HIFI, TEKNOLOGI, OBJEKTIV OG SUBJEKTIV VERDI
Det fine med målinger er at de kan tallfestes. SINAD er et slikt tall, og om ikke den endelige dom så i alle fall en god begynnelse på en tallfesting.
Det andre som kan måles - mer presist enn noe annet - er pris (som vi vet finnes også avvik her, noen får større rabatt enn andre osv.).
Hvis vi har to ganske presise tall - både produktpris og produktmåling - begynner ting å bli interessant. For prisen skal som kjent gjenspeile verdi for den som kjøper; du betaler ikke 100 kroner for Coca Cola hvis Pepsi Cola koster 50.
Det som åpenbart er av verdi, er at produkter oppfører seg slik man ønsker. Og innen high fidelity ønsker man en troverdig gjengivelse av kildematerialet. Og her kommer målinger av hifi - transparens - inn i bildet. Hvis målinger gjenspeiler verdi, skulle man forvente en sammenheng mellom produktpris og produktmåling. Men slik er det ikke, bare se på figuren nedenfor som viser produktpris på vannrett skala mot produktmåling (SINAD) på loddrett skala.
Nettopp fordi det er et stort gap mellom produktpris og produktmåling, er det noe uforklart her. Vi kan kalle det uforklarte for subjektiv verdi. Dermed kan vi slå fast følgende:
PRODUKTPRIS = OBJEKTIV VERDI + SUBJEKTIV VERDI
Sånn sett innser man umiddelbart at et pris med lav objektiv verdi og høy produktpris må ha en høy subjektiv verdi. Hvis vi gjør om teknologier til to grupper - rør og ikke-rør - ser vi fort bildet: Rør har lav objektiv verdi, men ikke spesielt lav pris. Dermed har rør som gruppe høy subjektiv verdi. Stemmer den påstanden med observasjonene? Hva kjennetegner rørfolket; deres evne til å uttrykke seg objektivt eller subjektivt?
Haglskuddene i figuren ovenfor viser også en annen ting, nemlig at subjektiv verdi overskygger objektiv verdi. Dermed er hifi et område for marketing, hvor veien til profitt heller ligger i å styre folks tanker i en retning enn å bruke tiden på laboratoriet for å utvikle teknologien. Og så kan man jo begynne å undre; hvor jobber amatørene, idiotene, pappskallene og hengerumpene, for å sitere Egon Olsen i medarbeidsamtalen med sine ansatte? Jobber Egons nærmeste der hvor det satses mest på objektiv eller subjektiv verdi for å oppnå en høyest mulig produktpris?
I kommentar
#3255 delte jeg inn brukerne av HFS i tre grove grupper:
1) Forbrukerne. De sitter med det som enkelte DIY-ere foraktfullt kaller «kjøpe-HIFI». Fordi de har betalt dyrt for produktene sine, har de gjerne et følelsesmessig forhold til HIFI-utstyret.
(
2) Produsentene. De har en åpenbar interesse i å selge flest mulig bokser til høyest mulig pris til lavest mulig variabel og fast kost.
(3) DIY-erne. De kan gjøre alt selv. Bygger anlegg fra grunnen av. Setter Isak Sellanraa i skyggen, er gjerne en uoppdaget nobelprisvinner, oppfinnere som hevder å ha funnet opp hjulet. Noen ganger blir en DIY til en produsent, men de suksessfulle overgangene er få.
Av disse tre gruppene har (1) forbrukerne åpenbart et behov for informasjon som tetter informasjonsgapet mellom bransjen og dem selv. Subjektiv verdi er...subjektiv, men det kan være av stor verdi for forbrukerne å kjenne objektiv verdi likevel. For hvis den objektive verdi er nær null, da er i alle fall annenhåndsverdien avhengig av en form for pyramidespil, “an even bigger fool” som de kaller det i Amerika.
Og av denne grunn er det verdifullt for de fleste medlemmene på et sted som HFS at man kan også diskutere objektiv verdi når produktprisen oftere settes av Egon Olsen enn av Jomfru Maria.