Nå var jeg mer på det matematiske enn det praktiske i lydanvendelse. Matematisk kan du bruke mange ulike kurveformer/definisjoner og summere de til hva som helst. Altså kan man fint beskrive enhver sinuskurve som en samling summerte firkantkurver dersom man har lyst til det.
|
Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?
- Trådstarter Ketil
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
I
Ikke33206
Gjest
Det var humoristisk formulert, men det var samtidig kritikk mot ensidig nøytralt fokus, men også et spørsmål til refleksjon hvorfor man får inntrykk at flat noen ganger oppleves som flatt. Og i så fall hva gjør man. Gjennomsiktig men tamt, er og blir tamt.
Hvis klasse D er under utvikling så kan ikke du påstå at det alltid er høyttaleren sin skyld uansett hvem klasse D forsterker Hva var problemet med klasse D, og hvor går utviklingen? Hvis man lykkes klasse A/B og ikke D, så kan man si at det var forsterkeren som var problemet.
Ja, fordi firkant kurven er bygget opp av odde harmoniske sinus kurver med 1/3 avtagende amplitude.
Matematisk trenger den ikke være det, nei. Det er nok å beskrive positiv og negativ amplitude og deres varighet for en perfekt beskrevet firkant på enkleste måte.
Men nå er vi virkelig ute på vidda.
Når til og med Jesus kommer med liknelser, er vi fortapt
Uten sammenlikning for øvrig...
Liknelser er et uhyre kraftfullt verktøy for å formidle komplekse ting. Men man må jobbe litt selv også for å forstå liknelsene fullt ut.Sist redigert:
No har eg greidd med sidan 1977 utan å derivere ein einaste gong, så den matamatikken rundt andregradslikningar gidd eg ikkje friske opp att i siste etappe før pensjonsalder.
Det er i det heile avgrensa kor gulløyrete ein kan vere når ein har bikka 60 og ikkje får med seg meir enn 13 kHz Skal sjå på trimprogrammet, men vi får sjå i kva grad. Det har vore sluntra også med andre former for fysisk fostring...Arve, du blir aldri toppidrettsutøver (gullører) hvis du ikke er veldig bevist på hvordan du øver, ref Harman sitt trenigsprogram
Ja, du dreg det nok litt langt her......Når til og med Jesus kommer med liknelser, er vi fortapt
Uten sammenlikning for øvrig...
Trur det er best å komme seg litt ut i dag....men det er framleis ein interessant tråd, dette her.
Men vi kan også alltid velge å gjøre en Fourier-transformasjon, eller tenke som Heissenberg. Da vil vi se at impuls og frekvensdistribusjon er knyttet sammen. Frekvensdistribusjon kan nødvendigvis ikke forstås på annen måte enn sinus fordi sinus er den eneste kurveform som ikke inneholder mer enn en frekvens. Som en geometrisk øvelse har du selvsagt rett, men det gir ingen mening innenfor signalteori.
Så i stedet for å tenke sinuser kan vi i stedet bare tenke frekvenser. Dette fungerer altså med alle kurveformer, men det er først når vi har kjørt en transformasjon av impulsen slik at vi får ut de enkelte frekvensene at vi ser frekvensresponsen til impulsen, og hver frekvens som er stimulert tilsvarer altså en sinus.
Man kan også legge til at enslige sinuser egentlig bare er teoretiske modeller av noe. Spiller man for eksempel en 1kHz sinus er den også nødt til å starte og stoppe en gang. Vi kan se for oss at vi fader den sakte inn med en volumkontroll, men selv den gradvise nivåendringen representerer altså tilstedeværelse av andre frekvenser, selv om deres amplitude er svak. Ser vi for eksempel for oss en frekvensrespons med en uendelig smal peak ved 1kHz så kan denne transformeres til tidsdomenet. Den vil da ha uendelig varighet, altså lenger en universet har eksistert.
Sinustoner er med andre ord den teoretiske byggesteinen for andre kurveformer.
Så hvis noen lurer på om du hører på rene sinustoner kan du bare svare at "nei, det rekker jeg ikke".
Ikke uten at du forandrer utgangspunktet. Sagtann og firkant er akkurat det det er. Endrer man det, er det ikke lenger hva utgangspunktet varFor å produsere en firkantkurve av sinustoner, har en behov for stor båndbredde, langt utover frekvensbåndet hvor firkantpulsen genereres. Her ligger kanskje et problem for klasse D, hvor båndbredden er begrenset. Tipper at en firkantkurve på 15-20 khz minner mer om en sinuskurve enn en firkant for klasse D, eller?
