erato skrev:
Grunnen til at det heter terrorisme, er at det primære formålet er å spre skredd. Hvis formålet er å drepe noen, heter det mord. En terroraksjon behøver ikke resultere i omkomne for at det skal være en terroraksjon. For flere av de rapporterte hendelsene er det forøvrig også bare snakk om tilfeldigheter som gjør at de ikke har resultert i tap av menneskeliv.
Beklager, men dette duger nok ikke som noen fullgod definisjon på terrorisme slik andre tydeligvis skal ha det til, som kjent fra tilbake i tid en masse steder. For hvis det nå er klart, eller kommer fram at Brevik ikke hadde som intensjon å spre skrekk som et politisk motiv (mord er gjerne skrekkelig eller forskrekkende uansett) da er det nok forutsigbart for meg å skulle måtte se at andre også vil inkludere, og med det, utvanne begrepet "terrorisme" til noe jeg vil si er heller meningsløst, da terror blir en betegnelse brukt for å beskrive andre forhold som har å gjøre med fravær av sikkerhet, i form av angrep på person, eiendom eller andre ting som ellers hindrer f.eks politi eller alle de som arbeider med politiet, eller de må sies å være avhengig av politiet som hvermansen.
Når det er sagt så tviler jeg jo ikke på noen vil kunne ha som mål å forsøke skape frykt, men likevel er ikke dette nødvendigvis dekkende for uoversiktlige feider tror jeg sånn fra øst asia, hvor jeg tenker at metoden for å bombe folk ofte gjør at det er tilfeldigheter som avgjør hvem som blir rammet av en bombe, slik at en bombe kan ende med å ta livet av folk som ikke nødvendigvis har et bestemt navn eller tilhører noen bestemt organisasjon. Altså hvis religiøs gruppa A misliker gruppe B så mye at de ønsker å bare ta livet av dem uten å bli direkte involvert, da blir det vel litt tvilsom om det alltid skal være snakk om fryktskapende som en motivasjon i seg selv tenker jeg.
Jeg skjønner at det å enten forsøke få til, eller det å komme til å pårøre en hel folkegruppe med en bombe som om de skulle (unnskyld uttrykket) føle seg truffet, av åpenbare grunner forstås som terror eller terroisme, er bare det at -isme delen som oftest er den delen av en ugjærning som vanskelig å direkte påvise tenker jeg, slik at de som blir skadelidende gjerne overreagerer i form av å definere formålet for ugjerningen.
Eneste grunnen til at jeg skriver dette er i hovesak en slags bevissthet om retorikken om såkalt terror og terrorisme kjent fra politikken og media de siste årene, spesielt etter 2001.
Edit: Hm jeg kom tilfeldigvis på å tenke på noe tidligere i dag, hvor et konsept om "frihet fra frykt" i denne banale formen (som jeg selv kommer med her, men nok kan relateres til andre igjen) desverre kan forstås som å også kunne undergrave det som et slikt forenklet uttrykk nok er ment å vise for å si det sånn, hvor de manges behov vil nyte av slik retorikk mens en enkeltperson nok slettes ikke vil kunne bli inkludert. Så hvis man hele tida bare bruker enkeltord som beskrivelser så mener jeg, at man kommer da til å så å si spille på andre følelser, hvor dessverre noen reell forståelse ikke er mulig i andre saker enn akkurat dén, hvor slik retorikk eller bare ordvalg ellers ikke kunne ha samme effekt. Altså når alle føler seg truffet da får ting en spesiell betydning, men når noen få så å si føler seg truffet, da blir det naturligvis vanskelig å nyte den omtanke som ellers kommer fra andre i en befolkning. Som en psykolog litt kvalmt sa til meg en gang da jeg hadde innvendinger om noe, at "det er bare din opplevelse".