I helgen var jeg litt travel, litt mer enn jeg liker. På lørdagen var jeg invitert på 50 års lag på kvelden, og det var vel og bra. Men skal jeg være helt ærlig hadde jeg mye heller åpnet en flaske rødvin og blitt sittende og spille plater hos Atle. Makan til hyggelig omgivelser og vert skal du lete lenge etter.
Audio Note har jeg ikke hørt annet enn på messer og det har vært alt fra svært bra til middelmådig (som det meste som regel er). Jeg hadde til gode og få høre dette merket hjemme hos noen privat person inntil lørdag formiddag. Jeg gledet meg, men visste egentlig ikke hva jeg kunne forvente. Ut i fra messe-erfaringen fant jeg ut at jeg egentlig ikke hadde fått noe oppfatning av hva AN`s "huslyd var.
Etter snaue 2 timer i sweetspot hos Atle har jeg nå fått en klarere formening om dette, og én ting er sikkert: dette likte jeg godt! Jeg likte det godt, ikke fordi det ligner på det jeg har på loftet(dette er en annen type lyd), men fordi presentasjonen var noe forfriskende nytt og inspirerende som har en klar signatur og som er gjennomtenkt. Når jeg satt og hørte på dette anlegget kunne jeg rett og slett umiddelbart høre hvilken type "lydsmak" produsenten har. Jeg kunne høre hvilke prioriteringer som er gjort, og hvorfor.
Dette anlegget er meget dynamisk, har et fantstisk attakk, har en stor åpen lydscene og klarer samtidig og være homogent. Dette er som kildevann. Friskt og rent!
Denne uanstrengte åpenheten er faktisk ikke hverdagskost. Jeg har alt for mange ganger hørt anlegg av denne typen som fort blir trøttende og høre på. Dét er ikke et tema her.
Slagverk som både Atle og jeg har spilt har et sjeldent attakk. Jeg tror det var på en av låtene til Steely Dan hvor kant slagene på skarptromma kom så fint og definert fram som jeg aldri har hørt før. Det er en blanding av detaljering og klanginformasjon som er fascinerende i dette anlegget.
Alle disse egenskapene ender opp i en veldig engasjerende formidling hvor man helt automatisk setter seg litt framover på setekanten og lar seg rive med. Det rytmiske drivet slipper liksom aldri tak i deg . . . Engasjement er vel et dekkende ord for spillestilen hos Atle!
Jeg merker at jeg egentlig ikke har lyst til og bruke disse velbrukte hifi-uttrykkende men bare si at dette låt kult . . . dødskult!!
Og neste gang skal vi ha mer tid og noe godt i glasset.
Takk for at jeg fikk komme!