Det er rett, men trolig lite Coronarelatert. Og det er helt sikkert rett at i mange bransjer er man utsatt for sosial dumping - og at det gjøres for lite for å kontrollere dette, transport bransjen som du nevner er et åpenbart eksempel. Det er også mye naivitet ute og går, for eksempel troen på at konkurranseutsetting lar seg kombinere med redusert byråkrati. Konkurranseutsetting krever MER kontroll, ikke mindre. Dette har de færreste markedsliberalister fått med seg.
Likevel kjenner jeg også venners og naboers barn som har utdannet seg som elektrikere og tømrere og gått rett ut i gode jobber uten studiegjeld. Og mange akademiske jobber, enten det er i det private næringsliv eller det offentlige, er langt fra så trygge som man skulle tro, dersom man ikke passer på stadig relevant faglig påfyll og personlig utvikling og omstillingsevne. Hele livet mitt har vært en stadig omstilling.
Jeg har vært forsker i telekommunikasjon, EDB-sjef, controller/kvalitetssjef, sikkerhetssjef, prosjektleder for ulike typer prosjekter, akademiker, konsulent ansatt i eget selskap og i et større rådgivningsselskap og daglig leder i et mindre teknologi selskap, av og til med flere av disse posisjonene samtidig. Uten fleksibilitet og evne til faglig og annen utvikling hadde nok jeg også forsvunnet med sluttpakke for lenge siden. Den tryggheten som ligger i mange akademiske jobber tror jeg er sterkt overdrevet både av ungdom og av ikke-akademikere, selv om det nok finnes en del stillinger både i det private og det offentlige der man kan gjemme seg bort på kontor. Men for de fleste er det ikke så veldig gøy eller innbringende i lengden å havne der. Og mange steder er det slik at om man sitter i ro for lenge så er plutselig ikke jobben der lenger. Og med digitaliseringen forsvinner plutselig også akademiske jobber. Noen som har tatt journalistutdanning i det siste?
Jeg har selv sett mange kolleger forsvinne gjennom omorganiseringer, nedbemanninger og tidlige sluttpakker, det gjelder folk både innenfor IT support, økonomi/regnskap og juss (som i advokater som plutselig fant seg overtallige). Utsagnet om at den som tror man er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig, er sant i særdeles mange jobber.
Det er også verdt å nevne at arbeidsinnvandrere ikke bare er løsarbeidere som utnyttes. Det er et stort antall arbeidsinnvandrere som er fast ansatt i norske bedrifter til norske lønns- og arbeidsvilkår. Her hvor jeg har hytte i Gulen er oppdrettsnæringen helt avhengig av innvandret arbeidskraft som er fast ansatt, hovedsakelig fordi norsk ungdom vil feste i byene og forberede seg til et liv på kontor. Og fordi norsk arbeidsmobilitet er særdeles begrenset av ymse grunner. Sjekk feks staben i Veidekke, Bane Nor osv om man undres.
Poenget er at verden er langt mindre svart/hvitt enn mange av de ivrigste skribentene her på sentralen synes å tro. Og den blir ikke mindre svart/hvitt av at man stadig repeterer seg selv.