Kule-Trygve skrev:
Nå skjønner jeg, utfra din sterke ekspertise, at "Kule" i navnet ditt står for prosjektilet, og ikke "cool".
Jeg har vært i militæret i 365 dager (uten å ha blitt kastet ut tidligere...det skjønner jeg ikke, tror de beholdt meg der bare som "straff".) Og jeg har en fetter som har vært i kamp i Afghanistan, han ble intervjuet på TV2 der nede og greier... Og jeg har en onkel som har vært i Libanon i sin tid. Så det militære blodet renner gjennom årene våre.
Nå skjønner jeg at du er en god del yngre enn de fleste andre som er aktive i tråden. For hvis du fortsatt er i tyveårene er et helt års militær førstegangstjeneste uvanlig. For vår generasjon var et år i førstegangstjeneste det letteste alternativet utover å dimme. Vi har alle hatt minst 365 dagers førstegangstjenester, vi som ble født på førti, femti og sekstitallet. De som var i marinen enda lenger.
Vi har også så og si alle en fetter som i alle fall har hatt FN-tjeneste i Libanon eller Kongo og Rwanda. Kanskje ikke med direkte kamperfaring, men i alle fall med seriøs kamptrening. Noen av dem var selvsagt også i kamp, og uansett så har de vært under beskytning, eller med på væpnede aksjoner.
For oss oldinger er altså ikke din personlige erfaring spesiell i det hele tatt. Militært blod renner ikke mer i ditt blod enn det gjør i 90% av gamlisene på sentralen. Med unntak av at du kanskje har vært i hæren et år utover verneplikt, men slik forstod jeg ikke innlegget ditt. De som er unge vet tydeligvis ikke at alle avtjente lang verneplikt fram til en gang ut på nittitallet. I dag er de vel ikke inne lenger enn en langhelg før de eventuelt verver seg eller dimmer, virker det som.
La meg legge til at noen valgte siviltjeneste, som i dag. Men de fleste her på sentralen har nok like sterke bånd til forsvaret som det du beskriver, men ingen andre hevder å ha militært blod i årene av den grunn.