Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[sorgenfri]

Har postet denne tidligere, men den tåler et gjensyn!

Alt pedagogene TROR er riktig er feil, feil feil

 

[VilhelmW]

Cyber, hvilke håntverkere er det du refererer til? Føler du særlig trang til å stå ute på en iskald byggeplass og skyte spiker for kr. 150,- pr. time? Eller ligge i krypkjellere og legge rør til omtrent samme lønna? Jeg misunner de ikke ei jævla krone.

 

[Cyber]

Måtte smile nå, WilhelmW. Heldigvis får vi fikset skolen i skrivende stund, men ellers er lite gjort der siste 55 år. Arbeidspulten min holder på å falle sammen og heller mot høyre. Kontorstolen er slitt nesten gjennom skumgummien. (som forøvrig ser ut til å ha vært tynn i utgangspunktet da stolen ble laget en gang på 70- eller 80-tallet.) Galgenhumor kommer man langt med i hverdagen.

Husker på forrige skole at stolene var noe bedre, de fikk nemlig overta de brukte stolene etter at kommunestyret byttet ut sine.

 

[Cyber]

Cyber, hvilke håntverkere er det du referer til? Føler du særlig trang til å stå ute på en iskald byggeplass og skyte spiker for kr. 150,- pr. time? Eller ligge i krypkjellere og legge rør til omtrent samme lønna? Jeg misunner de ikke ei jævla krone.

Gidder ikke ta den nå, men det er ikke mange håndverkere rundt som jobber med den lønnen. 200-220 og oppover er reelt. Misunner dem ikke noe, poenget mitt er at de som velger å jobbe som håndverkere er vinnere økonomisk.

Eks.
Håndverker: 2 år på VGS, 2 år i lære med lønn, ut i jobb etter 4 år. Etter få år ligger de fleste på 500 tusen og godt over det. (Ja, jeg kjenner mange) Null studielån som regel.
Master på Universitet. 3 år på VGS, 5 år på universitet. 300 000 i studielån om man ikke jobber mye utenom studiene. Jobber man i staten starter man på 350 tusen. Bare på de 4 årene håndverkeren har jobbet før master-studenten er ferdig ligger de 1.5 mill+ foran i inntekt. Og de slipper å betale tusenvis pr mnd på studielånet.

Jeg trives med det jeg gjør, men slik er nå realitetene. Man vet jo hva man går til, kun for å illustrere poenget mitt.

Ellers er jeg helt enig i at skolens endringer til det mer teorietiske ikke er bra for de som er nevenyttige og ikke synes analyse av "Sult" er en høydare.

 

[VilhelmW]

Joda, Cyber - jeg ser den. Jeg kunne fortsatt i fiskebåten, ikke hatt studielån og hatt en årslønn på godt over millionen, som skipper. Som reder med eget fartøy, langt over dette nivået. Men jeg prioriterte annerledes, og har aldri misunt de som er på havet store deler av året, de kronene som de tjener. Jeg ville ha en mer sikker jobb i land - og havna i finans- og forsikring. Sikker jobb...? Det er vel få bransjer som har vært gjennom større omstillinger og bemanningsreduksjoner de seinere årene, enn nettopp den bransjen. Nå er jeg heldigvis ute av det kjøret, men det er en anna historie. Det jeg vil fram til, er at mange håndverkere sliter med endringer. De jobber i konjunkturutsatte bransjer, og man skal ikke så langt tilbake i tid for å finne permiteringer, oppsigelser osv osv. Nå er det konkurranse og prispress, bl.a. fra rimeligere utenlandsk arbeidskraft som preger bildet. Jeg jobber tett opp til bygg- og anleggsvirksomhet, og drøfter disse utfordringene ofte med håndverkere.

Et anna moment, er helsa. Det er også en bit av bildet. Slitasjeskader og muskel-/skjelettlidelser er ikke akkurat fraværende i disse yrkene, så glansbildet er ikke fullt så edelt som det du hevder. Studielån er ikke alt her i verden...

PS: Ikke alle unge, veit hva de går til. Ikke alle voksne heller, for den saks skyld. Jeg hadde ingen aning som 28-åring om hva som ventet meg i yrkeslivet. Det har vært en sammenhengende rekke av sammentreff, for å si det sånn...

 

[Cyber]

Joda, Cyber - jeg ser den. Jeg kunne fortsatt i fiskebåten, ikke hatt studielån og hatt en årslønn på godt over millionen, som skipper. Som reder med eget fartøy, langt over dette nivået. Men jeg prioriterte annerledes, og har aldri misunt de som er på havet store deler av året, de kronene som de tjener. Jeg ville ha en mer sikker jobb i land - og havna i finans- og forsikring. Sikker jobb...? Det er vel få bransjer som har vært gjennom større omstillinger og bemanningsreduksjoner de seinere årene, enn nettopp den bransjen. Nå er jeg heldigvis ute av det kjøret, men det er en anna historie. Det jeg vil fram til, er at mange håndverkere sliter med endringer. De jobber i konjunkturutsatte bransjer, og man skal ikke så langt tilbake i tid for å finne permiteringer, oppsigelser osv osv. Nå er det konkurranse og prispress, bl.a. fra rimeligere utenlandsk arbeidskraft som preger bildet. Jeg jobber tett opp til bygg- og anleggsvirksomhet, og drøfter disse utfordringene ofte med håndverkere.

Et anna moment, er helsa. Det er også en bit av bildet. Slitasjeskader og muskel-/skjelettlidelser er ikke akkurat fraværende i disse yrkene, så glansbildet er ikke fullt så edelt som det du hevder. Studielån er ikke alt her i verden...

PS: Ikke alle unge, veit hva de går til. Ikke alle voksne heller, for den saks skyld. Jeg hadde ingen aning som 28-åring om hva som ventet meg i yrkeslivet. Det har vært en sammenhengende rekke av sammentreff, for å si det sånn...

Nei, jeg er helt enig med deg i det du skriver. Jeg trives som sagt med det jeg gjør, men noen gullgruve er det ikke, men så lenge man har til melk og havregryn så er andre ting viktigere. Sikker jobb, gratis kaffe og mye flott ungdom.

Jeg underviser i "Utdanningsvalg" og bruker en hel del tid til å snakke om livets realiteter. Sier jentene de vil jobbe som frisør så ber jeg dem sjekke hva som er fordeler og ulemper ved det. Hvordan går det med hendene etter 15 år med klipping? Ryggen til en snekker på 52 år?

Min yrkesgruppe er visstnok utsatt for nedsatt hørsel har jeg funnet ut. Det kan vel ikke være bra rent hifi-messig?

