Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • N

    nb

    Gjest
    Og JO - det er mulig å sitte så lenge i et departement at man til slutt blir departementsråd...... Gutteklubben grei fungerer minst like bra på Tinget som ellers i verden...
    Selvsagt - men det fordrer like fullt at man kan og klarer å "navigere systemet". Det holder ikke å sitte på rompa og vente på at anseniteten tar deg til toppen av lønnsstigen. Man kan selvsagt innvende at kompisklubben ikke burde eksistere, men det gjør den jo. Jeg har bekjente i fagetatene som har personalansvar for folk som er 20 år eldre enn de selv er.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    En annen innfallsvinkel.

    Wikipedia kom i 2001; iPod samme år; fulgt av iTunes Store; deretter kom Facebook i 2004; YouTube i 2005.
    På ulike vis har disse revolusjonert store bransjer - skapt muligheter og samtidig gjort annet helt irrelevant. Vi har diagnoseverktøy på vei som vil erstatte besøk til fastlegen for mange, blåkragejobbene er automatisert av maskiner og hvitkragejobbene er under angrep fra software og Skyen.

    Det vi kan si med sikkerhet er at en seks-syvåring som begynner skolegang, innen vgs med stor sannsynlighet vil ha sett enda noen revolusjoner når det gjelder såkalt disruptive teknologier (som snur opp ned på etablerte industrier/bransjer).

    Bør man, f.eks., studere journalistikk i dag? I tilfelle, for hvilke medier og med hvilken utøvelse? Kan man leve av filmproduksjon i Norge? Er det mulig å leve av landbruk i Norge, uten å være tilskuddsmottaker (Nationen i dag: 20% av bøndene vurderer å redusere eller avvikle).

    Så hva bør man lære på skolen? De tradisjonelle fagene hadde som formål å underbygge nasjonsstatens identitetsbygging, samt å gi arbeidskraft med grunnkunnskaper til innsats i den industrielle revolusjonen. (Geografi, historie, språk og religion hadde som formål å underbygge den nasjonale identiteten, da nasjoner ble til.)
    Hvilke tilsvarende behov har vi nå, og hvordan innfrir vi disse?

    Det blir for dumt å si at alt handler om å skulle kunne levere teknologiløsninger - like lite som vi alle bør satse på å være frisører, er det også helt usannsynlig at hele folket kan bli ingeniører eller datakyndige på toppnivå.

    Her har vi altså en solid utfordring - hvilke redskaper trenger dagens unge for å kunne stå sterkt om ti år? Skal alle lage app'er? Skal et større antall styres inn i fiskeoppdrett? Bør Norge satse på turisme? Hvor stor andel bør bli forskere?

    Er det i det hele tatt realistisk av en nasjon å tro at den skal klare å holde på de beste, i en verden der mobilitet er blitt en selvfølge og tilhørighet noe merkelig -- og der man kan markedsføre seg overfor arbeidsgivere planeten rundt uten å bruke en krone? Hva kan Norge utvikle av tilbud som sikrer at de landet trenger blir - handler alt om hva de mottar i lønn, og eventuelt hva de unngår av beskatning?

    Trenger jeg å lære å regne når jeg kan sette faktorer inn i googles søkemotor? Ev. diktere disse til min "telefon"?
    Hva med språk? Om noen år har vi Babelfish-løsninger som er helt kurante for de fleste språk?
    Må jeg ha historiekunnskapen inne som fakta, når disse er enkelt tilgjengelige gjennom nettet?
    Og er det realistisk at en generasjon som er oppvokst i nasjonen Internettia vil bry seg om noen streker på kartet?

    Jeg har check-in til fly uten å behøve å vise noe til et menneske - fra jeg kjøper billetten til jeg skal gå ombord. Jeg kan handle på IKEA eller i et supermarked og scanne varene selv. Roboter står for logistikken jeg ikke ser på de sistnevnte. Denne utviklingen vil ta av på alle områder.
    Det er ikke bare på bomstasjoner det er dumt å ha folk sittende.
    Jeg booker reise og leiebil, inklusive hotell og restauranter, samt kjøper billetter til konserter o.a. ved reisemålet - alt på egen hånd. Det er betalt av meg og jeg har gjort mine valg utfra egne erfaringer og andres vurderinger (f.eks. TripAdvisor). Flere bransjer er blitt borte som følge av slike muligheter.

    Et spørsmål bør melde seg: hva skal vi med skolene, hvilket formål skal de tjene?
     
    Sist redigert:
    N

    nb

    Gjest
    Et spørsmål bør melde seg: hva skal vi med skolene, hvilket formål skal de tjene?
    Et godt spørmål, ref poengene dine. Jeg er såpass "gammeldags" at jeg mener at man i enda større grad enn før er avhengig av å ha et greit sett basiskunnskaper i bunn for å klare å skille skitt fra kanel i mange sammenhenger. Gode lese- og delvis skriveferdigheter har blitt en forusetning for effektivt å kunne prosessere informasjon og ikke minst skjønne hva som står i den, ikke bare skjønne de fleste ordene (tips til øvelse: Les informasjonen på NAVs sider om fødselspermisjon og prøv å skjønne hva som egentlig står der). Det er også nødvendig med tallforståelse og i det minste beherske de fire regneøvelsene, samt prosentregning for ikke å gå på noen ganske kraftige smeller i privatøkonomien. Osv osv osv.

    Selv har jeg mine fem år på univeristetet etter videregående - jeg har fått et vitemål som gjør meg formelt kvalifisert til å bli vurdert som søker på et ganske vidt spekter av jobber. Felles for disse er at jeg i praksis vil bruke minimalt av min utdannelse. I jobben jeg gjør nå så er det et fåtall av fagene som har noe særlig relevans, det viktigste har jeg lært "on location" - noe som nok er ganske vanlig. Det viktigste jeg lærte meg som student utover å utvikle en ganske høy toleranse for øl ser ut til å være å ha greie nok basiskunnskaper innen en del områder slik at jeg skjønner hva noe handler om.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.895
    Antall liker
    8.230
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Bra Vrede! Du tek opp heile det eksistensielle, eigentleg, sånn i frå skuleperspektiv.
    Eg passar på å lære elevane det aller viktigaste, det som dei må kunne:
    1. Å ro
    2. å sette garn
    3. å renske garn
    4. å sløye fisk
    5. å ete fisk
    Og så satsar eg på at vi skal få til noko med å sette poteter, gjødsle dei og sånn.
    Vidare lærer dei å plukke bær, salte kjøt og anna entreprenøskap. Når eg får tid, altså, innimellom all testinga.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Bra Vrede! Du tek opp heile det eksistensielle, eigentleg, sånn i frå skuleperspektiv.
    Eg passar på å lære elevane det aller viktigaste, det som dei må kunne:
    1. Å ro
    2. å sette garn
    3. å renske garn
    4. å sløye fisk
    5. å ete fisk
    Og så satsar eg på at vi skal få til noko med å sette poteter, gjødsle dei og sånn.
    Vidare lærer dei å plukke bær, salte kjøt og anna entreprenøskap. Når eg får tid, altså, innimellom all testinga.
    Men det er forlengst blitt tydelig at du er en klok mann, og at dine elever er heldige.

    nb er inne på behovet for basiskunnskaper, spørsmålet er vel hvor basis bør legges. ;)
     
    Sist redigert:

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.694
    Antall liker
    2.893
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    @vreden:
    Det er en hel del kurante poeng i det forholdsvis lange innlegget.
    Samfunnet vårt og samfunnene rundt oss har endret seg mye de siste 50-100 årene, ja, så sånn sett er det kanskje ikke like "tvingende nødvendig" med all faktakunnskapen, slik du skisserer. Men det kan da heller aldri skade å ha litt allmennkunnskap; det kan man lett ha nytte av, i dagens globetrotterverden. Det er LIIIIITT kjekt å vite litt om land og regioner rundt om på kloden.
    Men; det er også andre (fag)områder hvor det kan være kjekt med kunnskap. Godt mulig at man i fremtiden vil kunne bruke allverdens remedier som underletter arbeidet. Det som er litt viktig å ha i bakhodet, er at det er grådig kjekt dersom f eks en ingeniør skal konstruere og sette opp et bygg, en bro eller hva det nå måtte være, er det jælma greit med et minimum av forståelse av hva man har med å gjøre. Det er rett og slett greit å kunne forstå hva som i realiteten skjer, når programmene på datamaskinen presenterer sine verdier. Hvis ikke, frykter jeg at man er på feil kurs. Og enda verre; hvis det blir så lite viktig med reell innsikt i hva beregninger betyr, er det jo en risiko for at økonomene får enda mer makt - og det vil jo bli direkte livsfarlig.....
    Når det gjelder spørsmålet om hvilke formål fremtidens skoler skal tjene, vil jeg si følgende:
    -sørge for at folk blir utstyrt med en grunnleggende, ganske bred basis av kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, både av fagspesifikk '(f eks realfag) og sosial art(f eks samfunnskunnskap).
    -sørge for at folk utvikler kompetanse i det å finne frem, det å lære seg å lære, det å kunne bruke verktøyene som fordres.

    mvh
    Proffen
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    @Proffen

    Du skal ikke ha brukt mye tid på off-topic her, eller på en hvilken som helst kommentartråd til en avis eller NRK, før du innser at fakta ikke er verdt noe som helst. Folk vil ha de de tror på, og avviser det de ikke tror på.

    Så jeg er ganske så overbevist om at allmennkunnskap og faktaorientering er helt uten verdi som fag. Om dagens skole har ført oss dit vi er i disse diskusjonene i dag, er det liten grunn til å tro at dette vil bli bedre.

    Når nb nevner basiskunnskaper, så kunne man forestille seg at disse omhandlet helt enkle ting, som f.eks. å forstå hvordan en vitenskapelig erkjennelse blir til; hvordan man lager sin egen mat uten mikro eller Fjordland; ev. helt grunnleggende ting som bytte av lyspærer, om det er der vi må begynne.

    En personlig kjepphest: folk er veldig forskjellige. Menn og kvinner er forskjellige, men vi er også individuelt forskjellige på grunnleggende måter. Hjernene våre erfarer og orienterer seg ulikt, noen har ett sett anlegg, andre et helt annet. Dette har skolen liten tid til, alle skal gjennom samme mal. Skulle man virkelig forløse potensialet i folket, og sikre at ungene ikke kjeder seg hinsides i undervisningen, kunne man respektere disse forskjellene, og legge opp undervisningen så de stimuleres og utvikles.

    Men det er vanskelig i enhetsskolen.

    Diskusjonen er egentlig fånyttes, syns jeg. Jeg gikk gjennom matematikkspørsmålene i Aftenposten - dersom kun et lite mindretall norske ungdommer klarte alle disse, i femten års alder, så er det bare å gravlegge påstandene om at skolen har annen funksjon enn å være en oppbevaringsinstitusjon, så vi unngår at disse ungdommene driver gatelangs hele døgnet.
    Det var enkle spørsmål, på helt grunnleggende plan, som man bør kunne forutsette at tilnærmet alle elever i den alderen kan løse.

    http://www.aftenposten.no/quiz/Klarer-du-matteoppgaver-fra-8-trinn--7393623.html

    Skjermbilde 2013-12-05 kl. 19.42.28.jpg
     
    Sist redigert:

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.694
    Antall liker
    2.893
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    @vreden:
    Jeg ser hva du skriver. Og jeg er (bare) til en viss grad enig. Fortsatt. For du setter ting veldig på spissen, og det er for så vidt greit nok.
    Men det finnes faktakunnskap og det finnes faktakunnskap.
    Noe kan man enkelt og greit Google seg frem til, og det er helt i orden. Man har trolig ikke behov for å kunne høyden og navn på den høyeste fjelltoppen i hver verdensdel, eller hvor mange hinduer som bor i hver enkelt verdensdel. Men litt kjennskap til kulturer og kulturforskjeller tar neppe livet av noen....

    Og noe bør man, imvho, ha i hovve....! Ellers kan man få maaange ulykker av typen motorveibro som kollapser, slik vi så i Trondheim.....say no more, lissom....
    Jeg har klokketro på at det kan være greit å vite hva som faktisk skjer, når man sitter og beregner ting - uavhengig av hvilke remedier man har til å hjelpe seg med i selve beregningsarbeidet! For hvis man ikke har innsikt i og forståelse for hva som skjer, ja da er jeg redd for at utviklingen bremser opp.....
    Og gjør den det, ja, da kan det jo hende at basisferdighetene AA ramser opp, plutselig får sin renessanse....

    mvh
    Proffen
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    @vreden:
    Jeg ser hva du skriver. Og jeg er (bare) til en viss grad enig. Fortsatt. For du setter ting veldig på spissen, og det er for så vidt greit nok.
    Men det finnes faktakunnskap og det finnes faktakunnskap.
    Noe kan man enkelt og greit Google seg frem til, og det er helt i orden. Man har trolig ikke behov for å kunne høyden og navn på den høyeste fjelltoppen i hver verdensdel, eller hvor mange hinduer som bor i hver enkelt verdensdel. Men litt kjennskap til kulturer og kulturforskjeller tar neppe livet av noen....

    Og noe bør man, imvho, ha i hovve....! Ellers kan man få maaange ulykker av typen motorveibro som kollapser, slik vi så i Trondheim.....say no more, lissom....
    Jeg har klokketro på at det kan være greit å vite hva som faktisk skjer, når man sitter og beregner ting - uavhengig av hvilke remedier man har til å hjelpe seg med i selve beregningsarbeidet! For hvis man ikke har innsikt i og forståelse for hva som skjer, ja da er jeg redd for at utviklingen bremser opp.....
    Og gjør den det, ja, da kan det jo hende at basisferdighetene AA ramser opp, plutselig får sin renessanse....

    mvh
    Proffen
    Joda, men vi får gå ut ifra at ingeniørene som skal beregne disse broene har fått mer enn grunnleggende basisferdigheter, eventuelt at de er indere eller kinesere, som har gått skoler der det stilles bedre krav enn hva vi gjør her hjemme. Og så får vi håpe at de er underlagt ledelse og økonomer som ikke teller på knappene.

    Og la meg som avrunding være ekkel - klokkeRtro.
    http://no.wiktionary.org/wiki/klokkertro
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.694
    Antall liker
    2.893
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Nå har jeg, takket være snøfallet i natt, ennå ikke fått morgenkaffen min, så jeg lurer på om du kan utdype "Det knaker i den broen, Proffen."

    Synes innlegget har enkelte gode poeng, men synes også han skriver som om han fortsatt lever på 50-tallet. Ikke at det var bare dårlig back then, for de gjorde nok noe riktig den gang og. Men han er litt sneversynt. Klart det er mulig å bli dyktig i regning på flere måter enn å bare gjøre oppgaver. Hva med praktisk/konkret matte, f eks?
    Ut over det, synes jeg jo han sier den del av det vi har hørt de siste dagene, etter at Pisa-resultatene forelå.

    mvh
    Proffen
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    ^ Jeg tenkte på motorveibroen du nevnte i et tidligere innlegg.

    Joda, fyren er litt gammeldags og jeg ser forbi slikt som at elevene skal sitte pent på rekke. Tenkte mest på eksemplene han nevner om hva elevene kan (eller ikke kan). Men dette er ikke et nyere problem, slik sett. En generasjon tilbake satt jeg og tok imot oppgaver fra nyinnkalte rekrutter i militæret, og skulle rette disse. Det ga meg et godt bilde av hva folk i den troppen hadde lært, eller ikke lært, og jeg må kunne gå ut ifra at den var tilfeldig sammensatt. Der var det mye snodig.

    Kanskje er vi for blåøyde i troen på at alle kan løftes opp til et nivå der de kan klare seg greit. Hva med noe så opplagt som lesevansker? Da jeg en gang løste et oppdrag for Dysleksiforbundet, ble jeg overrasket over å erfare at over 40% av den voksne befolkningen har problemer med å lese. Hadde jeg blitt spurt før oppdraget, ville jeg svart 4%, fordi jeg trodde det bare var noen få som slet med å lese.

