Nysgjerrig nå?
Har som sagt tidligere, fått veldig lite behov for å mene alt for mye om andre anlegg og vinklinger, men skal si noen enkle ord. Mye blir jo basert på mine sære lyttevaner.
Anlegget til S-H er nøytralt og kapabelt til godt over 120 db peak. Et anlegg som er så forvrengningsfritt og detaljert som mulig med dagens teknologi - størrelsen tatt i betraktning. Slike anlegg passer best i noe dempede rom etter min hørsel.
'Fin og jevn bassrespons i rommet, og her kan det stilles etter ønske med flere forskjellige muligheter. Resten av frekvensspekteret er med en anelse lysere klang en jeg er vant med i den grunnleggende innstillingen. Her er også muligheter for tilting og diverse forandringer i respons.
Kunne nok sittet her og finjustert så klangbalansen hadde truffet perfekt. Det som plager meg mest er at det er mindre direktelyd enn min vante situasjon og det oppleves noe rotet i lydbilde og jeg kommer ikke helt i kontakt med musikken. - det var dagen bombe tenker jeg
Ellers et oppsett som glir fint inn i et litt minimalistisk hjem
Takk for at vi fikk røvet noen av dine timer.
Tor
Takk for tilbakemelding
Jeg deler bemerkningene dine. Sånn sett er vi ganske enige
Når det gjelder opplevelsen av lyden, kan det ha noe med måten ting har blitt mastret på opp gjennom årene. Det er viktig å være klar over at kontrollrom historisk - og i mange tilfeller fortsatt - er satt opp med en lyd som farges betydelig av rommet, spesielt nedover i frekvens. Dermed er lyden implisitt mastret med og dermed for en avtakende romkurve, Fordi kontrollrommene aldri fulgte en standard, er det ingen som helt vet hvor avtakende og jevn denne romkurven var i mastringssituasjonen. Genelecs romkompensasjon kutter topper i frekvenskurven, den tilfører aldri energi i tomme lommer. Dette kan ha noe å si for opplevd lyd.
Jeg ser mest film med dette oppsettet. Filmlyden var i regelen tynn og dårlig før 1995-2000. I dag er den fyldig og naturlig. Det som skjedde fra ca. 1995 av, er at filmprodusentene standardiserte mastringen. I musikk er det fortsatt det reneste kaos som regjerer. At jeg med dette anlegget umiddelbart avkler filmlyd som er bare 15-25 år gammel, er interessant; for det viser hvor mye mastringen betyr for opplevd lyd, og de samme høyttalerne kan høres dårlige ut på film fra 1995 og fantastisk ut på film fra 2015. Spesielt helt nye produksjoner har veldig god lyd. På tyske «Dark» (2017) slo det meg forleden hvor lite påfallende bildet er (det er naturlig uten fiksfakserier), mens det er lyden som gjør inntrykk fordi den er så intim og sitter som støpt. Jeg tror musikklyden fortsatt minner mer om filmlyden før 1995-2000.
Men selv justert for dette fenomenet (mastring), er lyden noe annerledes i S360 (kompresjonsdriver i dyp waveguide) enn i mine 8351a (koaksialdrivere i grunnere waveguide). Jeg tilskriver dette til de to ulike teknologiene; det er slikt som gjør høyttalere spennende, og det var av bl.a. slike grunner jeg valgte S360 fremfor de nyeste koaksialhøyttalerne fra Genelec. Sånn sett er de to settene jeg har med Genelec-høyttalere også ment å gi meg praktisk erfaring med to vidt forskjellige teknologier. Kanskje litt nerdete, men jeg har glede av å finne ut av slikt.
Så til rommet... Rommet er gorillaen i...rommet... Kurvene mine i dette rommet er fine fra 14 til 100 hertz. Jeg viste deg ikke så tydelig hva som skjer over 100. Der er det en stor kansellering på den ene høyttaleren (venstre). Høyre høyttaler sliter også med kurven i oktavene over 100. Her mangler det altså energi pga. opphopning av energi like under 100. Dette betyr nok litt for opplevd lyd. Å få gjort noe med dette, er vrient. Genelecs W371 (
https://www.genelec.com/w371a) er en åpenbar løsning. Jeg tenker også å teste ut noe annet som også påvirker etterklang, så vi får se.
Når det gjelder kapasitet, er det klart at en S360 med integrert 15-tommer (S360 har en ekstremt kapabel 10-tommer) eventuelt med hjelp fra W371 ville gitt enda mer headroom. Nå klippet mikrofonen min på iPhone allerede ved ca. 120 dB, og man trenger 130 dB for å gjengi et trommesett på realistisk vis. Et par med S360 klarer peaks på ca. 128 dB @ 1m, og over dette med hjelp fra subwooferen 7382. Men det er ikke ofte man hører på noe med et slikt krav til kapasitet. Det er heller ikke sunt... Så kapasitet har i min bok mer med fravær av fordreining på referansevolum å gjøre samt anleggets evne til å produsere flat og jevn bass fra bunn og opp til ca. 500 hertz. Jeg mangler noe der nede, ikke på SPL-kapasitet, men evne til å tilpasse lyden på intelligent vis (slik man kan gjøre med W371). Benum vil ha W371 utstilt for prøvelytt utover høsten. Det blir spennende.
En tilleggsbemerkning til: S360 er ekstremt effektive høyttalere. Det skyldes kompresjonsdriveren og ladingen i waveguiden. Derfor produseres referansevolum (si 85 dB) pluss headroom (si pluss 25 dB) nesten uten kraft og dermed fordreining («less heat than sound») i forsterker og drivere. Jeg lurer på - og nå er vi langt inne i synseland - om det vi hører fra S360 er en så ren og ufordreid lyd fra 1400 hertz og oppover at det virker uvant. Kombinasjonen av gamle triks (høy effektivitet) med nye triks (produksjon av en waveguide med state of the art-teknologi i kombinasjon med mange erfarne ører i utviklingsprosessen) er kanskje en øyeåpner for noen hver? Faktum er at andre teknologier vil fordreie på referansevolum, mens fordreiningen er lav på S360. Jeg tror også dette bidrar til forskjeller i lyd mellom mine 8351a og S360. Vet at dette er et kontroversielt tema og jeg har ikke ønske om å starte en het debatt om det, men rett og slett beskrive mine erfaringer med mine egne 8351a vs S360
Uansett finnes det logiske forklaringer på det meste og opplevd lyd har mange flere fasetter enn jeg får plass til her og har kompetanse til å skrive om. Dessuten har jeg skrevet veldig mye om høyttalere her, mens jeg og mange andre i stor grad lytter til rommet også.