Mange analoge forsterkere har ikke båndbreddeproblemet
De beste klasse D er i grunnen blitt så gode at man med rette kan spørre seg hva man skulle forbedre.
Samtidig er svaret enkelt. Kan vi gjøre den mer effektiv? Kan vi gjøre den kraftigere? Kan vi bringe støy ytterligere ned for bruk med kompresjonsdriver? Kan vi endre på loopen for å bestemme utgangsimpedans? Men det er altså ikke direkte lydkvaliteten vi påvirker, men mer å tilpasse den til bestemte applikasjoner.
Er vel ikke behov for å generere firkantpulser vha sinussignal. De oppstår i musikken visst instrumentet/ teknikken generer den, der og da. Eks flycrachet i Amused to death med Waters.
Dere begår samme feilen. I audio er båndbredden begrenset til 20kHz. Det betyr at en sagtann eller firkant er begrenset slik at de ikke er perfekte sagtenner eller firkanter.
Klasse D er den teknologien som har høyest effektbåndbredde. Det betyr at om noen forsterker skulle komme nærmere enn andre er det klasse D.
Dersom man skulle gjengi en perfekt sagtann eller firkant ville man behøver uendelig stort frekvensområde. Det ville ikke holdt med GHz eller THz, det ville simpelthen aldri stoppe, og det er ikke fordi det ikke er bygget opp av sinuser, men fordi det rent faktisk lever uendelig båndbredde.
Det er også spilt inn på vanlig opptaksutstyr og er begrenset til rundt 20kHz.
Jeg skal ut på skitur, så da blir det snart pause fra meg.Nå holder jeg meg fast!
@Snickers-is er på hugget i dag....igjen.
Derfor fikk jeg en aha opplevelse da jeg spillte ovennevnte Waters, etter at jeg installerte klD monoblokker i stedet for rør.22xJ
Gjest
Det er ikke snakk om behov, firkantpulser består av sinuser uansett hvordan de genereres. Men du trenger heldigvis ikke en uendelig rekke med tonegeneratorer for å lage dem nei.Har forstått det slik at Armand & Asbjørn utvikler en analog forsterker med avanserte feedbacksløyfer som for klasse D, men med betydelig økt båndbredde. Jeg lurer nå litt hvorfor, siden det argumenteres at dette er lite relevant?IIkke33206
Gjest
Åja. Men hva med de som kritiserer mellomtone og topp. Har du ikke hørt klass D fungerer fint til bass, men...
prøver å lære litt her, og kanskje klasse D har fått urettferdig kritikk, er misforstått??
Bedre applikasjon gir vel bedre lyd?
Det er ikke (meningsløs) semantikk lenger når diskusjoner pågår over flere tusen pga. misforståelser av sentrale begreper. Hvis begrepene ikke har et innhold man kan enes om, blir det mest god dag mann økseskaft.
Eksempler på misforståelser:
(1) Jeg liker ikke flat lyd!
KOMMENTAR: «Flat lyd» er et kriterium for en perfekt reproduksjon av lyden. Hvis man ikke liker en (nær) perfekt reproduksjon, er det fordi man ikke liker opptaket/kildematerialet.
(2) Flat, transparent, ufarget, nøytral lyd har med preferanser å gjøre!
KOMMENTAR: Idealet om en perfekt reproduksjon - som vi bruker adjektivene transparent, ufarget, nøytral og flat i et forsøk på å beskrive - har ingenting med preferanser å gjøre, men med informasjonsteori. Å blande preferanser inn i lyd og forskning på lyd har vært både en velsignelse og en forbannelse. Det har vært en velsignelse når man klarer å vise skeptikere at idealet om nøytralitet fungerer i praksis, men en forbannelse når man gjør preferanser om til en veiviser og sannhet i lydspørsmålet. For det kan jo tenkes at en undersøkelse viste at folk har preferanse for en viss farging - jf. butikkmodus på TVer - uten at det betyr at butikkmodus på TVen gir en korrekt overføring av bildeinformasjonen.
(3) Jeg har hørt et anlegg som var flatt, nøytralt, transparent og ufarget, men det hørtes ikke ut som musikken slik jeg hørte det på konserten.