 

[Proffen]

Er det nokså utbredt at lærere i de forskjellige skole"trinnene", skylder på hverandre sin udugelighet, i stedet for å ta tak i de virkelige utfordringene ved norsk skole? Ut fra et par av de forutgående innleggene her, og ut fra det jeg hører i min omgangskrets, kan det virke sånn. Min kone jobber som spesialpedagog i grunnskolen. Hun har tre år høyskoleutdanning pluss mellomfag i spes.ped. = 5,5 år høyskole. Forresten, jeg er jaggu ikke sikker på om det heter grunnskolen lenger, men det er altså barne- og ungdomsskoletrinnet jeg sikter til. Jeg vet hvor mye tid hun bruker på jobben, timevis hver bidige kveld - bl.a. til å lage læremidler for funksjonshemmede barn og unge. Jeg kan love at det er ikke få timer ubetalt overtid i løpet av skoleåret! Noen vil sikkert lure på hvorfor hun ikke gjør dette i arbeidstida, på arbeidsplassen. Ganske enkelt fordi det ikke er tid eller plass! Derfor gjør hun - og mange, mange andre lærere, dette i heimen. Jeg forundres ikke over at mange lærere er utbrente etter et par tiår ( ofte mye mindre ) i læreryrket.

Vi har noen venner som er lærere i videregående skole. Der er det litt bedre, både med kontorplasser, tid til rådighet, elever pr. lærer og m.h.t. lønninger. Men det klages altså noe så inn i margen over alle de udugelige lærerne på barne- og ungdomsskoletrinnene, som ikke har greid å lære disse elevene noe som heldst. Som far til fem unge, er det skremmende å høre på! Jeg har gjentatte ganger spurt om det ikke er en stor fordel, at de forskjellige skolene "snakker" sammen, og kanskje også planlegger sammen. Det løpet som våre små håpefulle, begynner på i 6-årsalderen, skal forhåpentligvis føre til at de kommer ut med en viss ballast etter videre-gående. Det er vel ikke for mye å forlange som forelder?

Vi har et rykende ferskt universitet her i byen. Det er visstnok en statlig sak, hvor Statsbygg eier og driver bygningsmassen. Der bygges det utrolig flotte fasiliteter, inneklima, kantine- og toalettforhold er kjempefine. Der har de tid til å forske og kose seg, og der tjener de ansatte penger så det griner etter. Jeg kjenner noen der også. Der kan de ta videreutdanning i arbeidstida og bli f.eks. professorer. Det er foresten påtakelig hvor godt man veit hvordan drive bedrifter, hvordan man driver innovasjon og nytenking, etc. etc. De samme folkene har aldri jobba utenfor den institusjonen som nå heter Universitetet i Nordland. Er ikke det betenkelig? De trenger ikke å klage på alle disse "dårlige" elevene som kommer ut av videregående, fordi de som mangler nødvendig kompetanse, enten ikke blir tatt opp som studenter, eller ryker ut av studiene etter kort tid.

Bodø kommune påstår nå at de har så dårlig økonomi. Dette skyldes bygging av et gedigent kulturhus, og bygging av et omsorgssenter for eldre og pleietrengende. To prosjekter som har gått fullstendig over styr. Mye på grunn av disse to tildragelsene, må det nå legges ned ungdomsklubber, aktivitetssenter, gjennomføres drastiske kutt i helse- og omsorg, legges ned skoler i perifere strøk og redusere lærertettheten. For å nevne noe. Merk dere det siste begrepet; redusere lærertettheten. Når man fra før av, har sprengte klasser med opp mot 30 elever pr. lærer. Vel og merke i barne- og ungdomstrinnene...

Min ærbødige påstand, er at norske skoler, lider under effektene fra opptil flere reformer. Elevene og de ansatte i norske skoler, lider under at de må tilbringe sin arbeidsdag i tildels elendige bygningsmessige fasiliteter, de må innordne seg et hierarki som ikke hører heime i 2013, de må innordne seg jamt over elendig kommunaløkonomi, hvor utdanning er prioritert lang ned på lista - og de er prisgitt elendige ledere. Uvesenet med å omforme kjeftsterke lærere eller avdanka politikere til rektorer, har blitt utdanningssektorens svøpe. Enhver bedrift har for lengst innsett, at det er ingen genistrek å f.eks. ta en dyktig sveiser og gjøre vedkommende til adm.dir. En kjempedyktig selger, behøver ikke å bli en like god salgssjef. Derfor bør det satses på å rekruttere inn dyktige ledere i norske skoler, ledere som kan sette noen av de mest kjeftsterke lærerne på plass, og som kan stille krav både utad og innad. Jeg er klar over at det er et stort stykke arbeid som må gjøres, men det må gjøres. Det nytter ikke å bare skylde på udugelige lærere, eller udugelige elever. Det er ikke fotball-lag vi snakker om, det er fremtida til ungene våre og til sist, fremtida til landet vårt vi snakker om.

Til sist vil jeg understreke at dette er reine legmannsbetraktninger. Jeg har et ti-år i FaU på barne- og ungdomsskolenivå, og jeg er som sagt rystet og alvorlig skremt!

Her var det MANGE fornuftige tanker, og for en gangs skyld fra en som har litt innsyn i tingenes tilstand.
Er enig med deg i det aller, aller meste av det du sier, bortsett fra en vesentlig ting: Har uthevet momentet i din tekst, rett og slett fordi det er foreldrene som sitter med det hele, fulle og formelle ansvaret for opplæringen/utdannelsen av barna sine - skolene og lærerne er verktøyene. Klart, mange kunne da ønsket seg en bedre utstyrt verktøykasse. Men samtidig; hvorfor kommer ikke foreldrene sterkere på banen ifht sine barns prestasjoner i skolen?
Jeg har f eks en mer enn normalt begavet gutt i klassen, som langt på vei er underyter. DET har han garantert IKKE lært av meg, for jeg er krystallklar på forventningene mine, også til ham. Vil påstå at dette er noe som er innlært og tilegnet seg på hjemmebane, og at toget er i ferd med å forlate perrongen uten at guttungen har fått klare nok instrukser om å komme seg på toget. Derfor er det imho på sin plass at jeg er brutalt ærlig, og forteller om ståa, slik at "julegaven" til foreldrene trolig kommer til å bli en pep-talk, hvor temaet kommer til å være; hvordan de som foreldre skal spille MER PÅ LAG OG FØLGE ENDA TETTERE OPP PÅ HJEMMEBANE ifht denne elevens prestasjoner. Han er garantert i stand til å prestere langt bedre enn han gjør i dag.
Har for øvrig selv en gutt i skolealder, og jeg følger daglig opp hans skolearbeid, slik jeg plikter. Kan love at han må gjøre ting om igjen, dersom han ikke gjør det skikkelig første gang. Når det er sagt, er min håpefulle langt fremme, både ifht alder og sammenliknet med både 1 og 2 år eldre barn.

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Bestefar min, maskinisten, tykte eg ikkje burde bli fiskar.
Høyrselen er bra her i garden, men eg jobba 15 år i små skular, der støynivået var heilt greitt.
Vi held oss fysisk friske ganske lenge, har eg høyrt....men så lurer eg på det mentale, då.....

 

[Cyber]

Bestefar min, maskinisten, tykte eg ikkje burde bli fiskar.
Høyrselen er bra her i garden, men eg jobba 15 år i små skular, der støynivået var heilt greitt.
Vi held oss fysisk friske ganske lenge, har eg høyrt....men så lurer eg på det mentale, då.....

