I mitt tilfelle: Nei. Hvis jeg først var kommet til det punktet hvor jeg sammenligner to produkter i en situasjon hvor jeg skal velge, vil jeg (og formodentlig alle andre) velge det jeg liker best.
Men hvis det så viser seg at målbare forskjeller skulle tyde på motsatt rangering ville jeg jo bli litt nysgjerrig. Noen funderinger som ville melde seg da:
- Er de målte forskjellene under hørbarhetsterskelen? F eks effektforsterkere med 110 vs 112 dB SINAD.
- Er det det de riktige tingene som måles? F eks vet vi at THD på ca 1 % ikke er spesielt viktig i en høyttaler, men andre ting er (og høyttalerprodusentene vil helst ikke vise de grafene).
- Hvilke egenskaper er det som gjør at jeg foretrekker den ene fremfor den andre? Pris? Utseende? «Eierglede»? Opplevd lydkvalitet, og på hvilken måte da?
Poenget med å forkaste ting basert på målinger er grovsortering. Jeg har en viss formening om hva jeg liker og en viss idé om hvordan jeg vil sette sammen et system. Det er tusenvis av produsenter og produkter der ute. Ikke mulig å dra hjem alt for testing, så man må sortere bort mye. Anmeldelsene i blader og på nett er stort sett overstrømmende positive til alt, så det er ikke mye hjelp å få der. Hvordan grovsorterer du?
Seneste innkjøp for min del var en DAC. Alternativene var Benchmark og RME. Endte med RME fordi begge måler mer enn godt nok, RME’en også inneholder eq-funksjon, og RME’en kostet en del mindre. Jeg vurderte det ikke som nødvendig å låne hjem begge for å sammenligne, siden jeg ikke forventer å kunne høre noen som helst forskjell.
Om du leste hva jeg skrev ville du muligens sett at jeg har skrevet at rørlyd ikke bare er én ting, linket til dokumenter som viser forskjellene på triode og pentode, beskrevet betydningen av utgangstrafo og utgangsimpedanse, etc. Det er fullt mulig å bygge en push-pull pentode som domineres av oddeordens forvrengning og med lav utgangsimpedans. Det blir ikke spesielt billig eller energieffektivt, men det lar seg gjøre. Om man vil kan man også sette en høyereordens feedback-loop rundt den og drive forvrengningen til mikroskopiske nivåer. Det har til og med blitt gjort før. Men de single ended triodene som enkelte er så glade i har andreordens forvrengning på rimelig høye nivåer, utgangstrafo som ruller av både bass og diskant, og så høy utgangsimpedans at de får en frekvensgang som følger høyttalerens impedansekurve. Det er ikke så mye mystisk ved akkurat det.
Sist redigert:
Engelske forsterkere som Rega er altså dårlige og SET forsterkere passer til dårlige høyttalere! maken til arrogant holdning!
