Klart jeg ser poenget ditt, men du var ganske unyansert i din opprinnelige post når du skrev at det fantes et korrekt forhold. Nå skriver du at dette er flytende og definerer det hele som
mer eller
mindre korrekt avhengig av forholdet mellom D og R.
Jeg er selvsagt ikke uenig i at jo mer direktelyd man hører desto mer korrekt oppfattelse får man av lyden fra høyttalerne, men jeg synes det er å blande dropsene når man drar inn betydningen av dette i produksjonsleddet kontra avspillingsleddet.
Etablering av standarder gir mening i innspillingsleddet fordi man vil at det skal være konsekvent og på den måten unngå enorme variasjoner i kvalitet, og det gir også mening å etablere standarder som er egnet for å vurdere objektiv ytelse av høyttalere på en måte som er reproduserbart over forskjellige rom - slik denne AES artikkelen du linket til gjorde.
I slike settinger kan man gjerne snakke om korrekt vs inkorrekt - dvs evne til å repetere og reprodusere samme resultater uavhengig av sted/rom, men det er ikke overførbart til den hjemlige settingen i samme termer fordi der handler det om hva folk liker. Det folk liker å høre på er det som er korrekt - i den settingen.
Og med mindre man kan demonstrere at folk liker din definisjon av korrekt (anekoisk = best) vil det bare bli vås fordi det er helt irrelevant å ekstrapolere definisjonen fra innspillingskjeden til avspillingskjeden i de tusen hjem.
Jeg vil si de fleste ringrevene har eksperimentert i det vide og det brede med å justere forholdet mellom D og R via plassering, vinkling av høyttalere, bytting av høyttalere, akustiske tiltak osv - dette er ikke noe ukjent fenomen som ingen har tenkt på eller har erfaring med hvor man plutselig ender opp på riktig sted ved et uhell. En titt på bilder av folks oppsett viser at det varierer helt vilt hva de har endt opp med i det henseende og noen besøk i mitt-anlegg trådene viser jo klart og tydelig at folk ikke er enige i hva som oppleves som det beste.
Noen liker veldig dempede rom, andre liker det ikke. Noen liker direktive horn, andre liker best omnidireksjonelle høyttalere. Kan det da bli korrekt å bruke ord som "korrekt" eller "feil" her?
Ja, jeg forstår hva du mener og du har jo selvfølgelig rett når du sier at man kan si at et anlegg/rom er 95% korrekt og et annet 26% korrekt avhengig av D/R forholdet, men å bruke disse betegnelsene på steder hvor de har liten relevans gir kun mening hvis man har et ekstremt behov for å kategorisere flytende grenser i vanntette bokser.
Vil man på død og liv stå på at ordet korrekt er relevant også i de tusen hjem kan man jo like gjerne si at det eneste som er korrekt er in-ear øreplugger justert til å matche den opplevde tonaliteten til flat frekvensrespons fra en høyttaler hørt i et anekoisk rom. Alt annet er avvik og feil.
Riktig er det jo