    Alt skyldes ikke internett eller kalkulatorer, forresten. Da jeg tok min Master i USA, på 1980-tallet, hadde jeg undervisnings- og retteplikt for studenter på et universitet der det kostet en del penger å gå og opptakskravene var en bøyg. Igjen ble jeg overrasket over hvor dårlig mange tenkte, vurderte og løste (tekst)oppgaver. Og da må jeg kunne gå ut ifra at mange var silt bort, og at det var innpå skolelys som satt foran meg.

    Det er mulig vi må innse at pedagogiske evner i verdensklasse vil komme til kort overfor en del som simpelthen ikke har forutsetningene, og at vi er naive når vi mener at alle kan løftes.
     
    Sist redigert:
    N

    nb

    Gjest
    Diskusjonen er egentlig fånyttes, syns jeg. Jeg gikk gjennom matematikkspørsmålene i Aftenposten - dersom kun et lite mindretall norske ungdommer klarte alle disse, i femten års alder, så er det bare å gravlegge påstandene om at skolen har annen funksjon en å være en oppbevaringsinstitusjon, så vi unngår at disse ungdommene driver gatelangs hele døgnet.
    Det var enkle spørsmål, på helt grunnleggende plan, som man bør kunne forutsette at tilnærmet alle elever i den alderen kan løse.
    Jeg siterer meg selv fra 2012 i denne tråd - det var da så mange lærerstudenter strøk på matteeksamen. Gjengir 12 av 20 eksamensspørmål her, de andre 8 var ikke vanskeligere, bare litt mer stress å gjengi her:

    - Hvilket tall er størst av tjuetre hundredeler eller fire tideler?
    - Skriv riktig tall i ruten: 3,04 = 3*1 + 0*0,1 + 4* (rute her)
    - Regn ut 483 : 2,1
    - Regn ut 19,2 * 15
    - Striv følgende desimaltall i stigende rekkefølge: 0,402 0,42 0,375 1,7 0,85
    - Berits pensjon er 60% av det hun hadde som lønn. Dersom pensjonen er 231000, hva var lønnen?
    - Hvilket tall er en hundredel større en 0,397?
    - Rund av tallene til nærmeste tier 3 17 422
    - Skriv korrekt tall for X slik at brøkene er likeverdige 2/6 = x/9
    - Regn ut volumet til en kube som har sidelengde 1/2 cm
    - Hva er mest av 0.33l og 33 dl
    - I en trekant er to av vinklene 74 grader og 67 grader. Hvor stor er den tredje vinkelen.

    Dette er 12 av 20 oppgaver i del 1 (av 2 deler) av eksamen. De har 6 timer på å fullføre. .

    Dette er altså en uoverkommelig oppgave for en skremmende stor andel av lærerstudentene. Dette er snakk om voksne folk, med stemmerett og førerkort og som har fullført 9/10 års grunnskole, samt ervervet generell studiekompetanse eller hva man nå må ha for å komme inn på lærerskolen. Jeg lurer sannelig på hvordan det er mulig å tilbringe så mange år på skolebenken og lærer seg så lite. Dette er jo den matematiske ekvivalenten av å være analfabet om man ikke klarer de fleste av disse oppgavene.
     
    Sist redigert:
    N

    nb

    Gjest
    Alt skyldes ikke internett eller kalkulatorer, forresten. Da jeg tok min Master i USA, på 1980-tallet, hadde jeg undervisnings- og retteplikt for studenter på et universitet der det kostet en del penger å gå og opptakskravene var en bøyg. Igjen ble jeg overrasket over hvor dårlig mange tenkte, vurderte og løste (tekst)oppgaver. Og da må jeg kunne gå ut ifra at mange var silt bort, og at det var innpå skolelys som satt foran meg.

    Det er mulig vi må innse at pedagogiske evner i verdensklasse vil komme til kort overfor en del som simpelthen ikke har forutsetningene, og at vi er naive når vi mener at alle kan løftes.
    Jeg var stud.ass i matte på Gløshaugen, dvs at jeg stillte opp to timer i uken for en gruppe yngre studenter og veiledet de på de obligatoriske øvingsoppgavene (en innlevering i uken sånn ca). Jeg rettet disse og gav litt tilbakemelding. Selv blant folk som aktivt har valgt en femårs teknisk utdannelse var det mange som ikke hadde kontroll på temmelig grunnleggende ting de skulle ha lært på videregående. Nå skal det sies at jeg veiledet studenter fra en av linjene med lavt nivå og relativt lave opptakskrav, men det var ganske deprimerende å se hvor lite folk faktisk kunne. Men på en eller annen måte kommer jo de fleste av seg gjennom åkke som.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    ^Som lærerstudent i matematikk burde man anse noen av de spørsmålene som fornærmelser.
     
    N

    nb

    Gjest
    ^Som lærerstudent i matematikk burde man anse noen av de spørsmålene som fornærmelser.
    Ja, det skal sies at dette er på allmenlærer - kanskje ikke så mange av de som faktisk skal undervise i matematikk etterpå, men åkke som er det ikke bra. Det er også nærliggende å tro at nivået på eksamen er satt så lavt som forsvarlig - om ikke lavere enn forsvarlig for at strykprosentene ikke skal bli astronomiske rundtomkring i landet. Det er vel slik om dagen at lærestedene får penger pr. fullførte vekttall og ikke pr. oppmeldte vekttall som det var i gamle dager.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Det er vel slik om dagen at lærestedene får penger pr. fullførte vekttall og ikke pr. oppmeldte vekttall som det var i gamle dager.
    Blir som da barna til embedsmenn, prest og storbonden fikk spørsmål og svar på forhånd, når det skulle avlegges prøver. Kunne jo ikke ha at disse var dårligere enn husmannstampene.
     
    N

    nb

    Gjest
    Her er et fint eksempel på hvorfor det er greit med gode leseferdigheter_
    Regelsnyteriet - DN.no

    Like etter at Jorunn Eide-Fredriksen (69) mistet mannen sin for to år siden fikk hun et brev fra Nav. Der stod det at pensjonen hennes var omregnet. Omtrent midtveis i brevet stod det «du kan ha muligheten til gjenlevenderettigheter som kan gi et tillegg til din alderspensjon», med henvisning til vedlagt søknadsblankett.

    Jada. Nav har informert, og synes selv innholdet er «forholdsvis tydelig». Men overskriften på brevet er «Alderspensjonen din er endret - melding om vedtak». Hvorfor gjemmer Nav bort det poenget som høyst sannsynlig er det viktigste for en som nettopp er blitt alene, nemlig informasjonen om at man kan ha rett på mer penger utbetalt hver måned, men at det må søkes om spesielt?


    Selv fikk jeg forresten ikke innvilget pengene for pappaperm (fikk de dog etter klage til NAV). Grunnen? Jeg hadde søkt om utsettelse innen alle tidsfrister, spesifisert nøyaktig hvilken periode jeg skulle ha utsettelse osv, men jeg hadde ikke søkt på eget brev med overskrift "søknad om utsettelse", men fyllt ut datoene på det skjemaet man normalt sender inn. I det skjemaet hadde jeg også beskrevet i prosaform hva jeg søkte om, altså nøyaktig det samme som jeg ville ha skrevet i et brev om jeg hadde sendt det separat.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Jeg regner meg som tekstberedt og i stand til å navigere dokumenter.
    De seneste årene har jeg hatt en del å gjøre med mine foreldres korrespondanse med NAV. Mens jeg på den ene siden er takknemlig for den hjelp de har mottatt, er jeg også skråsikker på at kommunikasjonen går hus forbi de fleste eldre. For den er innfløkt og forutsetter upåklagelig fremragende leseforståelse.

    Da ordningen med Kildeskatt ble innført kom det kritikk fordi denne var dårlig informert om og mange kom i klemme første år. Da meldte Sigbjørn Johnsen at info hadde stått på Finansdept-nettsidene og at folk fikk vite å orientere seg. Til da hadde jeg aldri vært innom de sidene, jeg tipser nå.