Jeg tenker det er et godt tegn så lenge man selv er opptatt av egen mental helse, det må da være forebyggende?

 

[VilhelmW]

Er det nokså utbredt at lærere i de forskjellige skole"trinnene", skylder på hverandre sin udugelighet, i stedet for å ta tak i de virkelige utfordringene ved norsk skole? Ut fra et par av de forutgående innleggene her, og ut fra det jeg hører i min omgangskrets, kan det virke sånn. Min kone jobber som spesialpedagog i grunnskolen. Hun har tre år høyskoleutdanning pluss mellomfag i spes.ped. = 5,5 år høyskole. Forresten, jeg er jaggu ikke sikker på om det heter grunnskolen lenger, men det er altså barne- og ungdomsskoletrinnet jeg sikter til. Jeg vet hvor mye tid hun bruker på jobben, timevis hver bidige kveld - bl.a. til å lage læremidler for funksjonshemmede barn og unge. Jeg kan love at det er ikke få timer ubetalt overtid i løpet av skoleåret! Noen vil sikkert lure på hvorfor hun ikke gjør dette i arbeidstida, på arbeidsplassen. Ganske enkelt fordi det ikke er tid eller plass! Derfor gjør hun - og mange, mange andre lærere, dette i heimen. Jeg forundres ikke over at mange lærere er utbrente etter et par tiår ( ofte mye mindre ) i læreryrket.

Vi har noen venner som er lærere i videregående skole. Der er det litt bedre, både med kontorplasser, tid til rådighet, elever pr. lærer og m.h.t. lønninger. Men det klages altså noe så inn i margen over alle de udugelige lærerne på barne- og ungdomsskoletrinnene, som ikke har greid å lære disse elevene noe som heldst. Som far til fem unge, er det skremmende å høre på! Jeg har gjentatte ganger spurt om det ikke er en stor fordel, at de forskjellige skolene "snakker" sammen, og kanskje også planlegger sammen. Det løpet som våre små håpefulle, begynner på i 6-årsalderen, skal forhåpentligvis føre til at de kommer ut med en viss ballast etter videre-gående. Det er vel ikke for mye å forlange som forelder?

Vi har et rykende ferskt universitet her i byen. Det er visstnok en statlig sak, hvor Statsbygg eier og driver bygningsmassen. Der bygges det utrolig flotte fasiliteter, inneklima, kantine- og toalettforhold er kjempefine. Der har de tid til å forske og kose seg, og der tjener de ansatte penger så det griner etter. Jeg kjenner noen der også. Der kan de ta videreutdanning i arbeidstida og bli f.eks. professorer. Det er foresten påtakelig hvor godt man veit hvordan drive bedrifter, hvordan man driver innovasjon og nytenking, etc. etc. De samme folkene har aldri jobba utenfor den institusjonen som nå heter Universitetet i Nordland. Er ikke det betenkelig? De trenger ikke å klage på alle disse "dårlige" elevene som kommer ut av videregående, fordi de som mangler nødvendig kompetanse, enten ikke blir tatt opp som studenter, eller ryker ut av studiene etter kort tid.

Bodø kommune påstår nå at de har så dårlig økonomi. Dette skyldes bygging av et gedigent kulturhus, og bygging av et omsorgssenter for eldre og pleietrengende. To prosjekter som har gått fullstendig over styr. Mye på grunn av disse to tildragelsene, må det nå legges ned ungdomsklubber, aktivitetssenter, gjennomføres drastiske kutt i helse- og omsorg, legges ned skoler i perifere strøk og redusere lærertettheten. For å nevne noe. Merk dere det siste begrepet; redusere lærertettheten. Når man fra før av, har sprengte klasser med opp mot 30 elever pr. lærer. Vel og merke i barne- og ungdomstrinnene...

Min ærbødige påstand, er at norske skoler, lider under effektene fra opptil flere reformer. Elevene og de ansatte i norske skoler, lider under at de må tilbringe sin arbeidsdag i tildels elendige bygningsmessige fasiliteter, de må innordne seg et hierarki som ikke hører heime i 2013, de må innordne seg jamt over elendig kommunaløkonomi, hvor utdanning er prioritert lang ned på lista - og de er prisgitt elendige ledere. Uvesenet med å omforme kjeftsterke lærere eller avdanka politikere til rektorer, har blitt utdanningssektorens svøpe. Enhver bedrift har for lengst innsett, at det er ingen genistrek å f.eks. ta en dyktig sveiser og gjøre vedkommende til adm.dir. En kjempedyktig selger, behøver ikke å bli en like god salgssjef. Derfor bør det satses på å rekruttere inn dyktige ledere i norske skoler, ledere som kan sette noen av de mest kjeftsterke lærerne på plass, og som kan stille krav både utad og innad. Jeg er klar over at det er et stort stykke arbeid som må gjøres, men det må gjøres. Det nytter ikke å bare skylde på udugelige lærere, eller udugelige elever. Det er ikke fotball-lag vi snakker om, det er fremtida til ungene våre og til sist, fremtida til landet vårt vi snakker om.

Til sist vil jeg understreke at dette er reine legmannsbetraktninger. Jeg har et ti-år i FaU på barne- og ungdomsskolenivå, og jeg er som sagt rystet og alvorlig skremt!

Her var det MANGE fornuftige tanker, og for en gangs skyld fra en som har litt innsyn i tingenes tilstand.
Er enig med deg i det aller, aller meste av det du sier, bortsett fra en vesentlig ting: Har uthevet momentet i din tekst, rett og slett fordi det er foreldrene som sitter med det hele, fulle og formelle ansvaret for opplæringen/utdannelsen av barna sine - skolene og lærerne er verktøyene. Klart, mange kunne da ønsket seg en bedre utstyrt verktøykasse. Men samtidig; hvorfor kommer ikke foreldrene sterkere på banen ifht sine barns prestasjoner i skolen?
Jeg har f eks en mer enn normalt begavet gutt i klassen, som langt på vei er underyter. DET har han garantert IKKE lært av meg, for jeg er krystallklar på forventningene mine, også til ham. Vil påstå at dette er noe som er innlært og tilegnet seg på hjemmebane, og at toget er i ferd med å forlate perrongen uten at guttungen har fått klare nok instrukser om å komme seg på toget. Derfor er det imho på sin plass at jeg er brutalt ærlig, og forteller om ståa, slik at "julegaven" til foreldrene trolig kommer til å bli en pep-talk, hvor temaet kommer til å være; hvordan de som foreldre skal spille MER PÅ LAG OG FØLGE ENDA TETTERE OPP PÅ HJEMMEBANE ifht denne elevens prestasjoner. Han er garantert i stand til å prestere langt bedre enn han gjør i dag.
Har for øvrig selv en gutt i skolealder, og jeg følger daglig opp hans skolearbeid, slik jeg plikter. Kan love at han må gjøre ting om igjen, dersom han ikke gjør det skikkelig første gang. Når det er sagt, er min håpefulle langt fremme, både ifht alder og sammenliknet med både 1 og 2 år eldre barn.

mvh
Proffen

Selvfølgelig har vi som foreldre, et ansvar. Det jeg sikter til, er at vi må kunne forlange at storsamfunnet, polikerne, de som styrer skuta Kongeriket Norge, må legge til rette og prioritere utdanning. Ikke bare i fes- og valgtaler, men i hverdagen. Hver dag.

