Totalkostnad ved eierskap til hydrogenkjøretøy er i dag høyere enn alternative teknologier, se Figur 3-6, Figur 3-7 og Figur 3-8. Innkjøpskostnaden til hydrogenkjøretøy er betydelig høyere enn for konkurrerende fossil- og lavutslippsteknologier innfor samtlige veitransportsegment. Med teknologisk utvikling og stordriftsfordeler betinget av økte produksjonsvolumer kan imidlertid kostnaden reduseres. Sammenlignet med den største nullutslippskonkurrenten, batteriløsninger, har også hydrogenkjøretøy betydelig høyere driftskostnader. Dette påvirker konkurransekraften til hydrogenkjøretøy i segment med lav brukstid, her spesielt personbiler.
Som vist i Figur 3-8 forventes totalkostnad ved eierskap for hydrogendrift i de tyngste kjøretøyklassene å bli konkurransedyktig innen 2030 (ICCT, 2017), (DNV GL, 2018b ), (Morrison, Stevens, & Joseck, 2018 ). Bakgrunnen til dette er at innkjøpskostnaden utgjør en totalt mindre del av kostnaden innenfor varetransport og kollektivsegmentet.
Høye vedlikeholdsutgifter for brenselseller har blitt løftet som en utfordring i første generasjons brenselcellebiler. Her pekes det på at hydrogenbiler må til service for hver 10.000 kjørte kilometer, og at servicen koster i dag rundt 10.000 kroner hver gang, og kan ta et par dager. Det er imidlertid rimelig å anta at serviceintervallene vil avta med videre teknologiutvikling og økende opptak av brenselcelleteknologi i transportsektoren. Dette understøttes av statistikk utarbeidet av National Renewable Energy Laboratory (NREL) i USA som beskriver serviceintervaller for hydrogenkjøretøy i USA (NREL, 2016b), og vedlikeholdskostnader for fyllestasjoner (NREL, 2018 ).