    Her aner jeg flere nyttige fag man kan orientere ungdom vha.
     
    Sist redigert:
    N

    nb

    Gjest
    @Proffen

    Du skal ikke ha brukt mye tid på off-topic her, eller på en hvilken som helst kommentartråd til en avis eller NRK, før du innser at fakta ikke er verdt noe som helst. Folk vil ha de de tror på, og avviser det de ikke tror på.

    Så jeg er ganske så overbevist om at allmennkunnskap og faktaorientering er helt uten verdi som fag. Om dagens skole har ført oss dit vi er i disse diskusjonene i dag, er det liten grunn til å tro at dette vil bli bedre.

    Når nb nevner basiskunnskaper, så kunne man forestille seg at disse omhandlet helt enkle ting, som f.eks. å forstå hvordan en vitenskapelig erkjennelse blir til; hvordan man lager sin egen mat uten mikro eller Fjordland; ev. helt grunnleggende ting som bytte av lyspærer, om det er der vi må begynne.
    Mamma (lærer gjennom et langt liv) sa at dersom man ser på barn når de starter i barneskolen og ser små, men tydlige forskjell barn i mellom på det stadiet så finner man nesten alltid igjen de samme forskjellene når de kommer ut i andre enden, bare at forskjellene da ha blitt mange, mange ganger større. Om den påstanden medfører riktighet aner ikke jeg, men den endelige falitterklæring ville jo være om man på relativt tidlig stadium - f.eks en gang mellom 4 og 6 klasse eller noe slikt deler opp elevmassen i en del, for hvem det er rimelig håp om å klare å oppfylle de målene læreplanen stiller, og de andre, hvor hvem dette nok vil bli en uoverkommelig oppgave. Så kunne sistnenvte lære seg basisferdigheter som er påkrevet for å fungere sånn noenlunde i samfunnet.
     

    J T

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    06.01.2004
    Innlegg
    609
    Antall liker
    10
    @Proffen

    Du skal ikke ha brukt mye tid på off-topic her, eller på en hvilken som helst kommentartråd til en avis eller NRK, før du innser at fakta ikke er verdt noe som helst. Folk vil ha de de tror på, og avviser det de ikke tror på.

    Så jeg er ganske så overbevist om at allmennkunnskap og faktaorientering er helt uten verdi som fag. Om dagens skole har ført oss dit vi er i disse diskusjonene i dag, er det liten grunn til å tro at dette vil bli bedre.

    Når nb nevner basiskunnskaper, så kunne man forestille seg at disse omhandlet helt enkle ting, som f.eks. å forstå hvordan en vitenskapelig erkjennelse blir til; hvordan man lager sin egen mat uten mikro eller Fjordland; ev. helt grunnleggende ting som bytte av lyspærer, om det er der vi må begynne.
    Mamma (lærer gjennom et langt liv) sa at dersom man ser på barn når de starter i barneskolen og ser små, men tydlige forskjell barn i mellom på det stadiet så finner man nesten alltid igjen de samme forskjellene når de kommer ut i andre enden, bare at forskjellene da ha blitt mange, mange ganger større. Om den påstanden medfører riktighet aner ikke jeg, men den endelige falitterklæring ville jo være om man på relativt tidlig stadium - f.eks en gang mellom 4 og 6 klasse eller noe slikt deler opp elevmassen i en del, for hvem det er rimelig håp om å klare å oppfylle de målene læreplanen stiller, og de andre, hvor hvem dette nok vil bli en uoverkommelig oppgave. Så kunne sistnenvte lære seg basisferdigheter som er påkrevet for å fungere sånn noenlunde i samfunnet.
    Jeg forstår ikke helt poenget ditt: din eksemplifiserte fallitterklæring er jo nettopp hva som i praksis foregår, og har pågått i lang tid. Den norske enhetsskolen skaper skoletapere og ødelegger menneskeliv, kort fortalt fordi man har et normativt-evaluerende fremfor deskriptivt elevsyn. Klasserommet er for trangt, i overført betydning, og de som faller utenfor diagnostiseres. Som regel gutter, og mange av dem får ADHD (eller ADD, MBD ( litt for kontroversiell og på vei ut, men erstattes i Sverige med DAMP). Den norske skole er feminin, ekskluderende trekk er f.eks stillesittende arbeidsformer og positiv oppmerksomhet for "god oppførsel" - les: å sitte stille på plassen sin! fremfor faglige og selvstendige bidrag.

    Realiteten i norsk skole er så mye mer kompleks enn hva menigmann har innblikk i. Ovennevnte har røtter i makt og penger, kort fortalt legemiddelindustrien: som på et intrikat vis har implementert diagnostiseringssystemer ned på grasrotnivå, uten rot i virkeligheten eller med reelle målemetoder, snarere grad og hyppighet av symptomer som er de selvsamme symptomer evnerike elever besitter. Av disse nevnes det mest opplagte: høyt energinivå - denne energien må barnet få hjelp til å kanalisere... De fleste skoletapere blir det altså underveis i barneskolen.

    For å gjøre et kjempesprang: frem til ungdomsskolen: hvordan ville dere undervist en klasse på 30 elever i matematikk, hvorav to fra Litauen (kan minimalt med norsk), en flyktning fra Afghanistan med krigstraumer, en elev med sterk ADHD (fosterhjemsplassert - biologisk foreldre rusmisbruker), en elev også fremmedspråklig og bor med forelder som ikke prater norsk - andre forelderen bor i hjemlandet (Asia), en elev med CP, så kommer en håndfull elever med læringsvansker på toppen ( dysleksi /dyskalkuli etc. ), dette er realiteten for mange ungdomsskolelærere! Og jeg overdriver ikke!

    Nå utgjør ikke dette innlegget , på dette forumet den store forskjellen... , er klar over det, men ønsker uansett å nyansere situasjonen. Hva trekker du ut av dette? Hvis det er uklart: aller først og fremst bør lærertettheten økes, slik at maks antall elever heller nærmer seg 10 enn 35. Det er meget vanskelig å tilpasse (matematikk)undervisningen med full klasse på 30 elever. Og å differansiere den ved å eksempelvis dele inn i tre - enkel, mer krevende og enda mer krevende , eller lav, middels, høy måloppnåelse om du vil: nei se det har vi ikke lov til!

    Hva poenget mitt med legemiddelindustrien er ? De tjener grusomt mye på elever med ADHD, som blir medisinert (dette er faktisk den behandlingen de får, i tillegg til å bli stemplet og stigmatisert for resten av livet, vel og merke de som blir feildiagnostisert, og det er mange. Som en kuriositet kan nevnes at 30 prosent av dagens innsatte på ILA har diagnosen.. nå diagnostiseres barn langt ned i barnehagealder: også for depresjon !

    JT
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.895
    Antall liker
    8.230
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Eg har vanskeleg for å stadfeste at mor di har rett, men ho er inne på noko. Ganske ofte kan ein observere ungar med avvikande åtferd i barnehagen. Så håpar ein på at dette skal ordne seg med tida, når dei kjem i skulen. Noko det frå tid til anna gjer, men ikkje alltid. Så i skulen har ungen framleis avvikande åtferd, og dei håpar det skal komme seg når eleven kjem opp på mellomtrinnet. Om ting ikkje ordnar seg, går eleven og problemet vidare til ungdomsskulen, og der veks eleven med den avvikande åtferda til han er eit hovud høgre enn (den kvinnelege?) læraren. Avvikande åtferd i ein slik samanheng er ganske probematisk, og det er langt verre med 75 kg avvikande elev enn 25 kg avvikande elev. Då kan ein risikere å måtte gripe tak i problemet på ein måte som ikkje løyser noko som helst.

    Mitt poeng: Det er langt meir effektivt å drive førebyggjing og gjere små tiltak i barnehagen enn å drive brannsløkkjing i ungdomsskulen, for ikkje å snakke om på vidaregåande.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.895
    Antall liker
    8.230
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    1. Jeg forstår ikke helt poenget ditt: din eksemplifiserte fallitterklæring er jo nettopp hva som i praksis foregår, og har pågått i lang tid.