Oppfølginga av barna våre reint skolemessig, har fruen stått for. Ære være ho for det. Jeg har tatt tillitsverv, kjøring til og fra treninger, dugnadsarbeid og den slags meir praktiske gjøremål. It takes two..., og vel så det!

 

[Proffen]

Helt riktig, VilhelmW!
Men det er pokker ikke lett å gjøre noe med kvaliteten blant de som skal styre og forvalte til beste for folket.

Ad foreldrerollen; de/vi har ikke bare et ansvar, det er snakk om hovedansvaret! Ligger en vesentlig forskjell i de to måtene å se ting på.....imho!

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Det er vanskeleg å kommunisere skulane og elevane sine behov inn til politisk nivå. Eg har inntrykk av at det eg vil kalle "Gro-syndromet" er dominerande i maktapparatet. Med dette meiner eg at det dukkar opp ein flokk lobbyistar, ekspertar, trusfeller, byråkratar og rævsleikarar rundt maktpersonen, og hindrar så godt dei kan kontakt med "grasrota" og folk med meir nyanserte standpunkt enn dei sjølve (det er kanskje dumt å gje Gro Harlem Brundtland skulda for dette, eit "hoff" brukar å samle seg rundt alle maktpersonar uansett når og kvar dei er).
Skuleverket over det meste av den vestlege verda slit med akkurat dei same tinga som her på berget. Og kompenserar på akkurat dei same måtane - med meir av dei same medisinane som syner seg lite effektive.
Det eg skulle like å sjå:
- Meir fokus på arbeidet til eleven, og kontroll av dette. Alle lærarar bør ha 10 min kvar veke til "medarbeidarsamtale" med einskildelevar, og gå gjennom arbeidet deira.
(Vi merkar veldig fort når foreldresamtalene nærmar seg - mange elevar jobbar som gale då..)
- Mindre fokus på systemkontroll, mål- og økonomistyring. New Public Management fungerar dårleg.
- Større tilrettelegging for at foreldra skal kunne ta del i kvardagen til ungane sine. Ikkje minst bør skulen ligge nær eleven, både fysisk og ideologisk. (Attende til Vinje?)
- Meir makt (og tid) til læraren, med tanke på i møte med eleven (vi kunne t.d. redusere klassestorleiken til max 20 elevar. Då ville det verte råd å fylgje opp langt fleire enn i dag. Og ikkje fleire lærarar enn høgst nødvendig inn i ei klasse. Læring skjer ved relasjonar, og med ti kokkar i ei klasse, vert det veldig mykje søl....

 

[Cyber]

Har postet denne tidligere, men den tåler et gjensyn!

Alt pedagogene TROR er riktig er feil, feil feil

Endel interessante tanker, men hva mener du med den siste setningen der?

 

[Spiralis]

Bare for å "avspore et lite øyeblikk. Jeg ønsker råd fra dere som er "fagfolk" her inne.

Jeg er "belemret" med en datter som presterer hinsides all forventning i 10 klasse. Standpunkt ved avsluttning i 9de. og juletentamen nå i 10de. har så langt gitt 6 i Norsk hovedmål, 6 i sidemål, ( håper Arve ser det positive i den? ) 6 i engelsk, 6 i tysk, 6 i samfunnsfag og noen andre 6ere. og 5ere. Litt bekymret fordi hun er misfornøyd når hun får 5. Det får liksom være måte på forventninger! Vi følger selvsagt opp ungen, men det har aldri vært skole/leksepress hjemmefra. Men vi har formidlet viktigheten av å jobbe for å å best mulig karakterer.

Noe bekymring for at hun kanskje "kommer for lett til det", hun må liksom ikke anstrenge seg for å få gode karakterer. Akkuart det at hun ikke må lære seg gode arbeidsvaner, men rett og slett "surfer" gjennom det hele gjør meg noe urolig med tanke på framtiden.
Noe man bør gjøre??

Det neste er et tilbud om å bli med på noe som kalles "International Baccalaureate - Diplom Program".
Noen av dere som har erfaringer med dette, og vil dere anbefale det som alternativ til Studiekompetanse 2 og 3 år ?
Har såvidt vært borti dette for "en million år siden", men kunnskap om det er meget begrenset. Den største fordelen slik jeg ser det må vel være at dette gir et internasjonalt akseptert papir ved eventuell søknad til studier i utlandet.

Råd og kommentarer mottas med takk.

 

[nb]

Jeg hadde svært gode karakterer på gymnaset med lite innsats utover tiden jeg fysisk var på skolen - kunne likevel ettertid ikke ha tenkt meg å gå på noe annet enn "vanlig" videregående. Alle vennene gikk der osv. På videregående er det normalt muligheter for å pusle med litt mer avanserte saker om man gidder (jeg gjorde til en viss grad det) - lærerene har som regel grei fagkunnskap og det er lett å skaffe lærebøker på mer avansert nivå - bare å sjekke ut pensumlister for relevante grunnkurs på universitetet og bestille på nettet. Ingen grunn til å kjede seg selv om man får gode resultater med lite innsats.

Realitetene siger uansett som regel inn når man kommer på universitetet. Jeg gikk på et av de studiene hvor det var temmelig vanskelig å komme inn, men like fullt møtte ganske mange veggen temmelig hardt - særlig i matte og andre realfag. Før eller senere treffer nesten alle nivået hvor de rett og slett ikke skjønner ting, og da kan man ikke kompensere ved å bruke mer tid. På grunn- og videregående er pensum såpass lite at man kommer langt bare med å være flittig student, det funker ikke like godt når nivået blir høyere, bøkene tykkere og man ikke kan "pugge" hele pensum til en prøve.

Min erfaring - basert på a sample of one - er at det ikke er påkrevet med veldig tett oppfølging. Man kan gjøre mye på egen hånd og spør om hjelp når man ønsker det. Et annet alternativ er å ta noen fag som privatist (vet ikke om det er mulig i disse moderne tider - jeg tok matte i 2. klasse på gymnaset som privatist siden det var totalt bortkastet til å tilbringe 5 timer i uken i samme klasserom som han som underviste) - om det da finnes et universitet eller høgskole i nærheten går det an å besøke forelsninger der innimellom osv.

Uansett ville jeg ikke ofret det sosiale og vener når man er 16-18 år gammel.

 

[vredensgnag]

 

[Audiophile-Arve]

Eg har ikkje peiling på dette International Baccalaureate - Diplom Program (du har vel googla det: IB Diploma Programme - Wikipedia?) men veit om tilsvarande utdanningstilbod. Trur dei er gjennomgåande OK, men som sagt, dette kan eg lite om.

