Søk etter «refl» som i «reflected», «reflections» i lenken. Her er et annet eksempel på en faglig standard som tar for seg refleksjoner:
Refleksjoner farger lyden.
Nøytralitet tilsier minst mulig farging (reflektert lyd og reflektert lyd av lav kvalitet), og mest mulig transparens (direktelyd).
Dette er ikke «ivory tower»-snakk. Nesten alle audiofile som strekker strikken lengre enn normalt har jobbet med disse tingene. Ofte uten å følge en standard, men i praksis blir nok resultatet det samme som om de fulgte en standard.
Kvaliteten på reflektert lyd er også viktig. Hvis du tar opp lyden av...lyden...i rommet, vil slike enkle forsøke vise at noen høyttalere farger lyden mer enn andre. Så resultatet er et samspill mellom rom og høyttaler. Man ønsker altså (1) et rom som ikke farger reflektert lyd vesentlig i kombinasjon med (2) høyttalere som gir høy kvalitet på reflektert lyd. Mens (1) er omtalt i standarder er (2) ikke bygd inn i standarder.
Vil folk like lyden i et lydrom som er bygd etter standarder? Ikke nødvendigvis. Idéen om nøytralitet kommer foran ens preferanser. Idéen om nøytralitet ble unnfanget før spørreundersøkelser om lyd ble populære. Ikke overraskende viser spørreundersøkelser at idéen om nøytralitet ga god lyd som folk liker i praksis. Man kom altså i mål uten å basere utviklingen på spørreundersøkelser. Det blir feil å sette kjerra foran hesten og heretter bruke spørreundersøkelser som oppdagelsesmetode i stedet for å fortsatt la idéen om nøytralitet guide utviklingen videre.