KOMMENTAR: Man må skille mellom den opprinnelige hendelsen, eventen, og opptaket. Med en gang man har med et opptak å gjøre, lyd som har gått gjennom en mikrofon, har man kuttet over båndet til virkeligheten. Det er utelukkende reproduksjon av kildematerialet man snakker om i hi-fi og ikke et forsøk på å gjenskape virkeligheten.
Dette er ikke en utfyllende liste over misforståelser og begrepsforvirring. Du kommer sikkert på flere eksempler?
Jeg er heller ikke begeistret for flat lyd. Foretrekker en dynamisk og kontrastfylt gjengivelse, men liker en relativ ufarget tonal balanse, med kanskje et hint av det varme. Skjønner @svart-hvitt ?
Man pleier regne med at man trenger minst opp til 9. harmoniske for en i praksis god firkant - i teorien trenger man uendelig båndbredde...
Det er nettopp her hunden er begravet etter min mening. Vi har vært innom dette før: dersom man blander preferanser inn i hva som ellers defineres som transparens, så snakker man om noen annet enn det objektive. Det subjektive har kun mening for det enkelte aktuelle individ. Derfor er f.eks Håkon Rognliens tilnærming akkurat like "vitenskapelig" (eller subjektiv) basert som noen annen i denne debatten - bare mindre dogmatisk.
Høyttalere er også båndpassdingser. Analoge forsterkere har heller ikke ubegrenset båndbredde. Ørets båndbredde er også sørgelig begrenset. Spørsmålet er hvor nær du behøver å komme før det ikke lenger gjør noen forskjell. Og hvem pokker vil sitte og høre på firkantbølger? De verste loudnesswarhelvetene fra ca 2010 kom ganske nær det, bare oddeordens forvrengning hele greia.
Fordi vi kan, fordi ingen av dagens effektforsterkere er i stand til å gjengi 24/96 uten å strupe ned oppløsningen, og fordi det hadde vært kult å ta førsteplassen på ASR’s ranking av effektforsterkere med god margin.
Og fordi jeg er interessert i å teste ut hypotesen om at båndbreddebegrensningen i klasse D skulle ha noe å si. Så la oss forsøke med en forsterker med 120 dB SINAD, tilnærmet null utgangsimpedans og 100 kHz båndbredde, da. Spiller den med større «plutselighet» enn en NCore NC400 eller Purifi 1ET400A med ca halve båndbredden?
Flat lyd jeg bruker beskrive anlegg med null dynamikk og ikke at frekvensresponsen er flat.Sist redigert:
Hvem har bestemt det? Det er akkurat den etterlengtede ubesudlede reproduksjonen av kildematerialet som ikke gir så mye mening om kildematerialet er langt unna virkeligheten. Etter min mening.
myfi any day of the week and twice on Sunday.
Svaret er ofte at de som mikser musikk gjør det ut fra preferanser - enten egne eller en antatt målgruppes - mens film er produsert etter standarder.Jeg opplever ofte flat lyd når jeg spiller musikk og får innfall om å hive hele anlegget på dynga. Så tar jeg på en film og alt er glemt.
Hvorfor er de tjukke i hue de som mikser musikk?
Ironisk nok er det ofte de som snakker mest om sine preferanser og er skeptiske til standarder - som klager over utfallet av nettopp fokus på preferanser og fravær av standarder i musikkproduksjon.
Du kan ikke gjøre gull av gråstein. Hvis kildematerialet er gråstein, kan ikke et lydanlegg gjøre det om til gull.Hvem har bestemt det? Det er akkurat den etterlengtede ubesudlede reproduksjonen av kildematerialet som ikke gir så mye mening om kildematerialet er langt unna virkeligheten. Etter min mening.
myfi any day of the week and twice on Sunday.
Klag heller på kildematerialet. Eller du kan revurdere stereoprinsippet og i stedet undersøke mulighetene i flerkanalsoppsett. Stereo har åpenbare begrensninger som flerkanal kan løse på en bedre måte.
Hva hjelper det å klage på kildematerialet? Det blir neppe spilt inn på nytt.
Tenker det kan være greit å ha med seg at opptak låter som de gjør like gjerne på tross av som på grunn av, det finnes klønehuer i alle ledd, det er tekniske begrensninger og kompromisser er et nødvendig onde for å komme i mål.
Det er ikke en gjeng halvguder som spiller inn og produserer musikk.
Finnes et hav av standarder innenfor film
Denne fantastiske filmen bør være midt i blinken for deg Svart-hvitt
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…