Eg har vore bort i ein del slike elevar, som gjerne får 6, og som går hardt inn for det også. Ambisjonar er sunt, det, men det må ikkje ta overhand. Og så kan ein gje råd. Eg har nokre radikale:

- den mest ressursvenlege karakteren er svak 4. Maksimalt resultat for ein minimal innsats (må berre brukast for dei som jobbar for hardt, og som ikkje gjer anna enn lekse)

- det nyttar ikkje å gå etter 6-arane åleine, dersom ein skal verte skikkeleg god. Du må i tillegg elske faget. Elske det heilt på ordentleg (brukt til elevar som jobbar intenst med t.d. RLE, utan å ha genuin interesse for emna, berre for eige karrierepotensiale)

Men det viktigaste du gjer, er å snakke med dotter di om framtida. Fint at ting går greitt, men kanskje ho har ambisjonar i andre retningar? Korleis ser ho seg sjølv om ti-femten år? Kva likar ho å drive med? Er ho artistisk av seg? Friluftsmenneske? Kva jobbar kan ho (ikkje) tenkje seg?

Sjølv har eg ein elev som fylgjer vg matematikk i 10.kl, så det er mykje som kan ordnast og skreddarsyast. Nokre vgs har veldig spennande opplegg (t.d. skiskytelinje i Stryn, men denne trugast med nedlegging) Og svært mange lagar russerevyar, drama, musikklinjer kan vere spennande. Og så er det mange spennande yrke. Ting som sannsynlegvis ikkje foreldra tenkjer på....

 

[Spiralis]

Abisjonene synes å være der, men hvorfor aner jeg ikke egentlig??

Hun har nok arvet endel meget gode egenskaper etter sin farfar som i følge sine klassekamerater var så glup at det var vondt, og som i følge elever som har hatt ham var en utrolig inspirerende lærer. Er redd det faderlige opphav tidvis nok var både oppgitt og bekymret over sin yngste sønn.

Hun har også arvet et utrolig talent for bildende kunst, både på lerret og skulptur. Også fra min far tror jeg. Også her presterer hun godt over det som kan forventes alder tatt i betraktning.

Hva hun tenker på og har lyst til framtiden er ikke lett å si, det varierer endel for å si det slik. Det er nok vanlig i denne alderen.

Men både mor og jeg lurer tidvis litt på om vi virkelig kan være foreldre til dette barnet?!

Selvsagt et luksusproblem på mange måter, men man ønsker jo at ungene får brukt og utviklet hele sitt potensiale.

 

[Pink_Panther]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

 

[Spiralis]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

Som sagt: "MANGE SLITER LITT MED MATEMATIKK" ! Og regjeringen skal vel speile et snitt av folket? Var det ikke slik?

 

[Pink_Panther]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

Som sagt: "MANGE SLITER LITT MED MATEMATIKK" ! Og regjeringen skal vel speile et snitt av folket? Var det ikke slik?

Sant nok, men de blå/blå vil vel helst speile den delen som vet best. Til Isaksens forsvar må det sies at han er så ung at han nok har blitt ødelagt av de rød/grønnes skolepolitikk.

 

[Cyber]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

Ja, jeg kan ikke fatte at det er mangel på mattelærere i skolen. Da jeg tok min relativt fyldige realfagsutdannelse var startlønnen etter 5 år på universitet 319 000. Bestekameraten min gikk på 3-årig ingeniør og gikk rett ut i fast jobb med 750 000 i lønn. Tror han tippet over millionen i år. Kan ikke fatte at de mangler mattelærere. Har jeg angret noengang...tja...

Når har jo Erna som uttalt mål å rekruttere lærere blant de beste ut fra VGS i 2020 så nå skjer det nok mirakler snart.

 

[decibelius]

Hva faen skal vi satse på, om vi velger å nedprioritere fremtiden (barn og ungdom)?
Faen så flau jeg er over å være nordmann. Gratis videreutdanning burde vært en selvfølge. Vi må passe oss, ellers er vi ett U-land om 20 år.

 

[EFP]

Privatisering eller omorganisering?Sett ikke lærere til å undervise i fag de ikke presterer i.



«Världens bästa skitskola» - Ytring

[h=1]«Världens bästa skitskola»[/h]
[h=2]Hadde en skole i verdensklasse[/h]I år 2000 var Sverige helt oppe på tredjeplass i OECD når det kom til kvalitet i skolen. Elevene ved svenske skoler lærte mye. Kvaliteten var stort sett lik, uavhengig av kommune eller skole. Sverige hadde med andre ord en skole i verdensklasse, både når det gjaldt kvalitet og likeverd.
Men siste ti årene har de kommersielle skolene fullstendig overtatt «skolemarkedet». Fra å ha vært et av landene med mest likhet i utdanningssystemet, er Sverige nå på et helt middelmådig nivå. I følge Skolverket, det svenske utdanningsdirektoratet, er «den fremste årsaken at likeverdigheten i Sverige har blitt dårligere».
Høyre har tidligere løftet fram den svenske modellen. Erna Solberg skrev for eksempel «Hvorfor skal ikke en hvilken som helst familie i Norge kunne velge alternativt innenfor rammen av den offentlige finansieringen? Ser man på (…) Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.

 

[Audiophile-Arve]

Lokkar vi våre beste ungdomstalent til jobbar med stadig aukande detaljstyring, fem års utdanning, og ei begynnarløn på rundt 370 000?
Ja, meiner dei blåblå, berre vi aukar opptakskravet til karakter 4.....
Det er mykje spennande å sjå i norsk skule. Og eg veddar ein av pickupane mine på at dei blåblå kjem til å levere akkurat like dårlege resultat som dei grønraude...

 

[Jim.I.Hendriksen]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

Så denne i dagsrevyen. Minner meg om historien rundt den svenske bokselegenden Ingmar Johanson som ble lovet 1/3 av inntektene hvis han stilte opp i en oppvisningskamp. Lurer ikke meg sa han, jeg skal ha minst 1/4.

 

[Gubra]

Lokkar vi våre beste ungdomstalent til jobbar med stadig aukande detaljstyring, fem års utdanning, og ei begynnarløn på rundt 370 000?
Ja, meiner dei blåblå, berre vi aukar opptakskravet til karakter 4.....
Det er mykje spennande å sjå i norsk skule. Og eg veddar ein av pickupane mine på at dei blåblå kjem til å levere akkurat like dårlege resultat som dei grønraude...

Hvem får den pickupen hvis resultatene blir bedre da?

 

[Spiralis]

Lokkar vi våre beste ungdomstalent til jobbar med stadig aukande detaljstyring, fem års utdanning, og ei begynnarløn på rundt 370 000?
Ja, meiner dei blåblå, berre vi aukar opptakskravet til karakter 4.....
Det er mykje spennande å sjå i norsk skule. Og eg veddar ein av pickupane mine på at dei blåblå kjem til å levere akkurat like dårlege resultat som dei grønraude...

Hvem får den pickupen hvis resultatene blir bedre da?

