Som jeg skrev i den andre tråden testet jeg samme låt Håkon snakket om på Genelec på jobben og på Magico hjemme. Tonalt sett reagerte jeg ikke på noe spesielt. Ifølge deg skulle det låte lysere hjemme kanskje? Begge låt nøytralt i mine ører. På behageligskalaen omtrent likt.
Ifølge meg er det mer eller mindre tilfeldig hvordan ujevn spredning vil slå ut- det kommer an på avstand til vegger og hvordan veggen reflekterer, tidsvinduet refleksjonene kommer i relativt til direktelyden osv.
Det som er mer sikkert er at man vil få ujevn lydkvalitet avhengig av vinkelen man har til høyttalerne, så man risikerer å bli låst mer til en sweetspot med høyttalere med ujevn spredning. Med andre ord en unødvendig risiko å ta når man vet at man kan minimere slike tilfeldigheter og ulemper ved å designe høyttaleren bedre i utgangspunktet.
Jeg har hørt på Genelec i 20 år på egne opptak så godt vant med dem. Ikke noe spesielt behagelig lyd, ikke såkalt naturtro lyd. Ikke BBC lyd. Bare nøytrale. Typisk som jeg hører er at folk sier er at de ikke ville hatt dem hjemme fordi de foretrekker varmere lyd. Jeg ville heller ikke hatt dem hjemme, ikke pga tonaliteten men fordi de ikke er bra nok. Fine til jobbruk da man skal bare høre hvordan det låter. Jeg tror endel synes at slik fargeløs lyd er litt kjedelig. Høyttalerne har ikke noen karakter, ikke noen egen lyd. Sånn er det med Magico også. Kan ikke beskrive lyden i noen bestemt retning. Fargeløs.
Husk at tonalitet er én av mange faktorer som kan måles og at perfekt tonalitet ikke er nok til å vurdere høyttalerens totale kvalitet. Feks blir spatiale kvaliteter viktigere enn enda bedre tonalitet straks frekvensresponsen og spredning når et visst punkt på kvalitetsskalaen. Noen elsker høyttalere som sprer lyden mye (rundstrålere, høyttalere med mindre drivere feks) andre liker mye direktelyd (elektrostater, store drivere, waveguider). Noen foretrekker høyttalere med konstant spredning (store flerveis horn, Dutch & Dutch 8c, Kii Three), andre høyttalere som har en jevnt økende direktivitet med stigende frekvens slik som den Genelecen jeg linket til.
Med andre ord er måten høyttaleren kobler til rommet på en større og viktigere kvalitet enn ren tonalitet - så lenge det ikke er helt idiotiske skapninger som feks mesteparten av B&W, Klipsch og lignende fjotteri-greier som er designet for å skille seg betraktelig ut umiddelbart ved demoer.
Amason liker å peke ut at populære greier må være bra siden de er populære, men er det eneste mulige forklaring på at noe selger?
Etter tonalitet og høyttalerens kobling til rommet er det jo mange andre målinger som fort kan vise sitt ansikt, feks kapasitet (grovt undervurdert), forvrengning og tidsrespons. Disse tingene vet vi lite om rent preferanse-messig fordi den gang Toole et al forsket på disse tingene var det veldig få høyttalere som var gode nok tonalt sett til at andre målinger måtte til for å forklare forskjeller.
Det finnes mange som fortsatt nekter å tro at Toole var inne på noe, men det er bare å ta en titt på utviklingen av høyttalerne til favoritt-merkene. Sonus Faber Aida er tydelig modellert etter Toole, samme er alle Vivid Audio høyttalere. Vimberg, Tidal, B&W sine beste høyttalere, Revel og til og med Klipsch har gått i den retningen. Magico et godt eksempel, Devialet som lifestylemerke også.
Det er jo ikke tilfeldig at de som scorer godt på Toole-målinger jevnt over scorer høyest i pressen også - det var jo hele formålet med forskningen å finne ut av hvordan man måtte lage høyttalere for å score godt i lyttetester.
Av de B&W jeg har hørt så har de sen samme fargeløse lyden. Ikke noen irriterende mellomtone.
Jeg har bare prøvd DSP litt hjemme, men merker at jeg må dra mye for å endre lyden markant. For meg synes det som at målinger ikke har alt å si og ikke noe jeg henger meg så mye opp i annet at det er interessant. Mitt innrykk er at dere overdriver betydningen målinger litt.
B&W spriker veldig mellom seriene sine, så de produserer både gode greier og dårlige greier. Jeg liker ikke B&W sin lydsignatur.
Ellers er jeg bare delvis enig i betraktningen din her jeg sitter og fikler med dsp akkurat nå. Det skal mye til for å endre lyden totalt, men det skal lite til for å lage forskjeller som er hørbare. Feks er det lett å høre forskjellen med flat respons vs en svak helling på 0,5 dB over 2 kHz målt på 1 meter foran høyttaleren.
Det utgjør stor subjektiv forskjell i tonal balanse.
Måling i sweetspot og endring basert på det har jeg sluttet med over dypbassen, det er russisk rulett.
hvordan høytaleren fungerer i rommet. Kan man gjerne måle i lytteposisjon. Ingenting av dette bør på noen som helst måte ta bort fokus. Eller ødelegge for musikk gleden. Heller motsatt vil jeg si. Man blir litt klokere. Kan ta bedre valg. Som oftest resulterer det i bedre lyd. Og dertil økt musikk glede. Vinn vinn kaller vi det 