    2. Den norske enhetsskolen skaper skoletapere og ødelegger menneskeliv, kort fortalt fordi man har et normativt-evaluerende fremfor deskriptivt elevsyn.

    3.Klasserommet er for trangt, i overført betydning, og de som faller utenfor diagnostiseres. Som regel gutter, og mange av dem får ADHD (eller ADD, MBD ( litt for kontroversiell og på vei ut, men erstattes i Sverige med DAMP).

    4. Den norske skole er feminin, ekskluderende trekk er f.eks stillesittende arbeidsformer og positiv oppmerksomhet for "god oppførsel" - les: å sitte stille på plassen sin! fremfor faglige og selvstendige bidrag.

    5.Realiteten i norsk skole er så mye mer kompleks enn hva menigmann har innblikk i. b) Ovennevnte har røtter i makt og penger, kort fortalt legemiddelindustrien: som på et intrikat vis har implementert diagnostiseringssystemer ned på grasrotnivå, uten rot i virkeligheten eller med reelle målemetoder, snarere grad og hyppighet av symptomer som er de selvsamme symptomer evnerike elever besitter. Av disse nevnes det mest opplagte: c) høyt energinivå - denne energien må barnet få hjelp til å kanalisere... De fleste skoletapere blir det altså underveis i barneskolen.

    6. For å gjøre et kjempesprang: frem til ungdomsskolen: hvordan ville dere undervist en klasse på 30 elever i matematikk, hvorav to fra Litauen (kan minimalt med norsk), en flyktning fra Afghanistan med krigstraumer, en elev med sterk ADHD (fosterhjemsplassert - biologisk foreldre rusmisbruker), en elev også fremmedspråklig og bor med forelder som ikke prater norsk - andre forelderen bor i hjemlandet (Asia), en elev med CP, så kommer en håndfull elever med læringsvansker på toppen ( dysleksi /dyskalkuli etc. ), dette er realiteten for mange ungdomsskolelærere! Og jeg overdriver ikke!

    7. Nå utgjør ikke dette innlegget , på dette forumet den store forskjellen... , er klar over det, men ønsker uansett å nyansere situasjonen. Hva trekker du ut av dette? Hvis det er uklart: aller først og fremst bør lærertettheten økes, slik at maks antall elever heller nærmer seg 10 enn 35. Det er meget vanskelig å tilpasse (matematikk)undervisningen med full klasse på 30 elever. Og å differansiere den ved å eksempelvis dele inn i tre - enkel, mer krevende og enda mer krevende , eller lav, middels, høy måloppnåelse om du vil: nei se det har vi ikke lov til!

    8. Hva poenget mitt med legemiddelindustrien er ? De tjener grusomt mye på elever med ADHD, som blir medisinert (dette er faktisk den behandlingen de får, i tillegg til å bli stemplet og stigmatisert for resten av livet, vel og merke de som blir feildiagnostisert, og det er mange. Som en kuriositet kan nevnes at 30 prosent av dagens innsatte på ILA har diagnosen.. nå diagnostiseres barn langt ned i barnehagealder: også for depresjon !

    JT
    1. Men vi kan diskutere graden, og årsakssamanhengane. Eg meiner den viktigaste årsaken er kommunalt armod.

    2. Eg ser ikkje at ei endring av elevsyn i denne retning åleine kan føre til endringar. Det er mange av mine kollegaer som har eit anna syn enn det reint normative. Vi har framleis idealistar mellom oss. Mange, vil eg påstå. Sjølv om rammene og systema legg opp til å vurdere skule ut frå det normative. Då tykkjer eg at innføringa av new public management (visstnok ved president Nixon) har vore meir øydeleggjande for elevane

    3. Kjenner ikkje til DAMP (bur så langt frå svenskegrensa som muleg i dette landet), men er kjend med resten av bokstavane... ok, du har eit viktig poeng, men det er ingen automatikk i at ein uroleg elev vert medisinert.

    4. Å sitte stille, sjå på tavla/læraren, og høyre etter, er ein føresetnad for å kunne tileigne seg teoretisk kunnskap via førelesingar. Dette er ein rasjonell arbeidsform for kanskje så mykje som 40 - 50% av elevane. For vi drillar på dette, heilt frå barnehagen. Elles er eg ikkje einig i at å fylgje med+halde kjeft er utprega feminine karaktertrekk. Det er elles langt mellom dei faglege bidraga på dei som ikkje er motiverte, eller ikkje let seg fasinere av læraren sine pedagogiske framstøyt. Når det er sagt, har du absolutt eit poeng. Då eg starta jobben attende på 80-talet, var det fleirtal av mannlege lærarar totalt, og spesielt i ungdomsskulen. I barnehagen var menn totalt fråverande. I går var eg på kurs for norsklærarar som har 10.klasse. ca 30 deltakarar, og 5 av dei var menn. Men kanskje menn er meir opptekne av løn enn kvinnfolka?

    5.a)Du har heilt rett. b) interessant med slike konspirasjonsteoriar. Skal tru om du har eit poeng, c) Jaujau, men det er så mykje meir med livet enn akkurat å få toppkarakterar. Eg seier til elevane mine (iallfall til dei som treng høyre det) at den mest kostnadseffektive og miljøvenlege karakteren er svak 4. Då får ein maksimalt att for ikkje for mykje innsats. Og det dummaste ein får, er sterk 5. Folk treng realistiske forventningar til seg sjølv. Men det er klart at det ikkje er enkelt å innsjå dette når ambisjonane til elev/foreldre/kameratar er annleis.

    6. Det var no forbaska kor uheldig du var, då........ hadde eg hatt ei slik klasse, ville eg lagt lista ein annan stad enn det vanlege i skulen, og brukt minst ein dag i veka på alternative, praktiske oppgåver. Bygge hytte? Kunne eg ikkje annektere eit klasserom, ville eg gått utandørs og hatt uteskule ein fast dag.

    7. Ok. Men det vi ikkje har lov til, kan vi gjere likevel.....berre vi ikkje gjer det heile tida. Faktisk skal vi differensiere. Når sjansen byr seg, gjer eg dette. Og det gjer sikkert du og.

    8. Eg har ikkje peiling på produksjonskostnadane til ritalin og liknande.....men har høyrt denne konspirasjonsteorien før. Akkurat som dei amerikanske fengselslobbyistane som har i oppdrag frå dei privaste fengselseigarane å påverke styresmaktene til å gå for laaaaaaange fengselsstraffer (for då tener dei pengar) Men eg trur liksom ikkje heilt på det.
    Elles er eg heilt einig i at vi har for mange diagnoser. Er det verkeleg depresjonar, eller er det ei og anna leidebyge? Kan vi løyse problema med andre verkemidlar enn medisin/terapi og anna behandling? I gamle dagar kom folk seg ut i arbeid etter konfirmasjonen. Då var dei vaksne. Mange hadde nok problem, men hadde ikkje tid til å hanskast med dei. For nokre var dette svært uheldig, sjølvsagt, men det var nok andre der problema forsvann etter kvart. Ein dyslektikar kan lære seg teknikkar som gjer han i stand til å meistre det aller meste, bortsett frå det skriftlege.

    Sjølv er eg diagnostisert som venstrehendt. Eller keivhendt, som dei sa. Då eg skulle starte i skulen, ville skuleinspektøren binde venstre handa mi fast til kroppen, slik at eg vart tvungen til å bruke den høgre. Ein human framgangsmåte, i motsetnad til ein snikkar eg kjende, to generasjonar eldre enn meg. Han gjekk konsekvent med venstre handa i lomma. Han hadde vorte slått så mykje med linjalen over fingrane, at han fann det tryggast. Men når han skulle spikre seg inn i eit hjørne, kunne han bytte hand, og bruke hammaren i begge akkurat like godt. Saging på same vis. Ein dyktig mann.

