Mye av det som jeg synes er moro med LP12, er oppgraderingsmulighetene. Søke rundt etter informasjon, stort utvalg av både brukte originale deler, men også mange deler fra tredjepartsleverandører.
Hva andre synes om de forskjellige oppgraderingene er interessant å lese, men det morsomste er å prøve selv, etter hva lommebok og ører tåler. Andrehåndsmarkedet er såpass bra at man kan tillate seg mye uten stor økonomisk risiko.
Det å skru og fikle med ting har jeg aldri vært redd for, det har alltid gitt meg stor glede selv om det noen ganger ikke alltid har gått slik som først tenkt. I de tilfellene har jeg forsøkt å ta lærdom av det. Å ha muligheten til å «fikle» med og justere min egen platespiller gjør eiergleden større i mine øyne. Blir det alltid bra? Nei, kanskje ikke, men tredje eller fjerde gang sitter det kanskje!
Det finnes mange fine platespillere der ute, og mange meninger, men jeg reagerer enkelte ganger på ekstremt bombastiske uttalelser her på forumet (og andre steder). Jeg liker Linn, Rega, Nottingham, Garrard osv osv., og synes det er fint og spennende at det finnes flere «filosofier» innen platespillerkonstruksjon.
Dette ble jo langt, og kanskje litt luftig, men tanken var jo å lufte tankene litt
Snart blir det å skru sammen «ny» lp12 med Kahn og Mober subchassi. Gleder meg til både monteringen og det ferdige resultatet.
Og bonus: jo, nå har jeg snart 2 stk LP12 ettersom de aller fleste deler er byttet ut. Angrer bare på at jeg solgte det gamle lokket og motor/psu.
God fredagskveld!