Tror ikke du skal ha for høye forhåpninger om en gratis pickup.

Problemet er vel at ingen av partiene har en HELHETLIG skolepolitikk.

Ap og SV ønsker at "alle" skal med, men de ønsker ikke å betale regningen for et så ambisiøst mål så de finner det på en måte opportunt å kutte ned toppene for å få en "likest" mulig skole. Det hadde selvsagt vært flott om det var mulig å få med seg absolutt alle elevene "hele veien" helt opp, men det vil kreve enorme ressurser. Å ha en sosialdemokratisk "likhetstankegang" i bunnen når man lager skole er nok ikke smart. Men like muligheter er en helt annen sak, og det bør vi ha. Det vil fare galt avsted om kun foreldrenes lommebok skal avgjøre om man får den beste eller dårligste utdannelsen. Mange "H" foreldre som har unger dumme som brød og mange ubemidlede som har unger så skarpe at man kan skjære seg på dem! For samfunnet som helhet er det best om alle får utviklet seg så langt som deres intelektuelle kapasitet tillater.

Høyre ønsker å heve kravene til lærernes kompetanse, og det høres faktisk smart ut. En som fikk 3 i matte på videregående har lite å gjøre som mattelærer. De fleste ser den, men Høyre ønsker også en billigst mulig skole og er nok ikke villige til å betale det "drømmeskolen" nødvendigvis må koste. Det finnes rett og slett ikke nok idealister som sier fra seg muligheten til en greit betalt jobb andre plasser til fordel for å være lærer! Noen finnes det men ikke på langt nær nok. Det er kamp om de skarpeste hodene og når det ikke engang følger noe prestisje med det å være lærer, heller tvert om, taper den kjiipe offentlige lærerarbeidsgiveren. Så for å få fyllt opp behovet for manskap senker man kravene for å bli lærer. Med et Høyre som primært ser på skolen som en ugiftspost og ikke som en investering i framtiden er jeg ikke veldig optimist. Privatskoler blir ikke billigere enn offentlige skoler, men selvsagt er det noen "driftige" sjeler som vil vite å skumme fløten også her. De kommer til å "kjøpe" de beste lærerne de får tak i og når da resultatene ( eksamenskarakterene ) kommer vil "kundene" også strømme til.

Kombinasjonen av gode lærere og barn av foreldre som har penger samt tilstrekkelig med ambisjoner på barnas vegne og forståelse av viktigheten av at barna får en best mulig skolegang vil nok gi gode eksamensresultater. Og når resultatene kommer strømmer også betalingsvillige familier til. "Det vakra folket" ( les rike ) må jo selvsagt ha sine barn på de "rette" skolene.

Det er selvsagt flere "problemer" her. For det første er det ikke gitt at læreren på Oslo Vest som leverer kun 5 og 6 elever er en bedre lærer enn han som på en skole i Oslo Øst med 95% innvandrerunger faktisk klarer å heve disse barna til et 4 nivå. Mest sansynlig ville en gjennomsnittlig lærer ikke opnådd mer enn 2-3 med de samme elevene. Altså er Høyres ambisjoner om å "måle" lærerne ut fra elevenes karakterer ikke en god måte å måle lærerprestasjoner på! Og når utgangspunktet er feil blir gjerne resten feil også! Og en Høyreskole basert på tapping av den offentlige skolen for gode lærerkrefter over til private "profittskoler" finner jeg ganske usmakelig. Og jeg er slett ikke overbevist om at selv de private "gode" skolene vil bli så veldig gode! Da jeg var ung ( engang rett etter Boerkrigen i følge avkommet ) trodde jeg og mange med meg at skolesystemet i UK var fantastisk. Det var først da jeg selv var elev ved et privat "profittdrevet" engelsk College at jeg oppdaget hvor antikvert og totalt utdatert det engelske skolesystemet var. Det var en sjokkartet opplevelse. England var og er et praktfullt land når man er der som turist, men å gå på skole der?? Nei takk, det sparer jeg mine barn for.

Det eneste partiet som har hatt en helhetlig skolepolitikk er Venstre, men jeg sier "har hatt" for hvordan det egentlig står til i dag er jeg ikke helt sikker på. I "gamle dager" hadde vi en slags trenighet mellom Venstre, læreren og avholdsrøysla. Tre bærebjelker i samfunnet, men det er jo et par århundreskifter siden da!

Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig med div "foppallfruer" i at et skjerf til 1500,- kr har en så mye bedre kvalitet at det er lønsomt å kjøpe dette framfor et hos Cubus til 299,- så er det nok lite tvil om at ikke får en like bra skole for 299,- som man får for 1500,-. Bunnlinja er at en kvalitetesskole er kostbar men at det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er meget lønnsomt. Jeg tror også at en jamt god offentlig enheteskole uten alt for mange privat/fri/religiøse skoler som baserer på foreldrenes gode økonomi, er det beste alternativet for nasjonen totalt sett. Mulig det er folk bosatt på enkelte postnummer i Oslo Vest og Bærum som vil være uenige med meg i en slik vurdering, men det får nå våge seg.

 

[Proffen]

Mye sant der, Spiralis!
OG; hvis man I TILLEGG kunne fått foreldre mer på lag med lærerkreftene, i stedet for, som det imvho er litt for mye av i dag, hvor en møter foreldre som i all hovedsak KREVER uten å innse at de faktisk også bør, må og skal YTE en hel haug selv, ja, da kan man begynne å snakke....

Har nå gjort meg mine tanker i høst, både mht valgresultatet, forhandlingene som er i gang, og nå sist Pisa-resultatene. Men foreløpig har jeg veldig til gode å bli litt skremt eller overrasket.... Det er gjerne ikke bare i skoleverket må skulle ønsket seg en kvalitetsheving. Det må jo i minst like stor grad gjelde de som sitter med makten. Men vi får vel som fortjent; DVs som vi har stemt.....

mvh
Proffen
mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Sidan det er så avgjerande å gjere det godt i undersøkingar a la PISA, må vi ta med PIAAC der vi har gjort det svært godt. Av dette sluttar eg at den noverande vaksengenerasjonen har fått betre undervisning og læringstilhøve enn det ungane våre får pr i dag. Vi ser også at det er ganske mange som ikkje gjer det bra, som fell utanfor. Og så er det ein markant skilnad på dei over og under 25 år, altså 1988-generasjonen, den siste som fekk god undervisning. Dette er stort sett samanfallande med skiljet mellom dei som måtte greie seg med 9 årig grunnskule, og dei som no har fått nyte godt av undevisning for 6-åringar. Så gjeld det berre å tolke resultata.

Gode resultater for voksne i PIAAC - regjeringen.no

Så då hadde eg rett, då - alt var betre før.....

(personleg trur eg at vi også underviste 1984-generasjonen noko betre enn dei som kom etterpå. Rundt 1991 -95 starta den store nedleggingsbølgja av små grendeskular i distrikta, og vi tok til å få høyre kor mykje betre det var å frakte ungane til digre skular i staden...)

