ayaboh skrev:
Asbjørn skrev:
Min personlige preferanse er forøvrig å gjøre EQ i en dertil egnet boks, ikke med å spille kabelrulett.
Det var vel i utgangspunktet hvordan man kobler biwire-kabler som har forskjellig tykkelse på lederne. Nesten uansett hvem du spør sier at de tykkeste skal brukes til bassen. Jeg har alltid gjort det motsatt.
Jeg er ening med KW at dette er hørbart i 80 - 300 Hz området. I ei valig stue med romresonans rundt 50 Hz vil du også ha en topp rundt 100. Det skal ikke så mye til før en nivåendring i dette området er merkbar. Dette har sikkert også en sammenheng med maskering oppover i mellomtonen, og nedover mot mellombassen. Hvis litt av dette blir borte vil det sikkert høres ut som en renere og mer kontrollert bass.
Elektroteknikken er i det minste ganske enkel: Høyttaleren har ofte et impedanseminimum et sted i området 80 - 300 Hz. Her er en tilfeldig valgt bassreflekshøyttaler med impedanseminimum rundt 150 - 200 Hz:
Seriemotstand fører til et visst nivåtap som følger impedansekurven, altså størst tap der impedansen er lavest. Dette er ikke noen store utslag, men kanskje en halv dB over et ganske bredt frekvensområde som forskjell på to kabler med stor forskjell i tverrsnitt.
Subjektivt vil litt for mye nivå rundt 200 Hz høres litt "muddy" ut. "Slam", "punch", "impact" og alt det der holder til ved litt lavere frekvenser, sentrert rundt 100 Hz (altså der du ofte får kanselleringen mellom direktelyd og førsterefleksjonen fra veggen bak høyttaleren...). Båndet 175 - 350 Hz gir kropp og fylde, men kan også føre til subjektivt grøtete og udefinert bass hvis det blir for mye. Se vedlagte diagram, eller disse linkene:
http://recording.org/pro-recording-forum/13303-mud-frequency-area.html
http://www.geraldodarbilly.com/documents/75.html
Så,
hvis du har litt for mye nivå rundt 200-300 Hz og det høres litt muddy ut,
og du har høyttalere med impedanseminimum i det samme området, så kan du "tørke opp" litt av dette med å øke seriemotstanden mellom forsterker og kabel og påføre en eq-profil som følger impedansekurven. Med den kurven som er vist over, vil du samtidig fremheve området rundt 50 Hz. Dessuten vil du miste litt "kontroll" i bassen, slik at transientforløpene blir litt annerledes, som nevnt.
Edit: I en bi-wire-sammenheng med tykkere leder til diskanten kan du oppnå dette uten samtidig å fremheve peaken ved delefrekvensen mellom mellomtone og diskant, som typisk ligger et sted mellom 1500 og 3000 Hz, der hvor sibilantene såvidt begynner å gjøre seg gjeldende.
Alt dette er systemavhengig, selvsagt, og med små, knapt hørbare utslag. Derfor er det kanskje ikke så rart at ingen noensinne blir enige om hvordan en bestemt kabel "låter", eller at noen av oss andre har gitt opp den galeien som virkemiddel for å tune lydbildet. For dyrt, for uforutsigbart, og for lite virkning sammenlignet med utslagene av romakustikken.