker bedre.

 

[Zomby_Woof]

De hadde hel and fra Stange på Rema. Sånn fuggel i stedet?

 

[weld77]

De hadde hel and fra Stange på Rema. Sånn fuggel i stedet?

Samma faen bare det ikke er en kalkun. Jeg har spist mye på restaurant i mange år og fått servert mye rart rundtomkring i verden og i Norge. Det eneste av noenlunde normal mat jeg er helt sikker på at jeg aldri noensinne har fått servert er kalkun. Noe som er merksnodig gitt så godt noen prøver å innbillie seg selv og andre at det er. Billig er det også så pris på råvaren kan definitivt ikke være grunnen. Jeg har spist meg gjennom en ikke ubetydelig del av dyreriket, men ennå har jeg til gode å få kalkun på tallerkenen. Tror faktisk ikke jeg har sett det på noen meny noen gang heller. Lurer på hvorfor... Kylling, and, gås, vaktel, fasan, due, rype, perlehøne, orrfugl younameit. Men ingen kalkun.

Kjøkkenet til kantina på jobben hadde en kalkunfetisj en stund og da dukket det titt og ofte opp. Heldigvis kom de etter hvert på bedre tanker - nå er det kanskje en dag i måneden de har kalun på menyen. Det er en fin dag for å velge fisk som varmrett uansett hva fiskeretten måtte være. Om fiskeretten er ille så er det den dagen da brødmat for en gangs skyld fremstår som et godt alternativ til varm lunch.

 

[noruego]

De hadde hel and fra Stange på Rema. Sånn fuggel i stedet?

Samma faen bare det ikke er en kalkun. Jeg har spist mye på restaurant i mange år og fått servert mye rart rundtomkring i verden og i Norge. Det eneste av noenlunde normal mat jeg er helt sikker på at jeg aldri noensinne har fått servert er kalkun. Noe som er merksnodig gitt så godt noen prøver å innbillie seg selv og andre at det er. Billig er det også så pris på råvaren kan definitivt ikke være grunnen. Jeg har spist meg gjennom en ikke ubetydelig del av dyreriket, men ennå har jeg til gode å få kalkun på tallerkenen. Tror faktisk ikke jeg har sett det på noen meny noen gang heller. Lurer på hvorfor... Kylling, and, gås, vaktel, fasan, due, rype, perlehøne, orrfugl younameit. Men ingen kalkun.

Kjøkkenet til kantina på jobben hadde en kalkunfetisj en stund og da dukket det titt og ofte opp. Heldigvis kom de etter hvert på bedre tanker - nå er det kanskje en dag i måneden de har kalun på menyen. Det er en fin dag for å velge fisk som varmrett uansett hva fiskeretten måtte være. Om fiskeretten er ille så er det den dagen da brødmat for en gangs skyld fremstår som et godt alternativ til varm lunch.

Da har du åpenbart til gode å bli invitert hjem på amerikansk thanksgiving. Har vel stort sett bare spist kalkun under slike omstendigheter, og det minner vel mest om svineribbe som julemiddag. Altså en merkelig institusjonalisert greie hvor det som står i sentrum er det som smaker minst og ellers ikke noe man finner på å mekke sammen for seg selv en mandag i mars.

 

[weld77]

Hey, svineribbe er godt og svært anvendelig. Kalkun er bare trist.

Jeg sa også restaurant. Har selvsagt vært på nyttårselskao der det dessverre servers kalkun.

 

[Audiophile-Arve]

Nokon som har lyst på bukkefeitt frå ribba/pinnekjøtet mitt? Gugga har fin smak, og kan brukast til mykje rart, men eg har lagt på meg, og droppar kreative innslag utover litt til kålrabistappe og kokt torsk.
Det var ein særs feit bukk i år, så her er meir enn kva eg greier å bruke fornuftig...

(Kan sende feittet pent pakka med snøggbåten mot sjølvkost)

 

[Audiophile-Arve]

Tenkte meg det, eigentleg.....

 

[Gjestemedlem]

Jeg er interessert. Send en PM. Jeg er veldig glad i fett fra pinnekjøtt og jeg har ikke laget sorten selv i år siden jeg stort sett aldri spiser pinnekjøtt før julaften. Lurer på om det ikke kan være snadder i hjemmelagde pølser også, og regner med å lage endel av det i vinter.

 

[Sluket]

Kalkun done right er utmerket spise men stiller noe mer krav til kunnskap enn "Wenches kjøkken".....

 

[Gjestemedlem]

Kalkun done right er utmerket spise men stiller noe mer krav til kunnskap enn "Wenches kjøkken".....