 

[Spiralis]

(personleg trur eg at vi også underviste 1984-generasjonen noko betre enn dei som kom etterpå. Rundt 1991 -95 starta den store nedleggingsbølgja av små grendeskular i distrikta, og vi tok til å få høyre kor mykje betre det var å frakte ungane til digre skular i staden...)

Det er jo helt innlysende at det må være fordelaktig å stå opp en time før "normalt" for så å begynne dagen med en time eller mer i en buss på vei til skolen, samt å måtte avslutte dagen med en like lang busstur. At arbeidsdagen brått ble 2-3 timer lenger enn tidligere gjør jo motivasjonen for lekselesning "såå" meget bedre !

Men du verden så mye penger vi sparte på å legge ned de små skolene! Jo at bussselskapene stakk av med det meste får nå så være, for det er et annet budsjett.

 

[otare]

Interessante erfaringer om en litt annen måte å organisere undervisningen på.

http://opinionator.blogs.nytimes.com/2013/10/09/turning-education-upside-down/?_r=0

Noen erfaringer med tilsvarende systemer i Norge?

"Flipped classroom" har vært "in" en stund. Det er flere skoler som jobber med det. Khan Academy er bygd opp rundt den idéen. Vi får en person fra Khan Academy i California til NKUL på NTNU i mai. Det er bare å melde seg på

 

[otare]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

Ja, jeg kan ikke fatte at det er mangel på mattelærere i skolen. Da jeg tok min relativt fyldige realfagsutdannelse var startlønnen etter 5 år på universitet 319 000. Bestekameraten min gikk på 3-årig ingeniør og gikk rett ut i fast jobb med 750 000 i lønn. Tror han tippet over millionen i år. Kan ikke fatte at de mangler mattelærere. Har jeg angret noengang...tja...

Nå har jo Erna som uttalt mål å rekruttere lærere blant de beste ut fra VGS i 2020 så nå skjer det nok mirakler snart.

Det er ikke så mye bedre i akademia. Vi uteksaminerer kandidater som går rett ut i begynnerstillinger som får bedre begynnerlønn enn vi som utdannet dem har etter 30 år på universitetet. Og amanuensis/førsteamanuensis ved universitetet har den samme lønn som lektor i videregående skole.

 

[Slubbert]

(personleg trur eg at vi også underviste 1984-generasjonen noko betre enn dei som kom etterpå. Rundt 1991 -95 starta den store nedleggingsbølgja av små grendeskular i distrikta, og vi tok til å få høyre kor mykje betre det var å frakte ungane til digre skular i staden...)

Det er jo helt innlysende at det må være fordelaktig å stå opp en time før "normalt" for så å begynne dagen med en time eller mer i en buss på vei til skolen, samt å måtte avslutte dagen med en like lang busstur. At arbeidsdagen brått ble 2-3 timer lenger enn tidligere gjør jo motivasjonen for lekselesning "såå" meget bedre !

Men du verden så mye penger vi sparte på å legge ned de små skolene! Jo at bussselskapene stakk av med det meste får nå så være, for det er et annet budsjett.

Nå er det en kjensgjerning av samfunnet urbaniseres kraftig, så alternativet blir at (kvalifiserte) lærere busses til grendene. Jeg tviler på om det er like gjennomførbart i praksis all den tid det både er frivillig å bli lærer og lov å selv bestemme hvor man vil bo.

 

[Audiophile-Arve]

(personleg trur eg at vi også underviste 1984-generasjonen noko betre enn dei som kom etterpå. Rundt 1991 -95 starta den store nedleggingsbølgja av små grendeskular i distrikta, og vi tok til å få høyre kor mykje betre det var å frakte ungane til digre skular i staden...)

Det er jo helt innlysende at det må være fordelaktig å stå opp en time før "normalt" for så å begynne dagen med en time eller mer i en buss på vei til skolen, samt å måtte avslutte dagen med en like lang busstur. At arbeidsdagen brått ble 2-3 timer lenger enn tidligere gjør jo motivasjonen for lekselesning "såå" meget bedre !

Men du verden så mye penger vi sparte på å legge ned de små skolene! Jo at bussselskapene stakk av med det meste får nå så være, for det er et annet budsjett.

Nå er det en kjensgjerning av samfunnet urbaniseres kraftig, så alternativet blir at (kvalifiserte) lærere busses til grendene. Jeg tviler på om det er like gjennomførbart i praksis all den tid det både er frivillig å bli lærer og lov å selv bestemme hvor man vil bo.

Ja, er ikkje det ille? Det er vel dette som skjer med alle sivilisasjonar, før dei går til grunne.....

 

[Audiophile-Arve]

En liten perle fra kunnskapsministeren i forbindelse med Pisaundersøkelsen " Dårlig,.. blablabla,.. de rødgrønne.. blabla.., ødelagt blabla, En av fire, ja, nesten så mange som en av fem elever har problemer med matamatikk"

Ja, jeg kan ikke fatte at det er mangel på mattelærere i skolen. Da jeg tok min relativt fyldige realfagsutdannelse var startlønnen etter 5 år på universitet 319 000. Bestekameraten min gikk på 3-årig ingeniør og gikk rett ut i fast jobb med 750 000 i lønn. Tror han tippet over millionen i år. Kan ikke fatte at de mangler mattelærere. Har jeg angret noengang...tja...

Nå har jo Erna som uttalt mål å rekruttere lærere blant de beste ut fra VGS i 2020 så nå skjer det nok mirakler snart.

Det er ikke så mye bedre i akademia. Vi uteksaminerer kandidater som går rett ut i begynnerstillinger som får bedre begynnerlønn enn vi som utdannet dem har etter 30 år på universitetet. Og amanuensis/førsteamanuensis ved universitetet har den samme lønn som lektor i videregående skole.

Eg trudde dei fleste universitetsstudentar jobba i kassa på Rema....iallfall inntil vidare.

 

[Spiralis]

(personleg trur eg at vi også underviste 1984-generasjonen noko betre enn dei som kom etterpå. Rundt 1991 -95 starta den store nedleggingsbølgja av små grendeskular i distrikta, og vi tok til å få høyre kor mykje betre det var å frakte ungane til digre skular i staden...)

Det er jo helt innlysende at det må være fordelaktig å stå opp en time før "normalt" for så å begynne dagen med en time eller mer i en buss på vei til skolen, samt å måtte avslutte dagen med en like lang busstur. At arbeidsdagen brått ble 2-3 timer lenger enn tidligere gjør jo motivasjonen for lekselesning "såå" meget bedre !

Men du verden så mye penger vi sparte på å legge ned de små skolene! Jo at bussselskapene stakk av med det meste får nå så være, for det er et annet budsjett.

Nå er det en kjensgjerning av samfunnet urbaniseres kraftig, så alternativet blir at (kvalifiserte) lærere busses til grendene. Jeg tviler på om det er like gjennomførbart i praksis all den tid det både er frivillig å bli lærer og lov å selv bestemme hvor man vil bo.