    Mor mi gjekk ikkje med på dette, og skuleinspektøren vart irritert. Han fann då meir å klage over. Mellom anna hadde foreldra mine lært meg å lese. Det kom til å verte problem sidan eg kunne dette på førehand, når dei andre skulle lære lesekunsten. (Han fekk naturlegvis rett, slik var skulen den gongen). Mor mi protesterte - eg hadde lært meg dette sjølv. Men ho måtte medgje at eg hadde fått bøker.....

    Venstrehanda baud også på problem, akkurat som inspektøren hadde sagt. Vi skreiv med blekk den gongen når det skulle førast inn, og det såg ikkje ut. Venstre handa drog med seg blekket. Også når eg skreiv med blyant gjekk det dårleg. Og eg fekk elendige norskkarakterar, heilt til eg gjekk på skrivemaskin valfag, og kunne levere ein del skriftlege arbeid produsert på denne måten. Å lese uryddige skrivebøker er ikkje enkelt, sjølvsagt.
    Men det gjekk vel sånn nokolunde bra. Det vart då folk av meg også, på sett og vis (ille å seie dette sjølv, det kan vere somme har innvendingar)

    Eg er sikker på at om vi held på lenge nok, kan vi finne diagnosar til alle medlemene på Hifisentralen. Men det tar litt tid, naturlegvis....
    No må eg rette tentamen!
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Kloke tanker her:

    For all the reform campaigns over the years, most schools continue to teach math and science in an off-putting way that appeals only to the most fervent students. The mathematical sequence has changed little since the Sputnik era: arithmetic, pre-algebra, algebra, geometry, trigonometry and, for only 17 percent of students, calculus. Science is generally limited to the familiar trinity of biology, chemistry, physics and, occasionally, earth science.
    These pathways, as one report from the National Academy of Education put it, assume that high school students will continue to study science and math in college. But fewer than 13 percent do, usually the most well-prepared and persistent students, who often come from families where encouragement and enrichment are fundamental. The system is alienating and is leaving behind millions of other students, almost all of whom could benefit from real-world problem solving rather than traditional drills.
    Only 11 percent of the jobs in the STEM fields require high-level math, according to Anthony Carnevale, director of the Center on Education and the Workforce at Georgetown University. But the rest still require skills in critical thinking that most high school students aren’t getting in the long march to calculus.

    http://www.nytimes.com/2013/12/08/o...th-has-to-be-boring.html?hp&rref=opinion&_r=0
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.895
    Antall liker
    8.230
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det verste med skule, er at vi i hovudsak må ha eit retrospektivt utgangspunkt, medan det vi skal forholde oss til, er kva kompetanse dei unge må ha i framtida. Så langt har vi sett at kunnskap er avgjerande. Når ein startar å utdanne folk, startar utviklinga. Men kan dette gå inn i himmelen? Eller kan vi berre nå eit visst punkt? I frå å vere ein kunnskapsformidlar, skal vi fokusere på å formidle danning? For danna menneske vil vi alltid ha bruk for, medan det truleg kan verte for mykje av både ingeniørar, sosionomar og til og med lærarar (sånn teoretisk altså. Men ikkje i vår levetid).

    Ting endrar seg. Sjå berre på "formingsfaget", det som i dag heiter "kunst og handverk".
    Utgangspunktet var læreplanen "Normalplanen" frå 1939. Denne tok sikte på at elevane måtte lære seg ting med stor nytte for heimen. Gutane måtte kunne både lage og reparere enkle møblar, og jentene måtte kunne lage/stelle klede. Det var jenter som faktisk greidde (med litt hjelp, reknar eg med) å sy sin eigen bunad. Dette var nok svært fornuftig i 39, og planen hang i like fram til vi fekk ny i 1974. Men då kom det nytt fokus. Elevane skulle vere kreative. Hugsar godt kva som skjedde lokalt.

    Sjølv er eg rimeleg treneva, og fekk ikkje særleg brukandes nyttegjenstandar. Men så skulle vi lage "moderne kunst". På ti minutt greidde eg å nedkomme med ein skulptur (i høgste grad non-figurativ, og kanskje noko avantgardistisk) som eg hausta mykje heider for. Eg innsåg likevel at det ikkje var grunnlag for særlege ambisjonar innan faget, heilt fram til at eg måtte undervise i det sjølv -i ungdomsskulen på slutten av 90-talet. Eg følte meg rimeleg fortvila og inkompetent, heilt til eg las læreplanen av 1997, og kunne puste letta ut; vi skulle no vektleggje kunsthistorie og betrakte kunsten. Ikkje skape noko, berre konsumere.
    Ettersom eg i utgangspunktet er eit relativt danna menneske, gjekk dette fint. Vi kunne til og med øve på nokre teknikkar innan sløyd, utan at eg blamerte meg, eller at elevane fekk verre skadar enn det ein tollekniv naturleg påførte dei innimellom. Eg fekk bruk for det eg undervegs har plukka opp av kunsthistorie. Heldigvis stemte det ikkje, det min mattelærar sa på gymnaset attende på syttitalet: "Du får alltid bruk for matematikk". Vi heldt på med integralrekning. Som eg ikkje har brukt til noko som helst. Sannsynlegvis har eg gløymt alt. Har ikkje kjent etter. Eg reknar med at dei seier i frå, om dette vert eit pedagogisk satsingsområde når vi skal forbetre matematikkunnskapane i norsk skule....for at vår minister no kjenner prestasjonsangst, ser eg på som opplagt.

    Men det einaste vi veit om framtida, er at ho kjem. Og at vi får bruk for danna menneske.

    (definisjonen på danning: Det som er igjen etter at du har gløymt alt det du har lært)
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.694
    Antall liker
    2.893
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    En liten tanke:
    I går, lørdag, var det et interessant innslag på nyhetene, ifbm Pisa-resultatene.
    Her viste de et innslag om elever som fikk privatundervisning på fritiden.
    Jeg synes en av ungdommene sa det som mange lærere daglig føler på kroppen, og som i laaaangt større grad enn hva folket for øvrig i stor grad er villig til å innse og gjøre noe med. Eleven fikk spørsmål om HVORFOR han har valgt å ta privattimer. Da sier eleven enkelt og greit at han føler at han ikke lærer det han skal i timene på skolen, fordi det der er for mye uro og støy.
    Jeg spiller ballen videre, og spør: HVOR ER FORELDRENE, OG NÅR HAR DE TENKT Å KOMME PÅ BANEN???

    For jeg nekter å være med på at den norske lærerstanden er så dårlig at det er derfor det blir støy i timene!

    mvh
    Proffen
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    En liten tanke:
    I går, lørdag, var det et interessant innslag på nyhetene, ifbm Pisa-resultatene.
    Her viste de et innslag om elever som fikk privatundervisning på fritiden.
    Jeg synes en av ungdommene sa det som mange lærere daglig føler på kroppen, og som i laaaangt større grad enn hva folket for øvrig i stor grad er villig til å innse og gjøre noe med. Eleven fikk spørsmål om HVORFOR han har valgt å ta privattimer. Da sier eleven enkelt og greit at han føler at han ikke lærer det han skal i timene på skolen, fordi det der er for mye uro og støy.
    Jeg spiller ballen videre, og spør: HVOR ER FORELDRENE, OG NÅR HAR DE TENKT Å KOMME PÅ BANEN???

    For jeg nekter å være med på at den norske lærerstanden er så dårlig at det er derfor det blir støy i timene!

    mvh
    Proffen
    Støy, bråk, uro og sabotasje kommer vel gjerne når elever ikke har noe særlig utbytte av det som foregår på kateteret. Enhetsskolen kalles problemet.

    Når man er tvunget til å gi den samme undervisningen til alle uansett evner, bakgrunnskunnskaper og mental helsetilstand er det en selvfølge at det vil bli en mindreverdig undervisning for normale og interesserte elever. Spesialskoler for ramp er jo også forbudt nå.