Ja det er noen triks. Brining, butterflying og Sous Vide av forskjellige deler (bryst og lår skal ha forskjellig temperatur), er noen av dem.

Brining:

Butterflying:

Sous Vide

 

[Audiophile-Arve]

Kalkun og ribbefeitt og steikepose kan vere til nytte. Deffe skal få ribbefeitt av meg. Eg pakkar eit kilo eller så, og legg det i frysen til neste gong det vert bergenstur.

 

[Hardingfele]

Kunne vært lagt inn i politikktrådene, men hva faen er tanken med norsk produksjon av Jarlsberg i Irland og USA?

Skal bøndene eller skattyterne betale for eksporten av irsk melk?
Paal Røiri

Undertegnede deltok i 2012 i kampanjen for å stoppe eksporten av subsidiert Jarlsbergost. Min artikkel i Dagbladet i april 2012 ble en av de mest leste av Dagbladets artikler den dagen.

Begrunnelsen for å stoppe den subsidierte osteeksporten var at tapet i 2011 var på ca. 770 millioner kroner for norske skattytere. Tine (norske melkeprodusenters samvirkeselskap) begrunnet eksporten med at det var ønskelig å avlaste det norske markedet for nær 150 millioner liter melk.

Kampanjen førte til Stortingets vedtak for tre år siden om å fase ut all eksportstøtte for landbruksvarer innen utgangen av 2019. Den 15. november var det sjokkerende å lese i Dagens Næringsliv om Tines tiltak for Jarlsbergost. Tine vil investere 800 millioner kroner i Irland for å produsere Jarlsbergost av irsk melk, samtidig som Tine investerer 240 millioner kroner i et distribusjonsselskap i USA.

Den opprinnelige hensikten med subsidieringen (å fjerne norske bønders overproduksjon av melk) innfris altså ikke. Er dette en ny milliardregning som norske skattebetalere skal dekke gjennom subsidier og overpriset ost?

For norske melkeprodusenter er vel ikke interessert i at Tine skal dekke investeringene for å få omsatt irsk melk?

https://www.dagbladet.no/kultur/ska...ne-betale-for-eksporten-av-irsk-melk/70594439

 

[65finger]

Kvaliteten er ei viktig så lenge merket er det

 

[Hardingfele]

Det er 87.000 ulike kosttilskudd på det amerikanske markedet. God "Inquiry" om hvor tåpelig det er å ta kosttilskudd dersom man har et godt og variert kosthold.

https://www.bbc.co.uk/programmes/w3cswqvd#play

 

[weld77]

Ellers kan man bare gå inn på en helsekostbutikk og se hvor gjennomført skrale betjeningen og kundene ser ut.

 

[Hardingfele]

^ Jepp. Kommenterte det en gang da jeg var på Helios ved Colosseum. De så veldig skrale ut, de som arbeidet der. I programmet kommenteres det at vi nå kommer til å se en overgang fra "pillesunnhet" til at folk heller investerer i mat som gir det man trenger av vitaminer.

Godt program.

 

[Odd J]

Fela: prøv å søk opp andre kilder rundt jarlsbergosten så kanskje du får litt nøytral info rundt problemstillingen. Temaet ble også diskutert et stykke bak i landbrukstråden, men støysenderen fra Vestlandet gjorde det litt usammenhengende.

Et lite stalltips er dog at de faktisk regner med å tjene penger på den utenlandske produksjonen. Samt dekke etterspørselen i et marked her og der. Den innenlandske produksjonen skal jo som kjent kastreres nå i 2019.

Men hva vet vel jeg om saken. Det høres jo veldig rart ut at folk som bare bekymrer seg for diameteren på sugerøret skal ha tanker rundt marked og lønnsomhet og sånt no’.

Over til Bergen.

 

[Hardingfele]

Fela: prøv å søk opp andre kilder rundt jarlsbergosten så kanskje du får litt nøytral info rundt problemstillingen. Temaet ble også diskutert et stykke bak i landbrukstråden, men støysenderen fra Vestlandet gjorde det litt usammenhengende.

Et lite stalltips er dog at de faktisk regner med å tjene penger på den utenlandske produksjonen. Samt dekke etterspørselen i et marked her og der. Den innenlandske produksjonen skal jo som kjent kastreres nå i 2019.

Men hva vet vel jeg om saken. Det høres jo veldig rart ut at folk som bare bekymrer seg for diameteren på sugerøret skal ha tanker rundt marked og lønnsomhet og sånt no’.

Over til Bergen.

Jeg kjenner ganske godt til Jarlsbergostens produksjonslabyrint. Har fulgt og kritisert den i årevis. Mine hovedinnvendinger er få, men jeg undrer meg over at det er slik:

1. Osteproduksjonen kom i gang for å håndtere økende melkeproduksjon. Osten ble utviklet på 1950-tallet og har intet å gjøre med den opprinnelige Jarlsbergeren fra 1800-tallet, annet enn at familien ga tillatelse til TINE til at navnet kunne brukes. Hele reklameopplegget/historien rundt Jarlsberg er løgn, fra start til slutt. Osten ble til på Ås.

2. Siden 1988 har felleskassen brukt 40 milliarder kroner på å eksportere Jarlsberg, i form av direkte subsidier til tiltaket. Det kommer jeg tilbake til.

3. Etterhvert fant man ut at man også skulle produsere ost på lisens, i USA og i Irland. I USA på ysteriet Alpine Cheese i Ohio. Igjen juger TINE, siden Jarlsberg fra Ås ikke har noe med alper eller sveits å gjøre. TINE tør selvsagt ikke kalle den en sveitserost og den er registrert som en halvhard løypeost i varemerkeregisteret.

4. Prøv å fortelle en franskmann at dennes regionsost kan produseres på lisens i USA og Irland og at man likevel kan late som om osten er stedsopprinnelig.

5. Sjekk de skuffede ansiktene til nordmenn i Spania når man peker på den veldig lille skriften på "denne gode norske osten eg fann på Hipercor". På med lesebrillene på pensjonisten, som til sin ergrelse oppdager "produced in Ireland".

6. OK. Jeg er med på at man subsidierer landbruk, spesielt i et land som vårt, som ligger såpass utsatt til, men som bør ta høyde for en akseptabel selvforsyningsgrad. Men hva faen er poenget med hele Jarlsbergsatsingen? Det må da være en gigantfiasko.

7. Nå legger man altså ned produksjonen av melk til eksport av Jarlsbergost i Norge. Samtidig skal man åpne eget irsk ysteri, for å lage osten på irsk melk, til eksport fra Irland. Festlig for de irske bøndene og ysteriarbeiderne, men hva faen i helvete er det for noe?

8. Og man satser videre i USA, på Alpine Cheese, som TINE har kjøpt.

9. Så man skal altså akseptere at 40 milliarder (siden 1988 ) er brukt på eksport av Jarlsberg. Denne har aldri gitt overskudd om man tar høyde for subsidieringen. Formålet var å utvikle og beskytte norsk melkeproduksjon, ved å ha en buffer som skulle ta unna overproduksjon. Men nå avslutter man avtalen med norske melkebønder som leverer til eksportproduksjonen, satser felleskassens midler i utlandet og begunstiger utenlandske melkeprodusenter, arbeidstakere og medinvestorer.

10. Og det hele for en ost som er bløff og jug om man kikker på hva TINE har påstått om den i sin markedsføring og historieforfalskning. Denne gautaler-osten ble til etter en hovedoppgave skrevet på 1950-tallet om hvordan man skulle få bedre hull i denne ostetypen, ved bruk av propionsyrebakteriekulturer.

11. Dersom VG eller DN bestemmer seg for å ta en kikk på TINE, Jarlsbergeksport, Irland og Ohio, vil de kunne skrive en avslørende artikkel (artikkelserie) som vil gjalle i mediene i lang tid.

Jeg kommer tilbake til mitt punkt 2: jeg kunne forstått det som er hendt her dersom man faktisk hadde beholdt produksjonen i Norge og lagde osten på norsk melk. Men hele "Jarlsbergeventyret" representerer for meg omtrent alt som er galt med norsk landbrukspolitikk og holdning til vårt potensial på verdensmarkedet med produkter basert på våre råvarer.
Man har brukt 40 milliarder på å subsidiere en bløffost som kan produseres hvor som helst (det har jo TINE bevist) og har samtidig brukt store ressurser på å forsøke å bremse/kue/holde igjen folk som ønsket å yste bedre oster, på stedsopprinnelige ressurser. Til slutt tapte man slaget mot disse og resultatet ser vi nå: oster som hevder seg i konkurranse med verdens beste. Like forjævlig skal vi fortsette med Jarlsbergtøyset, med full støtte fra samvirke, felleskasse og markedsføringsløgn -- men på irsk og amerikansk melk.

 

[Gjestemedlem]

Jarlsberg er ikke en type ost fra en spesiell region, men kun et varemerke fra Tine. Det ble jo svært så tydelig når Synnøve Finden skulle lage "jarlsbergtype", men ble saksøkt av Tine. Det er ikke noe mer underlig å produsere Jarlsberg i Irland som det er for norske ysterier å lage edamer her hjemme. Tine er flink til slikt.

Det er nok også hensiktsmessig å produsere innenfor EU når det er til det europeiske markedet, siden proteksjonistiske politikere jo har fått gjennomslag for en ostetollmur. Å produsere i Irland i stedet for i Norge til eksport er en helt naturlig konsekvens av slik molbopolitikk som ostetollen representerer. Hadde vi være medlem i EU eller latt matvarer være en del av fri handel med EU så ville man nok sluppet problemstillingen og produksjonen kunne forblitt i landet.

Har ikke spist irskprodusert Jarlsberg, men regner ikke med at den smaker noe anderledes enn den "norske".

Siden Tine heller ikke bruker noen spesiell lokal melk til produktet her hjemme, men kun sitt generiske sammenblandede melkeråstoff så er det nok et eksempel på hvorfor det ikke gir noen mening å knytte denne osten til en bestemt region selv om fabrikken er plassert et bestemt sted. Om melken kommer fra Irland eller tined blandingstanker så har det nok minimal påvirkning på sluttresultatet.

Jarlsberg er ikke annet enn et varemerke fra Tine på ett bestemt produkt, akkurat som Coka Cola er det. Den også lar seg produsere hvor som helst så lenge man har råvarene og oppskriften. Norge har vist at det kan produseres de beste oster her i landet, på tross av Tines dominans og ødeleggende monopolistiske struktur. Jarlsberg er ikke en av dem og det er ikke slike produkter man bør satse på.

Ønsker man å støtte lokale krefter og småprodusenter så får men heller hjelpe dem med eksport og profilering i andre markeder og ikke kaste penger etter det stalinistiske misfosteret Tines fabrikkproduskjon av generiske middelmådigheter.

 

[Odd J]

Korreks: flere av de ledende private osteprodusentene i Norge framhever samarbeidet med Tine som en forutsetning for egen suksess. Les hva innehaverne av Tingvollost skriver om dette. Tine ser ikke disse produsentene som fiender. Hadde man tatt inn over seg at Tine er et samvirkeforetak eid av norske bønder ville man forstått dette. At enkelte lykkes med foredling og salg av produkter fra egen gård styrker bondefelleskapet, ikke det motsatte. De fleste er helt avhengig av å levere større eller mindre deler av sin produksjon til Tine/Nortura i en oppbyggingsfase. Tine har bidratt med distribusjonstjenester for småskalaprodusenter.

Det var dagens blå regjering som bestemte at Jarlsbergeksporten skulle opphøre over hodene på bøndene selv og mot deres vilje. Bufferproduksjon og eksport av Jarlsberg har fungert som et utmerket og helt nødvendig redskap for å kunne levere det markedet etterspør fortløpende på alle andre meieriprodukter. Kua er ikke helt slik skapt at det er bare å legge inn bestilling på akkurat det man trenger og så be om en pause om det er litt for mye melk en periode. Ved å ta bort reguleringseksporten -finansiert av bøndene selv - har man nå satt Tine i en knipe. Volumet av norsk melk skal ned med 10% ‘over natta’ og prisen til Tinebøndene er forventet å gå drastisk ned samtidig som kvotene minsker. Behendig nok råkes ikke Synnøve Finden og Q da det er Tine som har reguleringsansvaret for alle og det for SF/Q bare er å legge inn bestilling på ønsket antall liter melk fra Tine og få det tilkjørt på døra. Som før.

Dette har jeg skrevet om før, men det hjelper uansett ikke. Landbruk er politikk mer enn noe annet nå for tiden og i knapt noe annen del av samfunnet skriver folk inn sine egne engler og demoner så tydelig som når det kommer til landbruk.

 

[cruiser]

Jarlsberg er godt.

 

[Hardingfele]

Jarlsberg er godt.

Det er jeg enig i, spesielt den vellagrede. Men man kunne nok laget en like god ost, til det norske markedet, uten å bruke 40 milliarder på å sponse eksporteksperimenter fra TINE-ansatte. På 1980-tallet forsøkte TINE seg med at det var en sveitserost, til Sveits mente at det burde man slutte med. Og senere har man forsøkt seg med reklame om "en kar som kom til Jarlsberg hovedgård med en sjelden løypekultur, som fortsatt blir brukt". Gjerne illustrert med en fyr i vadmel som kommer gående opp en bakke, med en knippe på skulderen.

En av våre mer frekke markedsføringsløgner, siden løypekulturen ble til på Ås, etter en hovedoppgave, som nevnt over.

Heldigvis skjer det mye fint innen norsk ysting nå. Mye å glede seg over. Som ikke koster felleskassen 40 milliarder og ikke fører til at man investerer i irsk og amerikansk melk.