Hele innlegget oser av manglende medmenneskelighet. Du mener oppriktig at man skal bøye av for overmakten, no matter what.
Dette dreier seg ikke om å forsvare angrep på sivile fra noen kant, det dreier seg om enkle kjensgjerninger som at en enorm overmakt man de facto er gitt av verdenssamfunnet, samtidig innebærer et stort ansvar. Dette aksepterer ikke du. Og ISrael er den eneste av disse parter som kan utføre statsterror, og det forstår man om man tenker litt igjennom det.
Ikke alle palestinere er soldater, men alle er gisler.
Det var neppe barnefaren og sykepleieren som "bare kunne latt være å angripe". De som forsvarer den umenneskelighet som utspiller seg på Gaza, må jo mangle noe vesentlig.
- Å være pappa og ikke klare å skaffe barna dine vann eller mat, er grusomt, sier sykepleieren og pappaen til Dagbladet.
www.dagbladet.no
Der ja, kombinasjon av stråmann og forsøk på å sette alle som mener noe annet enn deg i en båsen; umenneskelighet.
Kjent taktikk når noen ikke lengre har argumenter på sak.
Det litt absurde om man skal følge tankegange din, er at Israel som er en stormakt med våpen og midler til å forsvare seg, skal ha dette imot seg om noen angriper de.
-Som om de skal ha noen egne "moralske" og "rimelige" regler å forholde seg til når de svarer på terroren og nedslaktningen av sivile innbygere.
-Og disse "moralske" og "rimelige" reglene skal defineres av den angripende part.
Det er ikke sånn verden er. Uansett hva noen håper og tror.
For det var palestinerene som startet denne krigen ifjor.
Om man går til krig mot en stor stat med masse resurser, så bør man ha tenkt igjennom konsekvensene. Det er ikke som om palestinerene ikke viste hva Israel stod for, men omfanget av reaksjonene kom kanskje noe overraskende på likevel.
Det er viktig å merke seg at ingen er for sivile lidelser i en krig, det være seg sivile palestinere eller israelere!
Men i en krig så er det desverre slik at sivile lider stort. Det har alle som har startet en krig oppdaget.
Det er derfor jeg mange ganger nå har sagt; skal man spare menneskeliv så starter man ikke en krig.
Desverre valgte palestinerene å starte en krig. Jeg mener det var feil og direkte dumt. Folket betaler nå (som i alle kriger) prisen for denne dumheten.
-Man får da håpe at historien er snille med de når en ev fredsløsning er ikraft, og verdien av alle disse sivile menneskelivene vs resultatet skal vurderes.
Men når vi er inne på sivile tap: det er tilnærmet ingen interesse for sivile lidelser på israelsk side? -De nevnes ikke ofte i alle fall. Tilfeldig?
Det er nesten som om de livene ikke betyr noe, det fremstilles ofte underforstått som "fortjent" siden de er "okkupanter" og "massemordere". (Brenn i helvete er vel en ordlyd brukt her)
Eller går de israelske livene bare med som en pølse i slaktetiden, når kun antall palestinske liv fremheves, og i den ensidige støtten for palestinerene kun slenges på en fordømmelse av all terror og massakre nesten som en fotnote?
PS:
Om så palestinske menneskeliv er nøkkelen, hvorfor kapitulerer ikke palestinerene umiddelbart og legger ned/innleverer alle våpen, frigir alle gisler, stiller frem alle krigsforbryterene og ber om fred?
For å spare livet til denne faren og barnet som lever i helvetet, så burde det være en sånn no-brainer.
Noen tanker om hvorfor det likevel ikke ser ut til å skje?
(Hint, denne konflikten er desverre ikke så enkel som noe vil ha det til. Motivet til den ene parten er ikke bare "stakkars oss som kjemper en kamp for frihet til å bare vil leve ifred og stillhet i vårt eget lille land")