    Privatundervisning på si er nok en god og nødvendig måte for mange å kompensere for enhetsskolen. Det eneste som er litt synd er at det kanskje ikke er alle som får anledning til å hyre private.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.694
    Antall liker
    2.893
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    En liten tanke:
    I går, lørdag, var det et interessant innslag på nyhetene, ifbm Pisa-resultatene.
    Her viste de et innslag om elever som fikk privatundervisning på fritiden.
    Jeg synes en av ungdommene sa det som mange lærere daglig føler på kroppen, og som i laaaangt større grad enn hva folket for øvrig i stor grad er villig til å innse og gjøre noe med. Eleven fikk spørsmål om HVORFOR han har valgt å ta privattimer. Da sier eleven enkelt og greit at han føler at han ikke lærer det han skal i timene på skolen, fordi det der er for mye uro og støy.
    Jeg spiller ballen videre, og spør: HVOR ER FORELDRENE, OG NÅR HAR DE TENKT Å KOMME PÅ BANEN???

    For jeg nekter å være med på at den norske lærerstanden er så dårlig at det er derfor det blir støy i timene!

    mvh
    Proffen
    Støy, bråk, uro og sabotasje kommer vel gjerne når elever ikke har noe særlig utbytte av det som foregår på kateteret. Enhetsskolen kalles problemet.

    Når man er tvunget til å gi den samme undervisningen til alle uansett evner, bakgrunnskunnskaper og mental helsetilstand er det en selvfølge at det vil bli en mindreverdig undervisning for normale og interesserte elever. Spesialskoler for ramp er jo også forbudt nå.

    Privatundervisning på si er nok en god og nødvendig måte for mange å kompensere for enhetsskolen. Det eneste som er litt synd er at det kanskje ikke er alle som får anledning til å hyre private.
    må innrømme at jeg blir litt skremt, men kanskje ikke lenger overrasket, over at du ikke ser mer av bildet, Deph.
    så du synes det er greit at elevene lever røver, så fort det er noe de føler de ikke har utbytte av??? Jau, jau, er det rart verden går t h......?
    elever har vel til alle tider opplevd slikt, men jo lenger tilbake i tid en går, desto flinkere varemevene til å skyve slikt til siden og rett og slett gjøre sitt beste, uavhengig av hva de følte de hadde utbytte av.
    eller vil du ha albert å ergs verden, der hver dag var enten julaften eller bursdag...for DA trodde han at alt ville være gøy....

    mvh
    proffen
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.694
    Antall liker
    2.893
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Men det er klart; de aller fleste lærere ville nok klart å skape enda bedre læringsutbytte for elevene sine med reduksjon i klassestørrelsen - men det vil koste mer enn mange er villig til å akseptere

    mvh
    proffen
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    En liten tanke:
    I går, lørdag, var det et interessant innslag på nyhetene, ifbm Pisa-resultatene.
    Her viste de et innslag om elever som fikk privatundervisning på fritiden.
    Jeg synes en av ungdommene sa det som mange lærere daglig føler på kroppen, og som i laaaangt større grad enn hva folket for øvrig i stor grad er villig til å innse og gjøre noe med. Eleven fikk spørsmål om HVORFOR han har valgt å ta privattimer. Da sier eleven enkelt og greit at han føler at han ikke lærer det han skal i timene på skolen, fordi det der er for mye uro og støy.
    Jeg spiller ballen videre, og spør: HVOR ER FORELDRENE, OG NÅR HAR DE TENKT Å KOMME PÅ BANEN???

    For jeg nekter å være med på at den norske lærerstanden er så dårlig at det er derfor det blir støy i timene!

    mvh
    Proffen
    Støy, bråk, uro og sabotasje kommer vel gjerne når elever ikke har noe særlig utbytte av det som foregår på kateteret. Enhetsskolen kalles problemet.

    Når man er tvunget til å gi den samme undervisningen til alle uansett evner, bakgrunnskunnskaper og mental helsetilstand er det en selvfølge at det vil bli en mindreverdig undervisning for normale og interesserte elever. Spesialskoler for ramp er jo også forbudt nå.

    Privatundervisning på si er nok en god og nødvendig måte for mange å kompensere for enhetsskolen. Det eneste som er litt synd er at det kanskje ikke er alle som får anledning til å hyre private.
    må innrømme at jeg blir litt skremt, men kanskje ikke lenger overrasket, over at du ikke ser mer av bildet, Deph.
    så du synes det er greit at elevene lever røver, så fort det er noe de føler de ikke har utbytte av??? Jau, jau, er det rart verden går t h......?
    elever har vel til alle tider opplevd slikt, men jo lenger tilbake i tid en går, desto flinkere varemevene til å skyve slikt til siden og rett og slett gjøre sitt beste, uavhengig av hva de følte de hadde utbytte av.
    eller vil du ha albert å ergs verden, der hver dag var enten julaften eller bursdag...for DA trodde han at alt ville være gøy....

    mvh
    proffen
    Hvis elever får en undervisning og et opplegg som er tilpasset deres evner, interesser, kunnskaper og intelligens og ikke som i dag, utelukkende deres alder og et opplegg basert på minste felles multiplum og et stadig synkende sådan, ville vi hatt en helt annen situasjon i skolen.

    Man bør dele undervisningen i forskjellige nivåer, arbeidsmengder og vanskelighetsgrader. Ikke gryte alt og alle gjennom det samme.

    De færreste er forøvrig helt evneveike i alle fag, og ved å kunne fokusere på elevers potensiale for læring og egenutvikling i stedet for denne sørgelige sosialistiske likhetsdogmatikken vil man få elever som i større grad yter etter evne og ikke bare nøyer seg med å være tilstede fordi de blir straffet om de har noe bedre å ta seg til.

    Videre bør man snarest skrote loven som gir en rett til videregående utdanning helt uten krav til egeninnsats og resultater.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.895
    Antall liker
    8.230
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    1. Hvis elever får en undervisning og et opplegg som er tilpasset deres evner, interesser, kunnskaper og intelligens og ikke som i dag, utelukkende deres alder og et opplegg basert på minste felles multiplum og et stadig synkende sådan, ville vi hatt en helt annen situasjon i skolen.

    2. Man bør dele undervisningen i forskjellige nivåer, arbeidsmengder og vanskelighetsgrader. Ikke gryte alt og alle gjennom det samme.

    3. De færreste er forøvrig helt evneveike i alle fag,

    4. ved å kunne fokusere på elevers potensiale for læring og egenutvikling i stedet for denne sørgelige sosialistiske likhetsdogmatikken vil man få elever som i større grad yter etter evne og ikke bare nøyer seg med å være tilstede fordi de blir straffet om de har noe bedre å ta seg til.

    5. Videre bør man snarest skrote loven som gir en rett til videregående utdanning helt uten krav til egeninnsats og resultater.
    1. Neppe. Vi har omfattande testing av elevane i dag, og ymse tiltak som kan setjast i gong ut frå resultata. Men det vert ikkje gjort utan at ein har ekstra timeressursar til å gjennomføre det.
    2. Slik som vi gjorde då kursplan-inndelinga var tingen? Det funka iallfall ikkje.
    3, Akkurat kva legg du i "evneveik"? Er det "idiot" du meiner? Og i så fall, kva legg du i det omgrepet?
    4. No veit eg at inneklimaet i bergens-skulane er relativt helseskadeleg, men du kunne tatt deg ein tur innom og sjå kva som skjer av differansiering.
    5. Du meiner opptak på særskilt grunnlag? Noko må gjerast med dette, det er så. Og det hadde nok alt vore gjort dersom ein hadde funne eit alternativt opplegg.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Ang. pkt. 5 så er jeg litt inni rullene der og det er svært få som kommer inn på særskilt fremover. Det er veldig strammet inn. Det må ganske tunge diagnoser og tilstander til for å oppfylle villkårene der. De få det gjelder tror jeg du også hadde unnet å komme seg videre, deph.