Både ja og ikke. Når skolene legges ned er det ingen jobber å søke så lærerne MÅ søke stilling ved de "urbaniserte" skolene. Det finnes jo faktisk folk som helst ville ha bodd i en lita grend. Men utviklingen gjør det vanskelig.

Du må ikke glemem at de som søker seg til lærergjerningen er "litt sære" og gjerne "noe idealistiske", det er iallefall ike pengene som driver dem!

 

[Gunnar_Brekke]

Privatisering eller omorganisering?Sett ikke lærere til å undervise i fag de ikke presterer i.



«Världens bästa skitskola» - Ytring

«Världens bästa skitskola»


Hadde en skole i verdensklasse

I år 2000 var Sverige helt oppe på tredjeplass i OECD når det kom til kvalitet i skolen. Elevene ved svenske skoler lærte mye. Kvaliteten var stort sett lik, uavhengig av kommune eller skole. Sverige hadde med andre ord en skole i verdensklasse, både når det gjaldt kvalitet og likeverd.
Men siste ti årene har de kommersielle skolene fullstendig overtatt «skolemarkedet». Fra å ha vært et av landene med mest likhet i utdanningssystemet, er Sverige nå på et helt middelmådig nivå. I følge Skolverket, det svenske utdanningsdirektoratet, er «den fremste årsaken at likeverdigheten i Sverige har blitt dårligere».
Høyre har tidligere løftet fram den svenske modellen. Erna Solberg skrev for eksempel «Hvorfor skal ikke en hvilken som helst familie i Norge kunne velge alternativt innenfor rammen av den offentlige finansieringen? Ser man på (…) Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.

Hei.

Dette er et politisk utspill fra en LO-pamp - som selvfølgelig er mot alt som heter privatisering - snarere enn en velfundert ytring.

I Sverige går 91% av elevene i offentlig barneskole og 83 % av elevene i offentlige ungdomskoler, men når Sverige scorer dårlig
i PISA undersøkelsen, så trekker man fram de 9 respektive 17 prosent som går i private skoler som en forklaring på på det dårlige
resultatet! Dette til tross for at elevene i de private skolene scorer langt høyere enn elevene i de offentlige skolene og på den
måten trekker opp plasseringen - snarere enn å trekke den ned. Det syntes jeg er en svært merklig forklaring.

Man begrunner den selvfølgelig med at de private skolene har rasert den offentlige skolen og "stjålet" alle de beste lærerne...
Joa. Er ikke antallet lærere konstant - og ser vi ikke kun en lateral forflytning av de samme lærerne?

Et annet og etter min mening viktig poeng, som man absolutt ikke tør snakke om i Sverige (og sikkert ikke i Norge heller), er den
massive imigrasjon av "ikke vestlige" innvandrere. Sverige tar i mot 100.000 innvandrere/flyktninger i året (langt fler enn i 2001),
mange fra områder med utbredt analfabetisme og (i følge en forsker på Harald Eias Hjernevask) lavere IQ, enn den typiske svensken.
Vi vet at dette er barnerike familier, så hvor mange prosent av barna i svenske skoler er førstegenerasjons innvandrere? Elever som
har måttet lære seg et nytt språk som de kanskje ikke er gode nok i ennå, med foreldre som er ennå dårligere i svensk enn dem selv,
med null oppfølging hjemmefra og ingen tradisjon for læring. Hvor mange prosent utgjør de og hva gjør de med gjennomsnittet?

PISA undersøkelsen gir selvfølgelig ikke svar på denslags spørsmål, men man kan jo altids lure...

mvh
Gunnar Brekke

 

[Slubbert]

Både ja og ikke. Når skolene legges ned er det ingen jobber å søke så lærerne MÅ søke stilling ved de "urbaniserte" skolene. Det finnes jo faktisk folk som helst ville ha bodd i en lita grend. Men utviklingen gjør det vanskelig.

Det der blir en høna og egget-problemstilling, men det er også en kjensgjerning at urbaniseringen stadig tiltar selv om svært store midler brukes på å bremse denne utviklingen. Og selv om ny teknologi i prinsippet gjør det mye "lettere" å bo grisgrendt (ift kommunikasjon og informasjonsinnhenting, spesielt). Et godt fagmiljø betinger fortsatt et gitt antall personer med en gitt mengde kompetanse samlet på noenlunde samme sted.

Du må ikke glemme at de som søker seg til lærergjerningen er "litt sære" og gjerne "noe idealistiske", det er iallefall ike pengene som driver dem!

Jo, læreryrket mangler nok incentiver som får harde realister til å velge det som levevei. Det er nok et problem.

Men alt i alt ser jeg ikke noen umiddelbar krise i forhold til Norges evne til å henge med på verdensutviklingen. På kontoret jeg jobber er det ca 200 ansatte fra ca 40 ulike nasjonaliteter, så jeg har fått endel førstehåndserfaring med kulturforskjellene mellom ulike lands utdanningssystemer. Nordmenn er nok ikke de sterkeste på tørr teori, men har til gjengjeld relativt god evne til å tenke selvstendig og resultatorientert. I mange andre land er de oppfostret langt mer underdanig; de er belemret med sterkere religioner som de har blitt lært (hjernevasket til) å underkaste seg, og er vant med en mer hierarkisk samfunnsstruktur der de høyere opp i systemet alltid har rett. Følgelig er feks. terskelen for å stille spørsmålstegn ved det sjefen sier, eller å være pragmatisk i forhold til regler og påbud, langt høyere. De som har bakgrunn fra mer liberale kulturer evner i større grad å tenke på egen hånd. Nå mener jo jeg at Norge er sørgelig lite liberalt, men realiteten er nok at det står bedre til enn ganske mange andre steder selv om det fortsatt er svært mye å gå på.

 

[Audiophile-Arve]

Sverige har hatt endå meir omfattande urbanisering enn kva vi kan håpe på i Noreg. No eksporterar dei svensk ungdom, fordi Stockholm og Gøteborg ikkje kan svelgje unna fleire unge akademikarar og anna ungdom med/utan utdanning.
Det finnest sjølvsagt politiske verkemidlar for å gjere noko med dette, men dei skal tydelegvis ikkje brukast. Då er det lettare å framstille dette som ei naturleg (og kanskje uungåeleg) utvikling vi berre må tilpasse oss.

Men migrasjon er nødvendig for å halde hjula i gong. Det fødast relativt færre etniske nordmenn, så det må til for å unngå forgubbing. Ein skulle gjere som USA i 1880-åra, kanalisere dei til område der det var behov. Folketalet i utkanten reduserast sjeldan dramatisk. Mange stadar er det status quo, men problemet er at heller ikkje immigrantar vert utsatt for andre verkemidlar som kunne gjere dei til viktig, rural arbeidskraft i staden for ghetto-væringar. Det siste no er at (fattige) kommunar skal få høve til å nekte å ta imot flyktningar, og at flyktningane sjølve skal få høve til å slå seg ned dei stadane (byane) dei sjølve ynskjer. Slik tek vi ikkje heile landet i bruk.