lovemusikk
Hi-Fi freak
Altså, høyttaler produsentene gjør dette bevist?Impedanskurven for en trykkammerhøyttaler har gjerne et høyt maksimum ved bassresonans, et minimum i mellombassen, og et nytt maksimum like under delefrekvensen til diskanten. Med høy utgangsimpedans får du en eq-profil som følger den kurven, altså en bred dip i mellombassen og fremheving av frekvensbåndene ved elementresonansene. Det er ikke det minste vanskelig å forstå hvordan det låter mer "detaljert" og hvordan det fremhever "teksttydelighet". Eller noe helt annet, avhengig av eksakt hvordan impedanskurven ser ut.Problemet med teksttydelighet, mellomtonekontroll og detaljering gjenstår. De "dårlige" forsterkerne finner dette fram og lar høyttaleren presentere det, i tillegg til et dynamisk uttrykk som er særdeles positivt.
Dette tolkes eller forklares av noen som at dette betyr at det er en feilkonstruert eller dårlig høyttaler. Jeg deler ikke den oppfatningen, og det gjør ikke Spendor, heller, for å nevne ett firma som kan litt om høyttalere.
Hvis høyttaleren er konstruert med en forventning om at det er eq-profilen som presenteres til delefilteret vil den inneholde motsatt eq-profil, for eksempel at baffelstepp er lagt litt høyt for å gi litt ekstra nivå i mellombassen og at lavpassdelen av delefilteret til diskanten er dratt litt ned for ikke å gi for mye nivå ved diskantens resonansfrekvens. Det skal bare noen små endringer av komponentverdier til for å gjøre det, typisk noe som gjøres i "final voicing". Men sammen med en forsterker som spiller flatt får du den innebyggede eq-profilen servert, enten du vil eller ikke.
Eller hvorfor er det så stor forskjell på høyttaler merker at ingen låter likt?