    Pkt. 2 hos deg, deph, er jo en god tanke på mange måter. Det er jo en drøm å undervise relativt homogene grupper mtp nivå, men svært sjeldent blir det ikke slik og da krever det litt kynisme fra lærer å lå toget fortsette å gå når 80% av passajerene er med på lasset. En har lett for å vente på de som enda ikke vet hva en perrong er.
    Det praktiske problemet er jo at skal man ha grupper og nivåer må det lærerressurser til (Det ønsker ikke regjeringen å betale for.) og det må gjøres noen tanker rundt hvordan dette skal vinkles mtp på eksamen. Skal de forskjellige nivåene siktes mot forskjellige nivåer og oppgaver? Altså f.eks. to retninger i matte i skolen? Det kunne jo vært en tanke, en rettet mot yrkesfaglig og en for de som sikter høyere. Men så var det jo netttopp de at svært få aner hvor de vil før man er langt uti niende, noen vet det ikke før langt uti tiende - og noen bare vet ikke. :)
     
    Sist redigert av en moderator:
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Ang. pkt. 5 så er jeg litt inni rullene der og det er svært få som kommer inn på særskilt fremover. Det er veldig strammet inn. Det må ganske tunge diagnoser og tilstander til for å oppfylle villkårene der. De få det gjelder tror jeg du også hadde unnet å komme seg videre, deph.
    Tanken er ikke å ramme dem som sliter, særordninger på medisinsk grunnlag er en annen greie. Men rett og slett si at det ikke er noen rett til videregående utdanning hvis man ikke har et minimum av resultater å vise til fra ungdomstrinnet. Da får man heller bli avisbud eller torsketungeklipper.



    Pkt. 2 hos deg, deph, er jo en god tanke på mange måter. Det er jo en drøm å undervise relativt homogene grupper mtp nivå, men svært sjeldent blir det ikke slik og da krever det litt kynisme fra lærer å lå toget fortsette å gå nå 80% av passajerene er med på lasse. En har lett for å vente på de som enda ikke vet hva en perrong er.
    Det praktiske problemet er jo at skal man ha grupper og nivåer må det lærerressurser til (Det ønsker ikke regjeringen å betale for.) og det må gjøres noen tanker rundt hvordan dette skal vinkles mtp på eksamen. Skal de forskjellige nivåene siktes mot forskjellige nivåer og oppgaver? Altså f.eks. to retninger i matte i skolen? Det kunne jo vært en tanke, en rettet mot yrkesfaglig og en for de som sikter høyere. Men så var det jo netttopp de at svært få aner hvor de vil før man er langt uti niende, noen vet det ikke før langt uti tiende - og noen bare vet ikke. :)
    Ja det må økte ressurser og mer lærekrefter til. Derom er det ingen tvil.

    Jeg har, som jeg har vært inne på tidligere, sansen for det systemet de brukte i Storbritannia med O-levels og A-levels i forskjellige fag. Slik sett kunne elevene velge å fordype seg i de fagene de hadde best evner og størst interesse. For videre utdanning på collegenivå krevdes det et visst antall fag på fordypningsnivå. Om man ikke hadde slike ambisjoner, kunne man velge et enklere løp.

    Dette er en grunnleggende god organisering som vi også burde sett på her i Norge.

    Vi har jo dette delvis, eller hadde i alle fall, med forskjeller i linjefag og mindre kompliserte varianter på andre retninger. Hele hele undervisingssystemet burde være bygget rundt slike differensieringer fra ganske tidlig alder slik at man kunne gitt mindre grupper av elever undervisning på et tilpasset vanskelighetsnivå. Det innebærer også at man vekter de dypere fordypningsnivåene høyere når man regner poeng som valuta for å kjøpe seg plass på i høyere utdanning. Det krever nok mye ressurser, men jeg mener det er verdt det og kanskje den beste måten å bruke mye ressurser på om man nå skulle få tilgang til dem.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Ang. pkt. 5 så er jeg litt inni rullene der og det er svært få som kommer inn på særskilt fremover. Det er veldig strammet inn. Det må ganske tunge diagnoser og tilstander til for å oppfylle villkårene der. De få det gjelder tror jeg du også hadde unnet å komme seg videre, deph.
    Tanken er ikke å ramme dem som sliter, særordninger på medisinsk grunnlag er en annen greie. Men rett og slett si at det ikke er noen rett til videregående utdanning hvis man ikke har et minimum av resultater å vise til fra ungdomstrinnet. Da får man heller bli avisbud eller torsketungeklipper.



    Pkt. 2 hos deg, deph, er jo en god tanke på mange måter. Det er jo en drøm å undervise relativt homogene grupper mtp nivå, men svært sjeldent blir det ikke slik og da krever det litt kynisme fra lærer å lå toget fortsette å gå nå 80% av passajerene er med på lasse. En har lett for å vente på de som enda ikke vet hva en perrong er.
    Det praktiske problemet er jo at skal man ha grupper og nivåer må det lærerressurser til (Det ønsker ikke regjeringen å betale for.) og det må gjøres noen tanker rundt hvordan dette skal vinkles mtp på eksamen. Skal de forskjellige nivåene siktes mot forskjellige nivåer og oppgaver? Altså f.eks. to retninger i matte i skolen? Det kunne jo vært en tanke, en rettet mot yrkesfaglig og en for de som sikter høyere. Men så var det jo netttopp de at svært få aner hvor de vil før man er langt uti niende, noen vet det ikke før langt uti tiende - og noen bare vet ikke. :)
    Ja det må økte ressurser og mer lærekrefter til. Derom er det ingen tvil.

    Jeg har, som jeg har vært inne på tidligere, sansen for det systemet de brukte i Storbritannia med O-levels og A-levels i forskjellige fag. Slik sett kunne elevene velge å fordype seg i de fagene de hadde best evner og størst interesse. For videre utdanning på collegenivå krevdes det et visst antall fag på fordypningsnivå. Om man ikke hadde slike ambisjoner, kunne man velge et enklere løp.

    Dette er en grunnleggende god organisering som vi også burde sett på her i Norge.

    Vi har jo dette delvis, eller hadde i alle fall, med forskjeller i linjefag og mindre kompliserte varianter på andre retninger. Hele hele undervisingssystemet burde være bygget rundt slike differensieringer fra ganske tidlig alder slik at man kunne gitt mindre grupper av elever undervisning på et tilpasset vanskelighetsnivå. Det krever nok mye ressurser, men jeg mener det er verdt det og kanskje den beste måten å bruke mye ressurser på om man nå skulle få tilgang til dem.
    Ja, men problemet idag er jo at det finnes nesten ikke lærerkrefter å få tak i. Og de som finnes, lokalt hos oss ihvertfall, har RLE, 3 fag som alle begynner på samfunn- eller sosio- og en halvårsenhet i norsk tatt på Gran Canaria. (Sånn for å sette det på spissen).

    Vil de ha fagfolkene inn, de med 2 år matte og 2 år fysikk f.eks. så nytter det ikke å tro en lønn under 400 000 skal friste dem. Legg til null frynsegoder eller bonuser og ørten rapporter som må skrives og et hav av eviglange møter med snakkesalige damer i 55+-alderen som lurer på om huskestativet utenfor skal være grønt eller blått - da tror jeg de tenker i andre baner rimelig kjapt.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Ja, men problemet idag er jo at det finnes nesten ikke lærerkrefter å få tak i. Og de som finnes, lokalt hos oss ihvertfall, har RLE, 3 fag som alle begynner på samfunn- eller sosio- og en halvårsenhet i norsk tatt på Gran Canaria. (Sånn for å sette det på spissen).

    Vil de ha fagfolkene inn, de med 2 år matte og 2 år fysikk f.eks. så nytter det ikke å tro en lønn under 400 000 skal friste dem. Legg til null frynsegoder eller bonuser og ørten rapporter som må skrives og et hav av eviglange møter med snakkesalige damer i 55+-alderen som lurer på om huskestativet utenfor skal være grønt eller blått - da tror jeg de tenker i andre baner rimelig kjapt.
    Så lenge lønnsfastsettelsen foregår som den gjør i dag er det ikke spesielt sannsynlig at organisasjonene vil tillate lærerne betydelig større økninger og resultater enn de andre offentlige ansatte. Det ville det blitt alvorlig mye bråk, konflikt, streik og spetakkel av. Så når man er med i det systemet så fanger bordet.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn