Det er minst to ting jeg stiller store spørsmålstegn ved.
www.tv2.no
Folk har akseptert mer eller mindre gjennomtenkte tiltak, til dels svært inngripende, fordi vi har akseptert at det har vært nødvendig og vi har trodd at regjeringen har gjort alt i sin makt for å holde smitten unna Norge og å sikre oss nok vaksiner til at vi kan avslutte dette marerittet så fort som mulig.
Nå har vi holdt på et år, og de fleste av oss begynner å bli slitne.
Det er et hav av regler som endres hele tiden. Det er umulig å planlegge noe som helst og mange har mistet jobb, inntekt og livsverk. Helt normal sosial omgang er fjernet eller begrenset, mange lider av ensomhet.
Det er minst to ting jeg stiller store spørsmålstegn ved:
Smitten kommer fra utlandet. Der har regjeringen vært bakpå hele tiden med å innføre tilstrekkelig kontroll. Også de tiltakene som kom i dag bærer preg av det – der det ytterligere strammes inn på reglene for innreise. Land som New Zealand og Australia har klart å holde smitten unna og lever i dag omtrent som normalt.Det er tilgang på vaksine som er løsningen for å bli ferdige med dette, et faktum vi har vært klar over i ett år. Regjeringen har valgt å lene seg utelukkende på EU. Resultatet er at vi ligger langt bak mange andre og sammenlignbare land som Storbritannia, Israel, Serbia og USA. Selv etter at EU land som Tyskland og Danmark har begynt å ordne seg selv har vi holdt fast på at veien til frelse går gjennom Brussel.
I tillegg forlanger regjeringen at vi skal være EU evige takknemlige for dette. På toppen av det hele har vi avslått å bruke de avtalene vi har for å sikre vaksine til egen befolkning.
Prisen for dette er det nå vi som befolkning som plukker opp.
Bittert
Kommunene har gjort en kjempeinnsats for å holde smitten nede, teste og drive smittesporing. Mange plasser har det lyktes. Samlet for Trøndelag er det registrert 21 tilfeller siste uke, to i går og to stykker er innlagt på sykehus. Det er med andre ord nesten ikke smitte her.
Likevel stenges vi nå ned, og livene våre skal reguleres som om vi bor ett sted med mye smitte. Det må være ekstra bittert for de bransjene og arbeidsplassene som nå så et lite lys i tunellen etter et svært vanskelig år. Og er det på dette nivået grensen skal legges vil vi være nedstengt i en evighet.
Det finnes en grense for hvor langt folk er villige til å strekke seg om opplevelsen er at medisinen er sterkere enn problemet den skal løse.
Hårfint
Jeg tror regjeringen balanserer hårfint når nasjonale tiltak nå innføres uavhengig av smittetrykk.
Og forsvinner tilliten vil vi raskt kunne oppleve at situasjonen kommer ut av kontroll. I deler av Oslo rapporteres det nå om lite oppslutning og etterlevelse.
Nærmest som en bisetning kom nyheten om at planen for åpning også kom til å bli utsatt. Den skulle bli lagt frem i disse dager, men er nå skjøvet til godt over påske i første omgang.
For egen del er jeg lite interessert i å bruke energien på nye runder med hva som akkurat nå er greit eller ikke (mamma kan besøke oss, men vi kan ikke besøke henne fordi hun er en og vi er fire?).
Jeg vil vite at regjeringen har en plan for å avslutte dette. Jeg vil vite at det kommer vaksiner. Jeg vil vite når nok folk er vaksinert til at vi kan åpne opp, og jeg vil vite hva som åpnes opp først.
Vi trenger håp og fornuft nå.